Alt for hunden

Gutta har vært helt kjørt etter at de kom hjem. Det tok laaaang tid før Tellef og Helge kom ut av soveposen, og når de gjorde det var det bare bikkja som betød noe. Alle tre hærjet med Staut døgnet rundt.

 

– “Når man får hund så blir ikke livet som før ser du, Pappa” – forteller Fnate. Etter hvert merker de at bikkja sliter litt med maten. Den får jo ikke justert selv.

– “Den trenger en pirat M&M hallo-dispenser” – sier Tellef. – “Det er den eneste muligheten“. Problemet var at det ikke fantes i butikken, og ingen ville heller ut på tur i vinterværet. Til slutt blir løsningen å slå Stein, Fnat, Papir. Papir pakker inn stein og Fnat slår alt.

Med det regelsettet er det selvfølgelig unødvendig å si at Helge taper så det suser. Han valgte først Stein og tapte mot Tellef. Så var det siste match mot Fnate.

“man bør holde strategien i lette og tunge dager. Til slutt vinner man” – sier Helge, og velger stein på nytt. Han blir ekstremt sur. Kaster seg ned og slenger lua veggemellom.

Men det er ingen vei utenom. Det er bare å snøre på seg røkejakken og reise ut grytidlig neste morgen. Det gutta ikke visste var at herfra skulle det bli ren opptur for Helge. Allerede på kantina morgenen etter så han at de hadde merket av et eget hjørne for sånne som han. En strålende løsning. Helge gjeipet litt til nabobordet mens han stappet innpå litt kjeks.

Litt research hadde avslørt at sjansen for å finne Pirat M&M hallo-dispenseren var størst i Amsterdam. Fnat-Pappa hadde fikset en bra overnatting også. Det var et hotell som ble bygget på 1500-tallet for prinser og prinsesser. Helge tittet forventningsfullt rundt etter noen elgprinsesser, men hadde like lite hell som Fnat-Pappa. Så han trøstet seg med minibare. Og hvilken minibar.

 

– “Boblende nedfallsfrukt!!!” – utbryter Helge og sleper med seg Moet flasken mot senga. Han blir stoppet av Pappa som påpeker at han strengt tatt ikke har råd til den uten å bruke opp pengene til M&M dispenseren. Helge nøler. Titter på flaska mens han ser for seg de to ilsinte elefantene han ville møte hjemme om han kom tomhendt og bakfull hjem.

 

Til slutt tasser han mumlende tilbake med Moet flaska og henter en Cola. Pappa klapper han stolt på hodet og sier at det nok skal bli litt nedfallsfrukt en annen dag.

Etter Colaen er det tid for å hoppe i senga. Det var en helt spesielt fin seng å hoppe i. Helge blir glad mens han tenker på hvor utrolig irritert Fnate hadde blitt om han hadde visst om dette.

Men, det er jo ikke dette som er formålet med turen. Morgenen etter er det ut på leting etter den rette M&M dispenseren. Rundt i Amsterdam var det håpløst, men til slutt fant han den på siste mulige sted – Amsterdam Lufthavn. Det er derfor en stolt elg som kommer løpende inn gangen hjemme mens han roper – “mission accomplished! Mission Accomplished“.

Det bærer rett inn der de kan sette seg og se hvordan bikkja utforsker den nye matstasjonen. En ekte Pirat M&M Hallo-Dispenser.

Kos i Casa Fnate nå.

Kuldesjokk i hjembygda

Det var svært kaldt når gutta kom hjem. Helge og Tellef har vært så trøtte og preget av jet lag at de har sovet hele uken. Litt på grunn av reisen, litt på grunn av kulda og litt på grunn av Helges fine sovepose.

Fnate har vært litt mer oppesen, men så hadde han bikkja å glede seg til. Han hadde brukt lommepengene til å kjøpe nye pledd til den i Bora Bora.

Skal si det er fenomenalt med hund. Pappa mistenker Fnate sleper med seg Staut opp i senga når Pappa er på kontoret, men når sant skal sies så er det jo ikke akkurat krise. Det viktige er at Fnate og Staut koser seg.

Lang men fin vei hjem

Det er fryktelig langt å komme seg hjem fra Fnatheim. Når man i tillegg har en Pappa som er skroting blir det jo ikke bedre.

