Det er liksom så unødvendig…

I går var siste dagen i Yellowstone. I år var det booket tre netter, og det er en natt for lite. Sånn er det bare, og det er litt sånn at man aldri lærer. En natt til hadde bare vært så perfekt. Men det nytter ikke å gråte over det. Fnate og Pappa bestemte det sammen.

 

Og siste dagen hadde Fnate bestemt seg for at han ville ut og se storprompen – Old Faithful. Det er en dings som med jevne mellomrom spruter illeluktende vann opp i været. Og innemellom de store brakene siger det bare ut litt illeluktende røyk

Når han ser på den tenker han at noen kanskje har gravd ned et troll med rompa i været… Spadd masse jord over, og så sitter det noen små grønne menn i en hule under der og mater trollet med fårikål, ertestuing og kokt rosenkål… livet ut… for en skjebne. Han diskuterer dette med Pappa, som er helt enig. Han har tenkt noe av det samme. 

 

Om man tok en spade og grov litt så skulle det ikke overraske mye om man traff bukseselene til et nedgravd troll. 

 

Fnate gir seg til å tenke på hva det kan ha gjort galt. Det må ha vært en dugelig umulius av et troll.

 

Men egentlig er Fnate sur. Da han stod opp i dag tidlig satt Pappa og booket turer. Fnate kom bort, og la merke til at Pappa ble litt brydd. Så sorrer han bare målløst på skjermen…

– “Ryanair???” – han snur seg forvirret mot Pappa

Det er jo ikke engang beskrevet i smusstilleggprotokollen, da det var for usannsynlig til engang å bli vurdert. Fnate vil ha toppmøte med det samme.

 

– “Jeg er redd det er flere problembookinger i Horisonten, Fnate. Så vi får ta det når vi kommer hjem” – Pappa er spak

 

Fnate vet ikke helt hva han skal si. Han synes bare det er så unødvendig å drive med sånt. Kan man ikke ta bittelitt hensyn i det minste?

 

Uansett, så fant han noe gøy i dag da. Dette lille kartet over hvor United Airlines flyr… Se på det litt nøye…

Det er ganske mye rart der mellom Honolulu og Hong Kong… Majuro, Guam, Pohnpei…

 

Kan Fnate ha funnet forhandlingskortet han trenger? Her… i denne lille blekka?

Vi skal ikke blogge

“Hallo”

 

Det ringer i biltelefonen, og det er Mia. Fnate og Helge stikker hodene opp av bag’en og følger nøye med mens Pappa forklarer hvor de er og hav som foregår. At vi leter etter en bisonflokk og sånne ting. 

 

– “Ååååh… og så har du sikkert den teite lille elefanten i bag’en din og skal ta bilde av han så han kan blogge… Herremin…”

– “Nei nei nei…. det er ikke sånn i det hele tatt” – forklarer Pappa og lar det bli med den setningen. Så snakkes det om andre ting. 

 

Pappa jugde heller ikke. Man skal ikke juge (nesten). 

 

Det er nemlig Helge som ville fotograferes sammen med bisonflokken. Han forsøkte å få kontakt med noen av dem, men de snakket ikke “elg”. 

Fnate… han ville nemlig heller til Cunningham Cabin. En form for “Lurkahus” men i Moose (ja, det heter faktisk Moose her) istedenfor i Lillestrøm. Her bodde Cunningham sammen med kona fra 1888 til 1895. 

Fnate hadde forventet seg et stort opplegg med tårn, skyttergraver, kiosker og restauranter. Han blir unektelig litt småskuffet når han til slutt sitter der på plenen utenfor. Det er ikke rare greiene

Ved nærmere inspeksjon blir det egenstlig enda mer stusselig. Trekkfullt var det også

Praktisk hvis man har luft i magen, men ikke ellers. Fnate tror rett og slett at det er litt oppskrytt å være nybygger. Hvor gikk de for eksempel for å kjøpe lørdagsgodt?

Selv om de klatrer opp i høyden og myser så langt de kan er det hverken kiosker eller noe Storsenter å handle på. 

 

Da er det nokså greit å kunne subbe tilbake til Fnat Seasons

 

De beste har mikro!

