Tilbake på Fnat Seasons.

Etter en lang og strevsom tur er Fnate tilbake på Fnat Seasons. Denne gangen i Denver. Han har med Helge og så hadde de full fest på flyet sammen med Ole Brum og mammaen og Pappaen hans igår.

 

Vel fremme på hotellet får de et skikkelig fint rom. Det er fint at ukepengene til Pappa i det minste går til noe orntlig, og de ble skikkelig oppgradert. 

 

Men en ting forstår ikke Fnate… Han får velkomstgave og hilsen på rommet… Det er i prinsippet fint. Men frukt??? Når i historien har Fnate spist frukt?

Også vann uten brus? Hva er poenget? Fnate skjønner det ikke. Dog kan det brukes til å glede en i gjengen, nemlig Helge. Det var Helges idé og Fnate har alltid vært med på å gjøre det beste ut av ting.

 

Så mens Helge setter seg forventningsfullt til nede på gulvet, hjelper Fnate frukten bort mot bordkanten. Bare små vennlige dult skal til, så triller den så glad bortover…

KLONK – sier det i det frukten faller ned. I henhold til Helges plan har den blitt ekspresstransformert til å bli nedfallsfrukt. 

 

Han kaster seg over den

Etter å ha gaflet i seg alt sammen er det bare å sette seg i vinduskarmen og vente på effekten. Han er veldig spent på om planen virker. 

Han blir lett filosofisk. Han skal hit igjen om bare 3 uker. Da er elgjakta for alvor igang, og Helge rømmer til reservatet oppe i Wyoming. Han skal til og med ha med en prest i tilfelle det går helt galt. 

Fnat Seasons i Fnatshire…

Det skulle bli en relativt tight business reisetur til England for Fnate. Pappa hadde invitert noen på kake og forsterker i biblioteket på Fnat Seasons i Hampshire i England. Ned den ene kvelden og hjem neste efta. 

 

Og så skulle det flyes SAS. Fnate var ikke blid, og gjemte seg hele turen. Men når han kom frem til Fnat Seasons er det vanskelig å være sur. Fryktelig vanskelig. Altså, om BA er favoritter på fly, så er Fnat Seasons så grusomt favoritter på hotell. Det er bare at Pappa må bruke sine egne ukepenger hver gang det boes der, så det blir liksom ikke så ofte. 

 

Men mannen står klar på flyplassen i London med Fnates navn på skiltet og en svart S-klasse og venter. Fnate kjenner at humøret stiger. 

 

– “Blir ikke dumt å røffe litt på landet?” – spør Pappa. Fnate bare gliser og stapper i seg litt av brusen som er satt frem. Vel fremme blir Fnate tatt imot som en konge. En stamgjest konge. Han får velge hvilket rom han vil ha og får en rundttur på hotellet. De har satt frem brus allerede og minibaren er ladet med skarpt.

Og senga… Den er bare fenomenal. Og så har de fin utkikkspost der Fnate kan sitte med en sjokkis og titte ut på svalene. Ett av de mer komfortable FS’ene han og Pappa har vært på. Litt morsom også, og Pappa var småslem i går da kelneren i restauranten hadde så merkelig aksent at Pappa spurte 4 ganger hva “dagens” var, bare for å høre han si det. 

Men så kom overraskelsen. Da det var på tide å reise tilbake til flyplassen svingte taxien opp til Terminal 5. Det er BA sin terminal. Pappa hadde skjerpet seg og til syvende og siste brukt bonuspoeng for å få Fnaten sin hjem slik han tross alt fortjener. 

 

Det ble shopping på en butikk som het Rosa og nå gjenstår bare å sitte på kantina og vente. Fnate ligger og vugger fornøyd i hengekøya

Før han subber bort og raider kjøleskapet…

Og til slutt insisterer på at han skal lese seg opp på det seneste av svært viktige nyheter

Det er rart med det. Pappa kan være en helt fullstendig hjelpeløs fyr, men til syvende og sist så har han en tendens til å redde seg inn.

 

Eller kan det være at reprasjonsaksjonen til Agent-Milla er i ferd med å hjelpe? Hvem vet, men akkurat nå er ihvertfall Fnate nogenlunde fornøyd. 

SAS til London, Pappa? Virkelig???

Det er søndag formiddag og en skikkelig kosedag. Bestemor og Fungerende kommer til middag etterpå så Pappa rydder og vasker i kåken. Fnate har gått dagens tur rundt bordet med Staut, og ligger bare på teppet i sofaen og koser seg med telefonen sin.

Han surfer litt på nett og titter rundt i appene sine. Når det blir helt stille for lenge kommer Pappa bort og sjekker, og da ligger han som regel og forsøker å logge inn på Pappa sin Snapchat.

