Trolljegeren…. Ærlig talt

– “Pappa fortsetter å slanke oss. Slankemat smaker gugge.” – Fnate sitter og mumler til Staut, da Pappa spør om han vil se på film. Det vil selvfølgelig Fnate, og alle setter seg og søker etter filmer. Snart finner de en “unik film” som heter Trolljegeren. Klart de skal se den.

Fnate er veldig optimistisk. En unik film om Troll er jo genialt…

 

Så begynte uhyggen. I åpningen av filmen fortelles det med det samme at dette ikke er noen “film”. Det er filmruller som ble funnet i skogen. Innholdet er verifisert av Staten. Det er Norges viktigste film noensinne.

 

Det går kaldt nedover ryggen på Fnate. Staten??? Staten har jo alltid rett. Filmen begynner, og det viser seg jo at det er helt forferdelige ting som foregår. Det er troll større enn furuer som braser rundt i Norske skoger midt på natta.

Altså, Fnate er ikke dum. Han vet at film er film. Når han ser på TV eller ser cowboy og detektivfilmer, så skjønner han at det ikke er virkelig.

 

Samtidig så vet han at Dagsrevyen og Stargate Command er ekte. Sistnevnte kan også være ille, men der har han Collonel O’Neil som Pappa tross alt har sagt at passer spesielt på Fnate. Så den er grei. Hadde det sett for mørkt ut ville Colonel O’Neil henta Fnate til et trygt sted.

 

Dette er anderledes. Det er enorme troll ute og går, uten at vi har noe beskyttelse. OG det står svart på hvitt i filmen at det er godkjent av Staten…

Fnate er livredd og nekter å gå til sengs før sola har stått opp igjen og han er trygg for troll.

 

Hvordan kan Staten slippe en sånn film uten at det står noe som helst i VG om hvordan man skal beskytte seg? Fnate har til og med titta i fagbladet Sætesdølen, og ikke engang der står det noe. Dette er jo rett og slett uansvarlig. Her må Pressens Faglige Utvalg på banen!

– “Om ikke annet må Pappa kunne være hjemme og passe på Fnaten sin. Det må være laaaaaaaaaaaang utvida Pappaperm. Mammaer duger ikke til å beskytte mot så store troll” – sier han.

– “Hvis Mammaen hadde vært Dr. Samantha Carter, da?” – spør Pappa og gir Fnate litt kokos i knollen.

 

Men Fnate er helt klart ikke i humør til sånt. At det ligger en diger Japp, som ikke skal spises før lørdag, i kjøleskapet hjelper heller ikke på humøret.

 

Fnate vil ikke ha besøk av troll. Troll, nei takk

Tog for buss for tog og … Hm?

Pappa er ute og handler, mens Fnate sitter hjemme og ser på TV sammen med Staut. Han har hatt først dag hjemmekontor etter ferien og er, iflg seg selv, helt utslitt. Han har gått to turer med Staut rundt stuebordet. Staut og Fnate har også tisset helt synkront på jukkapalmene og det har sett på TV-Shop. En masete dag på kontoret altså.

 

Når Pappa kommer tilbake skoggler Fnate av en sketsj på 5080 Nyhetskanalen der de lanserer Tog for Buss for Tog. Han er i perlehumør og har forsøkt vedde med Staut om Pappa kommer hjem med Toppris eller Japp. Staut kan så klart ikke veddes med, han bare ser stolt opp på Matfaren Fnate.

 

– “Om du likte den sketsjen blir du dødsfornøyd nå” – mumler Pappa og slenger noe på bordet. Det hørtes litt ut som en M&M pose. Fnate kommer løpende bort, men blir bare stående å måpe.

 

– “Du fleiper nå, Pappa” – spør han usikkert, mens han romsterer litt med denne ukjente posen.

– “Ferien er over. Pappa har blitt tjukk og blubbete og må slankes!” – sier Pappa. – “Så nå blir det sukkerert for Japp, og Bris for øl i 10 uker” – fortsetter han.  

 

Fnate blir bare sittende og stirre. – “Lørdagsgodt…. ???” – mumler han fortvilt.

