Skal man slutte og protestere bare fordi man er fornøyd???

Fnate har et dilemma. Fnate hater dilemmaer, men allikevel kommer de smygende i blant. Han forsøker løpe fra dem, han vifter med armene og rister på hodet (med øret ned mot gulvet) for å få dem vekk. Men det nytter aldri.

 

Her sitter han altså. Han har akkurat bestilt en diger firmatur. Faktisk den første organiserte firmaturen han og kompisene har vært på. Bestemor har kommet til han med guidbok og alt er velstand.


Han fikk til og med konvolutt fra SAS igår, med sølvkortet sitt. Nå skal han løpe rundt og veive med det over hodet på flyet og på flyplassen.


Så alt er egentlig strålende. Men…

 

Så er det 1 Mai imorgen da. Arbeidernes dag. Og da protesterer man da? Man må tross alt protestere. Man skal velte seg i is, brus og pølser mens han veiver paroler og holder flammende innlegg om tingenes elendighet.

 

Han bare føler et lite stikk i magen når han nettopp har brukt penger så AmEx kortet til Pappa har hengt på kjøling siden igår, og så skal han bli kjempesint igjen i morgen.

 

På den andre siden er det noen saker som virkelig er verd å kjempe for, mener Fnate.

 

– Minimum 2 velferdsoffiserer på interkontinentale reiser. Det er ikke gøy å være alene når Pappa vil ha en med ut i snøen eller når det er jordskjelv

– Deretter er det Helge sitt forslag, nemlig 6-dagers uke

 

Helge vil avviklet mandagen, som en del av tarriffoppgjøret. Fnate synes egentlig det høres ut som en god ide. Siden Napoleon innførte 10-dagers uke på 1800-tallet har det gått stadig nedover, og nå er det 7. Kunne man få knepet inn en til ville det blitt mye trivligere. Mandager er noe herk.

Firmaturen i boks!

2013 var et bra år for firmaet til Fnate og Pappa, og i henhold til den lokale tariffen skulle det da opprettes et Overformynderi for inngåtte avtaler og diverse andre ting (OIAD). Det er skulle det utnevnes en Sjefsoverformynder som skulle ha ansvaret for tiltak for utgifts erhvervelse.

 

På Norsk prøver avtalen å si at når grunkene singler inn i kassa, så skal de ansatte på firmatur. Sjefsoverformynderen peker ut sted, og så skal han sende ut invitasjon til alle som har jobbet hel- eller deltid i firmaet i løpet av 2013.

 

Sjefsoverformynderen over tiltakene for egen utgifts erhvervelse ble selvfølgelig Fnate selv. Han avholdt valget ved lunchtid en onsdag i September etter å ha skrevet en innkallelse på en lapp og lagt i skuffen. Fnate var eneste som stilte på møtet. Han holdt en flammende tale der han lanserte seg selv som kandidat. Han vant med akklamasjon og leverte referat til Pappa. Så langt var alt vel. Pappa godkjente valget.

 

Nå var det omsider tid for action og invitasjon ble sendt ut til Helge og Tellef, som begge hadde jobbet deltid i 2013. Invitasjonen med program for turen ble sendt ut i Påsken og idag var påmeldingen kommet tilbake i posten

Turen går i slutten av Juli. Den innbefatter mahout-trening med elefanter, jungel, strand, hytte med infinitypool og fri minibar. Og så skal det flyes fly med noe de ikke har prøvd før, nemlig boks. De har hatt skap, kupe, skuff og mye forskjellig. Men aldri boks.

 

Man kan si mye om en grumsete valgprosess, men ingen protesterte for kraftig. For når alt kommer til alt er det få som er så gode på å plukke destinasjoner som Fnate. Så får man heller tåle at AmEx konvolutten blir litt tykkere enn vanlig. Alt ble uansett kjøpt inn i en valuta hverken Fnate eller Pappa er så stive på.

Ååååååååhhh?.

Fnate er litt utta seg på vei hjem fra Lake Louise. Først er det den lange bilturen og så skulle han fly med Air Canada og og og? Men det er ikke det. Det var veldig fint og Fnate koste seg på hotellet på Lake Louise så det var kjipt å dra. Men det var ikke heeeeelt det heller. 

