Pære Troika

Torsdag morgen stod Fnate tidlig og nappet i skjorta på Pappa. Han ville ha ukepengene på forskudd.

 

Pappa var i et groggy humør, for han hadde egentlig tenkt å sove litt lenge den dagen. Men Fnate hadde vært oppe og sett på internett at Hansen & Dysvig hadde opphørssalg i Lillestrøm. Og han hadde sett ut noe han hadde EKSTREMT lyst på. Etter litt grynting og ukvemsord satte Pappa seg opp og ga han de forbaska ukepengene.

 

Men Fnates jobb var ikke gjort. Han er ikke høy nok til å rekke opp til disken så han kan ikke handle helt selv. Pappa må være med, og det var et himla leven før han fikk det som han ville og en søvndrukken Pappa ble med han på butikken.

 

Fnate visste akkurat hva han skulle ha og hvor det stod. Han hadde siklet på det lenge.

 

– “En til meg og en til Pappa” – sa Fnate bestemt til dama bak disken.

 

Hva er det Fnate kjøper? Jepp, et sengetøy som ser nesten helt ut som i British Airways Pysjamasklasse. Han prøveligger det i et døgn, før Pappa sier det må vaskes før første skikkelige bruk.

Han koser seg veldig i dette sengetøyet. Det eneste som mangler er at Pappa kaller han “sir” og kommer med is og konfekt. Ellers er det bare perfekt. Og neste lørdag skal Fnate ut og fly nettopp sånn som dette igjen. Full pysjamaspakke til Nu Jårk.

 

I dag dukket det imidlertid opp noe helt nytt på kjøkkenbenken. En rar flaske som hverken han eller Tellef blir helt kloke på. De kretser rundt den og funderer på hvordan de skal få den opp og få smakt på innholdet. Men de er litt forsiktige også, etter at Fnate holdt på å smake på Plumbo Gel tidligere i uken. Det kunne virkelig gitt noen bra leie promper.

Til slutt tør de ikke annet enn å spør Pappa.

 

“Det er Polsk hjemmebrent fra før jernteppet fallt” – forklarer Pappa.

 

Med det følger en lang historietime for to spente fyrer. Det er usikkert hva de får med seg, men de synes det er umåtelig spennende, og er glade for at de ikke smakte. Dette er nok omtrent som Plumbo.

 

– “Får man fortsatt kjøpt sånn Pære Troika?” – spør Fnate til slutt

– “HÆ?” – spør Pappa

– “Sånn som han Gorbatsjov lagde” – Tellef forklarer småirritert til Pappa

– “Smakte den godt? Si det da, si det da, si det daaaaaaaa…” – maser Fnate og klapper entusiastisk i hendene.

 

 

Krisepskspologi

Fnate og Tellef var med på litt av et drama i går. Da flyet deres fra Longyearbyen skulle lande på Gardermoen klarte det ikke bremse så det kjørte altfor langt på rullebanen, veltet noen lamper ved enden og måtte guides tilbake av brannbiler.

 

Fnate og Tellef sov under hele affæren. De snorket så det knaket i veggpanelene gjennom det hele, frem til Pappa vekket dem for å vise brannbilene.

Det var først når de så seg selv i avisa at det virkelig gikk opp for dem at de var traumatisert. De krevde krisepsykolog.

Pappa protesterer først siden de ikke engang var våkne da det skjedde. Det vanker heftige protester fra begge to, og intense forhandlinger følger før Pappa til slutt tilbyr sjokoladeterapi.

 

Fnate er nokså sikker på at det vil fungere. Spesielt Lohengrin. Dagen etter sover de lenge, før Pappa vekker dem med hver sin sjokkis.

Fnate gafler innpå sin. Tellef er litt mer nøysom, mens Fnate bare skyver innpå.

Det fungerte utmerket.

 

Helt utmerket!

Harde forhandlinger

Etter å ha kjedet livet av seg på tur rundt på Svalbard, og trykket i seg en stor Troika begynte forhandlingene om ny Svalbard traktat. Denne traktaten skulle regulere Fnates reiser fremover, og ble aktualisert av at Pappa hadde booket en helt uforståelig reise med Aeroflot. 

