Etter plenty av urimeligheter må Fnate rømme litt

FedEx mannen kan noen ganger være urimelig. Denne gangen følte Fnate det var nokså urimelig å avkreve svar for hva han (fnate) skulle tilby Narvesen å jobbe med. Det får da være måte på. Tilby og tilby, går man ikke på jobb for å få lønn kanskje? Hos Narvesen ser også Fnate for seg at det kan vanke litt frynsegoder også. Gjerne Japp.

 

Istedenfor å ta opp diskusjonen gjør Fnate det eneste rette i en presset situasjon – han rømmer. – “krishåndtering på høyt nivå” – konkluderer Tellef, da han, Thuang og Helge henger seg på. De er svært imponert over hvordan Fnate møter utfordringer. De rømmer helt til det gamle favoritthotellet sitt, der de til og med hadde ordnet boblende nedfallsfrukt til Helge.


Mens Helge og Tellef romsterer rundt med nedfallsfrukten tar Fnate med seg Thuang til vinduskarmen og legger armen rundt han.

 

– “Man må aldri ta tyren ved horna” – forklarer Fnate – “de er spisse og grusomme. Da er det mye bedre å løpe til et sted med brus og sjokolade” – utdyper Fnate. Han har helt åpenbart erfaring.

Nå håper bare Fnate at han får jobben. Fingrene er krysset.

Jobbsøknaden omsider i boks

Overkvalitetskontrollmesteren slutter i Viasat og begynner i den Norske delikatesseforretningen Narvesen. Da Fnate hørte det gikk han boms i bakken. Tank å jobbe med sjokkis. Hele dagen. Det e rbare en ting å gjøre – søke om deltidsjobb.

 

Eller rettere sagt Operasjon Fnatverk. OF-dag!

 

Det er usedvanlig komplisert å koke sammen en jobbsøknad. Alt skal være perfekt, og for å få det til ber han Thuang om råd. Søknader skal skrives i formell tone, så det må åpnes med “Å Søknad”. Såpass vet Fnate fra før.


Deretter skriver Fnate med hjertet fremfor med hodet, så det er bra han har med noen andre til å se over.


Litt småkorreksjoner blir det, men til sist mener de å ha fått med seg alt det vesentlige.


Det er bare å pakke i konvolutt og få avgårde.


Fnate føler seg nokså optimistisk til hele prosjektet. Tross alt er det ikke mange som er mer kvalifiserte til å jobbe med sjokolade enn han selv.

 

Nå er det bare å krysse fingrene.

Viktig med vitaminer når kulda setter inn

En av tingene Fnate shoppa på delikatessebutikken, Hudson News, var vitaminer. Det er ekstremt viktig med vitaminer når det blir kaldt, og de siste par dagene har kulda virkelig satt inn der Fnatingen bor. Fnate visste akkurat hvilke vitaminer han trengte.

 

– “Hu flyvertinna på United sa det var disse som var de beste” – forklarer han til en noe skeptisk Pappa.

– “?” – Pappa bare ser på han med et spørrende tryne.

– “Hu du babla og prata så masse med” – Grynter han.

– “Ååååå, ja. Sa hun det?”

– “Mens du var på do” – sier Fnate skråsikkert, og med kryssede fingre.

– “Men jeg var da ikke på do?” – sier Pappa.

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅHHHHHHHHHHH…. JOOOOOOOOOO!!!” – roper Fnate fortvilt. Krisehåndtering på høyt nivå. Fnate er i ferd med å løfte armene og løpe rundt i ring, da Pappa gir seg.

 

Nå har kulda kommet og Fnate kan fornøyd sitte på kjøkkenet og lage dagsdoser. Først må han ha et representativt utvalg vitaminer ut på kjøkkenbordet.

Deretter sorteres de i dagsdoser. Fnate har full kontroll på hvem som er til hva:

 

Gul – er full av C-vitaminer

Rød – hjelper med å holde bomullen mellom øra fin og fluffy.

Orange – gjør så ikke prompen fryser

Grønn – er full av D-vitamin. Flott for pelsen

Denne Fnaten skal holde seg frisk. Ingen tvil om det.

SAS hører på Fnate. Nye seter med skuff eller skap på vei

Etter at Fnate skrev at han slet med å finne et sted å være når det var fullt i Fnatness klassen til SAS tok de affære. Først ordnet de så han fikk egen stol hjem fra Chicago på søndag.

