Gutta har omsider kommet seg frem til hotellet i Sao Paulo etter en tung nattflight fra Bogota i Colombia. Siden det var lite trafikk idag tok det bare 1:40 å komme seg videre til hotellet. I går hadde det vært 2,5 timer. Fnate sammenligner litt med Moskva.
“Begge byer er fyllt med de vakreste kvinns, har masse køer, god drikke og vi skjønner ikke et plukk av hva de sier… Det er et minste felles multiplum her et sted” – mener Pappa
Multiplum meg her og multiplum meg der, tenker gutta. De vil ha brus. Heldigvis har hotellet mer enn plenty med nettopp brus. Brus er faktisk en paradegren for dette hotellet
I tillegg har Pappa investert i sånn lounge. Lounger er fint, og gutta studerer lounge timeplanen nøye. For en gangs skyld planlegger de å ikke bli pælmet ut før de triller bort på rommet igjen. Stappfulle av kaker og brus.
Også er det utsikten da… Fytti katta. Det var ikke sånn der som Tellef var sist
Men såååå… siden de er semiråkkestjerner her har de også fått gavekort på en Caipirinha. De kan få den nede i lobbyen.
Gutta har aldri vært i Peru før, og de var mildt sagt skeptiske når de ble henta på flyplassen i en løen Mazda og kjørt i hui og hast til hotellet. Det bar forbi de ymseste strøk. Vel fremme satte de seg bare og stirret på Pappa.
Pappa selv er liksom litt mer eplekjekk. Han har prata med Mia på telefon, og til Mia’s sjokk klart å gjette akkurat hva hun ønsket seg. Det var sort, hadde firkantede sømmer på og en spenne i gullfarge med to bokstaver. Mia som ingen kunne målbinde var målbundet. Om hun får det er en helt annen sak.
Fnate og Tellef var på ingen måte målbundet. De tittet ut neste morgen og fant ingenting for dem så langt øyet kunne se.
Det er jo ikke mye å samle på her…
Heldigvis har Pappa booket på Hilton hotellet. De pleier ikke bo på dem, men har fått sånn Diamant kort allikevel. BA sendte det i posten, og da kan man bruke kantine. Så mens Pappa går ut på ekskursjon labber Fnate og Tellef optimistisk opp til kantina.
Der er de, og mesker seg så det holder, helt til det går slik det pleier. De blir kasta ut, etter å ha slafset for høyt, knurret og blitt territoriale rundt kakefatet. Dette er en ganske vanlig sak. Så Pappa er ikke overrasket når han kommer tilbake og ser to molefunkne fyrer ligge i senga og sture.
Pappa holder opp en pose og rister den over dem. Tilslutt snur Fnate seg
IBERICA CHOCOLATIER – står det på posen. De kaster seg over den.
Der er det 4 av de lekreste håndlagde sjokkiser.
– “Indianersjokkiser” – forteller Pappa. – “De spiste sånn før de skulle ut og banke vantro”
– “Ja, sånne har visst veldig lavt kolestrol også” – stemte Tellef i
Pappa er on a roll. Han vet akkurat hva det er folk vil ha, om dagen
Etter to dager på hotellrommet begynte gutta å bli litt brakkesyke. Altså, de hadde plenty med brus og minibar… Men TV’en var ødelagt.
Folk pratet bare et helt uforståelig språk. Selv på kanaler Fnate vet de har engelsk tale og Norsk tekst. Som f.eks National Geographic. Han konsentrerer seg det han klarer, med hodet på skakke. Men det er umulig å forstå
Han håper inderlig at de har en bedre TV på Hilton i Lima.
– “Et lite skritt for oss…” – Fnate og Tellef stoppet i døråpningen på BA-flyet når de kom til Buenos Aires. 270 sinte folk stod bak dem og ville ut, men Fnate hadde stålsatt seg på å gjøre entre
– “Se til hel**** å komme dere av, forbaska tøydotter” – ble det ropt bak dem, av businessfolk som trippet og ville ut. Men gutta lot som de ikke hørte, og begynte heller forfra og høyere.