Normalt på denne tiden av året reiser gutta til Yellowstone først og så lider de seg igjennom noen dager der Pappa jobber. I år er det motsatt. Uansett er det kanskje like greit, siden Helge var så satt ut av jakta i år. 

 

De lidende dagene forgår imidlertid på et hotell som gutta virkelig liker. Nemlig Hilton Garden Inn. De merket det med det samme de hadde sjekket inn og luktet fersk pizza i heisen. Det var nemlig masse folk som løp frem og tilbake og leverte Dominos Pizza. 

 

– “Classy“, tenkte gutta. Det er få steder man får til sånt. 

 

Vel inne på rommet oppdager de en ny ting som de aldri har sett på hotellrommene sine før – mikrobølgeovn! 


– “Har du brukt alle ukepengene på en gang, Pappa?” – gutta er strålende fornøyd over å bo et et så fancy sted. Mikrobølgeovnen durer, plinger og snurrer. En gang Pappa kom inn på rommet var det Helge selv som snurret rundt og rundt inni mikroen, før han spratt glisende ut. 

 

– “Mikroterapi. Perfekt for bomullen!!!” – mumler helge. Fnate er litt skeptisk til langtidsvirkningene, men det er detaljer som aldri har preget fyrer som Helge noe særlig. Han synes bare det kribler så fint og føler seg topp etterpå. 

 

Ellers går dagene med å tømme minibaren, og be Pappa løpe å fylle den opp

Eller ligge i senga og slumre

Det er nesten så det blir nedtur å komme til Fnat Seasons etter dette. 

 

Men de har passet på å plage livet av conciergen der oppe, pr epost, for å sørge for at de har det de trenger i minibaren når de kommer frem. Såpass har de kontroll på. 

BA forstår Helge

Helge var sliten der han satt i London og ventet på neste fly til Denver. Litt forsinket var det også, men da han skulle åpne appen for å følge med på boarding hadde setet hans endret seg. 1A stod det nå. 

 

De skjønte at her var det en sliten gjeng på tur. 

 

Helge får beskjed om at han kan føle seg HELT trygg her, og at det bare er å strekke seg ut og hvile. De rer opp for han og så ramler han bare bakover. 

Fnate blir liggende oppå en hylle over han og følge med på Helge til han er sikker på at han har sovnet og at alt er bra. Det er praktisk med en sånn hylle rett over mikrobølgeovnen

Når han er sikker på at alt er i orden hopper han ned til Pappa og vil ha is. Hvor søren er isen… han har jo vært her lenge. 

At ikke Pappa har sånt klart til en sliten Fnat som har passet på kompisen sin er jo helt utrolig. 

Flyktninger

Igjen er Helge flyktning. Ikke skatteflyktning… ikke økonimisk flyktning… han trives best hjemme hos Bestemor… men allikevel er han flyktning. 

 

Hvorfor? Jo, han flykter for å redde livet. Hvert år er det elgjakt i Norge. Hvert år må Helge rømme. I år ble det plutselig enda værre, da fetteren og kusinen hans begynte å legge ut masse bilder av hvordan de gledet seg til å skyte elg… med alle slags våpen. Gevær, pil&bue, sprettert… alt. 

 

Og ikke nok med det… de skulle også lære opp neste generasjon barn til å gjøre det samme. 

 

Det var da Helge brøt sammen, og sendte melding til fetter og niese – “Hva driver dere med? Dere lærer opp niesen deres i å drepe din egen fetter…”

 

Den ellers glade og optimistiske bohemen slutter bare å snakke. Fnate og Pappa hjelper han å flykte. Alle hiver seg på første fly vekk. Der blir han bare sittende og stirre stille ut av vinduet.

Fnate kan ikke mye gjøre. Bare klappe han på skuldra og be flyvertene om litt kaldt å drikke. 

 

Som boka så passende sier – det er en Mørk nye verden der ute

 

Etter litt får Fnate tatt med Helge ned i minikabinen foran rad 1 for å snakke litt sammen.

Det blir å dra til fjellene i Amerika først. 

 

Deretter bærer det opp til det eneste stedet Helge vet han kan være helt trygg, nemlig Moose, Wyoming. 

 

Men ingen fyrer skulle behøve å ha det sånn. 

 

“Skamme!” – ville noen sagt