Etter fredagens supre tur med KLM har Fnate, ikke uventet, konkludert med at han aldri skal fly noe annet… (igjen).
Han mener de tar spesielt vare på små fyrer og at det var helt åpenbart at de forstod at han og Tellef på ingen måte passet inn bak i økonomiklasse.
Pappa bare tar seg til Panna og mumler; “å herremin… ikke nå igjen.” Det skal nemlig legges til at det ikke er første gangen Fnate har besluttet at noe er den eneste formen for reise han skal foreta seg fremover.
Men han står på og mener han har beviser for at KLM er spesielt supre for små fyrer. Så han slår opp setekartet på KLM. Det trenger litt tid på å laste, og mens det laster peker Fnate entusiastisk.
– “Se… SE!!! Hvem er det som sitter forrerst her? Hvem? Er det ikke kanskje gitt at de tar fyrer på alvor?”
Det vanskelig å krangle på den.
Selv Pappa blir ord fattig. Det er fyrer foran og cargo bak. Ikke noe å snakke om der.
Fnate tar en liten piruett på gulvet og simulerer touch-down.
De diskuterer om de skal ta en 3-dager, men uheldigvis hører Pappa dem og sier at det kan de bare glemme. Man kan ikke ta en 3-dager etter 3 dager i arbeid. Sånn er det bare. Isåfall blir det nada feriepenger. Så de må bare bite tenna sammen.
Neste jobb er i Bruxelles. Det betyr fly til Fnatsterdam med KLM og tog derfra.
4F, står det på boarding passet når gutta traver ombord. De er optimistiske. De hørte Pappa si til “mamma” at de skulle fly økonomiklasse, men regner med at det bare var skryt. Det er derfor et betydelig sjokk når de ser gardina henge bak rad 2.
– “Eeeeeehhhh… uhmmmmm… eeeeeee…” – Fnate vet ikke helt hvor han skal begynne, der han og Tellef må skvise seg inn sammen med Pappa i et fullpakket fly. Bak i økonomi.
– “Vi må spare penger, vettu” – sier Pappa og rufser gutta i håret. De ser ikke humoren i dette, og surver hardt.
– “Hei!” – lyder det plutselig fra en blåkledd dame
– “Skal du rane oss?” – utbryter Fnate. Redd for hva som foregår bak gardina
– “Neida, men vil dere ikke heller sitte i Business Class? Bare følg etter meg.”
Fnate og Tellef spretter liflig over dem på 4D og 4E og Pappa kommer etter. Det er bare så utrolig at sånt må til. Pappa burde vite at de ikke liker seg bak gardina. Makan, liksom. Det er ikke første gang de har blitt reddet, men det var helt nytt at KLM visste om dem.
– “Ikke dokumentere dette, da. Vi lovet ‘you know who’ at vi skulle fly økonomi.” – mumler Fnate
Gutta husker det, så de nevner det ikke i det hele tatt.
Sånn var det i business. Ikke særlig gøy. Brusen og sjokoladepuddingen var skikkelig vond også.
Fremme i Bruxelles, etter en lang togtur, venter flere skuffelser. Du kan si mye om Penta hotel…. eeeh… eller… nei. Det kan du jo faktisk ikke.
Penta Hotell stinker. Fysisk og psykisk. Det lukter promp og halvgammel bæsj. Og det er ikke mye å hente for 2 fyrer, utover å se på rare mennesker. Svært rare mennesker, som ikke svarer særlig om de ikke snakker Fransk.
Heldigvis har Fnate lært litt av denne “mamma-aktige” figuren. Så selv om room service menyen ser ille ut:
Så klarte de allikevel komme seg ned i resepsjonen og baren
– “Bon-to-the-Jour, bartender! Un Coca Cola Silvoplætt. ZUT-ALORS, Fnate out”
Nå har de ca 1,5 døgn igjen før det bærer hjemover og feriepengene er sikret.
Dagens oppgave er å måle snittbredden på kokosboller.
Også her ble det, som man kan se noe svinn. Svinnet foregikk mens Pappa var på do, og gutta har ingen forklaring på hvordan det kan ha skjedd.