 

Noen dager bare er det litt sånn. Man trenger litt ekstra trøst og oppmerksomhet. 

 

På mellomlandingen er det ganske langt å gå fra innenriks til utenriks i Vancouver. Fnate går og subber i teppet ved siden av Pappa. Sekken sleper han tafatt etterseg så støvskyen står. 

 

– “Hva er det for noe med deg i dag da, Fnate?” – spør Pappa. 

– “Ingenting det er bare atte åsså blææææh!” – mumler Fnate og snufser mens han tasser videre.

 

Men så syns han at han skimter noe der fremme som han ikke hadde ventet. Han lyser opp og begynner å løpe. Før han bråstopper og henger med hodet igjen. 

– “Jammen jeg har jo ingen penger” – Nå er fortvilelsen total. Han sitter utenfor selveste Hudson News og så er han blakk som ei kjerkerotte.

“Ta en bedre titt i sekken din da” – sier Pappa og blunker lurt. 

 

Fnate røsker den mutt til seg og åpner. Blar rundt og blir helt stum. Det ligger 20 Canadiske Dollar der. Han ser opp på Pappa som bare nikker.

– “Jordskjelverstatning” – sier han

 

Fnate løses fullstendig opp i et digert glis og stormer inn i delikatessebutikken. En god stund senere har han mer eller mindre shoppet seg frisk. Det er litt gaver og godteri og forskjellig. Blid og glad tripper han til British Airways kantina, der ei dame ønsker han velkommen til VIP avdelingen og viser han kjøleskapet.

Fnate velger seg en Club Soda – favoritten og hiver seg opp på bordet.

Smilet er på plass og skravla går i ett eneste kjør. Om både ditt og datt og hva han skal og hva han har lyst til.

Noen ganger er det ikke mer enn litt dugelig shopping som skal til.

Pappa lærer aldri. Mens Fnate…

Ett av Fnates faste oppdrag, utover å tømme minibar og hoppe i senga, er å skremme rengjøringspersonalet. Det utføres ved å hoppe ned fra ulike steder og rope “bø”. Fnate har varierende hell, men han har alltid vært overbevist om at det skaper ekstra velferd. 

 

Men i dag forsov han seg og glemte det hele. Da han voknet opp noe senere oppdaget han dette på sengekanten:

To fin-fine sjokkiser og et brev fra hun som rydder rommet. Det begynner å gå opp for Fnate at smisken muligens virker bedre enn pisken. Fnate har med andre ord lært noe i dag. 

 

Pappa, derimot – han har som vanlig ikke lært noen ting. Hjemme i Norge var det 21 grader og strålende sol i dag. Men der var ikke Fnate. Neida. Pappa hadde pakket alle sommerklærne sine og dratt med Fnate sin til Canada. Når Fnate våknet og tittet ut vinduet så det sånn ut. 

Fnate priset seg lykkelig for at han hadde beordret storfylling av minibaren på rommet så han kunne være der HELE dagen. Men neida. ikke engang det kunne Pappa få til. Han ville ut. Siden Pappa ikke hadde skikkelig jakke tok han på to skjorter og en hettegenser og slepet en skrikende og sprellende Fnat ut. Fnate kloret teppet ut hele hotellet, mens Pappa slepte han etter venstrefoten. Fnate sprellet og vrælet men til ingen nytte. Pappa skulle ut. 

 

Så der sitter han da. Sur og småtufs ute i guds frie natur. Det er ikke mye å hente for Fnater her. 

Kan vi gå inn nååååå?????” – roper han etter 2 sekunder. 

– “Er det ikke gøy å ha vært på Lake Louise i Banff, da Fnate?” – spør Pappa – “ikke mange elefanter som har vært der”

– “Tilfeldig? Neppe!” – Grynter Fnate

 

At Pappa aldri kan lære… Fnate vil til varme fine steder der han kan sitte i sanda og nippe til Cola med parasoll og høre på ukulele. Han vil ikke sitte med rompa trødd oppi en snøhaug. 

Søknad fyllt ut.