 

Men etter langt om lenge kom de seg ombord i Fnatmerican Airlines flyet fra Fnat Angeles til London. Pappa hadde i det minste booka sete helt foran i balja. Fnate var ekstremt trøtt, og bittelitt rørete i tromma etter all Colaen.

 

Det skjønte damene ombord ganske fort, og da fikset de raskt en egen seng til Fnate i vinduskarmen på flyet. Der lå han og duppet og tittet ut av vinduet.

De to andre hadde oppdaget noe annet på flyet. Nemlig et lager med Moose Munch (elg snop). Dette viste seg å være ekstremt godt og de gaflet innpå til de hang med hodet ut av bagen. Helge må besøke papirposen en rekke ganger, men bonusen med dette er at han orker å spise enda fler etterpå. Begge disse gutta er dermed heller trøtte når de kommer hjem.

 

Først etter nesten 2 døgn våkner de sånn nogenlunde til liv.

Helge ligger fremdeles i soveposen han fikk på flyet. Sammen ser de på inagurasjonen til Obama.

Laxemorgen slukker sorgen

Hele fammen sklei inn for landing på Los Angeles Airport – LAX. Alle hadde skippa flymaten (etter å ha tittet og luktet) og var klare for å fly videre med Fnatmarican Airlines. Men hadde Pappa sjekket når flyet gikk? Tydeligvis ikke når han booket. Det viste seg at gutta hadde ikke mindre enn 9 timer i Fnat Angeles. 

 

Tellef går litt i klipping og bare setter seg i bag’en og sturer. Men selv om Pappa hadde dummet seg ut litt her, så hadde han ikke gjort alt galt. 

 

Han hadde nemlig ordnet noe som gjorde at en hyggelig fyr hos American Airlines ga gutta et lite hvitt bankkort med gullskrift på. Han ba dem gå opp en etasje, ta til høyre ved en blomst og der… Der skal det være en sotet glassdør uten skilt, men med en liten kortleser ved siden av. Tellef stakk inn kortet og alle gikk inn. 

 

Der inne var det alle slag, men ikke så mye folk. Derimot var det et stort panoramavindu der Helge kunne sitte og se på flyene. Han kan også se på dataen hvor de kommer fra og hvor de skal. Han er oppslukt og har allerede slukket sorgen over å ha reist fra Fnatheim. 

Tellef sitter og ruger på kortet og er litt småstolt over det. Fnate og Pappa er de som fortsatt er triste. Men hvilken opptur de skal få.

 

Snart kommer nemlig selveste Arwen fra Ringenes Herre og setter seg hos Pappa. Pappa blir bare sittende og måpe. Pappa synes Arwen er såååååå innmari pen. Pappa forklarer Fnate at det føles omtrent som Fnate ville følt seg om han kom til Coca Cola fabrikken i Fnatlanta. Da skjønner Fnate. “Sheldon…” – Mumler Tellef fra bag’en. Han er fremdeles bittelitt mutt. Fnate innser derimot at Arwen ville fungert utmerket som Mamma.

 

Problemet er at nå er det bare Fnate som er trist. Men oppglødd tar Pappa han med seg til et skap som Pappa har oppdaget. Fnate unnslipper et brøl som nesten vekker de døde. For et skap, for en plass, for en Fnaaaaaat.

Fliret hans er ikke til å tørke vekk en gang. Og snart skal han kjøre snurrestol helt foran i flyet. Onkel D har foreslått at de skal vise at de er Norske ved at Pappa drikker Wiskey og kjører stolen frem og tilbake mens gutta synger Sami Ædnan av full hals. 

 

Noen andre foreslår at Fnate skal fotograferes sammen med Arwen, men Pappa sier at man iblandt må opptre uten ryggsekk til å begynne med. Hva nå enn det skal bety. Men det er ikke så nøye. Fnate har endeløse mengder Cola og da er det meste i orden.

Nitrist!!!!!

Om 15-20 minutter kommer de og henter oss på rommet. Alt er pakket og koffertene står klare.

 

Bare Pappa og Fnate har en siste kos på verandaen. Det er så nitrist at det er til å spy av. Vi vil IKKE dra. Begge to er så triste at lommetørklet går på rundgang og klumpen sitter hardt plantet i halsen.