– “ET LITE SKRITT FOR OSS...” – sa de i kor, og strak ut føttene og hoppet…
De landet helt synkront og satte nedslag i airbridge’n… mens de fortsatte – “MEN ET STORT SPRANG FOR FNATENSKAPEN!!!!” – etterfulgt av eh high five.
Gutta hadde satt verdensrekord i skuff. De hadde fløyet 13 timer og 45 minutter i en skuff. Den lengste mulige distansen for elefanter per idag. Alltid var minst en av dem i skuffen, og de raidet Club Kitchen gjentatte ganger. Dette er en relativt stor begivenhet.
Det var tider underveis der de tvilte, og tittet skeptisk opp på Pappa
Det var episoder av eufori, når de hadde gjort episke raid av Club Kitchen. Slik som her, når Tellef har fått med seg både potetgull, Cola og 3 sjokolader uten å bli fanget av crewet.
Det er våte tårer og fortvilelse som må overvinnes med litt trøst og godmusikk på øret
Det må soves
Men først og fremst er det bare profesjonalitet, trening og dedikasjon som teller – forteller Fnate
Vinnerne er dem som klarer å holde konsentrasjon og humør oppe under hele distansen… ellårno’
Fnate og Tellef er Verdens beste elefanter – når det gjelder å reise i skuff
Han kjenner på den og legger seg til slutt bare rett ned på stuegulvet og nekter å gjøre noe.
– “Nå har jeg forsørget familien med mat over vinteren. Nå får noen andre bidra litt også” – proklamerer han, og legger seg godt ned. Rugger litt på rompa så han får borret seg en fin liten grop i teppet.
De andre blir bare stående å se på i vantro.
– “Mener du at du tror det er du som har dyrket pannekakene og pølsene vi spiser i hagen din?” – Spør Tellef oppgitt.
– “Jeg vil ha Pad Thai” – mumler Yuki, men får beskjed om å holde tåta.
– “Pai, pai, pai” – sier Tellef, og pirker Yuki bak øret. Da begynner han automatisk å rusle.
– “Så dere hvor mye vi hentet opp eller? Det holder kanskje ikke helt til neste høst, men til April… minst. 14 April, tenker jeg.” – Helge er ikke åpen for debatt. Han vet inni seg at de bare er misunnelige, siden det ikke var deres ide.
Fnate driver med mer særiøse greier. Han ser på TV om sitt andre hjemland, USA. I går var det 11 September, og Fnate myser med store øyne på alt som skjedde der i 2001. Det var året før Fnate ble født, så han kan ikke si hva han gjorde når det skjedde. Men det er store ting, det skjønner han.
– “Hvor var du da det skjedde, Pappa?” – lurer Fnate. Pappa jobbet i TV-butikken på Lørenskog og stod foran alle skjermene og så flyet kræsje i tårnet. Det var et sånt øyeblikk der man skjønte at “akkurat nå forandret hele verden seg. Det er ikke mange sånne øyeblikk man får med seg i løpet av et liv.
– “Som jeg følte når Obama ble president i 2008?” – lurer Fnate
– “Omtrent sånn” – svarer Pappa.
Fnate og Pappa husker de satt og så på valget i Junaiten da.
Pappa hadde vært arbeidsledig i et par-tre måneder og sparepengene begynte å ta slutt. Pappa og Fnatingen kunne bare sitte og se på bilder av de fete turene sine og alt de hadde gjort. Så kom Obama… Ut på scenen i Chicago… “Yes we can” – sa han, og både Pappa og Fnate skjønte at nå kom alt til å bli i orden allikevel.
Det ble i orden også. Men ikke helt sånn som Fnate og Pappa tenkte akkurat da. Obama har fiksa mye, men han er jo bare en fyr. På akkurat samme måten ble ikke kjølvannet av 2001 heller helt sånn som Pappa hadde trodd eller tenkt.
Livet er så mye mer underlig enn man tror.
– “Men det går bra?” – lurer Fnate
– “Jepp, det går dødsbra. Skikkelig dødsbra!” – sier Pappa, og rufser Fnatingen i knollen.
