Please look after this…

PLEASE LOOK AFTER THIS ELEPHANT

 

Fnate har vært et par dager og kjedet gørra av seg i Bristol. På vei hjem skal han endelig få være litt Fnating. Sent, sent om natta sjekkes det inn på Hilton Paddington. 

 

Der forstår de seg på Fnater, og har lagt frem et fat med ting han helt klart kan stappe i seg. Sånne “complimentary”. Fnate digger complimentary. Da kan han banke innpå alt sammen, uten at Pappa blir sur. Det er fint å kunne sitte der med bulende kinne og smuler trillende fra munnvikene uten at noen er sinte. 

Og så har de til og med skrevet historien om hotellet på fatet hans.

 

Dette er et hotell spesiallaget for fyrer.

Fnate leser:

 

“Første gang Herr og Fru Brown møtte Paddington var på en togplattform. Faktisk var det sånn han fikk navnet sitt. Et uvanlig navn for en bjørn, men stasjonen de møtte han hette Paddington. Og med det begynte de første historiene om En bjørn ved navn Paddington. Michael Bond skrev dem, helt tilbake i 1958. Men det var så klart Paddington som opplevde det hele. 

Paddington ankom England fra det mørkeste Peru, etter å ha gjemt seg i en av livbåtene på et stort skip. Han hadde blitt sendt ut i verden av sin tante Lucy, som selv hadde måtte ta inn på et hjem for eldre bjørner der hjemme i Lima, Peru.”

 

Fnate har vært i Lima, og kan forestille seg alt dette. Men det fortsetter:

 

“Da Herr og Fru Brown først oppdaget Paddington satt han på en gammel og slitt skinnkoffert med et klistremerke hvor det stod – Nødvendig på reise. Han hadde også en lapp rundt halsen: VÆR SÅ SNILL OG PASS PÅ DENNE BJØRNEN. TUSEN TAKK.

Det var umulig for Herr og Fru Brown å si nei til et så greit ønske, så de tok med Paddington hjem så han kunne bo hos dem i 32 Windsor Gardens sammen med deres to barn, Jonathan og Judy, og hushjelpen Frøken Bird.”

 

Noen ganger føler Fnate seg bare så velkommen. At det er et sted for sånne som han. Det er så klart ekstra enkelt å føle seg velkommen når man nettopp har satt personlig rekord med å ha stappet 5 kjeks i munnen samtidig OG heller innpå eplesaft for å fylle ut hullene.

 

Men noen steder står det historier og fyrer som han. Pionerene. Dem som trampet ut de første stiene. Generasjoner før Fnate selv. Hilton Paddington er et slikt sted, og de gjør ære på han når han kommer. 

 

Fnate ruller seg inn i dyna og sovner mens han tenker på hvordan det må ha vært for Paddington å dra fra tante i Peru, helt tilbake i 1958. Helt alene og uten gullkort. 

Rare venner

Det var visst ikke så mye som hadde foregått av festivitas de siste to ukene i Syden. Så mens Helge var stålklar for å hjem og fortelle alle om det han hadde gjort… pluss noe han ikke hadde gjort… var Ku rastløs. 

 

Fnate sa han kunne få bli med til England. Der skal jo også faren til Ku, Nøffju være med. Ku var klar som et egg

Problemene kom imidlertid raskt. Ku fikk en mappe med lønning og husholdningspenger som han så skulle dele med Nøffju. Ku løp rett i kjøleskapet og hentet øl for å feire. 

 

Ku tåler ikke øl, og gikk rett på trynet i kofferten etter en halv boks. 

Fnate blir bare oppgitt, men reagerer ikke helt enda…

 

Men i dag, når det omsider skulle reises, og Nøffju skulle samles opp løp Ku avgårde igjen straks han kom inn på flyplassen. Han sveivet lommepengene over hodet og ropte – “Tax-freeeeeeeeee…. TAX FREEEEEE”. 

 

Så var det fullt baluba før han hadde fått svidd av en betydelig del av husholdningspengene på bamsemums og hval sjokolade.

Fnate blir bare matt, der han sitter og myser ut over vaflene sine. Han er endelig (!!!) inne i den skikkelige kantina i Oslo igjen. 

