Julekvelden var så vidt kommet igang. Fnate var hos bestemor og ventet på julenissen. Det er jo en stressende tid for små elefanter, og midt under en klatretur i juletreet skjedde det. Tellef gled på en gren og falt ned fra greina. Som ei guds lykke hadde han på seg sikkerhetsselen fra racerbilen sin. Denne festet seg på greina – og der hang Tellef hjelpeløs.
Alt grisen og elgen Helge kan gjøre er så se nervøst på. Ser man nøye etter vil man oppdage at Helge til og med har stukket Lohengrin sjokoladen sin ned i trøya for å kunne hjelpe til. Normalt slipper han den aldri ut av syne, og gnager på den det meste av tiden. Tellef sin racerbil kan skimtes til venstre for Helge.
Heldigvis var Fnate oppe i samme treet. Han åler seg ut og firer ned et lite julerep som Tellef kan heise seg opp i.
Heldigvis gikk det bra. Mye takket være rask og bestemt handling fra de andre. Det hadde ikke vært noe hyggelig å måtte pakke opp gaver med brukket snabel.
Det er nesten jul. Julegaver begynner å tårne seg opp, og Fnate gleder seg. De siste 2 dagene har han hyperventilert 3 ganger, besvimt 2 ganger og pakket seg inn i julepapir så han ikke kommer ut igjen 4 ganger.
Fnate skal til Chicago i februar. For første gang på skikkelig guttetur sammen med pappa og en kompis av pappa. For bare noen kjempefå EuroFnatus poeng skal Fnate sitte foran gardina og prompe på de på baksiden. Kompisen til pappa sitter bak gardina, så Fnate skal titte bakover, peke og le.
Det var skikkelig spesialtilbud så Fnate satt oppe hele natta for å få bestilt akkurat når det åpnet. Vanligvis koster det mye mer enn det en stakkars Fnat har. Men denne gangen ordna SAS så han hadde råd.
I forrige uke var Pappa på tur uten Fnate. Pappa var rundt omkring. Det siste stedet han var i var København. Og der hadde pappa uvitende nok fått med seg en amerikansk flyktning. Denne flyktningen hadde rømt fra USA ettersom han manglet sykeforsikring. Han hadde kommet seg til Danmark under påskudd av å skulle på miljøkonferansen. Men der hoppet han av og snek seg videre til Norge. I bagen til Fnates pappa.
Det viste seg raskt at han var en hyggelig fyr, med et par unike egenskaper. Hvis man tok han hardt i hånden kom det sjokolader ut av magen hans. Og de var skikkelig gode. Fnate var henrykt. Dette var virkelig litt av en venn å ha. Så lenge man holdt seg til de sjokoladene som kom ut foran, og styrte unna de som kom ut bak, var det hele strålende.
Problemet Fnate møtte var at etter den spontane gleden over den nye fremmede, kom frykten for å miste han. Fnate kunne bare ikke risikere at en såpass hendig og lite krevende fyr plutselig dro sin vei.
Løsningen ble å binde han litt fast til kjøkkenbordet:
Det løste den saken. Fnate hadde sikret seg en venn for livet. Men så kommer den usikkerheten som skiller snille Fnater fra direkte ufine Fnater. Fnate ble usikker på om dette var helt riktig å gjøre. Visst ville det være kjipt hvis Sjokolademannen dro. På den andre hadde han kanskje ikke fortjent å bli bundet fast når han tross alt hostet opp sjokolade hver gang Fnate hilste på han. Det var et moralsk dilemma.
Fnate er i bunn og grunn snill. Så på søndag stod han opp tidlig og hoppet på ansiktet til pappa til han våknet. Vi skulle rett og slett ta med Sjokolademannen ut på tur for å se Norge. Da blir han sikkert glad. Avgårde dro vi.
Men Sjokolademannen var jo amerikaner, og ikke så vant med Norske forhold. Så han hoppet rett utpå den utrygge isen. Han hørte det begynte å knake og skrek til. Det var da en snarrådig Fnate hentet en kvist og rakte ut over vannet for å redde Sjokolademannen. Katastrofen var nær. I dobbel forstand.
Takket være den snarrådige handlingen til Fnate kom Sjokolademannen seg trygt opp på land. Fnate føler tiden er inne for å hilse vel og lenge på sjokolademannen.
Fnate regnet nå at han lå på den moralske pluss-siden og det var bare å komme seg hjem og fortøye Sjokolademannen igjen.
Hva lærte Fnate idag? At man må passe på de riktig gode vennene sine. Man må sørge for at de har det hyggelig, men det er fremdeles viktig at de ikke bare stinker sin vei. Snill men ikke naiv.
Mammaen til Fnate er superviktig og supertravel og superpen og lur. Hun jobber i et kjempestort firma som Fnate har sett på film. Så han er skikkelig stolt. Her er mammaen til Fnatingen:
