Overbookingssjef

Fnate var sur. I går var nemlig Pappa ute og traff noen av flygutta, uten at Fnate fikk bli med. Det var Bonusgutta og en som Fnate virkelig hadde lyst til å møte var der. Det hadde ikke Pappa sagt noe om, så Fnate var ilsint. Her hadde selveste kongen av vintips – Kaptein Lancia Delta Integrale vært på treff… Og så satt Fnate hjemme.

 

Det ulmet åndelig grusomhet i lang tid. At Mia hadde lurt han inn i et skap, i helgen, i troen på at han skulle på hyttetur, hadde heller ikke helt gått over. Han hadde overnattet i et kaffefilter og humøret var labert.

 

Pappa måtte romstere i skuffen for å se om det kunne være noe som kunne redde dagen. Pappa var fortvilt. Men… så blir Pappa stille. Fnate og Helge reiser seg og lytter som to marekatter. Etter litt uutholdelig stillhet drar Pappa frem et ark til dem. De myser skeptisk på det.

 

– “Dere husker vi ble værfaste i vinter, ikke sant?” – sier Pappa. Gutta nikker usikkert.

– “Men dere vet ikke hva som skjedde med de billettene vi egentlig hadde, sant? Du, Fnate booket bare nytt i vilden sky”

– “Kanskje” – nøler Fnate

– “Og du husker at dere har billett med oljeflyet til SAS til Houston?”

– “Mmmmhmmmm…” – Gutta er fremdeles skeptiske

 

Så peker Pappa på arket og sier at så lenge de rekker flyet hjem og at Pappa rekker en hel dag i Seattle kan de slå seg selv løs med denne, om de klarer. Nå ser Helge det. Det er en tilgodelapp. Fra United Airlines. På flere tusen kroner. Fnate mister haka. Han bare stirrer på Pappa.

 

Helge er den som først kommer ut av transen.

 

– “ring, Fnate. Ring ring ring RING!” – Roper han entusiastisk og rister Fnaten tilbake til virkeligheten.

 

De river frem kartene og bookingkonvoluttene sine. Fnate og Pappa har en analog Passbook. Så ringer de 1-800-UNITED1

De lurer på hva de vil, men blir enige mens de forsøker snakket med United sin datamaskin.

 

– “FNAAAAAAATEEEEEEEE!!!!” – Roper Fnate inn i røret

– “I am sorry, but I have trouble recognising Your booking Reference…” – svarer United sin versjon av “siri”. Men til slutt kommer de til en agent.

 

De forklarer og forklarer, men det er et svare sjau. Han skjønner ingenting, og det tar 20 minutter før de får frem at de vil til Scottsdale og til Seattle.

 

“Economy or First Class, sir” – sier mannen i telefonen. Gutta ser på hverandre og gliser. Det har jo plenty med stål.

– “Do ju hæv brus and sjokkkis in Først klæs?” – spør Fnate

– “Yes, sir. I believe we do”

– “Først klæs it is, then” – svarer Fnate og tar en high five med Helge. De har sjelden ringt til noen og bestil en sånn billett og hatt ståla til å dekke inn sjekken.

Deretter både jubles og gråtes det om hverandre på telefonen og det er mange detaljer som må romsteres ut.

 

I over 45 minutter sitter gutta og prater med agenten før de er ferdige. Fnate er helt utslitt, men deilig glad. Helge feirer med litt elgedosis.

Nå er det bare å finne overnattinger. For et strev. Et deilig, deilig strev.

Pizzabaking fra bunnen av

Fnate husker hvordan Mamma alltid maste om at Fnate og Pappa måtte lage mat fra bunnen av. Det var visstnok mye sunnere.

 

Det ble jo ikke sååååå mye ut av det. Nå ble det jo ikke så mye med den Mammaen i utgangspunktet. Kjærligheten hennes til grønnsaksupper og vann kan faktisk ha hatt noe med saken å gjøre. Men det er på siden av poenget.