 

Nå hadde Pappa på forhånd innrømmet at det ikke gikk å levere Fnate en reiserute på Russisk. Når ikke engang Pappa selv klarte å finne ut hvor turen gikk innså han at dette jo ikke kunne fortsette. 

 

Men Fnate stod likevel på at det trengtes prinsipielle forhandlinger. Han gikk hardt ut og krevde British Airways med skuff på samtlige langturer, 5 kroner smusstillegg for alt annet og kakeservering på halvlange SAS-turer. 

 

Forhandlingene pågikk langt utover kvelden, og stemningen var til dels opphetet. Det var ikke før langt på natt at forhandlingsteamet til Fnate kunne legge seg med en avtale i lomma, og potetgull ved sengekanten.

Det skal sies at han ikke fikk igjennom alle kravene sine, men han fikk en svært viktig prinsipiell sak på plass. Nemlig at han er best. 

Helt hvordan dette vil prege reisingen hans fremover er fremdeles usikkert. Men sånn er det jo ofte med traktater. Man kommer frem til noe som ingen av partene helt forstår konsekvensene av, og så bruker man de neste årene på å finne ut av hva man egentlig ble enige om.

 

I det lyset er Fnate strålende fornøyd med resultatet, og utlyser seg selv som den soleklare vinneren i forhandlingene.

 

Heldigvis betyr det også at han nå kan reise fra denne iskalde plassen full av stein. Minibaren er tom også, så det er få grunner til å bli. 

 

– “Har ni tagit något från minibaren?” spurte de ved utsjekk.

– “Den er 100% likvid!!!” – utbryter Fnate fornøyd og smeller bomullsneven i disken. Med Tellef til hjelp var det en smal sak å redigere bort innholdet. 

 

Så nå sitter han på flybussen og tar inn de siste glimtene fra denne øya som nesten er ved Nordpolen. 78 grader nord… Han tror ikke det er mange elefanter som har vært så langt Nord. Ikke engang Hannibal sine. 

Men det er jo egentlig som seg hør og bør? Han er jo BEST. Han har visst det en stund, men nå har han det svart på hvitt. Skrevet på en serviett og signert av Pappa. Da skulle det jo bare mangle at han ikke reiste lengst av alle elefantene i verden også. 

 

Dessuten… så har han fått en utvidet reiseforsikring i kontrakten. I tillegg til den vanlige forsikringen har han nå fått en 1958 modell 21 karat Commonwealth i sekken. Om Fnate skulle komme bort, så burde denne kunne betale for transport hjem. Uansett hvor han er hen. 

 

Men han er først og fremst fornøyd med å være best. Greit å ha det fomelt sett i orden. 

 

Svalbard – Ekstremt skuffende

Gutta var nokså spent på vei opp til Svalbard. De skulle forhandle traktater og Pappa hadde fortalt at det jo var et ekstremt eksotisk sted. Et av de mer eksotiske, faktisk. De myste ut av vinduet og hadde sommerfugler i magen.

 

Men sommerfuglene flakser ikke sånn veldig fort. Fnate legger jo unektelig merke til at det er snø. Og det er pent lite hus.

 

– “Har dokker bare det dokke står og går i?” – spurte bussmannen på bredt NordNorsk da gutta tasset ombord i flybussen. Gutta begynte å føle seg utilpass. Fnate, Tellef og Pappa var de eneste som kom sjanglende med bare datamaskin og tannbørste. 

 

– “Pappa har kåbbaåistølver å jeg er ganster… ?” – prøver Fnate seg. Men det faller til stengrunn. Eller isgrunn om du vil. De blir sittende å myse ut. Det er jo fint, og en viss glede over å være på tur igjen brer seg. 

Men den dovner fort. Her er ingenting å gjøre. 

 

Fnate begriper ikke hvordan folk kan bo her? Her er ingen strand. Det er ingen palmer. Det er ingen svømmebasseng. Det er ingen små kafeteriaer med kake. Vaffal ikke i Pinsen. Han traver igjennom hele byen sammen med Pappa, og han er ekstremt skuffa!