 

Men det går lenger enn det. De tok også affære og bestilte nye stoler til alle langdistanseflyene sine. Setebutikken var ikke oppe på søndag, men den åpnet igår. Da bestilte de nye seter som det ryktes at har enten skap eller skuff. Istedene for 2+2+2 seter i bredden blir det 1+2+1, og de skal ikke være et sete som er unikt for SAS. Det blir noe som er nokså standard i setebutikken. Da tipper Fnate kanskje at det blir et skap alla dette, som han testet hos Cathay. Til siden for stolryggene er det nemlig et praktisk skap som Fnater kan hjemme seg i og drikke brus.


Fnater kan også slumre greit i disse stolene…


Nå er det ikke bekreftet at det blir akkurat disse stolene, det er Fante og Pappas stalltips. Det som derimot Fnate har fått beskjed om er at de skal få montert de første i starten av 2015.

 

Fnate vil bare si at han setter stor pris på at SAS hører på hva han har å si. At de faktisk strekker seg litt lenger for å gjøre livet greiere for en liten elefant.

TIPP, TOPP, TOMMEL OPP!

Kommentar overflødig…

På vei hjem fikset SAS egen stol til Fnate. Han og Pappa delte 1A og 1B. Da var det litt greiere å være Fnat. Det er enda bedre å ha sin egen skuff, men han trives greit i seter også.

 

Spesielt når han får god servering. Kommentarer blir nesten overflødige… Det vanket brus for både Fnating og Pappa. Så mye de ville da…


Han fikk favorittmusikken sin på dataen.

Og han fikk velge fritt fra tralla til dessert. – “Nei, nei, NEEEEEEEEIIIiiiii… Ikke frukt” – Han får heldigvis avvist all grevlingen de holdt på å legge på tallerkenen. Bare det gode er igjen.


Jah, da er det begrenset hvor sinna man kan være.

 

Rett og slett, svært begrenset. Det er fint å være Fnat på tur.

Lang vei hjem

Fnate har en lang tur foran seg. Først skal han kjøre United Airlines fra Montreal til Chicago, før han skal videre hjem med SAS. Den første turen gikk kjempefint. Pappa fikk kjøpt en boks med ting for både Pappaer og Fnate. Det skal United ha “PLUS” i margen for. Her var alt fra pølsesnabber og smøreost til gule fisker og sjokkis.

Fremme i Chicago røyk Fnate på den første smellen. Han løper blid og fornøyd rett til British Airways skranken og roper på skuffen sin. Det er stor nedtur når de sier at skuffen hans ikke skal ut på tur idag. Han sitter bare mutt og skuler da Pappa kommer. – “Vi skal kjøre skuff neste gang vi, kompis” – sier Pappa. Fnate snøfter litt i barten, men lar omsider Pappa ta han i hånda og dra til rette skranken. Han subber litt med fotingene og mumler litt smågrettent at “Agent Discus skal fly dumbo og BA og 1A og og og…” – men det varer ikke så lenge.

Vel inne i kantina og med en Club Soda foran seg er det meste glemt. 

Fnate er på kantine, de har brus, de har bobler (Club Soda), de har kjeks og det meste er i orden. Men viktigst av alt, så skal han hjemover til Staut, Thuang og sofaen sin. Med eller uten skuff. 

Harry-shopping i Champlain

Fnate har ikke så ofte vært med på harryhandel i Sverige, men Pappa har gjort det mange ganger, så Fnatingen kjenner konseptet. 

 

Men lite visste han at det ikke var et særnorsk fenomen…

 

I går fløy Fnate til Canada, nærmere bestemt til Montreal. Fnate er ikke ofte i Canada, men det er alltid litt anderledes der. Sist møtte han badeanda Gorg. De har også andre penger enn i “resten” av Amerika. Han får alltid strenge blikk av Montrealianerne når han spør om hvorfor de har det. – “Vi er så innmari Fraaaanske” – sier de. – “He he he, dere prøver å lure meg. Frankrike er i Europa. Dere er i Amerika. The land of Coca Cola og Snickers.” – svarer Fnate. Han får ikke flere svar av det, og blir heller sittende og titte på husholdningspengene.

Pengene er fine de. Det er bilde av Fungerende da han var liten fyr på dem og det er Cola i kjølern.

 

Men møtet han skal i det er ikke i Canada. Det er i USA. Fnate skuler på Pappa. Han har altså flydd fra USA til Canada på torsdag. Så skal han kjøres tilbake til USA fredag morgen, og opp igjen til Canada fredag kveld… Før han kaster seg på flyet til USA igjen på lørdag. – “??????????????” – Fnate titter opp på Pappa. 

 

“Canadensere reiser til USA på harryhandel. De kjøper billig bensin, sprit, postordreting og Cola i USA og tar med hjem. Vil du virkelig ikke bli med?” – spør Pappa. Fnate er målløs. Selvfølgelig skal han med på harryhandel. Pappas sjåfør er også henrykt for han har beregnet at han sparer 20 dollar på å fylle tanken i USA istedenfor hjemme i Canada. 