 

Fnate satt og kjedet seg med Helge og surfet på interwebben da han fikk løsningen rett i ansiktet. Ideen kom som lyn fra forblåst himmel. De skal lage pizza til Pappa. Helt fra bunnen av.

 

Pappa fikk en handleliste lang som en fredag i april, og gutta satte i gang med å rigge til alt som skulle med. Og det er relativt mye, når man lager mat fra bunnen av.

Det første man trenger er jo åpenbart. Det ligger i navnet, nemlig bunnen.

 

Skal man lage mat FRA bunnen så må bunnen ligge i bunnen. Alt annet medfører veldig mye søl. Presisjon er et nøkkelord, så Fnate holder i enden mens Helge ruller.

Dernest skal fyllet på. Basisen her er saus. Saus er viktig på pizza. Det vet selv Fnate. Også her er det Helge som tar en lederposisjon i utføringen.

Etter sausen kan man egentlig velge litt. Fnate og Helge tenkte at Pappa nok likte pølsebiter og ananas. Helge ordner dette, mens Fnate strør på ost. Dette blir sannelig litt av en pizza.

En liten utfordring nå ble at Helge prøvesmakte hele boksen med ananas, så dessverre ble det ikke noe ananas på pizzaen. Helge trøster derimot med at han vet utmerket godt akkurat hvordan den smaker, om Pappa skulle lure.

 

Til slutt pynter man med noe blader og gress.

 

– “Viktig å ha litt salat!” – Sier Fnate. Det var sånne ting Mamma drev å sa, så det er sikkert lurt.

Men så er det faktisk gjort, og da er det bare å sette seg og fomle med tommetottene og vente spent mens den står i ovnen

– “Det var faktisk ikke så tungvint å lage rå-sunn mat” – mumler Fnate

– “Vi starter helsefarm, Fnate” – stemmer Helge i

 

De er sikre på at Fnate & Helges Helsefarm ville blitt den seddelpressa

Deling av knappe ressurser

Det er fredag efta og endelig helg. Helge har kommet ned til Fnate en ukes tid, siden Bestemor har reist til syden sammen med Fungerende, Nøffju og Siljosaurusen. Når han ikke engang får være ute i annekset sitt så er det jo ikke mye å hente hjemme.

 

Hos Fnate er det derimot mer å finne på.

 

Siden det er fredag er det også bestilling av Take Away. Pappa bestiller noe søl fra Chi-Restaurant. Mens Fnate og Helge debatterer lenge, før de omsider ringer til Garcon bakeri for å få fatt i en stor kake. Når Pappa kommer hjem med maten viser det seg at det faktisk er en riktig stor kake.

 

Fnate tar resolutt opp kniven for å dele

Men Helge følger heldigvis med, for her holder det på å gå fullstendig galt. Alle vet jo at det er den gule guffa som er best. Og med delingsmodellen til Fnate vil all den gule guffa ende hos han, mens Helge ville bli sittende med deig og kanel.

 

Det bryter ut heftig debatt, og Fnate mener Helge er helt urimelig siden den gule guffa jo åpenbart er på den siden som vender mot Fnate.

 

Men Helge lar seg ikke uten videre overbevise og tar kniven selv

Men det er ikke lett å bli enige.

 

Her trengs det mysing og millimeterpresisjon før de aksepterer å kjøre kniven igjennom bolla. Når Pappa er ferdig med å spise ligger fremdeles Fnate og sikter for at kniven skal havne akkurat midt på

 

Det er fredagshygge i Casa Fnatstadbraathen

“Hun er tynn som en stengel…”

“…og vakker som en engel… Minner om… prinsessen på erten!”

 

Staut nynner og Fnate skråler ut Jokke & Fnatentinerne låter. Fnate fikk dilla i Junaiten. Her snakker vi skikkelig råkkemusikk.

 

Også har de is.

