Idag begynner Fnates “tid i solen”. En lang og travel uke som velferdsoffiser er straks over og skal krones med en helg på Fnat Seasons resort i Carlsbad, helt sør i California. Pappa har litt møter først, men i 4-tiden jages kollegaen til flyplassen og Fnate inntar passasjersetet i Mustangen.
Det er derfor en bekymret Fnat som i går kveld satt og så på værmeldingene. De varslet århundrets storm her nede med miner som fikk Nord Korreanske nyhetsopplesere til å fremstå som tamme esel. Det var en værmann som stod ute i været med en paraply som vinden nesten grep tak i. Han var forferdet og kunde melde at det var kraftig duskregn ute. Folk var i generell panikk, og Pappa ble sterkt advart mot å forsøke å kjøre helt ned til Carlsbad på fredagen. Det er nemlig nesten 15 mil og, med andre ord, omtrent så langt man kommer på en full tank i leiebilen til Pappa og Fnate.
Pappa må rett og slett distrahere han litt og viser han heller litt fra Fnat Seasons. Fnate koser seg bra med det. Han har bestemt seg for å stribunkre med brus og sjokkis i tilfelle storm. Blir det ikke storm så ser han av bildene at det er et sted der flotte mammaer passer på små fyrer mens de smiler og er glade.
Fnate har hatt en fenomenal dag på jobb i dag. Det har vært mye flying. Først i 4 timer fra New York til Dallas. Fnate og Pappa fikk en hel 3 seter for seg selv så det var riktig fint. Så fikk Fnate kjøre baki på en skikkelig pick-up i Dallas. Det var en ekte fyr fra Texas som hadde bilen. Nesten Gorg Busk Jr. Fnate følte seg som den cowboyen.
Så fløy han videre til Fnat Angeles med Virgin. Og for å si noe Fnate har sagt før – “Vi skal aldri fly på noen annen måte Pappa. Aldri” – er det eneste han har å si. Riktignok satt han bak i økonomiklasse, men han kunne bare trykke på skjermen i ruta på seteryggen for å velge hva han ville ha.
Det er jo ikke vanskelig å velge, egentlig. Han velger raskt, og trykker “legg i handlekurv”. Pris kr 0,-. Kort tid etterpå kommer de løpende med varene, og Fnate kan gjenta prosjektet… i 3 timer til enda.
Det snakkes mye om underholdning ombord, men dette er bedre enn noen film Fnate har sett. Også i økonomiklasse da… Ka e sjansen???
Nå han lander går Pappa og kollegaen til Avis for å hente leiebil. Pappa har bestilt bil på forhånd. Først skal det jo kjøres frem og tilbake mellom møter. Og så skal Pappa og Fnate ha den alene i helgen.
– “Dere vil ikke heller ha en Ford Mustang, da?” – spør de bak disken.
– “Er paven katolsk?” – svarer Pappa
– “GT også da kanskje?” – følger de opp.
Nå svarer ikke Pappa. Han bare sikler litt.
Hei, hei…
Fnate skal forsøke å gjøre en skikkelig biltest for Tellef før han drar hjem. Det er jo Tellef som har peiling så det er litt synd at han ikke er her. Men Fnate skal gjøre sitt beste. Den brummer noe grusomt og GPS’en detter ned om man gasser på. Det er et kvalitetstegn.
Når man ikke tror dagen kan bli bedre, så gjør den nettopp det. Fnate og Pappa vet at dette hotellet ikke har minibar, så de stopper på butikken. Og hva finner Fnate? Jo:
– Sjokolade med baconbiter, havsalt og lønnesirup.
I dag skal Pappa dure rundt i New Jersey og Long Beach til langt på kveld. Det blir en lang dag på rommet for Fnate. Ikke har de lounge her på hotellet heller. Nå får jo ikke Fnate lov til å dra på lounge alene, men det Pappa ikke vet har han jo ikke vondt av. Uten lounge blir det mest på rommet.
Heldigvis har han utsikt mot flyplassen, så det er noe som foregår. Minibaren er fortsatt ikke tom, han skal hoppe i senga (som bare lukter bittelitt promp) og så skal han skremme personalet. Tiden kommer til å gå.