 

Alle var faktisk henrykte over ideen, bortsett fra immigrasjonsmyndighetene. Først på vei inn i USA. Fnate og Pappa ble tatt til side. – “Trivdes dere ikke i Canada? Kommer dere tilbake hver dag?” – spør en spøkefull passkontrollør.

 

– “Hver eneste dag. Vi kommer i morra åsså” – sier Fnate, og Pappa ser agendaen passere i revy. Men tollkontrolløren smiler bare til Fnate og sier det Fnate liker best av alt å høre, nemlig:

– “Welcome to America. Du kan komme tilbake hver eneste dag, til langt utpå nyåret.

 

Dermed er Fnate i Amerika. Pappa rekker møtet. Fnate får brus, og sjåføren får billig bensin og postordrevarer på butikken.

Alle er henrykt. Mette og gode retter de snuta tilbake mot Canada. De Canadiske tolloffiserene er like blide som vanlig, og spør som vanlig Pappa om han skal skyte bjørner eller drepe små elgebarn. Pappa lover å ikke gjøre det, før de slipper han inn med et skeptisk blikk. 

 

Fnate kommer stolt tilbake til hotellet. – “I hæv harryhandled! Verry møch. Silvoplait!

Bånjoooor, madam

 

Fnate er i storveis humør og flørter seg hele veien inn i hjertene til folkene i Montreal. 

 

– “Bånjoooor, Madame!” – utbryter han smilende og hopper på på disken på hotellet.

– “Deux Coca Cola, silvoplait, et un druesmoothie pair Pappa” – fortsetter han verdensvant til dama bak disken, som rufser han i knollen og gir han nøkkelen til et rom som skulle ha plenty av begge. 

– “Magnifique!” – Utbryter han og blunker, før han jogger bortover til heisen. Vel oppe er det ingen skuffelser. – “Le minibaaaaaaar” – gliser han og røsker opp døra. 

Dette går som en drøm. Fnate velter i seg en Cola før han tyr til sengehopping. Mens Pappa går ned i restauranten for å spise en grevling skal Fnate pugge Franske separatistviser. Fransken han har bare virket for godt, så han må forsøke å utvide ytterligere.

– “Når man er i Roma så gjør man som Romerne – man separerer seg og da må man synge separatistviser. Hele tiden!” – proklamerer han. Pappa rister på hodet og sier han må gå før restauranten stenger.

 

– “TRES BON” – utbryter Fnate fra senga

 

 

Katastrofecola fra United

Fnate hadde først en veldig flott dag på stranda i noe som hette San Demente, eller deromkring. Han herjet på stranda mens Pappa hadde møte på resturangutangen ovenfor. Fnate koste seg såpass at han virkelig tror han burda svi av noen bonuspoeng en dag, og ta med Bestemor og Fungerende til California. De ville likt det. 

 

Stranda var fin!

Men ikke lenge etter måtte Fnate videre. Først til Denver og derfra til Boston. Han skulle fly United Airlines, som Onkel Danielsen klager og hufser noe grusomt om. 

 

Fnate hadde ikke helt forstått hvorfor da han tasset rundt i kantina – eller Klubben – som de kaller det. Henrykt oppdaget han noen Coca Cola kopper som stod ved siden av en enorm dispenser med isbiter i. Smilet går nesten rundt og han kjører på og fyller glassene. 

 

En viss skepsis brer seg for det virker ikke som Cola. Den er for eksempel blank. Nå har Fnate hørt om bønder som går rundt i bygda med gjennomsiktig Cola, men det er noe her som ikke stemmer. Det smaker høgg.

 

Fortvilt titter han opp på Pappa, som bare humrer. 

– “Det er jo Cola kopper????” – klager Fnate. Han synes dette er ufint gjort, og forstår omsider hva det er Onkel Danielsen mener. 

 

Men i Boston skal han på kakefabrikk, og det er jo ikke helt feil. 

Pappapleie

Det kan være et slit å være velferdsoffiser. Noen ganger finner imidlertid Fnate nok overskudd til å gjøre det lille ekstra. Som idag da Fnate kom til Pappa med kaffe på senga. 

Med enkle grep klarer Fnate å bygge opp goodwill kontoen hos Pappa, og da er det enklere å kunne slippe unna med andre sprell senere. Han har nok av sprell på lista over ting han vil gjøre, og nå kan han gjøre noen uten å risikere full nedsmelting hos Pappa.

 

Men hvilke skal han prioritere? Han må rett og slett ta seg en pust i bakken på verandaen og tenke.

Han tror han skal kreve inn den isen først. Det er det viktigste.