 

Om man ser den ene veien…

Eller den andre…

Så er det ikke til å stikke under en stol… Nei, vent… Stol? Ser du noen stoler her? 

 

Det er ikke til å stikke under en stein (det er det mye av) at her er det pent lite å ta seg til for en Fnat. Pappa maser og gnager om hvor flott det er. Fnate er uenig og angrer grovt på at han ikke ble igjen på hotellrommet sammen med Tellef. Tellef fant minibaren og bestemte seg bare for å bli der. 

Kort oppsummert… Stemningen har ikke blitt bedre foran traktatforhandlingene. 

Rosteren må være leselig!!!

Pappa kom, noe slukøret, opp til Bestemor i dag. Gutta hadde sittet hele natta og diskutert hvordan de skulle håndtere dette nye regimet med Aeroflot bestillinger.

 

Det manglet ikke på råd som tikket inn, men til slutt bestemte gutta seg for at de måtte sette hardt mot hardt. Det var pent liten konkursrisiko, og Pappa var bare vrien fordi han ville spare… Han ville spare til en finere veranda og en fottur i Bhutan. Bare ordet “spare” får Fnate’s innvoller til å krølle seg. Det er et forferdelig ord.

 

Gutta var altså rett og slett gått til streik.

Det er ikke å ta i så si at Pappa kom med lua (og en avis) i hånda. Fnate tok nådigst imot avisa, men solgte den rett videre.

 

– “Det er ikke penger det står på. Det er fundamentale rettigheter. En ting er Aeroflot, men noe annet er å få en uleselig Roster. Som velferdsoffiser må man få vite hva man går til. Ellers blir det håpløst å garantere velferd” – Fnate forsøker å legge det frem nøytralt, men stemmen skingrer i fortvilelse.

 

Han vil jo på tur. Han vil ikke bli sittende på bakken. Men det må være mulig å få en leselig arbeidsplan. Han peker ned på den seneste rosteren han har fått. Spør om Pappa skjønner noe.

Pappa stirrer og stirrer, før han til slutt må innrømme at han ikke aner hva som står der. Først da går det opp for han hvor galt det er.

 

Men Fnate påpeker at dette bare er et eksempel. Her må ny avtaler på plass. Han foreslår rett og slett en ny Svalbardtraktat for å bestemme fremtidens reisemønster og generelle krav til arbeidsplaner. Om ikke Pappa går med på dette blir det full streik.

 

Pappa har ikke noe valg, og i morgen bærer det rett til Svalabard for å traktere.

 

Fnate er ekstremt spent på om han får kake om bord.

Aeroflot – tillegg?

Helge og Tellef satt og romsterte i åkeren sin. Tellef satt og ville spise de ferske skuddene. Helge satt og passet på at det ikke skjedde.

 

Det er en av de vrange tingene med å ha fått noe nytt. Du må plutselig bruke all tiden på å passe på at ikke noe andre tar det. Det hele blir litt av en stillingskrig.

Da ringte telefonen inne hos Bestemor. Helge og Tellef stirret litt på hverandre, før de begge to løp samtidig inn for å høre om det var noe spennende. Det var til dem. Fra Fnate.

 

Fnate hadde utfordringer på hjemmebane og trengte umiddelbar assistanse.

– “Dere å gjerne ta med kake” – la han til, og håpet inderlig at de gjorde det. Han får alt for lite kake.

 

Det varte ikke lenge før gutta var på plass. De hadde med kakepose og Fnate satte straks opp møteskiltet for å markere at sofaen var opptatt og at Pappa måtte holde seg unna.

Når han hadde forsikret seg om at Pappa var langt unna kunne han begynne å legge frem problemstillingen sin. Det har seg nemlig sånn at han og Pappa skal til Hång Kång i August, og billettene med BA er for dyre (sier Pappa). Men han har funnet billigere billetter med Aeroflot. Ordet treffer som en ambolt.