Og du, Fed-Ex mannen… Ta på deg lupebrillene og se helt borterst til høyre der. Bare å si fra om Fnate trenger å hjelpe til litt der.
Fnate er endelig i Amerika igjen. Han liker seg her. Han hadde en fin tur over pytten, der han fikk eget “love seat” (kjærlighetssete) i midten av balja. Det sitter han først og skuler på Pappa…
… før han kjører opp skilleskjermen og setter seg med Cola og høretelefoner inne i sitt eget rede. Han slurper i seg brus fra Club Kitchen mens han spiller Bruce Springsteen og synger med, så det ljomer. Særlig liker han en om Oda og Tom Jode. De synger om hvor deilig det er å kløseg i rompa med magan full av brus. Fnate er helt på bølgelengde.
Han blir ikke lei før det nærmer seg landing, og kommer over til Pappa for å få litt selskap.
De første par dagene skal Fnate bo på flyplasshoteller. Han har derfor tatt på seg å gjøre en bitteliten uhøytidelige test.
1 – Hyatt Dulles Airport Hotell
“Før Pappa ble sendt ned i kiosken for påfyll var dette en klar terningkast 0. Etter Pappa kom tilbake ble det oppgradert til en terningkast 2. Trekk for null sjokkis og lite variert utvalg av brus.”
2. Hilton Newark Airport
“En perle av et flyplasshotell. Her er alt en Fnat kan trenge og mer til. Fin spenst i senga. Han som sjekket inn etter Pappa og Fnate, kollegaen til Pappa, er sånn diamantmedlem. Han spurte hvorfor Pappa fikk toppetasjen og ikke han, når han var diamant. – Because I like the other guy better – sa hun da. Både Fnate og Pappa syntes dette var helt på sin plass. Et hotell Fnate kan forholde seg til. Terningkast 5”
I morra skal Fnate tilbringe dagen på hotellet mens Pappa skal kjøres rundt omkring og si masse ting.
Fnate og Pappa rakk akkurat 5-mila før de måtte kaste seg rundt og dra til flyplassen. Pappa hadde, for en gangs skyld, booket denne reisen med omhu slik at ikke noe OL skulle misses.
Bag’en var pakket og Fnate bare satt foran TV’en. 4 løpere kom inn på stadion. 3 Russere og Sundby. Fnate var rød i knollen og Pappa skeptisk.
– “Åhhh, du må løpe bort å sjekke at du har med sekken din” – sier plutselig Pappa.
– “Men… oppløp…” – mumler Fnate forskrekket
– “Du må forte deg” – sier Pappa.
En irritert Fnat hopper ut av sofaen og spinner inn på soverommet for å sjekke etter sekken sin. Midt mens de spurter opp om 5-mila. – “ÅÅååååååÅÅÅÅååh” – han fortviler når han skjønner at han går glipp av alt sammen.
Når han kommer tilbake med sekken er de allerede i mål og Sundby ligger og peser i målområdet. Fnate ser spørrene opp på Pappa.
– “Norge vant!!!” – sier Pappa, og smilet kommer tilbake til Fnate. – “Sundby lå bak de tre Russerne inn på oppløpet, og så ropte han bare Heia Norge, bytta gir og seilet forbi. Vant 5-mila med 2,73 centimeter” – utdyper Pappa. Fnate er henrykt. For en start på dagen.
Nå sitter han derfor komfortabelt og fornøyd på Gardermoen og venter på flyet til London.
Det er lørdag kveld og i morra tidlig skal Fnate avgårde på tur igjen. Ren jobb denne gangen, som velferdsoffiser, og på denne turen har Pappas planlegging vært på et helt annet nivå en ved katastrofen i Asia.
Men imorra kommer altå Bestemor og Fungerende hjem etter 5 uker i Syden. Helge skulle opp og hjem, så han var der når de kom hjem. Men han skulle også sørge for å fylle opp kjøleskapet deres. Han hadde jo tjent en hel del penger når han var på tur i Asia, og disse hadde han tenkt å bruke på å fylle Bestemors kjøleskap. Ikke bare det, han planla å sitte på kjøkkenbordet så det kom helt klart frem at det var han som hadde gjort det. En ting er å gjøre en god gjerning, noe mye bedre er å få skryten for det. Han ser for seg en skikkelig bamseklem. Det gjør han.
