Fnate kjører bil i slektsforskningsøyemed… Det er varmt som rakker og Fnate har fått proviant. Pin-Up is og Brus.
“Tipp-topp-tommel-opp!” – sier Fnate når Pappa spør om det går bra.
Om noen lurer på hvorfor han har på 17-Mai “sløyfa” fremdeles, så er svaret at det ikke er en sløyfe. Det er en tapperhets medalje – Norge, med 3 bånd. Årsaken er usedvanlig snarrådighet og mot i kamp mot tre hybelkaniner som hadde bakhold bak TV-benken.
De som har fulgt med lenge husker treet til Helge… Etter Julaften 2010 ble han så eitrande sint over at juletreet ble tatt ut. Han hadde kost seg så veldig som Skogens Kongle mens det stod der. Til slutt hadde Matmor kjøpt et permanent tre til han og dette ble sommeren 2011 flyttet ut i hagen.
Helge har brukt mye av våren på å titte ut av vinduet og gledet seg til han atter igjen kunne komme ut til treet sitt igjen. Når det endelig skjedde så han at det tross alt ikke hadde vokst spesielt mye.
Ifjor hadde de matet det med FOX og til og med fått Isbjørnar til å komme ut og passe på det. Men vokse ville det ikke. Helge tenkte og tenkte og bet seg etterhvert fast i at treet tross alt stod i skyggen.
“Maaaaaaaaaaatmooooooooooooooooooooooor!!!” – Han kommer løpende inn på kjøkkenet. “Vi må flytte treet ut i sola” – forteller han. Matmor er ikke spesielt interessert.
Men Helge har lært krisehåndtering av Fnate. Han løper rundt og rundt i stua, vræler og stanger rundt omrking… Helt til han blir sliten og må sette seg ned. Da får Matmor såpass vondt av han at hun til slutt hjelper han å flytte treet.
“Det er en gledens dag” – messer Helge. Stolt som en elg satt han idag 9 timer og passet treet i sola.
Tellef blir lei av alt og har rømt til Fnate. Imorgen skal nemlig Fnate fly med et flyselskap han ikke har flydd med siden 2002, og som Tellef aldri har prøvd.
Tellef har ikke sagt fra til Matmor så kjeftesmellen er nok rett rundt hjørnet.
Vel hjemme fra Fnat Petersburg ble Kaptein Fnate satt av hjemme i Lillestrøm. Han var først veldig uvillig og klamret seg fast i flyet. Men etter litt mild overtaling og lokking med brus slapp han til slutt taket taket. “Hviletidsbestemmelser” – sa Pappa til han mens Fnate stappet innpå brus. Dermed kunne Tellef lande flyet på HLK alene. Helge var stolt mottaker;
Fnate fikk hvile i skuffen sin og ikke lenge etter var det 17 Mai. På 17 Mai er det viktig med is. “Det er en menneskerett med is på 17 Mai” – Proklamerte Fnate da han stod opp. “Hææææææ?” – Gryntet Pappa trøtt. Men det var bare å snurre på tøflene og skli ut for å hente brus og is til Fnaten.
Deretter bar det opp til Bestemor for å spise mer is, sjokolade og kake. Fnate har pakket flagg og sitter klar på busstasjonen.
Pappa fikk masse tyn for at han hadde fått lov til å ha med det flagget. Det skal imidlertid sies at han hadde et større Norsk et i sekken, men det er så stort at han ikke har plass til stanga. Fnate selv ser heller ikke problematikken. Norge og Amerika er de beste tingene han vet. Begge har sjokolade og brus. Begge har rødt, hvitt og blått. Begge er han stolt av og mens Amerika har Coca Cola fabrikken og Obama, så har Norge Northug og Drillo.
Play ball!
Det ble en kort politisk krise under landingen, men det varte ikke lenge. Speedbird 1 tok bakken og det ble stor suksess. Både Kaptein Fnatskij og Co-pilot Tellefskij er fornøyd.
Landingen gikk bra selv om underlaget er litt ujevnt. Norwegian flyr hit en gang i uka og Speedbird 1 flyr hit om det passer. Noen som aner hvor det er de har landet?
Den store dagen var kommet. Helges flyplass skulle endelig åpnes. Flyplasskoden var godkjent, navnet på plass og alle sikkerhetstester bestått. Det var bare igjen å velge catering. Det stod imellom Sky Chefs, Freia, Nidar og Coca Cola Norge. De fant fort ut at de måtte kombinere for å få et fullverdig tilbud. Sky Chefs ble fort kassert til fordel av en kombo av de tre andre.
Elgen i tårnet poserer med det endelige valget. Det blir Cola i alle klasser, en smårett bestående av en liten Melkesjokolade i Economy og en fullsize Hobby i Business class.
Det var antydning til opphisset debatt da de skulle bestemme hvorvidt de skulle servere sjokoladen med plasten på eller ikke. Men Helge trumfet igjennom at den måtte være av. Hvordan skulle de ellers få prøvesmakt i Galley? Fnate roset Helge for usedvanlig klarsynthet.