– “Et mysterium!!!” – konkluderer de begge to
Uansett jobber de på, og forsøker å løse problemet. Vel vitende om at hvis mysteriene fortsetter i samme takt, må de måle asparges i morra. Ingen har lyst til det.
– “Skal vi måle fra høyre til venstre, eller fra Nord til syd?” – lurer Fnate. Tellef er usikker. Kanskje fordi man mener å være litt sulten.
Vel hjemme fra USA hadde Fnate invitert kompisen Tellef hjem. Det var riktig lenge siden de hadde vært sammen mer enn bare et par timer, og dessuten hadde Fnate en plan.
En riktig plan. Han ville nemlig invitere med Tellef på sommerens stor-ekspedisjon til Micronesia i sommer. Fnate skal nemlig til Kosrae for å smake på brusen der.
Tellef var jo svært entusiastisk til det hele. Problemet var bare at han ikke eide nåla i veggen. Han var blakk som ei kjerkerotte.
Men også dette hadde Fnate tenkt på.
– “Feriepenger, Tellef. Feriepenger!!!” – roper han og veiver villt med armene.
Tellef mener imidlertid det er noen skjer i sjøen her, siden man sannsynligvis må arbeide før man kan få feriepenger. Fnate blir litt rådvill av denne skruballen av en innsigelse. Han hadde aldri hørt om en sånn tullete regel. At man må arbeide for å få feriepenger.
– “Neeeeei… alle får da feriepenger. Man må bare gå til Pappa og si til han at du må ha feriepenger, og omtrent hvor mye” – mener Fnate. Tellef tviler.
Pappa… han skuffet, som vanlig, Fnate. Det var ikke tale om å drive å betale ut feriepenger til kreti og pleti som ikke hadde jobbet. Men om de ville jobbe, så skal de få feriepenger til å reise.
– “MAKAN!!! Det er sååååååå urimelig!!!” – Fnate tar tre runder piruett på gulvet før han kaster seg ned og later som han er død. Men når han til slutt glipper med øyelokket er det ikke lenger noen der. Så gutta må pent jobbe. De skal jobbe en uke.
Før arbeid er det viktig med frokost. Gutta går for skolebrød og litt rød “salat”.
Så bærer det inn på storkontoret.
Dagens oppgave er å telle antall sjokolader i sjokoladeskålen.
Fnate teller og Tellef noterer.
Det blir en del svinn, og Pappa indikerer at det nok er siste gangen de får akkurat den oppgaven.
Til store protester, så klart.
Men akkurat nå tyder det på at gutta skal til Kosrae samme.
Det har vært en opp og ned uke på jobb, dette her. Ikke helt over enda, men nesten.
Fnate rigger seg derfor til på hjemmekontoret sitt på Fnat Hyatt i Fnat Fransisco.
Han har datamaskinen sin, litt snacks og har satt opp bildet av bestekompisen – Tellef.
San Fransisco er litt rart denne gangen. For under et år siden hadde Fnate med både Bestemor, Fungerende, Tellef og Helge hit. De syntes det var en sjefstur, og når Fnate titter ut vinduet på rommet sitt, så ser han rett i inngangen på hotellet der han bodde på den ferieturen. Nemlig på TAJ. Det var en magisk tur. Men Bestemor var bittelitt skral i propellen på den turen, selv om ingen visste det enda da (nå er hun fin igjen).
Nå er han bare på jobb.
Eller… nesten. Han skulle møtt Overonkel Reidar her. Men Reidar ble skral i pedalen sin og måtte være hjemme. Pappa og Fnate skulle møtt Reidar på Lefty’s, men sånn ble det ikke.
Fnat Fransisco har sånn sett noe litt mystisk over seg. I dag ble ingen syke, men deler av bagasjen ble soset bort på flyplassen, så det tok en time ekstra å komme derfra. Men så, til slutt, er han fremme. Men skal ikke på Lefty’s.
Uka har vært voldsom. Rett og slett. Slitsomste turen på veldig lenge. 5 dager med full texas på dagene, så rett på fly. Lande kl 23. Hente bil. Kjøre til hotell. Sove og gjenta. 5 dager. For å sitere Madam President – “etter 3 dager er du ikke lenger gjest”. Alle har bjeffet i bilen og det har gått for seg. Men… den har ikke vært uten oppturer:
For eksempel når Fnate fant denne røveren. Ikke at han drikker tryllebrus selv. Men Hinano… det er det Pappa satt og drakk når familien var på hytta på Bora Bora. Det er så lenge siden og Fnate lengter så gruuuusomt tilbake. Pappa også, men det er jo dyrt.