Da har Fnate kommet seg til Lake Louise, og Pappa feirer at han slo GPS’ens tidsforslag med nesten en halv time. Det betød at man kom frem i dagslys, og siden Pappa hadde bestilt det aller, aller, aller, aller billigste rommet via hotells.com har Fnate blitt stappa inni et lite hjørnerom som har dårligere utsikt en heisen. 

 

Men det gjør ikke så altfor mye. Han har ringt roomservice og fått en stakkar til å komme opp med sjokolader og potetgull og brus og? OG POSTKORT!

 

Fnate må jo nemlig skrive søknad til Bestemor for å be henne instruere Pappa til å utbetale jordskjelverstatning. Det er nå gjort, og han skal ringe på roomservice så de kan poste det i en fei. 

Pappa lar han holde på. Pappa har nemlig gjort nok et av sine eksemplariske vinkjøp, og sitter i senga med en bok og vinglass.

 

Fnate skal sette seg i vinduet og nyte utsiken mot ventilasjonssjakt og inngangsparti. Livet smiler igjen nå. 

Kompensasjon???

Når Fnate våknet opp morgenen etter jordskjelvet følte han seg først som en overlever. Deretter kjente han et intenst behov for kompensasjon. Slikt skal da ikke skje en innehaver av sølvkort? Tross alt. 

 

Dessuten har Fnate sett på TV at overlevende etter jordskjelv oftest blir overøst med kompensasjon. Og som overlevende etter en 6,7 føler han seg i høyeste grad kvalifisert til kompensasjon. Helst i kontanter som kan brukes på Hudson News. Den ansvarlige er så klart Pappa

 

Men er Pappa enig? Nei. Det ender med vræling og ringing til Bestemor. Bestemor mener på sin side at Fnate helt klart har et poeng. Pengene pleier å hagle i jordkjselvområder. Fnate kan tross alt være traumatisert. Men siden Pappa nekter utbetaling kan hun ikke gjøre annet enn å anbefale Fnate å sende skriftlig krav om utbetaling av harde kontanter til henne. 

 

Fnate ser fortvilelsen i øynene. Det tar jo dagesvis før søknaden kommer frem. 

 

– “Men?” – legger Bestemor til – “Han bør jo få noe midertidig. Han kan være traumatisert”. 

– “Nemlig. Jeg er traumfnatispisert!!!” – korer Fnate. 

 

Det hele ender med at Fnate får en midliertidig kompensasjon ved ankomst Calgary. Han får hente kjøleskapnøkkelen hos Sheraton

Inni der er det fullere en normalt. Ikke rart de hadde nøkkel

Men prinsippet er det samme. Han er et jordskjelvoffer. En overlever. Og da burde kontantene hagle fra Pappa. At han skal måtte søke til Bestemor blir litt pinlig ettersom han ikke engang rekker å få utbetalingen til å bruke på delikatessebutikken, Hudson News. 

 

Pappaer burde helt enkelt ikke fått reservasjonsrett i slike saker. 

Fnate opplever jordskjelv på 6,7 på richter skala.

Plutselig ble Fnate og Pappa kvalme der de satt på hotellrommet etter en lang dag. Ingen skjønte noen ting før Fnate tittet opp og så gardinene svaie på hotellrommet. Det var ingen tvil. Det var Fnates første skikkelige jordskjelv. 

 

Han klamrer seg til brusen sin der han sitter.

Noen minutter senere kommer bekreftelsen. Jordskjelv på 6,7 på Richter skala i Vancouver. Akkurat der Fnate er. 

Fytti katta etc etc etc. Bra han skal til Edmonton imorra. Det nytter ikke at det skal riste sånn om man skal få sovet skikkelig. 

Telttur over Grønland

Fnate var fortsatt bekymret for Tellef når han gikk ombord i flyet til Vancouver. Men folkene i BA vet å ta vare på en Fnate og hvordan han trenger å underholdes. 

 

Først fikk Fnate is. 

Så kom damene med Fnates virkelige favoritt, nemlig konfektesken. Den tar de egentlig på rundgang sånn at alle skal få litt, men det har blitt en tradisjon at når Fnate spretter frem på bordet så setter de den litt hos han. Så får han romstere med den en stund før de tar den videre. Når han fikk den var den full. Når han sendte den videre var den nærmere halvfull. Pappa koste seg også, for han fikk noe som kalles myrvann. Det drikker ikke Fnate i det hele tatt. Faktisk syntes til og med Pappa det var litt vondt. 