 

Det blir helt stille i flere sekunder. Den eneste lyden er av Helge som forsøker å lage en liten smygpromp, uten helt å lykkes.

 

– “Sårryyyy” – sier han.

 

– “Altså” – fortsetter Fnate… Han ser alvorlig rundt seg og flipper opp dataen. Så legger han ut. Han har jo en smusstilleggavtale for å fly rødsnuter. Den er på 1 krone per flytur. Men da snakker vi tross alt gjerne til Haugesund eller København eller noe.

 

Ikke Hong Kong. Og Aeroflot… Hva kan man vente? Mellomlanding i Gulag og hardt arbeide for maten?

Han og Tellef studerer skjermen mens Helge sniker mulen oppi kakeposen.

 

– “HELGE!!!” – Roper Tellef, når han oppdager hva som foregår.

 

Helge skvetter til så smulene spruter og posen revner, og forklarer at han kun skulle sjekke at kaka var like hel.

– “Poenget…” – roper Fnate. Bittelitt irritert nå, og i et forsøk på å få møtet under kontroll – “...er at det må en helt ny type kollektivavtale på plass. Å fly Aeroflot og rødsnuter på langruter var en utenkelig situasjon da vi lagde den gamle avtalen. Hele fundamentet i prinsippet med å fly i skuff og drikke Club Soda er truet. Vi må ta grep! En ny type avtale må settes opp”

 

Fnate er svært oppspilt.

 

Helge blir veldig alvorlig. Så løper han og henter Stankelbein sine tenkebriller. – “Hun tenker mye mer enn hun ser når hun har på disse. Mens normalt sier hun mer enn hun tenker. Ser bra ut, men ser ikke bra UT. Noe sånt. Jeg ser INGENTING! Hallooooooooo” – roper Helge og veiver henda foran brilleglassene.

Fnate kan ikke annet enn å legge panna i håndflaten. Hva skal man gjøre når hans edsvorne menn ikke klarer holde fokus lenger enn til tuppen av et rabarbrablad?

 

Her må jo noe gjøres. Hva skal de foreslå som ny kollektivavtale? Eventuelt, skal de bare nekte å fly?

 

Melde seg “unfit for flight” når Aeroflot nevnes. Da vil Pappa tvinges til å velge noe annet. Fnate aner ikke. Her trengs gode råd.

 

Helge vil lage sin egen PLUS klasse

Helge har ikke bare sittet i vinduskarmen i en måneds tid for å vente på at hyttesesongen kan begynne. Han har også så smått begynt å planlegge en egen grønt-avdeling.

 

Dette har vært oppe før, men nå har det altså blitt fullt alvor. Fnate har vært sterk motstander av å dyrke grønne ting. Alt grønt som tyter opp av bakken er per definisjon ugress og bør unngåes. Helge, har imidlertid så smått begynt å bli uenig.

 

Og når Fnaten er borte, danser Helgene på bordet.

 

Helge har virkelig stått på mens Fnate var i Tyskland. Han har gravd opp en ganske betydelig hageflekk og har begynt å så.

Tellef følger spent med i begynnelsen, men når Helge begynner med avanserte ninjatriks for småbrukere – nemlig blåkorn – gir han opp.

 

En del av Helges andre ninjatriks for å gi næring til potetene egner seg heller ikke for sarte sjeler. Men Bestemor sier hun er sikker på at det kommer til å gro godt i hagen hans.

Han har også et lite luretriks for å vinne over Fnate til slutt. Det er nemlig jordbær i hagen og rabarbra i nærheten. Is og sukkersmuler skal han nok klare å få fatt i hos Bestemor.

Flymat

Det er over en måned siden sist Fnate fløy med sitt kjære BA.

 

I forgårs var han imidlertid allikevel ute og fløy igjen. Denne gangen hjem fra Tyskland, og i Lufthansa PLUS. Det får Fnate til å tenke på alt pratet om kvaliteten på flymat og hvor trangt og ille det er på tur. Han er ganske tankefull der han sitter.

Gang på gang rekker han armene helt ut til siden, uten engang å rekke frem til armlenene. Han anser ikke seg selv for å være tjukk, men han har en grei #pappakropp, så hadde det vært trangt på fly ville han helt klart merket det.