Fnate selv hadde jetlag etter å ha kommet hjem fra USA i formiddag, men han visste råd. Som gryende kongeemne beordret han at Pappa skulle sykle opp til Bestemor og selge Dagens Fnatingsliv, og bruke halvparten av oppgjøret på å kjøpe med seg is ned til Fnate.

 

Fnate trives mer og mer som konge. Dette kan bli bra.

 

 

 

Bamseklubben

For Fnate er dette den store kantinedagen. Dagen begynte på Ritz Fnatson hotellet i Toronto. Der har de nemlig også kantine – bamseklubben – med noen fenomenale krukker med sjokoladebiter og sjokoladekaker. Fnate elsker dem, og det eneste som kan gå galt er at det er kan bære grusomt vanskelig å få dem ut når man har så små armer som Fnate. 

 

Det krever mye romstering, så han vil ikke risikere å kaste bort krefter på rare kaker. Han passer på å lese oversikten svært nøye, mens han passer på kantinekortet sitt.

Etter dette, og utsjekk, bærer det til Admiral Klubben i Toronto. Fnate er såpass mett at han ikke engang orker å ut og snakke med alle de andre Admiralene.

 

Men fremme i New York bare “MÅ” han ut. Han er i Flaggskip Kantina og det er skikkelig sjefskantine. En ting er at de baker kaker og greier som han kan forsyne seg med. 

Det andre er at de samler kjendiser der. Denne gangen var det Ruthger Hauer. En gammel skurk fra diverse Thrillere som Fnate og Pappa har sett på. 

 

Pappa får tyn når han forsøker skryte av det. 

 

– “Det at du vet hvem han er betyr bare at du er så syyyyyyykt gammal” – lyder det i andre enden. Fnate humrer så kakesmulene spruter. 

 

Et land med store motsetninger…

Det er en tankefull Fnat som sitter på kantina i Ottawa. Han har tilbragt et par dager i Quebec provinsen i Canada og har gjort seg en hel del tanker. 

 

Han har hørt Pappa og kollegaen diskutere det også. Dette er et land med ganske store motsetninger og stridigheter. 

 

Det første Fnate legger merke til er at de holder med ulike ishåkkylag, og han ser hvordan dette skaper splid. Når Fnate og Pappa skulle reise fra Montreal til Ottawa (som ikke er i Quebec) sa Montrealanerne – “åh, skal dere reise til Canada? God tur“. 

 

Quebec er nemlig ikke en del av Canada, har Fnate forstått. Allikevel heter ishåkkylaget deres Montreal Canadians. Er det rart det blir bråk?

I går slo Montreal Canadians det Canadiske laget på Sødden også… Bare sånn for å toppe det hele. 

 

Fnate kan ikke annet enn å tenke at at en del av roten til alle problemene er at mange i Quebec ikke prater Engelsk. Dermed er det nesten ingen som forstår hva de sier. 

 

Så de kan liksom stå der og rope og skrike at de vil ha nye broer i Montreal, siden en av de gamle datt ned og tok livet av en bjørn. Eller de kan stå på Tim Hortons og prøve å bestille:

 

“un petite pain, silvouplait” – prøver kanskje de 

“What? Are you saying you are in a little bit of pain, sir? Shall I call an ambulance?” – svarer de i butikken. 

– “no, no, no. Un petite pain!!!!!! Merde…”

 

Også blir de naturligvis sinte. Alle blir sinte når de ikke blir forstått. Alle disse avanserte tankene snurrer rundt i bomullen oppi hodet til Fnate, der han sitter og titter ut mot flyplassen.

Han kan ikke tenke annet enn at Quebec’erne hadde blitt mye gladere om noen bare hadde lært dem et språk som andre folk forstod. Tenk all fortvilelsen som ville forsvinne. 

 

Noen burde rett og slett ta ansvar

Fnate vil bli konge

Fnate har aldri bodd på et slott før, og var i utgangspunktet usikker på hvordan det kom til å bli. 

 

Men her sitter han altså. På morrakvisten. Han har tømt minibaren og nå myser han bare ut over borggården.