OOOUGH…. Fine fine Fnaten og fine fine Fnatheim. Kommer vi oss tilbake en gang, og vil alt være som før?

Dear Daybook…

“Dear Daybook. How are you during? We are not so fine because we go home today. in går we had eploration day. It was good. We had some brus…” – Tellef har funnet ut at han skal skrive dagbok, og skribler i vei på en blokk han fant på kjøkkenet. 

 

Idag er det altså hjemreisedag, og det er ikke noe kult. Stemningen er laber, og som for å gni det inn er det også pøsregn. Å dra fra hytta er noe av det dølleste som finnes, og stemningen blant gutta er mildt sagt mutt. 

 

Igår hadde de Spa&Eksploration Day. Helge drev med spa på hytta og gutta var ute på resorten. De godter seg ganske bra over alle skrivefeilene rundt om. Dette er en av favorittene til Tellef: Dette skiltet skal selvfølgelig vise til Elefants Club, men isteden har de klart å skrive Enfants Club. Tellef gir seg ende over.

 

Et av Pappas favorittsteder er stranda ved lagunen. Der plasker han rundt med snorkelen sin og ser på fisker. Gutta holder seg på stranda. Det vil si, Fnate holder seg på stranda. Tellef ligger helst under et håndkle. Fnate har ingen sånne begrensninger og durer rundt i “bare rompa”.

Bortenfor alt, om man går bak en busk og rundt et tre kommer man til et skilt. Skiltet sier at man ikke må gå forbi skiltet, og om man allikevel gjør det så må man ihvertfall ikke svømme. De to er ganske spent på hva som skjuler seg her, og det viser seg å være noe i nærheten av verdens ende. Bortafor her er det bare sjøen, og ikke noe mer land før man kommer til Fnatstralia eller noe. Det er ganske kult å tenke på.

På vei tilbake poserer Fnate foran Fnatheim. Bare hans Fnatheim. Fineste sjappa i “byen”. 229 Fnatheim.

Vel… Så kommer det som gikk litt over styr. Helge satt på hytta og hadde SPA. Fnat Seasons hadde supplert han med en strøken tørrmopp, full av kun de beste vitaminer. Han satt og sang av full hals mens han polerte seg. Ante fred og ingen fare. Han er jo ikke sjenert av seg og opptrer gjerne i de underligste forsamlinger, men han er svært blyg, og livredd for at en jenteelg skal se han i nettoen. Men her satt han alene og i tilsynelatende trygghet.

 

Tørrmopp er altså Helges foretrukne SPA verktøy. Tidligere var det hårføner, men etter et uhell for ca et år siden har han gåt bort fra dette. Han skulle foreta en full føning, men var så uheldig å ha åpen munn da han kom til rompa. Det førte til full gjennomtrekk i feil retning. Helge ble skrekkelig dårlig og har ikke nærmet seg en hårføner siden. Så nå er det tøffmopp. Hjemme går han for JIF, mens her er det en spesialmopp med ProVitamin B5 og diverse antioksidanter.

– “Her er bedre en selveste Ayiaaaa Naaaapaaaaa…” – synger og skråler han for seg selv. 

To andre fyrer har imidlertid sneket seg inn og ut på verandaen. Der blåser de plutselig opp dørene foran badekaret og roper “surprise!” til Helge, som skvetter til.

Helge blir imidlertid skrekkelig forlegen og lei seg, og må ha masse trøst. – “Hva om det hadde kommet en båtlast med jenteelger fra Yellowstone bort til verandaen akkurat når det gjorde det da… Hva da, liksom????” – han er nesten utrøstelig. Sannsynlighetsberegning har aldri vært Helges store side, og Pappan til Fnate skjønner dermed hvor trist det er.

 

Resultatet er at Tellef og Fnate får 10+10 minutter i skammekroken. Grunnen til at det er delt i to er at de har så sommerfugler i knollen når de er på Fnatheim at mer enn 10 minutters sturing i kroken ville være tortur. Det koker i hodet på Fnate og etter den første 10-minutteren må han løpe 5 runder rundt senga bare for å få ut litt energi. 

 

Men idag bærer det altså hjem, og det er veldig trist. Det er 5 timer igjen til båten kjører gutta til flyplassen og de timene skal de nyte som best de kan.