 

– “Glem det din tøydott!” – sier Pappa da, og klyper han i øret. Fnate vræler snurt men suller videre med andre ting. Det er egentlig den perfekte dag. Fnate skulle ønske alle dager var sånn. Helt til…

 

– “Pappaaaaaaaaa!!!! Hvorfor står det på SAS-appen min at jeg skal til London imorra?” – roper Fnate skeptisk fra sofaen. Pappa slår av støvsugeren.

– “Fordi du skal til London imorra? Du vet jo det.” – svarer Pappa

– “Men det står i SAS appen og ikke i British Airways appen. Det må være noe feil.” – Svarer Fnate. Selv om han innerst inne skjønner at det eneste det er noe feil med er Pappa.

 

Pappa nøler… Fnate setter seg opp. Dette er jo uhørt. Det er ikke noe galt med SAS. De er alltid snille med han, de har kantiner med brus og han har fått masse Hollywood-behandling. Men man flyr ikke SAS til London. Det blir som å fly Aeroflot til Mosjøen.

Pappa må bare innrømme at han har gjort det. Han har booka SAS til London.

 

Fnate blir bare sittende og stirre stramt på Pappa. Pappa kan rett og slett ikke få lov til å bestille billetter uten tilsyn lenger. Dette er helt uakseptabelt. Helt, fullstendig uakseptabelt.

 

– “Da nekter jeg å bli med!!” – utbryter Fnate til slutt. Selvsikker og fin.

– “Virkelig???” – svarer Pappa med et litt for lurt smil. Et sånt som gjør Fnate urolig der han sitter. Så kommer han slepende med en utskrift av epostene Fnate har sendt til concierge på hotellet han skal bo på i Hampshire, der Fnate etterspør et stor boks kake på hotellrommet når han kommer.

 

Fnate var helt sikker på at han hadde slettet alle spor. Sånt er gruelig irriterende. Gruelig, gruelig irriterende. Og selvfølgelig må han bli med og spise opp kakene.

 

Men han og Pappa blir til slutt enige i at Fnate skal være tilstede på bookingene i fremtiden. I hvert fall frem til Pappa har fått sånn nogenlunde kontroll igjen.

 

Fint med SAS altså. Men ikke til London.

Lørdagsgodt i boks

Siden Pappa er i krise og driver og trener og ordner og steller, må Fnate stå på for å sikre seg lørdagsgodtet.

 

Det er tross alt en av Pappaers plikter å sørge for lørdagsgodt til fnaten sin. Fnat 30:16 sier – “Alle fnater har rett til lørdagsgodt, men også en plikt til å sørge for at de Pappaene som ikke klarer å organisere dette får klar beskjed.”

 

Om ikke Pappa hadde fått klar tale ville Fnate som oftest måtte sitte igjennom lørdagen og gnagd på en banan eller sukkerert. Det er hverken godt eller særlig kos. Så Pappa måtte jages ut.

 

Dog var ikke det eneste problem. Det andre er at været er så bra. Så om ikke Staut fikk øynene dekket til ville han sporenstreks tatt godteriet og gravd det ned under sofaputene. Han har instinkter som sier at han må spare til en regnværsdag, og instinktene er sterke.

 

Men siden Fnate vet dette så stiller han forberedt når Pappa kommer fra butikken.

Lørdagsgodt er fine saker!!!

Lillelørdag i Casa-Fnatstadbraathen

Fnate liker god underholdning, og i kåken til han og Pappa er det sjelden mangel på sånt.

 

Riktignok er det mye krangling, kjefting og smelling ettersom Pappa er en skroting, men det er også en del moro. Fnate har utviklet en egen evne til å forutse når det blir spennende.

 

I det siste har Pappa fått instruktør. En instruktør som skal “reparere” Pappa og få han til å fremstå mer normal. Instruktøren sier sånne ting som “du må kjøpe grå bomullsgenser“, eller “den buksa skal du IKKE kjøpe“. Praktiske ting, som Pappa ser ut til å være nokså fornøyd med.

 

Men Fnate skjønner at komplikasjoner ligger i lufta og følger med fra sidelinjen.

 

– “Gutter bør ta bittelitt sol. Ikke mye. Men ørlite grann” – er kveldens melding fra instruktøren

– “Jaha?” – svarer Pappa.

 

Fnate kjenner katastrofer når de er i emning. Han sperrer opp ørene og følger med mens det utfolder seg.

 

– “Jada. Litt glans er fint. Ser friskere ut”

– “Ok… Hvor lenge skal man ta da?”

– “Begynne med 20 minutter du”

– “Men det står max 6 minutter på nettsidene deres?”

– “Det er baaaaare tullball”

Pappa tasser ut. I det han går løper Fnate for å hente de andre. Når Pappa kommer tilbake sitter de alle sammen i gangen og knasker popcorn og ser på.