Han har virkelig klint til også. Både brød, smør, pølser, pålegg, Japp og smudi. Han har med en avis også. Den ble etter lange forhandlinger kjøpt av Fnate for en krone. Også har han med tøflene han fikset i Hong Kong. Bestemor har nemlig vondt i stortåa etter å ha lekt fjellgeit på Tenerife. Da er disse tøflene perfekte.
Det som imidlertid overrasker Helge litt er at Fetter-Ku, med familie, også har vært innom. Heldigvis hadde de kjøpt noen helt andre ting, så til sammen bør Bestemor bli skikkelig fornøyd. Både Helge og Mammaen og Pappaen til Fetter-Ku fortjener skryt etter dette her.
Fnate… Vel, han har pakket ferdig til morgendagens tur til Washington. Han hadde jobbsekken klar, og det var rimelig grei skuring.
Det som derimot må gjøres er å drille Staut i hans jobb hjemme. Sånn er det nemlig i familien til Fnate, at alle må bidra med sin del.Fnate reiser og drar inn penger. Thuang har så vidt begynt med det samme. Staut sin jobb er å tisse på blomstene med jevne mellomrom. Fnate går igjennom alt dette på forhånd. Sørger for at stoler og benker er rett plassert etc. Det prøvetisses, rett og slett.
Det er viktig med denne tissingen, for ellers dør nemlig blomstene. Pappa har ikke grønne fingre, og har klart å ta livet av både jukkepalmer og kaktuser. Det trengs sårt en mamma i dette huset, men inntil videre må bare alle trekke sin del av lasset og gjøre sitt beste.
Fnate var fryktelig sliten etter Japanturen og derfor har det ikke blitt så mye skribling. Ble ble en fryktelig tung vei hjem pga snøkaos i Tokyo. Det var trasking i snø og regn, og lang venting på iskalde tbanestasjoner. Helge hadde smugtestet plommelikøren på hotellet og var helt slått ut. Pappa hadde likeledes droppet frokosten for å sove lenger, og var ikke i slaget etter 5,5 timer med mas gatelangs i byen. De som lurer på hvordan dette gikk for seg kan lese om det på Pappa sitt reisebrev på bonusfeber her:
Det skulle bli British Airways som reddet dagen til slutt. Fnate hadde sånn “duresete” med “duregardin”. Det betyr at Fnate har enkel tilgang til ymse betjeningspaneler som får gardiner og stoler til å gå opp og ned mens de durer og brummer. Veldig praktiske innretninger.
Men Pappa var i et slitent humør, og Fnate slapp knapt ut av bag’en hele turen. Bare en svipptur opp for å spise dessert. Den var forresten skikkelig, skikkelig, skikkelig god. Det var sånn kake som det bare rant sjokkis ut av når Fnate satte gaffelen i den. Også var det is ved siden av.
Deretter brøt krangelen løs igjen og Pappa stappet en dritstur Fnat ned i jakkelomma inni skapet. Hverken Pappa eller Fnate trodde at noen engang hadde oppdaget Fnate. Fnate følte seg heeeeelt forlatt og glemt…
Det så lenge svart ut. Når filmen var ferdig gikk Pappa for å skifte til pysjamas og spurte om flyvertinna kunne re opp senga. Fnate kjente tårene presse på inni skapet. Skulle ingen bry seg om han. Han var midt i et snufs da skapdøra gikk opp og han tittet opp på flyvertinna. Hun skjønte hvordan Fnate hadde det, og hjalp han bort i senga.
– “I took the liberty of helping your little friend out for you” (jeg tok meg friheten å hjelpe ut den lille vennen din for deg) – sa flyvertinna til Pappa når han hadde skiftet. Pappa så ut som et spørsmålstegn til han kom til senga og Fnate lå der.
Pappa ble målløs. Her hadde Fnate fått mer “Hollywood-behandling” av BA enn noen gang før. – “Var de i skapet og henta deg????” – spør han. Fnate nikker snurt. Han er ikke fornøyd med Pappas håndtering av Papparollen, og har ingen planer om å slippe Pappa oppi senga.