– “Når vi møter Nøffju på Paddington, så ryker Ku rett til han. Den kua trenger en farsfigur i livet sitt. Basta”

Bongos Tryllereiser…

– “Velkommen til Bongos Tryllereiser. Du snakker med Fnate. Hva har vi stelt til nå?”

 

Fnate svarer blidt og er, som vanlig, klar til å hive på røret igjen og gjemme seg bak sofaputa om det kommer vanskelige spørsmål. Men det behøver han ikke. Det er nemlig Bestemor.

 

De er nærvøse for morgendagens hjemreise fra Tenerife etter å ha hørt om andre som har blitt forsinket og opplevd masse snag. Da er det bare å hive seg rundt og sjekke.

 

Fnate sjekker og sjekker. Det er faktisk uvanlig vanskelig å finne ut hvordan det ligger an, før han og Pappa benytter ninja-triksene. Eller “bakdøra”, som det heter på film. Det er uhyre avansert, syns Fnate, der han sitter og skribler ned registreringsnummer på flyflåten til Thomas Cook Scandinavia. Så skribler han så tastene spruter for å finne ut hvor de ulike flyene befinner seg.

 

Til slutt finner han to fly som er på vei fra Fnat Palmas på Gran Canaria til Tenerife Sur. Det ene har kommet fra Helsinki og det andre fra Turku. I morgen skal de tilbake til henholdsvis Turku og Oslo. Det ene skal ha Bestemor med seg. Det er ikke så nøye hvilket. De er helt like og begge er 2 år gamle.

Pappa har vært i kjøleskapet og hentet kjeks til Fnate mens han jobber.

 

Bestemor og Fungerende skal altså fly hjem med enten OY-TCD eller OY-TCH i morgen, kan det se ut til.

 

– “Hallo, ja. Dette er Fnate som ringer deg opp igjen fra Bongos Tryllereiser. Det kan merkelig nok virke som vi har funnet ut av det og reisen de har bestilt igjennom oss er utrolig nok helt i orden… Ja, det er ganske uvanlig… Takk… Ja, takk for at du booket med Bongos Tryllereiser. Spesialisten på småproblemer og de helt store skandalene”

 

Så kan han legge på og puste ut.

 

Det er en tradisjon i Bongos Tryllereiser, at man spiser kake når noe går bra. Eller dårlig. Eller sånn passe.

Da er det bare å passe på Viking 1553 i morra, og så møte opp og hente dem når de lander.

Dårlig benplass

Fnate liker å kjøre X2000 tog i Sverige. Eventuelt også hjem til Norge. Serveringen er fenomenal (sjokoladeboller og brus), og han føler seg jo fin og miljøvennlig. 

Meeeeeeen… det er en liten ting. 

 

Kanskje vanskelig å se på det først bildet, men når man zoomer inn ser man at benplassen faktisk er svært dårlig.

Under en hver kritikk, faktisk. 

 

Det er ubehagelig. Nå har Fnate vært rundt i kabinen og testet samtlige (til enkeltes store protest, når han har lempet ut vinglassene deres), og de er alle sammen like. 

 

Hva tenkte de på? Dette er første klasse og så må man skvise bena sammen. 

 

Nei, skjerpings SJ. Skjerpings!

Klar for tur i ny-sekken

Pappa har bytta til seg en ny sekk fra Onkel Utflyttet. Den ble solgt ganske heftig inn, da den til og med har luftutslipp nederst i Fnating-lommene på siden. Det betyr at ved luft i magen, er det plenty muligheter for ventilasjon.

 

Praktisk.

 

Så nå skal Fnate teste dette på tur til Stockholm.

Innledningsvis kan det rapporteres at komforten er bra, utsikten fenomenal og at det meste av teknikken fungerer. Så Fnate er klar for tur.

 

Han kan heller ikke unngå å legge merke til at han ikke er alene om å bli med Pappaer på tur.

Det er tydeligvis også et internasjonalt akseptert faktum at det har positiv innvirkning på tiltrekning av mammaemner.