Tettáaaaansjeeeeeeerrrrr….

Stort sett spiser Fma Fnate middag på den uformelle Sunset baren. Igår kveld tok imidlertid Helge på seg røkejakken sin og det bar avgårde til den noe stivere Arii Moana. Gutta likte seg der også. Pappa hoppet over forretten og gikk rett på hovedretten, mens gutta hoppet over hovedretten og gikk rett på dessert. Det ble en sjokoladefondant med is. Glimrende greier.

 

Så skulle Pappa ha et glass boblevann. Det kom ei Fransk jente som, Fnate forstod at Pappa syns var ekstremt vakker. Han kjenner Pappa ganske godt etterhvert. Pappa bestilte “Tattinger Rose” på bredt Amerikansk, noe som får den Franske jenta til å fnise. 

 

“Tettááångsjeeerrrrr” – flirer hun.

– “Tettå…?” – prøver Pappa.

 

Fnate himler med øya. Han vet hva som er på gang.

 

– “Tettånsjerrrr Rosèeee” – retter hun. Pappa er fortapt for lenge siden.

 

Fnate er lei og klirrer i glasset. – “Vån Cola on de døbbel” – beordrer han. Her skal vi ikke ha noen avvik fra planen. Maten var god. Kjempegod faktisk. 

 

Vel tilbake vil Helge og Tellef legge seg tidlig. Tellef går og plukker litt i den ganske velfylte minibaren. Helge er å takke for dette.

Pappa og Fnate setter seg på verandaen. Pappa sjonglerer litt rødvin. Både Pappa og Fnate elsker å sitte på denne verandaen. Det er muligens verdens beste veranda. Det er de enige om. 

– “Tror du vi skal tilbake hit igjen?” – spør Pappa filosofisk.

– “Jepp” – svarer Fnate. 

– “Vi to da, eller? Kanskje vi skal invitere noe kvinnfolk også?” – erter Pappa.

– “Ikke tale om. Da blir jeg hjemme” – erklærer Fnate selvsikkert. Han vil ikke ha noe av jentelus på Fnatheim.

 

Så gir Pappa Fnate en real kokos i knollen mens Fnate vræler og vekker nabolaget. Det er kos på verandaen. – “Det fine her er at selv om det er dyrt...” – begynner Fnate – “så koster alt sammen XPF, og det kan man ikke bruke noe annet sted i verden allikevel. Så hvis vi ikke bruker opp XPF-ene her, så vil de bare hope seg opp” – avslutter han. 

 

Det er jo helt sant det Fnate sier der. Pappa er enig i det. 

Rainy day – Programme på Fnatheim

Dagen begynte irriterende bra. Det var sol og glovarmt. Alle 4 sleit fordi det var så varmt, kombinert med ekstrem luftfuktighet. Det ble gaflet en rask frokost, men selv Fnate var ikke rask nok til å gafle i seg all sjokkisen før den begynte å smelte. Den ble sånn rar. Den fikk dugg på seg. Men god var den. 

Etter dette fant Pappa ut at han var så innmari svett og gåen at han ville bade. Det er jo bare å vælve ut fra verandaen men det må skiftes til badeshorts. Og da viste det seg at været skifter ganske fort her borte. Når Pappa skiftet hørte han at de var mye lyder utenfor og at gutta kom peisende inn. På den tiden Pappa skiftet hadde det gått fra sol til full susafon med pøsregn, sterk vind og tåke. Null bading med andre ord. Isteden ble det å gjøre litt inneaktiviteter, som for Fnate betyr å ta en cowboystrekk i sofaen. Tellef tittet ut på været, og Helge fant et blad med artikkel om nye Fnat Seasons i Serengeti.

 

Han viser det entusiastisk til Pappa Fnat. Desverre er responsen den værste setningen Helge vet, nemlig; “Tæring etter næring”… Helge ruller med øya og leser videre.

Pappa ringer etterhvert lobbyen og spør hva som er Rainy Day Programme. De foreslå Yoga. Helge spretter opp. Det er han stålklar for. Pappa går ikke med på å sende gutta til Yoga-timer, men foreslår litt youga i stua. Det går også fint. Tellef gir beng, mens Fnate forsøker å følge Helges eksellente Yoga-triks. 