– “selvfølgelig skal du få lørdagsgodt. En sjokkis hver lørdag. Det er jo en menneskerett” – beroliger Pappa han med – “Pappa skal redusere omkretsen av øltromma med 8 centimeter, og vekta med 5 kilo. Det skal etter planen ta 10 uker. Da er vi ferdige den 5 Oktober” – sier han.

 

Fnate vet ikke helt hva han skal si, men han er lettet over at Pappa ivaretar Fnaterettigheter som f.eks lørdagsgodt. 10 uker er mye mer enn fem, og det betyr kjempelenge.

 

– “Som premie, drar vi til Yellowstone den dagen vi er ferdig” – sier Pappa så.

– “Til Fnat Seasons????”- spør Fnate med et snev av usikker optimisme.

– “Jepp! Booka idag. 5 Oktober drar vi, så nå er det best at vi klarer det.”

 

Fnate går amok i stua. 8 cm øltromme er da ingenting. Han henter Bora Bora kalkulatoren og setter seg ned og programmerer den raskt om til å bli en Yellowstone kalkulator. Han har bakgrunnsbilde av seg selv og gutta foran peisen på Fnat Seasons.


Fnate skal til Yellowstone!!!!!!!

 

Det kommer til å koste noen sjokkiser, men han skal fikse det. 67 dager og 8 centimeter igjen.

 

 

Endelig en regnværsdag!!!

I går voknet Pappa og Fnate av et usannsynlig leven ute i stua. Da de kom ut hadde Staut mer eller mindre ommøblert hele sofaen, mens han bjeffet og hoppet rundt.


Det regnet nemlig ute, og Staut har i instinktene sine at han skal grave ned godteri for å ha til en regnværsdag.

 

Det har sånn sett vært en hard periode for Staut i de siste. Han har gravd ned alt han har fått labbene på, og så har han stått og tittet forventningsfullt ut av vinduet. Det har blitt mye surving, piping og biting i underleppa med det været vi har hatt nå.

 

I går braket det imidlertid løs, og det var mye oppmagasinert forventning som skulle ut. Til slutt fikk han tak i det han var ute etter. Toppris.

Etter at Fnate leste at “man blir hva man spiser”, har han foret Staut med Toppris. Da blir nemlig, iflg Fnate, Staut både brun, velluktende og bittelitt sprø.

Hjem med Luftfransa og en overdose elgedosis

På hjemturen ble det ikke BA, men snarere litt Lufthansa. Det ble booket med poeng fra Colombia. Første stopp var United kantina i Chicago. Der var det brusdispenser. Men det som forstyrret Fnate aller mest var at Bestemor forsvant ut en stund, og kom tilbake med denne posen… Han fikk ikke titte oppi eller romstere med den, og er helt fra seg av nysjerrighet. Det er tross alt Hudson News. Delikatessebutikken.

Vel ombord var det mat, brus og det vanlige. De har ikke skuff på Lufthansa, men de har en nokså praktisk rompegrop som Fnate kan sitte i. Derfra har han utmerket tilgang til knappepanelene. Terningkast 5

Så…. fremme i Munchen og 7 timer venting til neste fly hjem. Pappa overtalte alle til en liten tur inn til Marienplatz for å spise en pizza. Helge stemte høylytt i. De hadde noen skikkelig grums der inne, som han mente å like. – “Munchen er rett rundt hjørnet” – sa han. 60 Euro senere var de fremme.

 

Grumset til Helge var denne. En vaskeekte Hacker Pschorr Elgedosis. Helge har blitt tipset om den av sin Amerikanske elg-kollega Bullwinckel. – “Erste klasse” – gliser Helge og dynger innpå. Han kommer i et helt episk humør før Bestemor aner ugler i mosen og tar fra han resten (riktignok ikke uten protester).

Selv om han ikke får i seg hele blir han ekstremt blid og synger svireviser hele veien tilbake i taxien. Etter nye 60 Euro og 13 sanger er de fremme på Flyplassen og kantina igjen. Der forsøker Fnate å få seg en liten blund i soveposen mens Helge fremdeles durer rundt og rundt.