 

Så siden BMW har begynt å ringe og gnåle om at vi snart på bestille ny bil, mener Fnate at det er svært viktig å få en som også passer han på best mulig måte.

Fnate feirer morsdagen…

Men siden det ikke er noen Mamma her feirer han alternativt.

 

Fnate har drømt om en ny stillehavsekspedisjon for seg og Pappa lenge nå. Det er bare at det er så fryktelig dyrt. Fnate hadde regna med opp til 37 kroner for en sånn tur og har spart voldsomt. Han har solgt aviser, flydd rødsnuter og alt mulig.

 

Dit han vil er en plass der broren til Onkel EB, selveste Øyboeren, har vært… Mikronesia. Først ville han til Pohnpei, men fant så ut at Kosrae jo er enda lenger unna. 

 

I dag våknet han og tenkte at den perfekte feiringen av morsdagen måtte være å bestille tur til seg og Pappa – langt unna en eventuell mamma. Da får jo en eventuell mamma fri, og kan gjøre som hun vil et par dager.

 

Så han bestemmer seg at NÅ!!! NÅ må han da ha nok penger. Så han søker og søker og søker. Men det er forferdelig dyrt. Helt ubeskrivelig dyrt, faktisk. Han har ikke sjanse til å klare å spare penger nok, innser han, og synker sammen foran dataen.

 

– “Ring Eurobonus da vel” – foreslår Pappa – “det er et skudd i blinde, men man vet jo aldri”

 

Fnate ringer. Han forklarer at han vil gå i Øyboerens fotspor, men at han ikke har råd. At han vil fly til Kosrae fra Guam. Det er det strekket som koster så forferdelig mye. Han har ikke særlig høye forhåpninger.

 

“Jo, det är inga problem. Jag finner ledigt her. Med United”

– “……… eeeeeeeehhh…” – Fnate mister helt haka, men samler seg raskt – “jeg vil!!! Jeg vil på tur. Åjåjåj”

– “ok. bookad. Men vart är det nogonstans? FM, står det”

– “ikke tenk på det. Haddeeeee”

 

Minutter senere ligger han der. Storfornøyd og glisende foran billetten sin.

Og det kosta ikke mer enn en bonustur til Stockholm. Faktisk mindre, siden det nesten ikke var skatter.

 

Så nå har Fnate både tur, og nesten alle sparepengene sine intakt. Det er bare å begynne å myse på hotell.

Hotell er i og for seg nokså lett å velge på Kosrae, siden det bare er 2 hotell på hele øya.

 

Men han skal allikevel ta seg god tid. Dette leder, da de har minibar.

 

“Tenk mamma ville blitt glad på våre vegne om hun var her nå?”

– “Dritglad, tenker jeg… Skikkelig, skikkelig inderlig glad” – mumler Pappa. Men Fnate hører ikke etter

Når jeg Ace’er alt

I dag skulle vi sove lenge og så velge akkurat hva vi ville til frokost. Vi skrev opp det vi ville ha på en lapp, og så dro Pappa ut for å handle. Så langt, så greit.

 

Så sitter vi i skjul og tilbereder det vi vil, før vi inspiserer hverandres kreasjoner for å kåre en vinner.

 

Pappa hadde laget dette grafset.

Det er jo ikke snilt å le høyt, og slå seg på lårene når andre har forsøkt gjøre sitt aller beste. Så Fnate klarte til nød å holde seg. Men han klarte ikke si noe meningsfullt om den. Det blir jo litt sånn at; her kan man velge hva man vil. Og så hoster man opp det der. Sjøgrevling av værste slag.

 

Fnate bare rister litt overbærende på hodet og tusler bort til sin rett.

Han har brukt litt tid på å anrette og vet så godt at han har ace’t denne konkurransen så inderlig. Så overlegent, faktisk, at han ikke føler han behøver vente på poengene engang.

 

Han bare trekker på skuldrene og ønsker Pappa lykke til neste gang. Så gafler han innpå.

 

Han synes litt synd på Pappa da. Men selv voksne må jo lære seg litt om handling og konsekvens.

Zoo Quest!!!

Fnate har funnet ny favoritt TV-serie. Zoo Quest.

 

Nå kan han ikke få nok. Han myser og myser og myser.