Men da Helge foretar signaturtrekket sitt ved å stikke benet inn t-skjortearmen og klø seg i øret med tåa må Fnate gi opp. Det er tross alt for komplisert for en amatør.

Ellers går det greit her borte altså. Gutta er bare glade over å være tilbake på Fnatheim. Fine, fine Fnatheim.

Fnateim… Det er fint å kule’n

Livet på Fnatheim er ikke akkurat preget av stress. Noen ganger kan det virke sånn, som når Tellef i ren ekstase spinner rundt og rundt i kåken. Eller når Helge ringer til en frustrert roomservice for ellevte gang. 

 

Men egentlig går det ganske rolig for seg. Noen spør i blandt om gutta har booket noen utflukter. Det har de selvfølgelig ikke. Når man har kommet seg til hytta vil man ikke betale for å dra fra den igjen. Nei, gutta sitter heller på verandaen og ser på terna som bor der.

Eller man sitter bare og koser seg med ting fra minibaren. Livet på ferie skal ikke nødvendigvis være noe mer enn det. Sove når man er trøtt, spise når man er sulten, leke når man vil og ikke tenke så altfor mye.

Tellef tar imidlertid en liten tur på internett og oppdager denne. 

Ingen sier noe, men det humres ganske godt på verandaen. Iblandt knegges det litt også. Høyst ufrivillig så klart. Men svært høyt. 

Tilbake på 229 – FNATHEIM

Det var en ganske lang tur over fra Las Vegas og gutta sov mesteparten av tiden. I motsetning til forrige gang, da de måtte ta en natt i Papeete på vei hjem, ble det istedenfor en natt i Papeete på vei hit. Pappa husket med gru hvordan det var på Intercontinental hotellet i Papeet og hadde denne gangen gamblet på Lè Meridien for den ene natta. Det viste seg å være lurt, for der var det mye finere. Riktig fint faktisk. 

 

Men det er sent på kveld og gutta rekker bare en kjapp titt på “bruksanvisningen” før det skal slumres. 

Vel vitende at det kun er en eneste slumrings igjen før Fnat Seasons på Bora Bora sover Fnate ekstremt urolig. Til slutt vokner han etter å ha sovet natta opp ned, og har ganske vondt i nakken. 

Men det mykner fort når han kommer på hva som skal foregå. Normalt er det veldig mye styr når gutta er oppspilt, men nå er det helt stille. De skal tilbake, og det er Fnate som har ordna biffen. Det er han som sa til Pappa at det ikke nytta å ikke dra på hytta. Alle Fnater har rett til en real hyttetur. Dessuten var han nokså sikker på at alle på Fnat Seasons savnet han. Pappa virket noe skeptisk til dette, men Fnate fikk rett.

 

Allerede da de ble hentet på flyplassen ble de møtt med;  “velkommen tilbake. Vi har ordna akkurat samme Fnatheim som sist. 229. Samma hytta”. Fnate skjønte ikke helt det med “samme Fnatheim. Det finnes tross alt bare en Fnatheim, og det er Fnates hytte. Men, men. Han lot det passere. 

 

Da båten la til utenfor hytteområdet var alle der og ventet på han. Hotelldirektøren sa spesielt velkommen og gutta ble kjørt rett til hytta si med en bil. – “en kongelig velkomst” – gliser Helge fornøyd. Fnate sender Pappa et “hva var det jeg sa?” – blikk, og hiver innpå jordbær som er satt frem. 

Gutta er tilbake. Pappa kjenner at de nok kan komme til å bli stamgjester her. Alle har sine ting de gleder seg til. Pappa vil snorkle igjen og sitte på Sunset Bar. Tellef vil løpe rundt og rundt i hytta (det er en fin bane mellom stua og soverommet). Fnate vil tømme minibar og sitte på verandaen og se på Fleksnes. Helge… Han vil ringe roomservice og snakke Fransk. – “0, is the magic number” – sa en av vertene til Helge. De visste jo hva han likte.

 

Været er det eneste som ikke er helt topp. Helge er redd det er en syklon, men Tellef kan berolige med at – “Det kun er en susafon. De er vanlige på denne årstiden“. Tellef har peil på alt han. 

 

Ellers er Fnate litt fornøyd med at alle på Fnat Seasons har lest bloggen hans. Da er man liksom litt mer på fornavn.