In the couch of the freeeeeeeeee… and the…

Fnate har brukt både ukepenger og masse tid på å sende ut visittkort til alle interesserte. Det tikker inn forespørsler på Facebook meldingsgreiene hans og han er bare stolt over å sende til alle som vil ha.

 

Han fikk også plutselige meldinger fra Agent Discus, som er på topphemmelig oppdrag. Agent Discus hadde denne gangen oppdaget et hotell som hadde sykkel med skuff og gratis sjokkis og Cola i minibaren. Og dette i en by Fnate snart skal til. Det ble altså en hel masse å forholde seg til.

 

Etter å ha holdt på med dette hele dagen syntes Pappa at Fnate fortjente å kose seg litt skikkelig. Da vanket det kake, spesialbrus og film. Fnate lette både vel og lenge før han fant Red Dawn, og kunne sette seg ned for filmkveld.

OG for en film! Et stort patriotisk øyeblikk for Amerika&Norge-patrioten Fnate. Han var over seg av begeistring over dette “episke dramaet” – som han kaller det.

 

Etter filment løp han rett til skuffen sin for å hente det Amerikanske flagget sitt. Det løp han rundt og rundt med i sofaen mens han sang av full hals. – “I’m proud to be a Fnating, kås at least I know i’m freeeee” – mens det veives og hoies. Det stopper ikke før han svett og utmattet sovner i sofaen foran en forundret Staut.

Staut titter spørrende opp på Pappa, som forsiktet bærer Fnatingen inn i skuffen hans. Er ikke bare, bare å være liten fyr.

Lurifnat med egne visittkort

Fnate har jo lenge vært Velferdsoffiser i firmaet til Pappa. Det er en jobb han, i minste i flg seg selv, utfører til punkt og prikke. Ingen har så mye velferd som Fnate. Og så får han bonus. Det er fint.

 

Men han har følt seg litt tilsidesatt siden han aldri har fått skikkelig epostadresse og visittkort. Omsider ga Pappa seg og Fnate fikk bestille. 500stk kort i “kåmpany-design” og fineste papirsort.

Det er en stor dag og Fnate gleder seg til å kunne dele ut i øst og vest. – “Mitt kort… kremt… Mitt Kååårt…” – Han øver seg.

 

Da han skulle velge seg en epostadresse var han aldri i tvil. Han har alltid skuff nummer 62K på BA, så det var det det måtte bli. No more, no less.

Åh, for en dag. Imorra – altfor tidlig – skal han ut på jobb igjen. Til Sverige. Han håper å få delt ut noen allerede da.

Godkjent kabinelefant

Fnate hadde forberedt seg. Han skulle oppføre seg som en vanlig dødelig. Eller, som noen irriterende folk sier, reise som folk flest. – “Jaaaaadaaaa… Tæring etter næring etc etc…” – Fnate avblåste Pappa før han rakk begynne med gnålet sitt. Men Fnate er ikke sint. Det er vanskelig å være sint når man har vært på Ciragan-hotellet og har tromma proppfull av digg. Da overlever man å fly litt bak gardina. Selv om det er langt.

 

Pappa godsnakker med han i skranka på flyplassen siden han helst ikke vil veie håndbagasjen. Da er den nemlig fort vekk ikke håndbagasje lenger. Heldigvis skjønner han bak skranken tegningen, og gir Pappa en håndfull (!) tag’er der det står “Approved Cabin baggage”. Fnate er approved!

 

Han er ganske fornøyd med å være approved. – “Approved vanlig folk” – sier han stolt, mens han går igjennom passkontroll og div ymse.

 

– “Hva tror du vanlige folk ville gjort nå da?” – spør Pappa og rufser Fnate i håret.

“De ville flydd rett på kantina og banka innpå brus” – konkluderer Fnate, uten å blunke. Så sagt så gjort.

– “Skal si vanlige folk har det greit” – sier Fnate.

Ååååhhh, digg er så sinnsykt digg

Velferdsoffiseren Fnate klarte seg helt utmerket alene igår kveld. Hvem som helst skjønner jo at han ikke klarer å spise opp alt i denne minibaren, men bare lukta og det å kunne romstere med alt sammen er jo bare helt… Helt himmelen.

 

Han romsterer til langt på natt

Så var det en kort slumrings før han måtte opp igjen og romstere videre. Det er jo litt vanskeligere for en liten fyr når godisen flytter seg lenger og lenger ned i godtebøtta…

… Men han hadde ikke blitt velfærdsoffiser om han ikke hadde vært ute en sommerdag før.