Men stamsjappa til Pappa og Fnate, når de er i Venice, har Hinano. OG masse sjokkis. Fnate går alltid smilende derfra.
Og så var det bra å kunne sitte på samme hotellet i Venice, som han gjorde i fjor sommer, da Bestemor hadde knabba rundstykker på restauranten. De smøg hun ut i veska, og så ble de spist på natta. Fnate blir sittende litt i vinduet og tenke på det
Men så var det også NEDTURER:
1. Så klart at Lørenskog røk ut av NM i håkky. Fnate fulgte med på telefonen i bilen.
2. Country Inn & Suites… Fnate hadde gledet seg i flere uker til å dra til et sånn superhotell som heter et suite-hotell. Bare suiter, liksom. Han kunne knapt forestille seg hva han kunne forvente seg der. Resultat: SKUFFA. Veldig skuffa.
Det var imidlertid også OPPTURER:
American Airlines… åj åj åj… American Airlines. Det ble bråbooket med dem fra Los Angeles til Seattle. Fnate hadde først blitt skuffet over at det ikke var noen råkkestjerneservice på han. Han hadde på forhånd skrytt litt til Madam President om dette. Hun trodde ikke helt på han.
Men så kom de til slutt til gaten og skulle gå ombord i economy. Når Fnate bippet kortet sitt spratt det frem en delegasjon fra Special Services. De ville hilse og spurte hvor Fnate, Pappa og MP hadde vært. De hadde styret rundt i hele terminalen og lett da de ikke fikk tak i Fnate på telefon (null batteri). Så pekte de ut på en stor limousin, som de hadde planlagt å kjøre Fnate rundt i, siden Fnate var Concierge Key. CK-serice altså.
Men han fikk til gjengjeld alt han ville oppe i lufta.
Fnate er klar på at han aldri skal fly noe annet enn American Airways igjen etter dette.
– “her går vi igjen…” – mumler Pappa
Men i morgen bærer det altså hjem. Og da skal ikke Fnatingen på langtur igjen før i Juni. Det er syyyyyyykt lenge til.
Fnate sitter måpende og stirrer på Pappa etter å ha kommet frem til Ritz Fnatsson i Marina del Rey. De har satt frem en velkomstgave, sa de når han sjekket inn.
Fnate blir jo forferdelig entusiastisk av å høre sånt og løper avgårde til rommet, straks heisdøren går opp. Pappa kommer halsende etter og er nær nok til å høre et skuffet skrik. Når han kommer inn sitter Fnate der.
Han begriper ikke hva de tenker på. Folk blir jo surrete i hodet og blir svimle og kvalme av sånn brus. Kunne de ikke hostet opp en skikkelig Cola eller noe?
Han skjønner at det kanskje må spares penger, men dette… Makan!!!
Heldigvis finner han et par sjokolader på nattbordet. Men det var liksom ikke denne opplevelsen han hadde sett for seg når han sjekket inn og fikk høre om gaven.
Han gafler dem i seg.
Heldigvis har de sånn kantine her på hotellet. Og han kjenner hun dama som er sjefen der. Hun heter Zonia, og har jobbet der i 26 år. Hun har tatt vare på Pappa og Fnate alle gangene han har vært her, og det begynne å bli mange etter at Onkel Danielsen introduserte Fnate for hotellet i 2013.
Så han sitter tålmodig og hører igjennom Pappa sine formaninger om hvordan man oppfører seg på lounge, og at man ikke skal fylle tallerkenen med mer enn man kan spise. At man ikke skal prompe høylydt eller rape. Sånne ting.
Så må Fnate holde hånda på brystkassa og love å oppføre seg, før han får ta med seg loungekortet og løpe avgårde til Zonia
Alle i kantina på dette hotellet har jobba der skikkelig lenge. Fnate kjenner igjen alle.