Han føler at han snart må beordre noen om å gjøre noe. Klippe hekken, kanskje. Han føler at livet som Konge passer han nokså utmerket. Han er den fødte Konge.

 

Når han kommer hjem skal han se etter hvor det er stillinger ledige som Konge. 

Gutta!!!

Det var siste dagen i Boston, og Pappa stod og bablet og styret med de nye prosedyrene og om firmapolicy. Fnate har hørt alt før, og hadde kjedet seg om ikke det var for at kontorsjefinnen her borte visste at han likte brus. Hun hadde laget en kjølebag full av Cola og Perrier-brus som Fnate satt og romsterte med mens de andre bablet. 

 

Men stort sett brant det til slutt ned til dette – som har vært Pappa’s ledelsesteori i mange år. Alle hadde det veldig morro i går så de skjønte etter hvert konseptet, selv om det ikke så lett lar seg oversette til Amerikansk kultur. Men det er altså:

 

JOBBE HARDT

HA DET MORRO

TJENE PENGER

 

Fnate kan alt utenat, og raper det stille bak kjølebagen… Helt synkront med at Pappa sier det. 

Pappa skulle nok ønske at han hadde funnet det opp selv, men det har han ikke. Han som fant det opp og lærte det til Pappa er død for ganske mange år siden. 

 

Omsider var det heldigvis ferdig og man kunne dra. I dag bar ferden opp til Canada for å møte han som jobber her oppe. Turen gikk til det Franskeste av det Franske, nemlig byen Quebec. 

 

Istedenfor å være kartleser blir Fnate denne gangen utnevnt til DJ, og det er ikke vanskelig å velge låt. Det må bli “Gutta” med Jukka Palmen og Fnatentinerne. Live plata holder hele veien fra Long Meadow til Boston Logan. Det er sannelig ikke så værst med road trip allikevel. Det er ikke mange som har skrenset rundt i New England og hørt dette…

Omsider er han fremme på flyplassen og kan reise via Montreal til Quebec. Det som er spesielt her er at man kan merke når man nærmer seg Canada… I USA smiler alle som driver med service. Så Fnate tasser blid og fornøyd til Air Canada innsjekken. Der smiles det ikke. Der snerres det. Det krever en trent fyr å se forskjellen, men det åpenbarer seg når de åpner munnen. Det snerres faktisk helt fra innsjekk, via securtity, via flight, immigrasjon, ny sikkerhetskontroll… Hele veien til Quebec…

 

Muligens hjelper det ikke at Pappa har bestemt seg for, å på trass, sprade rundt i boots og long horn belte, med tommlene trødd ned i linningen og svarer alle “bonjour” med et “Howdy ma’m”. Fnate gjør de samme, men i snekkerbukse. 

 

Det er i det hele tatt vanskelig å si, men separatistgærninger skal man uansett være skeptisk til. Helst like skeptisk som de er til en selv. 

 

– “Samma det, så lenge de har brus” – mener Fnate. Han er mer praktisk orientert enn Pappa.

 

Så når han omsider kommer frem er Fnate solstrålen selv. – “par L’hotel Chateau Frontenac, silvouplait” – sier han verdensvant. Før han løper ut av taxien med sølvkortet sveivende over hodet. 

 

“Excusè, excusè… Le Sølvkort… Le Sølvkort… Tres Bòn… Silvouplait… Exactemènt… Le karte argent!!! Åj åj åj åj åjjjjj Je’mapelle Fnatstadbraathen. Ich habe silberkort” – roper han på vei inn i lobbyen, mens han løper sikksakk blant alle andre gjester. 

 

Han skal ikke komme til å angre, for han fikser et knallrom oppe i tårnet på borgen. 

Og minibaren… Den har ALT! Alle slag. Bare synd han må sjekke ut imorgen når separatisten kommer for å hente han. 

Feriedagen over

Det ble en kort feriedag. Fnate og Pappa ruslet hele to mil rundt om i Boston, og måtte faktisk kaste skoene etterpå. De var helt brukt opp og måtte erstattes. 