En fin dag på jobb i Fnatstanbul. 

 

Det er så utrolig digg med digg.

En fin dag på jobb…

Fnate skal på jobb til Tyrkia, og det er spennende. Han har vært i Tyrkia en gang før og da bodde han på et hotell som var helt konge. Han hadde sånn fin veranda og en episk minibar. 

 

Imidlertid har Pappa bestilt tur bak gardina med Turkish Airways og det er en lang tur. Fnate er skeptisk til dette og sitter nokså stille på flytoget.

Ofte når man er skeptisk har ting det med å snu til det positive. Turkish visste åpenbart at en Fnate ikke trivdes bak gardina på lang tur. Da han tuslet rundt på Gardermoen med Pappa hørte han navnet sitt bli ropt opp. Han spant bort til gaten og hoppet opp og ned til Pappa kom. Der stod nemlig ei dame med nytt boardingkort til fnatness class. Skepsis er med ett snudd til stor entusiasme.

 

Det var en skikkelig fin tur, og nå er Fnate altså fremme. Til alt overmål hadde Pappa booket på “Cigariansifistisk – hotellet” også. Det er bare å dure ut på verandane. 

Der sitter han i ro på kneet til Pappa i minst 4 sekunder før han kommer på minibaren og løper som et olja lyn inn igjen. – “Baaaaaaaaaaaaaaaaaa… pust, pes… Baaaaaaaababababa” – han er i fyr og flamme. Og ikke uten grunn. Hvilken minibar… Mengder av brus…

Men det stopper ikke der. Ovenfor er det bøttevis av snop…

Det er så mye snop at sjokolade har måttet få egen skuff… Fnate husket at det var en terningkast 7, men altså…

Pappa spør om han klarer seg her mens Pappa er en kjapp tur ute med kunder.

 

Fnate bare himler med øya. – “Er paven Spanjolsk?” – sier han. 

 

Pappa tar det som et ja.

Jeg er bikkja!

“Jeg er bikkja som har opplevd alt

så jeg trenger ikke oppleve mer…

Jeg har sett hele verden

det vil si Strømmen og Syden…

… det finns ingen kjeks som ikke jeg har prøvd”

 

Staut er oppesen idag!

Kakedag hos Bestemor

Det er søndag og det betyr utflukt. Som vanlig skal Fnate opp og selge DN til Fungerende, men i dag er det flere ting på agendaen. Han og Pappa skal starte sykkelsesongen og legger ivei på Cruiser’n.

 

For det andre skal Tellef sprette kjekspakka han har kjøpt for husholdningspengene. Her sleper han den med seg mot stuebordet. Tett fulgt av noen svært entusiastiske kompiser.

Selv Isbjørnar får lov til å komme opp på bordet idag.

Det var noen aldeles fortreffelige kjeks og alle får. Etter at Fnate has gaflet i seg har han kjeks i hele trynet. Bestemor er veldig imponert over hvor flink Tellef har vært.

… Og så hang jeg opp månen… (igjen)

Husholdningspengene gikk jo med på Harrods. Tellef hadde med dadelkjeks til Bestemor, mens Fnate handlet til Staut.

 

Staut luktet lang vei at det var noe godt i posen og har vært urolig helt siden Fnate kom hjem. Idag kom så endelig matfaren hans, Fnate, slepende på boksen.


Staut kommer raskt ned fra plassen sin. Det lukter fantastisk godt.

 

– “Har jeg fortalt deg om da jeg hang opp månen?” – spør Fnate mens han romsterer med boksen. Staut sier ingenting. Bare ser stolt og forventningsfult opp på Fnate med de kloke øynene sine.

 

– “Det skjedde i de dager da stearinlysfabrikken i Spangdo gikk tom for stearinlys. De var en fryktelig knipe, for det var skikkelig mørkt. Alt for mørkt til å lage nye stearinlys til å lyse opp…” – Fnate forteller og forteller.

Imens gafler Staut i seg den ene kjeksen etter den andre. De er noe helt fryktelig gode, og han føler seg som den heldigste bikkja i hele verden. Hele den delen av verden som har sett, i det minste. Det er ganske mye og inkluderer både Syden og Strømmen.