Det blir en lang forhandlingsrunde som ender med at Pappa må rusle til Club Kitchen og hente sjokoladekjeks til Fnate. Først da Fnatingen sitter og gnafser i seg kjeksene kan Pappa legge seg. Pappa lover at Fnate skal slippe å sitte i skapet mer altså. Det går tross alt ikke an.
Nå har Fnate vært hjemme en hel uke, og i morgen skal han ut på tur igjen. Denne gangen til Uniten.
Helge på sin side skal hjem til Bestemor, siden hun kommer fra Syden imorgen. Han skal opp idag, og driver med pakking av klær, de nye tøflene sine og lønningen fra Asia turen. Han skal bruke litt av lønna på å kjøpe mat til Bestemor, så hun har noe i skapet når hun kommer hjem. Men litt skal også spares.
Men først er det altså 3-mil i OL. Eller NM, som det kalles. Helge rigger seg til i fotballdrakta og er klar for å heie.
Han gleder seg veldig til å treffe Tellef og Bestemor og Fungerende og alle igjen. Og så skal det jo diskuteres med Bestemor hvilke følger det skal få for Pappa, når han legger Fnaten sin i skapet på en lang flytur.
Det var dette Helge først og fremst hadde sett frem til – Japan. Han hadde, som vanlig, gått riktig høyt ut i banen og sagt at denne turen skulle han være med på. Han mente å sitte inne med kunnskap som ville være avgjørende for suksess i Tokyo. Så sagt, så gjort.
Umiddelbart etter landing tar Helge kommandoen og guider til Monorailen. – “Gerade aus!!! Banzai!” – roper han da toget går. Han sier det er viktig at man også her tar positiv kontroll. Fnate og Pappa henger med. Helge-san (han nekter å høre noe annet) henger i koffertstativet og svinger seg frem og tilbake som en jungelens elg. Han er i et strålende humør og leder familien helt til endestasjonen. Så viser han veien videre. Det går oppover, nedover, til høyre og til venstre før han stolt bråstopper.
– “HAI!” – utbryter han.
– “Kawasaki??? Har du leda oss til Kawasaki???” – spør Fnate oppgitt. Han er trøtt og svett.
– “HAI” – sier en fornøyd Helge-san. Både bestemt og selvsikkert fornøyd.
Fnate ser oppgitt opp på Pappa, som til slutt må ta Helge-san i hånda og sette seg for å lese på kartet over hvor man egentlig skulle. Det viste seg at hotellet lå rett bak Kawasaki kontoret, så Helge var ikke så dum allikevel. – “Arrigato!!!” – kvitterer han med nyvunnet selvsikkerhet. Etter litt om og men får det også sjekket inn. Pappa er muggen siden han er sulten og alle restaurantene stenger kl 15 (de sjekket inn 15:05), og åpner igjen først kl 17:30.
Helge-san og Fnate er derimot ikke sure. Ikke i det hele tatt. De har en ny minibar å utforske. Da Fnate var i Tokyo for noen år siden hadde Pappa booket uten minibar. Denne gangen er det anderledes. Etter at det hotellet Pappa bestilte sist var utsolgt, hadde Fnate fått tips av agent Discus om et hotell med minibar. Så de er spent og lar ikke noe komme foran i køen.
Her er mye rart og Fnate må rydde vekk litt groms før han kommer frem til Colaen. Helge-san øyner derimot noe på øvre hylle. – “Cam Pai!!!!” – utbryter han, og Pappa snur seg i siste liten i det Helge-san er på vei å åpne ei flaske med Koreansk plommelikør.
Det blir en liten krangel, men Pappa setter foten helt ned. Om Helge-san tømmer ei flaske plommelikør så kommer han til å bli så råtten i magen at rommet blir ubeboelig og muligens må kondemneres. Fnate forholder seg nøytral til det hele så han kan trøste Helge-san litt etterpå. Helge går og subber og sparker litt i teppet en stund men blir snart lokket med av Fnate for å sitte og titte litt i vinduet.
Det er ganske fint å være fyr. Egentlig.
Og etterpå fant de til og med OL på TV. Da er livet ganske perfekt.