“Det er med David Fnatenborough, Pappa” – forteller Fnate, og peker intenst. – “Det er akkurat som deg og meg.”

– “Går i land i fremmede havner på de syv hav. Det er oss to, Pappa. Det er akkurat sånn det føles når vi er på tur”

– “Treffer de innfødte og studerer skikkene deres…” – Fnate drømmer videre, mens han legger ut for Pappa.

– “Bor på mer tvilsomme hotell, når du får bestemme…”

– “Før vi drar videre til nærmeste Fnat Seasons…Sånn, Pappa! Bare sånn.”

Det er så vidt Pappa får roet han ned i det hele tatt. Han vil bare så veldig på tur igjen snart. Bare han og Pappa.

På plass

Etter dagens nødvendige tur via El Teide er de fremme ved turens mål. 

 

Altså… Teide er sikkert fint. Om man er ekstremt kjedelig av seg og aldri har sett en stein før. Fnate, Helge og Fetter Ku har sett stein mange ganger og er ikke nevneverdig interessert. De sitter bare utålmodige i veska til Bestemor hele turen og trommer med fingertuppene. 

 

– “La la la la la la la la la la… trom trom trom trom trom… la la la la la…” – Det er som å se på gress tørke. Ulidelig. 

 

Fetter Ku sitter, som alltid med tallerkenøyne og smiler av alt, da. Men Fnate og Helge tror kanskje det har å gjøre med en litt liten kapasitet på det rent mentale. “Inavl” – mumler Helge. Fnate kjenner jo i og for seg andre som bare smiler og alltid ser forundret ut, men han vet jo ikke detaljene rundt opphavet. 

 

Uansett… målet for reisen er jo Ritz Carlson. Og når de kommer frem taes det bare hånd om alt. Bestemor og Fungerende får voksenbrus i hånda og vist til en sofa for å vente mens de sjekkes inn. En fyr tar jakka og bagasjen deres. En dame kommer og forteller om ting. Fnate og gutta bare sitter stivt og venter. De har drømt om minibarene såååå lenge. Når de omsider kommer på rommet er det himmelen.

De ser ut på de flotteste ting…

De har også registrert at det er hele 4 Cola i minibaren. 

 

– “Kjennetegnet på et luksushotell” – mumler Fnate. 

 

Og så lurer de på om de får bestille Ritz-sjokoladekake i morra. De vil sååååå veldig. 

 

På plass i syden

Selveste Syden… det er liksom ingenting som slår det. Fnate har vært over hele verden. Thailand, Australia, Hong Kong og California. 

 

Men ingenting er som Syden. Syden er bare best. Han har avtalt så Bestemor henter han til sitt hotellrom straks han kommer til Playa de Fnat Americas. Han vet ikke hva Pappa gjør, og bryr seg heller ikke særlig. Bestemor står utenfor Mediteranian Palace hotel og tar Fnate rett med seg til Parque Santiago 3. Tre’ern er best. Særlig på El Hierro delen, så der bor Bestemor og Fungerende. 

 

Første natta har Fnate så mye å prate med gutta om, at det er nesten umulig å gå dem opp om morran. 

Men lukten av frokost får dem omsider ut av tørklet og ut på terassen. 

Fnate er normalt vant med å sitte i førersetet når det er turer på gang. Men ikke her. Her er de i Bestemor sitt univers. 

 

I alle år har det vært Tellef som har styrt skuta, i forhold til fyrer. Men nå har Tellef blitt så gammel at han blir hjemme. Det er litt vemodig og rart. Fnate har jo aldri vært her uten Tellef. Første gangen han besøkte Bestemor og Fungerende i Syden – da Fnate var bitteliten og Pappa var blakk – var Tellef der og tok imot han. Det er mange år siden og Fnate var bitteliten fyr. 

 

Nå er ikke Tellef i Syden lenger. Helge har tatt over. Helge elsker det. Han er i sitt ess når han får vise gutta universet sitt. 

 

– “Mitt kongerike!!!” – sier Helge og peker utover. 

Det ER et stort kongerike. 

 

Og det blir jaggu ikke bedre enn dette heller.