Siste etappen sover de stort sett bare. Selv når de kom rundt i kabinen med ispinner sov gutta.

 

Det gjaldt særlig Helge, der effekten av elgedosisen definitivt var på hell. Da var det virkelig godt å kunne sitte i armkroken til Matmor og få litt trøst. En stor dose elgedosis er ikke å spøke med.

Men nå er de hjemme og etter litt hvile skal de begynne å pakke ut alt de har kjøpt.

Toppmøte i Chicago

En ting Fnate virkelig hadde sett frem til var et toppmøte med den utvandrede Harstadværingen og nåværende Overkantinadoren i USA. Først og fremst skal det utveksles erfaringer om hyttebygda rundt Fnatheim.

 

Fnate er så spent at han må ut på tur i lokalbygda først. Der treffer han på Bestemor og Fungerende og får en brus. Det er forferdelig varmt ute. Oldertante Marion sa til han at det var 92 grader ute, så Fnate sitter spent og ser på om Colaen begynner å koke. – “Perfekt til slow roasting” – hadde Helge kommentert som årsak til at han ikke ville være med ut. Pappa prøver forgjeves å forklare at det er forskjell på Celcius og Farenheit, men til ingen nytte.

 

Som Helge sier – “Grader er grader, akkurat som spade er spade“. Fnate håpet at slowroasten skulle tørke opp det lille bremsesporet i shortsen, slik at han kunne vrenge den og riste det løs. Good times.

Det varte forøvrig ikke lenge før Overkantinadoren kom skrensende inn i en sort Gelenderwagen.

 

Det ble en saftig lunch med utveksling av erfaringer rundt hyttelandsbyen ved Fnatheim. Overkantinadoren hadde også masse erfaring å dele med Fnate. Nemlig noen sjefsluretriks på hvordan man kunne komme seg litt rimeligere ut til Fnatheim uten å måtte ofre komfort. Likeledes kjente han til noen andre Fnat Seasons hoteller på et sted som ikke er så langt unna Sponnodulu. Fnate har lenge hatt lyst på en tur til Sponnodulu.

 

Til dette drakk Pappa kaffe og Pappabrus. Fnate rapet fremdeles etter Colaen han fikk av Bestemor. Han mener at den akkurat har begynt å koke.

Alt i alt gjorde han mange gode notater under møtet, og er riktig fornøyd.

 

Samme kveld reiste han hjemover med Luftfransa. Mer om reisen kommer imorra.

229-FNATHEIM???????

Selv om Pappa tar med gutta på enkelte utflukter så blir det en del sturing på gutta, på denne familieturen. Alle hundene gjør det nesten umulig å komme ut. 

 

I går dro imidlertid pappa ut for å kjøpe et blad til gutta. Helge hadde i og for seg et fra før, som han knabba på American Airlines fra New York. Men Pappa kjøpte et til. Han slang det litt nonchalant til en brakkesyk Fnat, som snufset inn en liten buse og tassa bort til bladet.

 

Han ble stående å se på det sammen med Helge. Det var noe kjent der… – “Mount Otemanu?” – mumler Helge. – “Mmmmmm…” – nøler Fnate. – “Det er jo fra hyttelandsbyen der vi har hytte?” – fortsetter Helge, med stigende røst. Stemningen tetner… Man kunne hørt en bulldog falle.

 

– “Det er… det er… Det er jo hytta mi… 229-Fnatheim… DET ER HYTTA MIIIIIII. HYTTA MI!!!!! – Jubler Fnate. De har tatt bilde av hans hytte og satt på forsiden av bladet sitt. 

Selvfølgelig er det litt frekt å ikke ringe først og si fra, men altså… Han er ikke så reint lite stolt. – “Det måååå bety noe Pappa… At vi skal tilbake så fort som mulig??? Pliiiiiis” – sier Fnate. Pappa sier at det sikkert vil la seg gjøre til neste år. 

 

“Fnat Suuuuse” – mumler Helge. 

 

Plutselig er livet litt lysere og de kan legge seg på senga og lese bladene sine. Fnate ser på flere blider fra hyttelandsbyen rundt Fnatheim. Helge leser American Way. Pappa har også en gammel bok han fikk av Olderonkel.