 

– “Har du oppholdstillatelse” – spør Fnate, før han bryter sammen i latter.

– “Tåta din tøydott!!!” – bjeffer Pappa

 

Fnate ruller rundt på ryggen og ler seg skrukkete mens Pappa takker for alle tips og hjelp.

 

Det er fint med lillelørdag når underholdningen er gratis.

Kom fristelser og treng deg på…

Fnate holdt en ekstremt lav profil på BA flighten over fra Oslo til London. Han fortsatte å gi Pappa stillhetsterror hele veien over til Terminal 3 og inn i Klubbhuset. 

 

Virgin har nemlig ikke lounge, de har Klubbhus. Fnate lå oppi bag’en og hørte lyder av pludrende servitører og Pappa som blid og glad takket ja til både det ene og det andre. Til slutt bestemte han seg for å myse ut av bag’en. Han kunne i det minste se hvor grusomt de hadde det.

Det var ikke så veldig grusomt. Pappa satt og myste i retning av noen rosa sko, og før Fnate fikk kastet seg rundt og kjeftet så var det noen der. – “Vil du ikke ha en is? Eller en brus? Kanskje begge deler? Isen kan du få med sjokoladekake til”

 

Fnate blir målløs. Som Adam ved fristelsens tre. Det er med stoooore kvaler han overveier og si nei… men han sier så klart ja. Lojalitet er fint, men is er i en annen liga. Han gafler i seg. Det kan umulig være noen BA spioner her i Klubbhuset. 

 

Ombord gjemmer han seg igjen. Pappa forsøker gjentatte ganger å få han ut. Til slutt går Pappa og setter seg i baren. Japp. Virgin flyet har egen bar med barkrakker og servitører midt i flyet. Ikke lenge etter kommer han tilbake. Fnate spreller og hyler, men simpelthen bæres til bardisken.

 

Der satt det en annen fyr. En dinosaurus som het Richard. Han var med mammaen sin på tur til Boston.

Richard var en kul fyr, og bartenderen sørget for at de hadde brus hele veien. Det var utømmelige mengder bak der, og det foregikk ikke raiding. Helge ville nok blitt litt skuffet over dette. Men Fnate bablet og koste seg.

Til slutt når han hadde fått mer enn nok og skulle gå og legge seg er det ikke uten en smule fortvilelse.

 

– “Det er fryktelig irriterende at fristelser er så fristende, pappa.” – mumler han, der han ligger meg bena høyt. Det surkler i magen og samvittigheten er helt på bunn. 

 

Pappa er egentlig bare stolt av Fnaten sin. Når noe er fristende nok skal man gi etter. Slik lyder Pappas ord. 

Etter det gikk han og Pappa og la seg i senga. 

 

Litt mer drama skulle det bli, da alt Pappa hadde i lommene rant ut og trillet ned i motoren til senga. Etter landing måtte det ventes på teknikere som kom ombord og skrudde den fra hverandre før Fnate kunne gå i land.

 

Men sånn er det ofte å reise med hans Pappa. Som den Amerikanske kollegaen hans sa i går –

“Jeg tror egentlig ikke vi er helt normale, du og jeg. Men det er litt ålreit egentlig.”

Jomfrutur med Virgin Fnatlantic står for døren

Fnate har gått og gruet seg lenge. I morgen er nemlig sommerferien hans over og han skal ut på tur som velferdsoffiser igjen. Det er nå en ting, men det som virkelig skurrer er jo at Pappa har booket tur med Virgin Fnatlantic – BA sin konkurrent og eid av “The Bearded One” – Richard Branson 

 

Fnate er livredd for at BA skal oppdage at han flyr med fienden. Noe sånt er han overbevist om at vil stoppe all fremtidig Hollywood-behandling.

 

Og verre – Pappa erter han med det. Hver gang Fnate har foreslått noe i det siste svarer bare Pappa – “screw it, let’s do it” . Fnate blir eitrande forbaska og må gå i sturekroken. Med andre ord, dette har vært tungt.

 

Men nå er det ingen vei tilbake og det er bare å pakke. Han blir nokså raskt klar.

SAS-pin’en er han klar over at passet dårlig denne dagen, men i mangel på en det står “DRIT OG DRA” på så får den duge. Om du har en sånn, PC, så send den gjerne med ekspresspost.

 

Men Fnate har da også en plan. Han vurderte lenge å kle seg ut med løsbart og stor lue, for ikke å bli gjenkjent. Men etter alt dette bråket med IS gerilja og sånt var han redd for at kontrollørene skulle tro at barten var en eneste stor lunte. Derfor var det bare ett alternativ igjen, nemlig å gjemme seg.

 

I skuffen sin hadde han den perfekte løsningen, der han lett kan krabbe oppi og gjemme seg.