De sier at de alle sammen har jobbet der så lenge fordi Ritz betaler dem godt og behandler dem med respekt. Fnate kunne ikke brydd seg mindre, så lenge Zonia hjelper å løfte på lokket til cookie boksen – de har sjokoladecookies med sjøsalt og peanøttsmørcookies. Fnate elsker dem.
Men Pappa synes det er ok å bruke penger på noe som er bra for flere. Det er viktig å ta vare på alle i bolagene. Ikke bare sjefene.
– “bla bla bla…” – mumler Fnate mens kinnene buler av peanøttsmørcookies og tårene presser på av fornøydhet.
På vei hit laget han også en avansert test. Det var av hvordan det er best å sove i British Airways sin Andre Klasse. Men den testen kommer på www.finalcall.travel først på fredag.
Da er Fnate endelig installert på superkantina i London etter en rekordrask tur over fra Oslo. Kanskje var det fordi Richard Quest satt bak oss, men det er første gangen vi har landet før tiden i London OG det har vært gate klar.
Det var ikke en eneste runde med sirkling over London.
Fnate bestemmer seg raskt for å løpe bak og si til Richard at han måtte bli med på alle turene, men ble brånærvøs og feiget ut.
Vel fremme på kantina var det en nokså spak Fnat som gikk inn. Det var ikke den sedvanlige løpingen. Han visste godt at han fortsatt var bannlyst fra kakeavdelingen. Han følte de strenge blikkene som en bør på skuldrene der han sluntret inn i hjørnet sitt med Pappa. Han tørte ikke helt utføre noen av planene sine
Men til slutt sa Pappa at – “det er klart du skal ha kake! Hvordan kake?”
– “sjokoladekake” – mumlet Fnate
Kort tid kom Pappa tilbake med masse kake og en diger brus til Fnaten sin
Fnate gafler innpå.
Aldri om han skal la sånt stoppe seg igjen. Får man motgang må man bare snu lua bak-frem og prøve på nytt.
Om han orker skal han marsjere stolt bort til kakefatet etterpå. Ikke noe sniking. Bare rett på. Hente seg et stykke kake og marsjere stolt tilbake.
Da avbestilte han helgeturen til Cape Town i Mars, for isteden å dra til Kristiansand. KRISTIANSAND!!!! Smak på den.
Men for en gangs skyld innså han selv hvor uhyrlig en ide dette var, før Fnate rakk å åpne munnen og protestere. Han innrømmer med det samme at dette var håpløst og at Fnate skal få kompensasjon. Fnate tenker en liten stund på hva han vil ha, og ender på edle dråper.
Så i dag bar det til spesialbutikken for edle dråper og handle. Fnate krevde 3 flasker.
Han skal arkivere og spare på dem til en dag der han virkelig trenger en “vitamininnsprøytning”.
Det er irriterende å ha en sånn Pappa, men når han innser problemene sine selv, så gjør det i det minste livet litt lettere.
Først var det noen som lagde et helt utrolig komplott slik at ikke Northug vant i går…
Den var tung for Fnate å svelge. Det er jo utrolig forbaska at noen skal stikke sånne kjepper i hjula for verdens beste idrettsutøver. Han er først trist, men så går det bare over i oppgitthet og sinne.
Det var i går. I dag feirer Fungerende 190-års dag eller noe sånt. Pappas gave er at Fnate ikke er med.
Altså… HALLO? Fnate ikke være med??? Han bare hiver seg gretten ned i puta
– “De hadde kake der, ikke sant? Jeg kan lukte at du har spist kake” – roper han surt når Pappa kommer hjem.
– “Nei, det var ikke spor av kake der” – mumler Pappa
– “Jeg fant AmEx kortet ditt” – svarer Fnate
– “Og du…?” – spør Pappa skeptisk.
– “Bestilte litt flybillett”
– “Hvor da…?”
Men Fnate svarer ikke. Bare trekker på skuldrene og subber inn i stua. Selv om Mia er ute av huset husker han en del av triksene.
– “Nei, Fnate… det har vi ikke tid til… det går ikke…” – maser Pappa.
Fnate bryr seg ikke. Han har oppdaget en konkurranse om tur til Svolvær. Helt uten Wifi og med Norges beste frokost. Da bør det være bra mye sjokoladekake på den frokosten. Han får vann i munnen mens han fyller ut deltakerinfo for harde livet.