Etter ikke lenge kommer det flere tegn på at gutta må tilbake til hytta. – “Fnate… FNATE!!! Se her…” – roper Helge.

 

Midt i bladet til Helge er det enda mer reklame for turer til Bora Bora. De kaller det Tahiti, men bildet er fra ene nabohytta til Fnate. 

Dette er voldsomme greier. 

 

I kveld skal de fly hjem med Lufthansa, men først skal Fnate ut og spise lunch sammen med en gærning fra Harstad. Han som hjalp de å chartre et SAS fly for sightseeing i høst. 

 

Det betyr lunch på Hemingway bistro.

Jakten på Reidar Hemingway!

Det er ikke mye Fnate og gutta kan gjøre i Chicago. Denne familien har ikke et kjøleskap fullt av brus. De har bare sånn Pappabrus og vann. Om de så hadde hatt brus, ville ikke gutta kunne hentet den ettersom det er 3 hunder og en katt her. Og bikkjene her er ikke noen vestkanthunder. Den ene heter Montrose, fordi det er der Matfar fant han under en bil. Det er barske fyrer. Tellef tør ikke komme ut av Bestemors koffert. Fnate og Helge har fått et “Panic Room” de kan være i. 

 

Men altså… Det er trege dager.

 

Helt til idag, da Fnate fikk melding. Det hadde kommet fram i diverse forum,at Fnate var i Oak Park. Han fikk noen meldinger ganske kjapt etterpå og det satte han helt over styr. Da Pappa omsider tittet inn i panic-rommet var han helt rød i toppen og svetten rant.

 

– “Pappa, pappa, pappa, pappa…. Jeg har fått melding fra agent SQ777 om atte åsså da….. Åj åj åj åjåjåjjjjj… Åsså Reidar Hemingway… Åsså...” – er alt han får frem før han kollapser av opphisselse. Etter litt kinesiske pusteøvelser og stram givakt kommer det frem at det har kommet melding fra Agent SQ777 om at en episk figur kalt  Herr R bodde her i 1967. Og at en som hette Hemingway ble født her.

 

– “Vi mååååååå på ekspedisjon!” – maser Fnate. Pappa er heldigvis helt enig, og sier umiddelbart fra at han og Fnate måtte ut i hemmelig oppdrag. Finne den gamle kåken til denne Herr R. Det tar ikke lang tid før han finner riktig gate. – “gata finns fremdelessssss!” – Jubler Fnate.

Så blir det en hel del gåing, og spenningen stiger. 1967 er jo ikke igår… Men til slutt finner han et hus med eksakt riktig adresse. Kan det være her?

Han tar et nærbilde også, i tilfelle denne episke Herr R skulle finne på å lese dette. Kanskje han kjenner det igjen?

Nå må Fnate bare krysse fingra for at det er riktig. 

 

På vei tilbake gjorde han en bitteliten ekspedisjon til. Og den er virkelig liten, ettersom det er nabohuset. Han fant nemlig barnehjemmet til en annen kjendis – Ernest Fnatingway. Han skribla ting og gjorde ugang. – “Ikke ulikt en jeg kjenner” – mumler Pappa. – “?” spør Fnate oppspilt. – “Åh, ingenting… Bare hosta” – sier Pappa. 

 

Så hvis Herr R ser dette, er Fnate usigelig spent…

Så noe positivt skjer jo her da. Og så om kvelden får Fnate sitte på fanget til Olderonkelen her borte og høre han fortelle om krigen. Olderonkel var med i krigen, i US Navy. Han sloss mot noen som hette Nazister og jaget ubåter. – “Sånne som jeg lager i brusen?” – spør Fnate. Men Olderonkel kan fortelle at de var enda større, og at han sank mange. Han har sånn drakt med masse broderier på og forteller masse til en lydhør Fnat.

 

Så er det en annen semiolderonkel her som er pilot på såne bombosaurusfly som ikke syns på radar. Det er mye for Fnate å se og høre om.