Han drar igjen glidelåsen så bare snabelen stikker opp. Et perfekt utgangspunkt der han lett kan smette ut og raide Klubbhuset for brus.

Utover dette gir han Pappa stillhetstyrrani. Han nekter å svare på tiltale. Nekter å fortelle hva som er galt. Bare snur seg irritert rundt i bagen sin.

 

– “Di kjærring” – slenger Pappa til slutt.

– “Jeg vil bare bli forstått” – ropes det til slutt fra bag’en – “sett og forstått!”

 

– “Nemlig… Di kjærring!!” – erter Pappa. Det romsteres og knurres voldsomt oppi bag’en, men ingenting sies 

 

I morra tidlig bærer det avgårde. Om man blir sett og forstått eller ikke.

 

Pakker pakker og mere pakker

Når Pappa stod opp i dag hadde de fremdeles ikke pakket opp absolutt alle. Fnate hadde rett og slett sovnet mitt i papirhaugen, mens Helge romsterete liflig med pengene og brusen han hadde fått.

Men etter litt brus og klapping får de gjort unna det siste lille, og sorter hvems som var hvems. Begge er fornøyde. Helge har fått brus og cash til neste ferietur

Mens Fnate har fått trillevogn og fullt av sjokkis og sukkertøy

Man burde hatt bursdag hver dag!

Bursdag…

Fnate har bursdag. Pappa har bursdag. Og i all oppstandelsen endret også Helge bursdagen sin til i dag. Han ville jo ikke være dårligere.

 

Resultatet, etter en aldri så liten gaveinnsamling på Ekebergrestaurangutangen, er formidabelt.

Det er sååååå mye pakker at de rett og slett ikke helt vet hvor de skal begynne. Det er bare alt for mange pakker å base i og romstere med.

 

Bursdag er ingen spøk

Tilgi ham herre, for han vet ikke hva han gjør…

Det begynte som en deilig morgen. Det var riktignok tidlig opp ettersom Pappa skulle ha telefonkonferanse med Australia, men Fnate hang med. Det er jo hans jobb også. Ikke bare Pappas. Dessuten håpet Fnate på tur til Australia. Han fikk vann i munnen bare av å tenke på 24 timer i skuff. Det gjorde derimot IKKE Pappa. Enn så lenge vant Pappa.

 

Det har vært litt diskusjoner i det siste ettersom Pappa vil være mer hjemme, og finne en passende mamma til Fnate. Fnate var tilhenger av dette i begynnelsen, men etter å ha merket hvor mye av oppmerksomheten det trekker har han begynt å tvile. Ikke bare tvile heller. Fnate har blitt ihuga motstander.

 

Men uansett… Etter telefonkonferansen satte Fnate seg for å sjekke innkommende epost på dataen sin. Det er fine ting. Han hører på musikk på høretelestereoanlegget sitt og koser seg. Pappa har bestilt en svipptur til Boston senere i måneden.

 

– “BA763… Sove lenge… Så BA… så skuff” – smiler han for seg selv, og nynner videre på favorittlåta (kjenningsmelodien til Fjernsynskjøkkenet). Alt ser bra ut.

Så ruller han videre ned i eposten for å kontrollere at Pappa har bestilt dumbojet og ikke sånn Boeing uten vinduskarm.

 

– “øhhh… HÆ?” – han må krabbe forover. Han skjønner ikke helt hva som står. Det vil si, han ser det nok men klarer ikke helt tro hva han ser. Enten har Pappa blitt sinnsyk, eller så har det skjedd noe forferdelig galt her.

– “PAPPAAAAAAAAAAA… Det er noe galt med bookingen” – roper han, og Pappa kommer løpende. Fnate håper han har rett, men innerst inne frykter han at Pappa har fått jentelus i sommer, og blitt sprø.

 

– “Ååååh… blir ikke det spennende, Fnate? Å prøve noe nytt?” – smiler Pappa fornøyd. Fnate slipper haka rett ned på brystkassa og bare stirrer vantro på Pappa.

 

– “Har du bestilt med The Bearded One (han skjeggete)???? Er du sprø??? Vi blir bannlyst fra BA for all fremtid. Ingen Hollywood treatment. Ingenting. Null, niks, nada” – Fnate er i oppløsning

 

Fnate aner ikke hva han skal gjøre. Han må definitivt kle seg ut med løsbart og stor lue. Kanskje bør han også skrive et brev til sjefen i BA og be om unnskyldning på vegne av Pappa. Han begynner å formulere det inni hodet sitt:

 

Dear Willy Walsh

Please forgive my father, for he knows not what he do. Bla bla bla etc

Best retards

Fnate

 

Den eneste forklaringen Fnate klarer å komme opp med er at Pappa har blitt påvirket av bookingevnene til Stankelbein. Det er ingen annen umiddelbar forklaring.