I dag var dagen da Bestemor skulle lage mat av alt det gode som Helge hadde dyrket i hagen i sommer. Fest skulle det bli, og selv om Pappa var småtufs så var det ingen bønn. Fnate skulle til Bestemor.
Fnate hadde tvunnet tommeltotter og håpet på gummibjørner, men da han så de enorme fatene med ting ble han bare målløs. Bestemor lempet inn fat etter fat.
– “Det er så deilig å vite at man er sjølberga foran vinteren” – sier Helge og klapper seg stolt på magen. Han fortjener all rosen.
Fnate, på sin side, har fått hjelp av en agent som kaller seg kodenavn “DC8-63” til å opprette en nær utrolig rute rundt i Sør-Amerika neste uke. På en uke skal han faktisk rekke innom både Buenos Aires, Santiago, Lima, Bogota og Sao Paulo… og han skal bare bo på hoteller med minibar og seng som kan hoppes i.
De fleste har sikkert hørt om Helges kjøkkenhage… Fnate har generelt vært skeptisk, men Helge har jobbet hardt hele sommeren. Uti Juli kom også Pollypurka fra Tyskland og hjalp til med å snøfte og romstere i jorda.
I dag var det omsider tid for å høste. Alle møtte opp. Helge var EKSTREMT spent, og Bestemorhjalp til med selve høstingen.
Det varer og rekker, og det havner mer og mer i fatet.
Til slutt kan gutta posere med en betydelig mengde ting i fatet. Helge er ikke lite stolt, for dette har han virkelig blødd for. Han sier selv at han har “dyrket med bomullen utenpå skjorta”.
Det hele skal tilberedes på torsdag og forslagene til hva som skal lages er mange.
Fnate argumenterer heftig for at de skal lage gummibjørner av det, men blir til stadighet stemt ned.
Fnate har akkurat komme hjem fra en ørliten jobbtur til Berlin. Der bodde han så klart på stambula, Kempinski. Av en eller annen rar årsak havner han alltid i tredje etasje.
Det eneste unntaket han husker er da han hadde President Suiten, men da var Mamma med. Hun skulle imponeres. Hun ble imponert også, men iflg Pappa hjalp det ikke stort. Denne gangen bodde han på en ganske mye mindre suite, men det er greit for Fnate. Senga kan hoppes i og det er stor minibar. Stor nok til at det enkelte ganger er vanskelig å velge hva han skal begynne med.
Men nå er han altså hjemme… en liten stund… for i morgen skal han ut på tur igjen. Da er det Wien, Bratislava, Rubano og Venezia som står for tur. Jobb det også, og Fnate lurer veldig på om det blir minibarer underveis.
Han er nokså sikker på at han får minibar på NH Airport hotel i Wien. Men i Rubano er det noen han ikke kjenner som skal bestille. Da kan man aldri vite.
Så han laster opp tromma med sikringskost før avreise.
Bamse Mums er fenomenal sikringskost.
Så er det bare å stålsette seg for turen i Stanislav sin blodtrimmede, Limited Edition, Subaru Impreza WRC fra Wien til Bratislava.
Det lønner seg ikke å være “risig i kistan” når man setter seg inn der. Da kan det bli flere bremsespor en dem i veien.
Fnate er mer en middels fornøyd med å rapportere at det blir et verdensrekordforsøk fra hans side om kun et par uker.
I forbindelse med et jobboppdrag i Sør Amerika skal Fnate forsøke seg på verdens lengste flyreise i skuff. Den lengste mulige går fra London til Buenos Aires og varer hele 13 timer og 45 minutter. Det er nesten 2 timer lenger enn den neste lengste ruta til British Airways.
For å få det godkjent må det være en elefant i skuffen under hele reisen, så derfor har han alliert seg med kompisen Tellef. Da kan hele tiden den ene løpe ned til galley for å raide det de har av Cola og sjokolade, mens den andre venter spent i skuffen. Det er et ganske praktisk opplegg.
Fnate får bare ett forsøk, ettersom han flyr fra Sao Paulo på vei hjem. Da flyr han også uten skuff.