 

Hadde de bare fått ut de dumme dyrene og hamstre en kasse brus altså… 

 

Hard festing i New York

Gutta hadde sikret to rom på Andaz i New York. Ett til Pappa, og ett til Bestemor og Fungerende. Dette ligger rett ved biblioteket, noe som er greit ettersom Fungerende er bokorm. Dette var i det minste den offisielle forklaringen. 

 

Den egentlige forklaringen ligger nok imidlertid skjult i dette bildet:

Det er complimentary minibar. Alt uten alkohol (og det er skikkelig vondt uansett) var gratis. Gutta spiser og drikker så det suser, og hver morgen fylles den opp på nytt.

 

Fredag kveld går gutta rett og slett inn i sukkersjokk. Spesielt Fnate og Helge. De hopper i senga og har putekrig, så Tellef til slutt ser seg nødt til å flykte ned til Bestemor sitt rom. Han pakker strandbagen han kjøte pluss en Bumblebar og går ned til Bestemor og fungerende sitt rom. Makan…

Helge og Fnate, derimot, er i full hålligång. – “Vi skal gjøre minibaren 100% likvid!” – proklamerer de. I deres økonomiske modeller betyr det at den er helt tom, slik at de enkelt kan fylle den for de neste gjestene.

 

For å få til dette sier de at de må sette opp camp foran minibar døra. – “Den skal hete Camp David!” – sier Helge.

 

Pappa rister bare på hodet og lar dem få lov. Lørdag er det en noe broket forsamling i Camp David. Men sannelig har de ikke klart det også. Det står bare noe vann og sånt igjen.

Pappa rufser Fnate litt i knollen og sier at han har vært flink. Fnate svarer bare med en bløt rap og er grønn i ansiktet. 

 

Sånne minibarer kan virkelig være en utfordring. Nå skal de imidlertid videre til familiebesøk i Chicago.

Amerikaturen er godt igang, og gutta er travle

Det har ikke blitt mye blogging fra Amerikaturen enda. Gutta er travelt opptatt med å vise frem New York til Bestemor og Fungerende fra morgen til kveld. 

 

De skal forteller mer senere når de får igjen pusten, men de må bare nevne at Helge holdt på å stelle istand fullstendig skandale da han forsøkte å klatre over gjerdene i Central Park for å bade i andedammen.

Det var med nør og neppe at han ble hentet inn igjen før det ridende parkpolitiet kom og arresterte han.

Det blir en alvorsprat, men Helge sitter mollefonken på fortauet senere på dagen. Han kan ikke begripe problemet. Han skulle bare bade litt i det fristende grønne og stillestående vannet. 

Som dere skjønner sliter de ikke med å få tiden til å gå altså. Mer info kommer senere!

Pakket og klart

Da er Fnate pakket og klar for Amerikatur med alle sine nærmeste. Han og gutta har flådd Pappas bonuskontoer og fikk ta med både Pappa, Bestemor og fungerende på tur. Først skal de ha 3 netter i New York, før det bærer til Chicago i noen dager.

 

Fnate har gleda seg noe grusomt til dette, og har hatt det siste døgnet oppe sammen med gutta, der de har slått sammen sparepengene sine til ett stort shoppingfond. Så har de ko-ordinert pakkingen og Helge har insistert på at klokkene må synkroniseres. – “Aksjonen starter om nøyaktig 16 timer…. !” – sier han.

 

Da alt var ordnet kom Fnate med hjem og fikk boarding kortet sitt. Han får litt bange følelser når det står Euro Traveller på det første, men Pappa sier at han nesten garantert får “VIP B-sete”. Han slår seg nogenlunde til ro med dette, men synes det er veldig unødvendig å skulle fly economy med BA.

Så er det å fylle ut tollskjemaet… Det er et skjemavelde uten like. Fnate hater skjemaer, men mener til slutt å ha sortert det rimelig bra under mottoet – “Ja til alt“. Han synes det er viktig å vise at han ikke kommer tomhendt på besøk. Det er jo ikke særlig høflig.

Dermed skulle alt være i orden. Sekken er pakka. Valuta er vekslet. Han er sjekket inn og alle er glade.

 

Fnate er klar for tur!!!