“Åsså så da så sa de at, nå skulle de ønske det hadde vært månelyst her. Og da tenkte jeg…” – Fnate legger ut.

 

Det er finfin lørdag i Casa-Fnate.

Skulle-ønske-det-var-hjemme-kontor

Møtet Pappa hadde i London er over og det er tid for litt hjemmekontor i kantina, før flyet går tilbake. Pappa er storveis fornøyd fordi maten han liker er på plass igjen. Gutta er fornøyd fordi det er kommet tilbake kaker og desserter all mass. 

 

Tellef, som omsider har kommet til seg selv, bruker god tid på menyen. Han vil vite at han velger helt rett. – “right the first time” – sier han. Fnate bare raper til svar. Han er midtveis i brus nummer 2.

Det Fnate derimot er veldig opptatt av er handleposen. Om du husker at Fnate skuffet sekken full av huslholdningspenger før han dro?

 

Vel, Fnate og Tellef styrte rett inn på Harrods. De visste umiddelbart hvilke hyller de skulle til. – “hei, hei… stopp en halv” – sier Pappa. Han hadde jo gitt Fnate en skikkelig overhaling da Fnate brukte hele husholdningsbudsjettet på flagg og souvenirer i Thailand. 

 

– “Pappaaaaa…. Ser du noe her som ikke kan brukes i husholdningen?” – spør en vel forberedt Fnat der de står med full handlekurv. – “nææææ…” – Pappa må dra på det. Fnate har jo i og for seg rett i dette. Dermed bar det avgårde til kassa.

 

Nå, etter brus nummer 2, må Fnate bare ta en bonustitt i posen. Der er det så gruelig mye digg…

Fnate skal ikke ha alt selv. Tellef skal også ha med til egen husholdning. Det er nok av grobianer som vet å gafle i seg i det huset. Pappa mumler noe om at dette er uvanlig bruk av husholdningsbudsjett, men ingen har tid til å høre på.

 

Om ikke altfor lenge skal de fly BA hjem.

 

Og til alle dere på Facebook som mener at Fnate nå må spise havrelefse og få nye vaner… Ta dere en bolle! BA har Fnatness Class så det duger. 

Fare the well

Det var to spente fyrer som ventet i bagen på morran. Særlig Tellef var så oppskjørta over siste SAS Fnatness class turen at han ikke hadde sovet et sekund. 

Lua hang fremdeles på skakke da de kom frem til den nyoppussede SAS kantina på Gardermoen. Det er noe med forventninger. De kan holde deg oppe, men når de blir for høye kan de også rive deg ned. Tellef sliter. Det gjør i og for seg også Fnate. Men på tur skal de. Tidlig eller ikke. 

Fnate kom seg til slutt. Det vil si, han reagerte kraftig da han kom ombord og de skulle rope opp frokosten. Da annonserte de bare appelsin- og eplejuice. – “Halloooooo, ser jeg ut som en grevling? Jeg vil ha bruuuuus” – protesterer han. Og selvfølgelig får han brus. Det er tross alt Fnatness Class.

Tellef derimot, bare vælver over i “koma” straks de kommer ombord. Han vokner ikke før landing og er på en måte skuffet. På den andre siden er det jo det man skal på sånn luksustur. Man skal vælve i seg brus og ta en cowboystrekk. Tellef ordnet i det minste en av delene.

Fnate tar på sin side seg av brusdrikkingen. Sånn sett er det greit å være to. Da rekker man mer.

 

Mot slutten av turen setter Fnate seg på kneet og tar en alvorsprat med Pappa.

 

“Tror du vi skal reise mer med SAS nå som det er slutt på Fnatness Class’en?” – spør Pappa.

– “Selvfølgelig” – sier Fnate uforstående. – “Bare ikke når vi betaler selv og vil fly Fnatness Class” – forklarer han

– “Men hvordan skal vi få til det da?” – spør Pappa i det flyet lander.

 

Fnate sier ingenting. Han behøver ikke heller, for noen ganger viser løsningen seg av seg selv. 

 

Det venstre øyet til Fnate begynner å vibrere og et fornøyd smil brer om seg i det trøtte trynet. – “Se der, Pappa” – sier han og peker ut vinduet.

Så da klarer han seg nok allikevel. Der er det Fnatness Class for alle penga, og egne spesialseter tilpasset Fnaters bredde.

 

Men det er trist med SAS altså… Det er det. 

 

Men nå, over til London.