Fnate & Mamma sin sommerferie ble offisielt avlyst i dag. De skulle på ferie til Grand Cayman med Pappa som butler. Fnate skulle få eget rom. Mamma egen pool. Og så var resten av huset på deling. Pappa skulle kjøre frem og tilbake til butikken å kjøpe ting.
Men det har jo på sett og vis skint litt igjennom at den turen har hengt i en tynn koronatråd.
Fnate håpet til det siste at koronaen bare magisk skulle forsvinne når varmen kom og man fikk masse ultrafiolett lys inn i blodårene. Men nei. Det er krise.
Mamma har bare gått og lagt seg og skriker at Pappa er dum. Fnate er enig. Dette burde han fiksa for lenge siden.
Det er bare en ting som funker. Trosse Koronaen og rømme til Bestemor. Når han kommer opp skal han få Helge til å prompe på han for å få tatt knekken på eventuelle fremmedlegemer i pelsen.
Det er en befrielse å komme seg ut og opp til gutta. Vekk fra en Pappa som ikke engang klarer å fikse Cayman tur og fra alt maset. Bare snakke med noen som forstår seg på ting.
Hos Bestemor gikk alt ved det vanlige når han kom opp for første gang på lenge.
Helge og Tellef hadde begynt vårstellet av gården. De hentet frem ting som skulle plantes. Inkludert 2 settepoteter
Mens Pollypurka romsterte rundt for seg selv og pløyde og grov opp ting.
Det er deilig med ting som er litt normalt igjen, i motsetning til hvordan han har det hjemme.
Fnate har tidligere blogget om det å være sjef. Selv er han jo sjefen til dørstoppergrisen.
Dagens tema er at det også er viktig å gi skryt og å feire. Nesten 2 måneder ut i koronakrisen går storkonsernet veldig bra og alle har vært flinke. Pappa hadde med varm lunch til alle i dag.
Fnate hadde isteden med Bestemors rullekake til seg og grisen.
Grisen var først noe skeptisk til det hele. Han har tross alt aldri blitt feiret før, men har jo lest hvordan store feiringer har det med å påvirke hans artsfrender litt negativt. Særlig julen.
Det han er mest vant med er at Fnate kommer durende inn til han og kjefter og smeller litt om noe han (grisen) ikke aner noe om, mens han veiver med armene. Det skjer ofte samtidig med at Pappa får kredittkortregning og finner alle “småkjøpene” til Fnate eller når Pappa får melding fra VPS.
Så dette er en stor dag. Glad og rolig sjef som kommer med kake i koronatid er bra. Selv om grisen kanskje ikke har vært en veldig aktiv bidragsyter så skal alle med.
Hverdagen er nokså kjedelig for en Fnat som er vant med å reise verden rundt med få dagers mellomrom. Det er litt både og altså. Han liker litt å være hjemme også. Det er fint å liksom være en vanlig liten familie.
Sitte i sofaen med en pose potetgull og høre Mamma og Pappa rope til hverandre om hverdagslige ting. Sitte mellom Pappa og Mamma i sofaen når de ikke roper om ting, men heller ser på TV. Gå tur til Bestemor. Våkne om morran og vite hvor kjøleskapet og doen er.
Samtidig blir det litt trått. Han savner å bli slept skrikende og sprellende ut av skuffen klokka 05 for å rekke BA761 til London. Sitte der og titte ut over sørlandskysten fra vinduet på 1F. At noen kommer og sier; “velkommen tilbake Fnate. Cola og sjokoladepudding som vanlig?”.
Tenke på hvor han skal og alt han skal gjøre. Øve seg på viktige fraser der han skal. “Si senior. Habla habla habla Banana!” “Bom Dia muiti Cola obrigado!”
Isteden sitter han på kontoret til Pappa. I dag kom han og Pappa tidlig siden de hadde sjansen til å være litt alene på kontoret. Mens de var alene rakk Pappa koble opp et popanlegg ved pulten sin. Når de andre kom rømte Pappa og Fnate inn på det rommet der Pappa har gjemt det digre popanlegget. Det han ikke får lov av Mamma å ha hjemme. Fnate og Dørstoppergrisen sitter og spiser lunch og stirrer forundret på Pappa som har en fiks ide for å få anlegget til å låte enda bedre.