Kjerra ble lastet og push-back ble kl 17.33. Presis på tiden. Helges første avgang ser bra ut så langt og Canarifanten tauer fuglen ut mot bane 02R.
– “Cabin crew arm trunks, cross check and report. Flaks på 25” – Kaptein Fnate har øvd seg godt og alt sitter.
Tellef bekrefter og tar en sikkerhets briefing. “Om det skulle gå helt på tverke så hold klar reiseforsikringen. Og husk at det ikke er vår feil. Det var sånn da vi kom” – leser han alvorlig fra manualen. “Om dere lurer på hvor vi skal så ta en god titt på billetten. Det er nødutganger foran og bak. Og til alle dere i økonomi ekstra: Om dere så mye som rører sjokoladen i Club Kitchen blir det kjølhaling. Takk for at dere valgte oss.”
– “Speedbird 1, ber om tillatelse til å ta av” – spør Fnate. Stemmen vibrerer av spenning. Underveis i alle forberedelsene har flyet stort sett vært “Bealine 1”, men nå er det alvor.
– “saft suse… OK da” – Bekrefter Helge fra tårnet.
Og vips så er Speedbird 1 i lufta, sørover utfra HLK. På vei ut på eventyr. Helge feller et par stolte tårer mens han ser det vinne høyde og dra avgårde.
– “Sving venstre, retning 120” – sier han til slutt.
– “Afførmativ, venstre, retning 1-2-0. Speedbird 1 ut” – hvisker Kaptein Fnate.
Men hvor er det speedbird 1 skal?
Etter at gutta fikset de siste sikkerhetsinspeksjonene igår har det bare vært selve navnet som har gjenstått.
Det har kommet opp enkelte forslag, men til slutt bestemte de seg for å døpe den opp etter hvor Helge kjøpte “tomta”. Den kjøpte han nemlig over Atlanterhavet. Derfor ble navnet ATLANTICO INTERNATIONAL AIRPORT.
Flyplasskode var værre. ATL var opptatt (Atlanta). BER ble foreslått, og selv om det er ledig betyr det liksom Berlin Metropolitan Area.
Til slutt falt valget på HLK. Det passer bra ettersom Helge Liker Kake, og det er da også helt ledig.
Fnate er utslitt igjen etter alle utredelsene og tar seg en blund på crew-resten før de første avgangene begynner.
Helge kjenner en varm og boblende følelse av stolthet og nyter øyeblikket. Han har kommet imål. Alt er i orden og imorgen drar de første flyene av sted til fjerne avkroker av Matmors hus. Kanskje vil han også lykkes i å sende avgårde noen internasjonale flighter også. Hvem vet.
Selv om Fnate hadde rusk i propellen og var svært sliten ville han opp til Helge og Tellef etter en natts søvn. Tellef hadde vært nordpå sammen med Bestemor, og Helge hadde vært hjemme alene. Han hadde først syntes det var fint å ha flyplassen for seg selv, men så en sen kveld hadde han kommet på at det bodde en sprø fyr på kjøkkenet. Nemlig TRULS.
Helge fikk raptus, og ble sittende på vakt til matmor kom tilbake. Heldigvis holdt Truls seg for seg selv.
Det var en lettelse når de andre kom hjem. Med Fnate på plass ble det plutselig også fremgang med flyplassen. Fnate hadde vært i Korea og hadde fullt stell på hvordan man skulle gjøre. Han ryddet raskt unna, fikk skiltet og satte Canarifanten oppå taket av Terminal 5C. Canarifanten var først sint over degraderingen men nøt så utsikten.
Før det virkelig kan åpne må de teste sikkerhetsrutinene. Helge, som er flyplassjef, stilte seg klar med brannbil mens Kaptein Fnate og Co-pilot Tellef simulerer en nødlanding.
– “Tårn, dette er Speedbird 38. Begge koppholderne har veltet og minibaren er tom. Ber om nødlanding” – sier kaptein Fnate
– “Saft suse. Lykke til” – svarer Helge i tårnet.
–“du kan ikke si, saft suse og lykke til, din suppegjøk” – retter Tellef
Helge henter seg heldigvis raskt inn: “åh, eeeeh… Klarert for landing på rullebane 02R” – sier han så.
Fnate og Tellef setter deretter kjerra ned på mesterligvis uten at noe knuses. Sikkerhetstesten av flyplassen er ferdig og godkjent. Nå mangler bare navnet og flyplasskode. Men det skal de ha klart til imorgen så de kan begynne med regulære avganger hver dag kl 11.03.
“Det er skurr i propellen” – mumler Fnate. Han er helt utslitt der han sitter i kantina i Munchen.
Han har først vært en uke i Hong Kong på spaning. Så dro han rett på jobb en uke i Korea som konsulent. Så dro han rett videre en uke til Munchen der han var minibartømmer og velferdsoffiser.
Brusen har vælva og han føler seg nesten som en “Sigurd Jordfeilfnat” der han sitter.
Men han er i det minste på vei hjem til skuffen sin.