 

“möchent si etwas zu trinken?” – Han skvetter til, da spørsmålet røsker han ut av tankerekken.

– “SELBSTVERSTÂNDLICH!!!! Brus für mich, und Süperbrus fur mein vati” – svarer han. Er man velferdsoffiser så må man jo ta ansvar.

 

Så sitter han der da og super på brusen sin og gomler på noen nøtter, som er vanskelige å tygge med bomullstenner og, som han vet vil komme ut like hele og lage morsom lyd i skåla.

Ikke skulle de ha penger for hverken nøttene, brusen eller vannet heller. Han kunne få så mye brus han ville, sa de.

 

Det passet utmerket, for det var nemlig nøyaktig så mye brus han ville ha.

 

Så kommer noe annet Fnate stadig hører folk nevne. FLYMAT.

 

De akker og bærer seg over flymat. Den er så vassen. Den er så smakløs. Den er så kjip… Det er så lite av den.

 

Fnate vet ikke helt hva han skal si?

Han hadde nøttene til forrett.

 

Så fikk han en jordbær og rabarbra stuing, med bjørnebær og sukkersmuler dandert med litt is til hovedrett. Desserten var en fin sjokolade. Han kan ikke begripe hva folk maser om. Dette er tipp topp. Og mengden… Sjekk mengden. Det er hans egen vekt i mat.

 

Nå sier sikkert alle at – “jammen Fnate flyr i sånne dyre klasser” – men det stemmer ikke det vettu. Dette kostet halvparten av SAS economy. I hvert fall akkurat denne dagen. Det var det billigste Fnate fant etter å ikke ha lett så altfor nøye.

 

Wir sind Reisende

Fnate har vært hjemme hele tre uker nå. Det er lenge for en som er vant med å seile på de syv hav. 

 

Mens Pappa synes det har vært hyggelig å forsøke å installere et sosialliv, blir Fnate for litt trøtt av hjemlige trivialiteter. Hjemme er for eksempel den store diskusjonen hvorvidt Helge og Tellef skal få lage seg en grønnsaksåker i hagen til Bestemor. Det diskuteres og diskuteres.

Men Fnate er nå litt mer opptatt av storpolitikken. For eksempel hvorvidt det stadig blir satt frem konfekt helt foran hos BA. Om man får kake i kantina. Om det er minibar på hotellene. Kort sagt de store og mer betydningsfulle tingene. 

 

– “Sånn blir man når man reiser mye og driver med svært viktige ting” – sier Fnate til Pappa en kveld.  

 

Så når han omsider har på sekken og klatrer opp trappa på Gardermoen. Den til venstre rett etter tax-free’en. Da føler han en stor indre lettelse. Akkurat dette synet er liksom helt spesielt. Men hvem skal han velge? Han pleier skulle til venstre…

 

Men sekken er på. – “Noen sjekker inn bagasje. Noen har bare med seg en kjempetung carry-on” – er mottoet

… men denne gangen skal han på gamle trakter, nemlig til høyre. Noen spør om han vifter med sølvkortet når han skal i SAS kantina. Men saken er at han veldig sjelden gjør det. Han vil ikke sløse bort kvalitetstid i kantina på trivialiteter. Det kan Pappa drive med. Fnate… Han vil ha kake så fort som mulig. 

 

– “Kantina er ikke bare et venterom. Den er en viktig del av reisen. Hvorhen vi nå skal” – forteller Fnaten

 

Så han graver opp gamle gode triks fra før de begynte å kjenne han igjen i Superkantina i London. Han setter fart mot inngangen. Tar et par høyre/venstre finter og en Cruyff snurr… Så… Akkurat når hun kantinevakta bøyer seg ned for å gripe han i ørene, kaster han seg ned i en sklitakling og glir under hånden hennes. Derfra er det bare å unngå slædd når han runder ombookingshjørnet. Så er han inne. Han regner med at Pappa order formalitetene etterpå, for det blir ofte litt ståhei. 