Men så altså. Nå pleier det jo begynne å bli bittelitt kjedelig, men da oppdaget Fnate BA-teltet han hadde fått. Det vil si, det var fullt av ting oppi, men de ble pælmet ut som fra en fontene. Deretter hadde Fnate et nydelig enkeltmannstelt. Han hoppet oppi og stakk bare hodet ut en gang iblant. 

 

Det eneste som egentlig manglet var Donaldblad og lommelykt. Da hadde det vært perfekt. 

Nå, morran etter sitter han på hotellet. Pappa skal snart ut i møter og sånt, mens Fnate skal passe på hotellrommet. Han har fått rom i 13 etasje med utsikt over flystripa. De har til og med lagt frem kikkert til han, så han virkelig kan følge med. 

Også er han jo på hotellet der alt er merket med en stor “F”. Det betyr at alt i minibaren er hans. 

Medivac fra Fnatfrika

Det var ikke bare smått dårlig Tellef ble i magen etter at han hadde gaflet i seg blomstene på rommet på Kempinski i Nairobi.

 

Man måtte rett og slett til med det de kaller Medivac – Medisinsk Evakuering. Fnate tok ansvaret og beordret at den ene boksen på flyet mellom Nairobi og London umiddelbart skulle bygges om til sykeseng. Som sagt så gjort. Det ble fyllt opp med dyner og puter, og så satt Fnate seg på kanten og fulgte med og ga trøstende ord.

Man kan si mye om Fnate, men så lenge omsorgen er kortvarig er han ekstremt god til å utøve den. Så han satt stolt oppe hele natta og passet på. Heldigvis hadde han telefonen sin med masse musikk. Favorittllåta er jo kjenningsmelodien til Fjernsynskjøkkenet. 

 

– “Durutturuttdudurrutuuuu durutturuttduturrutuuuu” – nynnet det i vinduskarmen i 8 timer. Kun avbrutt av at Fnate løp i Club Kitchen og hentet mer brus til Tellef.

Fnate kom akkurat på det, her han sitter. Han er allerede ute på ny tur, og bladde igjennom bilder. Han striprøver å komme igjennom på telefon til Bestemor, for å høre hvordan Tellef har det. Men Bestemor er vel ute en tur.  

Fnate sitter på Concorde Rommet, der de har servitører som løper rundt og synes Fnate er søt. Så han bestiller og drikker brus til den store medaljen. Han vet hva Pappa vil ha også, så han får en PGGL og en tallerken med noe Italiensk grufsemat.

 

Men all brusen det hjelper bare nesten på humøret hans. Han skulle gjerne visst hvordan kompisen har det. Tross alt praktiserer både Fnate og Pappa litt spesialstyrkekode. Nobody gets left behind.  

Lounger i Afrika

Etter morgenkvisten på Intercontinental skulle Fnate ut til Masai Mara. Han skulle fly fra den lokale flyplassen, Wilson, og gledet seg. Flyplasser pleier å bety lounger, og der kan Fnate velte seg i Cola og kaker. 

 

Humøret var derfor på topp når han seilet ut mot flyplassen. Når han så flyene som var der ble han litt mer skeptisk. Når Tellef fikk boardingkortet ble han enda mer skeptisk. Det var godt brukt og laget i plast. 

Lounge hadde de riktignok, men det var godt over middels inoperativ. Humøret er nedadgående, og uttrykket “opp som en ulv, ned som en skinnfell”, har sjelden passet bedre. Fnate er fortvilet. Snack Bar – står det over disken, men Fnate tør ikke engang tasse bort for å sjekke. Dette er katastrofe.

Når det til slutt er boarding, er flyet så lite at selv Fnate må dukke for å finne plass. Fungerende er så skeptisk at han vurderer å trekke seg, og løpe tilbake til hotellet. 

 

Men etter 45 minutters humping lander flyet på en slette full av kuer. Så langt, så godt.