Det er, i følge Pappa, helt kritisk å gjøre dette midt i beste arbeidstid.
De ser på hverandre med en viss forventning til katastrofe når Pappa forklarer at han skal bruke ledningsstumpene sine til å kortslutte noen høyttalere til en halv årslønn for å få de til en hel årslønn til å låte enda bittelitt bedre.
De blir nokså skuffet når ingenting eksploderer. Pappa blir også litt skuffet siden det ikke låt noe bedre.
Men neste gang Pappa får en fiks ide. Da kanskje det eksploderer
Det er lov å håpe, og uansett har de flere peanøtter igjen.
Det var en tidlig maidag med vår i luften. Kald vår kanskje, men like fullt vår. Grevlingen Oscar diltet fornøyd rundt mens han nynnet på kjenningsmelodien til Flåklypa. Mange tror at grevlinger ikke kan den melodien, men lite vet de at dette er en storfilm i det lokale grevlingmiljøet der Fnate bor.
Oscar skulle ut og hente en rotte i “utsalget” der vannet fra sentralrenseanlegget til vannverket kommer ut. Det er midt på natten, men Oscar trenger ikke se. Det er bare å følge lukta. Damene kommer til å bli så imponert når han kommer tilbake med munnen full av rotte. Han må bare over den traffikerte veien der. Det er på en måte skummelt, men Oscar er ikke redd.
Alle grevlinger vet nemlig at de blir til noe større etter sin død. Så skulle det verste skje så slutter ikke Oscar sin vandring der. Når grevlinger dør kommer det nemlig noen og henter dem. Flere av Oscars venner har sett dette med egne øyne. Det kommer noen i blå uniformer og plukker de døde grevlingene opp og tar de med seg. Trafikkdødsfall er vanligst, men det virker å være ekstra stas med selvdøde grevlinger. De blir tatt enda nøyere hånd om av folkene i blå uniform.
Enkelte spesielt skarpsynte grevlinger mener til og med å ha sett en logo på bilene til de blåkledde. 3 Hvite bokstaver på blått grunnlag. Men grevlinger har aldri vært spesielt gode på lesing og skriving.
“Død i sotteseng” er derfor det mest ettertraktede blant grevlinger.
Det gir han en god følelse innvendig. Han labber derfor ubekymret ov… PANG! Oscar ble truffet av en sølvgrå Volvo fra Flateby. En med 4 tusenmetere og “2 varv kortere fjærer”. En såkalt To-flere-å-førr. Oscar rakk akkurat å se lysene. Skjønne hva som kom til å skje. Tenkte raskt på Turid-Anette der hjemme, og så “gikk han videre” til de blå uniformene og etterlivet.
Slik sluttet sagaen om grevlingen Oscar.
Alt dette kunne Fnate forklare Pappa etter å ha gjort det brutale funnet i veigrøfta på vei opp til Bestemor. Fnate og Pappa var ute og gikk da dette synet ventet
Det triste er at det ikke kom noen i blå uniform og hentet Oscar. Han ble ett av koronakrisens mange glemte offer.
De blåkledde kommer ikke lenger. De trenger ikke sånne som Oscar lenger siden folk ikke vil fly.
Før ble sånne som han sporenstreks plukket opp og etter hvert servert i firkantede pappesker til de aller beste kundene på et flyselskap nær deg. Der skulle han – Oscar – ha gledet businessfolk mens de satt og arbeidet med kjempeviktige grafer og sølte kaffe på sidemannens V-genser. Trafikkoffer-grevlingene på Europaruter og de selvdøde de skulle serveres interkontinentalt. En stor ære.
Når sånne som Oscar håpet de skulle komme til himmelen etter døden kunne de ikke hatt mer rett.
Det er bare at himmelen har fallt ned. Og Oscar sin himmelferd med den.
