Det var en tidlig maidag med vår i luften. Kald vår kanskje, men like fullt vår. Grevlingen Oscar diltet fornøyd rundt mens han nynnet på kjenningsmelodien til Flåklypa. Mange tror at grevlinger ikke kan den melodien, men lite vet de at dette er en storfilm i det lokale grevlingmiljøet der Fnate bor.
Oscar skulle ut og hente en rotte i “utsalget” der vannet fra sentralrenseanlegget til vannverket kommer ut. Det er midt på natten, men Oscar trenger ikke se. Det er bare å følge lukta. Damene kommer til å bli så imponert når han kommer tilbake med munnen full av rotte. Han må bare over den traffikerte veien der. Det er på en måte skummelt, men Oscar er ikke redd.
Alle grevlinger vet nemlig at de blir til noe større etter sin død. Så skulle det verste skje så slutter ikke Oscar sin vandring der. Når grevlinger dør kommer det nemlig noen og henter dem. Flere av Oscars venner har sett dette med egne øyne. Det kommer noen i blå uniformer og plukker de døde grevlingene opp og tar de med seg. Trafikkdødsfall er vanligst, men det virker å være ekstra stas med selvdøde grevlinger. De blir tatt enda nøyere hånd om av folkene i blå uniform.
Enkelte spesielt skarpsynte grevlinger mener til og med å ha sett en logo på bilene til de blåkledde. 3 Hvite bokstaver på blått grunnlag. Men grevlinger har aldri vært spesielt gode på lesing og skriving.
“Død i sotteseng” er derfor det mest ettertraktede blant grevlinger.
Det gir han en god følelse innvendig. Han labber derfor ubekymret ov… PANG! Oscar ble truffet av en sølvgrå Volvo fra Flateby. En med 4 tusenmetere og “2 varv kortere fjærer”. En såkalt To-flere-å-førr. Oscar rakk akkurat å se lysene. Skjønne hva som kom til å skje. Tenkte raskt på Turid-Anette der hjemme, og så “gikk han videre” til de blå uniformene og etterlivet.
Slik sluttet sagaen om grevlingen Oscar.
Alt dette kunne Fnate forklare Pappa etter å ha gjort det brutale funnet i veigrøfta på vei opp til Bestemor. Fnate og Pappa var ute og gikk da dette synet ventet
Det triste er at det ikke kom noen i blå uniform og hentet Oscar. Han ble ett av koronakrisens mange glemte offer.
De blåkledde kommer ikke lenger. De trenger ikke sånne som Oscar lenger siden folk ikke vil fly.
Før ble sånne som han sporenstreks plukket opp og etter hvert servert i firkantede pappesker til de aller beste kundene på et flyselskap nær deg. Der skulle han – Oscar – ha gledet businessfolk mens de satt og arbeidet med kjempeviktige grafer og sølte kaffe på sidemannens V-genser. Trafikkoffer-grevlingene på Europaruter og de selvdøde de skulle serveres interkontinentalt. En stor ære.
Når sånne som Oscar håpet de skulle komme til himmelen etter døden kunne de ikke hatt mer rett.
Det er bare at himmelen har fallt ned. Og Oscar sin himmelferd med den.
R.I.P