 

Men da er Fnate forlengst oppi godtefatet. 

 

Vel… godtefatet var ikke så stort lenger hos SAS. Det kunne virke som om deler av det var “forbedret bort”. Sannsynligvis var det forbedret bort til den andre kantina, for der er det masse. 

 

Men han finner seg både brus og sjokoladekjeks. Det er ingen nød. Det er faktisk litt kos å være tilbake i gamlekantina. Litt som å komme hjem etter å ha vært borte lenge. Han sitter allerede på stambordet han og Pappa har hatt i alle år, når Pappa kommer. 

– “Man drømmer om kjeks på fremmede språk vettu. Når man reiser mye” – sier Fnate

 

Om ikke så altfor lenge går han og Pappa ombord i flyet. Sete 21C. Helt bakerst bak i balja. Men dama kommer etter en times tid.

 

– “möchten Sie etwas zu trinken?” – spør hun

– “Ein Warsteiner für mich und eine Cola für meiner Fnat” – svarer Papa høflig. Fnate har eget B-sete. 

“Kein problem. Hier. War das alles?” 

– “Hmmmm… vielleicht noch ein Warsteiner?” – Pappa ser smilende opp. 

– “Natürlich, und hier… Ein bonus Cola für die Fnat in 21B”

 

Fnate og Pappa storkoser seg og behøver ikke en gang lese bok. Det er bare å strekke ut. 

 

– “Noen ganger er det beste som finnes å bare fly” – Sier Fnate

– “Jepp. Noen ganger skulle jeg bare ønske at flyturen varte myyyyye lenger” – svarer Pappa.

– “Ti timer. Mimimum!” – erklerer Fnate. 

 

Det er da man skjønner hva man er:

Det var en fin flytur, og alt som skulle sjekkes er i Munchen var i orden. Fnate har hatt opptelling i minibaren og nå er det bare å sløve til imorgen. Da bryter det løs. 

 

Fnate sløver med å lese Sofitel sin Kulinariske Guide. Det er relativt mye kake der.

Pappa skribler til Venice…

Med bikkje på hyttetur

Selv om Pappa hadde sagt at det var voksentur på hytte så hadde Fnate stålsatt seg på å være med. Pappa hadde mumlet noe om å sove i telt for å passe noen bikkjer, siden andre var allergiske. Fnate hadde liten tro på at det skulle komme til å bli sånn, men derimot slo det han at hvis andre kan ha med bikkje… da kan han også.

 

Så han tok Staut i båndet og ga klar beskjed om at han skulle være med. Når Fnate virkelig bestemmer seg for noe har det en tendens til å bli sånn. Så etter å ha henta kompis “T” og kjørt en drøy time i full fart på svingete veier kom hele gjengen frem til hytta som skulle innvies.

 

Fnate var ekstremt spent på om den var finere enn hans egen hytte. Det var den heldigvis ikke, men den var riktig fin. Og så var det skog rundt. Ved Fnate sin hytte er det bare vann og palmer. Her var det alle slag.

Problemet med å besøke noen på hytter, hvis man har med hund, er jo at bikkja må følge andre regler enn den er vant med.

 

Staut stod hele natten og pep foran senga, for eksempel.

Men når man er på hytte så kan man ikke slippe bikkja opp i senga. Selv Stankelbein forstår sånt.

 

Og så er det lufting. Andre liker gjerne ikke at hundene soser rundt innendørs, og da må man sende dem ut. Staut forstår ingenting av dette opplegget, og stirrer febrilsk inn i stua. Han kan ikke begripe hvorfor han er der ute i kulda sammen med ulver og grevlinger, mens Fnate sitter inne og knasker sjokolader fra Russland.

– “More Sweets, Fnate?” – spørres det jevnlig.

“Da.” – svarer Fnate hver gang. Så fortsetter han med en – “Spaciba” – og – “Ja lu blu Japp”

 

Da sjarmerer han seg til stadig større mengder godteri. Og det beste er at han kan sitte og stappe i seg digg, mens han dresserer bikkja. Det er et nokså utmerket system.