Helge-san drar frem eksperten i seg igjen. – “Det er Hai som leder, tror jeg. Synes jeg hører de si det”
– “Det er en Fnat Royce, Pappa. Nå ble du overraska, vel?” – jubler Fnate.
– “Det kan du si” – svarer Pappa.
– “Den er uhyre sikker å sitte i når det er travel trafikk” – fortsetter Fnate. Han får en brus av sjåføren.
Pappa vet ikke helt hva han skal si, og ikke rekker han si så mye heller, for det går slag i slag. Ikke blir de kjørt dit Pappa mente han hadde booka heller.
– “Vi måtte justere bittelitt” – sier Fnate da han ser Pappas bekymrede rynke.
Til slutt stopper bilen og en bråte folk i hvite drakter kommer og henter jakker og bager og elefanter og elger. Gutta blir skysset rett opp til et rom i 21 etasje, der de kaster seg ned i senga med bena høyt.
Før de utforsker det motoriserte speilet. Man kan trykke på en knapp, så kjører det opp og ned mens det durer og bråker. En utmerket innretning.
Så bærer det bort for å sjekke ut alle mulighetene på en av de ørten tafseskjermene. Her kan man ordne alt, bare ved å trykke på skjermen. Helge er svært henrykt når han oppdager roomservice knapper på tafseskjermen.
– “Du kan gå på bar, Pappa. Det er tre barer her.” – forteller Fnate entusiastisk.
– “mmm mmm mm mmmmm” – piper Helge og rekker opp armen. Han vil være med.
– “Men gutta… Vi hadde ikke booket her? Vi hadde booka et annet sted. Vi kan ikke holde på sånn, for da bruker vi opp alle pengene våre.” – sier Pappa.
Gutta bare stirrer dumt på Pappa. Lenge. Før smilet så vidt begynner å bre seg. Først på Helge. Han labber bort i godstolen. Tar på seg tøflene han fikk på hotellet og romsterer i lomma si.
– “Slappa Pappa. Vi betaler” – Helge kaster mynter ut foran seg med et selvsikkert flir.
– “10 Rubler???” – spør Pappa vantro og ser på Helge.
– “Jepp, og du kan beholde vekslepengene” – smeller det fra Helge – “KA-CHIIING”
Helge er i et usedvanlig avslappet og godt humør denne formiddagen. Ikke noe gnåling, han bare ligger lettere henslengt. I London som i Oslo – mens de venter på flyet til Hång Kång. Fnate og Pappa har jo en stamplass i Superkantina, og der hviles det intenst.
Fnate har funnet et blad som han setter hodet på skakke og stusser litt over. Privatjet har han ikke hørt om før, og det virket helt klart som noe han kunne like. Desverre var ikke Pappa spesielt entusiastisk. Dessuten er det snart boarding, så det er lite tid til diskusjon.
Her får Helge det han har ventet på, nemlig boblende nedfallsfrukt.
Pappa ble også svært beroliget ombord. Han hadde fryktet at gutta hadde gått amok med firmakortet mens han var borte, men alt så faktisk normalt ut, og det ble en fin tur til Hong Kong.
Pappa var så beroliget når flyet landet at han trodde gutta ikke hadde funnet på noe bøll i det hele tatt. Han merket at Helge hadde gjemt seg nederst i bagen og at Fnate var litt urolig, men tenkte ikke noe videre over det. Før han kom ut av flydøra og det stod en mann med en golfbil og et skilt med “Fnate” på. Fnate spinner bort og gir seg til kjenne. Pappa følger skeptisk etter og lar mannen få bagasjen.
Sekunder etter durer golfbilen avgårde og forbi de andre forbausede passasjerene. Det går på to hjul i svingen så Fnate må holdes fast mens han storkoser seg.
– “Er det dette du har ordna i helgen?” – spør Pappa – “golfbil i terminalen?“
– “Blant annet…” – jubler Fnatingen, før bilen stopper og slipper av Fnate i passkontrollen.
Etter passkontrollen står en ny fyr med Fnat-lapp og spør om han har noe bagasje. Det har ikke Fnate, og dermed bærer det ut av bagasjehallen, og til enda en ny fyr med Fnat-lapp.