 

Men Mandagen kom, og det betød full arbeidsdag. Fnates jobb i leiebil er så klart å være kartleser. Det er en ekstremt lang biltur på over 1,5 time, men han klarer det. 

Bilen er en ganske stor Chrysler 200, så han sitter godt, og motoren bråker voldsomt, og det liker Fnate (selv om det ikke går så fort).

 

Vel fremme i Springfield er det full arbeidsdag som venter. Det er første dagen på dette kontoret, og både Fnate og Pappa trekker omtrent samme konklusjon. Det er rosa. Helt utrolig rosa. 

Hverken han eller Pappa har noen gang sett et så rosa kontor. Men Pappa finner seg ganske fort til rette. 

 

– “Kontor er kontor” – sier Pappa og inntar kontor-stillingen.

 

Han har de nye bootsene på. Mia hadde klaget på skoene hans, og så tenkte han at “greit det, jeg skal kjøpe meg sko, jeg“. Så han kjøpte disse og sendte bilde med tanken at hun kom til å hate dem. Men neida, hun likte dem. Dessuten føles det bare helt “hjemme” å gå med dette.

 

Pappa og Fnate skulle hatt den hestefarmen i Wyoming. Det er liten tvil om det. 

Men selv om han og Pappa ikke har en hestefarm (enda), så er det jo noe. Vi sitter her i et kontor. For 5 år siden var kontoret et bord på nærmeste Starbucks. 

 

Verden går fremover, så en dag sitter både Fnate og Pappa på en ATV i heia. Mens Mamma roper – “dinner’s readyyyyyyy. Bacon, ‘taters & beans, baby”

Home!!!!!

For en fin tur som Råkkefnating!!! Fnate har hatt en fenomenal tur med BA over pytten idag. Crewet var tipp topp, så han satt fremme hele tiden. Fra avgang til landing. Noen synes kanskje dette høres rart ut, men saken er at Fnate i blant må sitte i bagen ettersom noen mennesker synes det er rart med elefanter i kabinen. Forstå det den som vil. 

 

Men i dag var det ikke snakk om noe sånt. Ikke et skjevt blikk. Ikke en fleipete kommentar. Fnate var bare en naturlig del av familien på flyet. 

 

Noen ganger lurer Fnate, i det store og det hele, på hvorfor folk egentlig klager på å reise langt. Noen mener det er slitsomt og trangt og vond mat og alle mulige grusomme ting. Fnate er ikke enig. Det får være måte på hvor fisefine man kan være. Fnate klarer helt fint en 7-10-13-timers tur uten å klage. Han tar en for laget. Såååååå trangt er det da heller ikke på et fly?

Og OM man skulle kjede seg, så kan man gjøre som Bizflyer og sitte og titte ut av vinduet. 

 

Ihvertfall frem til Pappa eller Onkel Danielsen går amok og sier “Harstad-gloser” for å få han til å lukke vindusskyggen.


 
Som vanlig har Pappa Air Mixology kurs for BA crewet, og denne gangen tar de han skikkelig på alvor. Så på alvor at Pappa rett og slett ikke kan drikke den opp og må returnere halvparten. Han får skikkelig tyn i galley (for ikke å klare å drikke opp) og Fnate koser seg. 

Pappa prøver desperat å forklare at et stappfullt glass med “The Sweet Traveller” ganske enkelt er mer enn en mann kan tåle. Fnate bare koser seg i kroken sin, og trykker på knappen for at de skal komme med mer brus. 

 

Så er det stambula da… Det er ganske langt i fra Scandic på Sola til Stambula i Boston

Dette er en minibar Fnate kan forholde seg til. Riktignok Pepsi, men han kan leve med det også.

 

Det er rett og slett bare å strekke seg ut og si – HJEMME!!!!!

Fnate er i sitt andre hjemland – Junaiten.

 

Det er fint, og Taj er fenomenal stambule hvis Fnat Seasons er for dyrt. OG det er det som oftest.