Det kommer det ene jubelbrølet etter det andre fra sofaen, og Pappa skjønner lite.
– “VIIIII VINNER IGJEN!!!! JAAAAAAAAA!!!!!!!” – Fnate brøler av full hals
Pappa kommer rundt hjørnet og ser Thomas Alsgaard lede på oppløpet.
Fnate sitrer av spenning, og stuen lukter promp. På oppløpet blir det ulidelig spennende, før Thomas til slutt seiler først over streken. På ett ben og med stavene i været.
Fnate velter over ende i klukkende latter.
– “Vi vant igjen Pappa. IGJEN!!! Det er 4 stafettgull på en dag.” – Fnate vet knapt hvor han skal gjøre av seg, før han setter seg høytidelig opp igjen og ser Alsgaard strekke armene i været.
Dette blir en fin dag, tenker Fnate. Pappa tenker at det er like greit å ikke fortelle om konseptet med repriser.
Pappa hadde stilt vekkeklokka på 05:02 (han stiller den aldri på runde tall- Det er dårlig karma). Kvelden før hadde Fnate og Pappa rigget ned en messestand alene og på rekordtid, for å rekke å komme seg til Heathrow med det siste toget.
Det ble foretatt en såkalt “mad dash” for å nå det, og det gikk. De andre på messa lo av Pappa og sa at det aldri ville gå, og at han heller burde bli med dem på pub’en. Men… Fnate og Pappa prøver seg ikke på ting. Noen folk prøver så godt de kan på noe – Fnate og Pappa… de bare gjør det. Fnate var stolt når han satt på toget.
Nå kan derimot stolt, glad, sliten, svett og alle andre følelser bare ta seg en bolle og krølle seg sammen oppi gamperompa. Kl 05:24 (han fikk sove mens Pappa ordna seg) er Fnate IKKE klar for å stå opp, der han ligger på flyplasshotellet på Heathrow.
At han fikk egen seng på Sofitel betyr nada når man er så morragretten som nå. Han legger seg opp ned for å unngå lampelyset og blir sinna som en terrier når Pappa kiler han under føttene.
Men det er ingen bønn, for Fnate skal fly hjem til Norge. I rødbetklasse.
Han kommer seg i litt bedre humør etterhvert. Pappa børner nemlig innom Harrods, på flyplassen, for å gjøre et siste forsøk på å kjøpe en kort, tynn, blå boblejakke. Det er visst det som gjelder. Han hadde nesten funnet en her om dagen, men den hadde visstnok feil farge på glidelåsen.
På ett minutt så han jakke. Pappas beslutningsprosess er omtrent som Fnates:
– Se jakke
– Prøve jakke.
– Merke han aldri hadde hørt om.
– Hvor dyr kan jakke egentlig være?
– Jakke kan umulig være dyr
– “Jeg ha jakke”
Pappa holdt ut jakka til mannen i butikken og fulgte etter for å betale. Pappa fulgte egentlig ikke med før beløpet kom opp på bankterminalen. – “Åh, milde himmel” – utbrøt Pappa da.
– “Excuse me, sir?”
– “Oh, nothing”
– “It’s geese from the west side, sir”
– “right”
Fnate humrer i barten sin. I bedre humør med det samme. Pappa har uansett fått jakke i henhold til spesifikasjoner. Det er bra det er gratis frokost på kantina, og det er en relativt glad fnat som setter seg ved frokostbordet.
Pappa forsøker å narre i han litt pølse og bønner, men det er ikke snakk om. Ikke tale om, faktisk. Fnate vet de har sånn kake med sjokolade inni. Han venter på den.
Og i morra – da kommer Bestermor og Fungerende hjem. Det blir bra det.
Fnate er tilbake på jobb. Denne gangen i Bristol. Det er så klart mye av det vanlige. Han må sloss for å få Pappa til å oppgradere til Fnatnessclass. Han må sloss for å få Pappa til å fylle opp minibaren på rommet. Han må sørge for en hel del ting for at det skal bli velferd.
Det er bare få pauser. For eksempel når han tar toget, og kan sitte og myse stille ut i evigheten.
Det er da han tenker på alle raringene. Ta for eksempel en som heter RobertH, som fremdeles ikke har skjønt at grunker ikke skal spares, og at man ikke skal skjerpe seg (hvis det man skjerper seg fra er gøy). Om det er jentejuntaer på fære, så ser Fnate at det kan være vanskeligere. Men det er pent lite en liten veske ikke kan løse.
Fnate ser nemlig logikken til en av Pappa’s veninner som sa til Pappa at “uansett hva du gjør med meg, så er det ingenting som ikke en veske kan fikse. Jeg blir alltid i godt humør av en veske“. Dette er argumenter som Fnate kan forstå seg på. Han blir nesten alltid glad av Japp.
Pointet er at at, i henhold til Helge & Fnatiglianis økonomiske modeller for ukepenger med 1-ledds beskatning, så lønner det seg alltid å dra på tur. I værste fall kan man kjøpe med hjem en veske fra der man er på tur. Eventuelt en Japp. Litt avhengig av hvem som er sur.
Penger er, i henhold til modellen, bare et problem dersom man ikke vet hvor de kommer fra. De kommer nemlig fra lommeboka til Pappa. Er det tomt må man løpe rundt på gulvet og skrike til det kommer mer.
Så om man ikke gjør skade (som ikke kan reddes med en veske) eller gjør livet surt for løsbikkjer* (*hunder som er bundet hardt fast i en hundeparkering i Lillestrøm, men som man synes gruelig synd på og vil ha med hjem / redde – uansett), elefanter (store og små), ulvene til Nøffju eller eldre og uføre – så skal man kjøpe tur når man får lyst på tur.
Fnate har vært hos Bestemor og Fungerende i Syden. Det er han jo, i og for seg, hvert år. Men denne turen skulle bli spesiell. Ryktene hadde spredd seg på forhånd, så Fnate spiste bra med kake på flyturen nedover.
Nåde den som nærmet seg Fnate sin seterad før han var ferdig med kaka. Det vanket knurring og kjefting med det samme noen i nærheten reiste seg. Heldigvis varte det ikke så altfor lenge før kaka var inni Fnaten, og Pappa fikk omsider overtalt han til å slumre litt.
Uansett hvor oppskjørta Fnate var, så er det vanskelig å ikke bli litt gruggete etter å ha spist sin egen vekt i ostekake. Så en høneblund passet ganske fint.
Men omsider var han altså nede på Tenerife.
Der var det stor oppstandelse, for Fetter-Ku – sønnen til Nøffju – var nemlig med Bestemor på Sydentur. Og Fetter-Ku hadde kalvet… Fetter-Ku er strålende fornøyd med det hele, mens de andre er noe forundret.
Pappa er svært skeptisk og lurer på Fetter-Ku ikke er en fetter i det hele tatt, men en KUsine. Nøffju blir oppringt, men står hardt på at det er en fetter. Nøffju innrømmer, under press, at han ikke kan garantere HELT for hav Fetter-Ku har foretatt seg når han ikke har vært under oppsyn.
Tellef, på sin side begynner å lure på om dette kan være Jesus sin tilbakekomst. At Fetter-Ku rett og slett har jomfrufødt den nye frelseren.
Det går så langt at Bestemor må gå for alternativ 2 – ring en prost.
Prosten mener at i den veien Nøffju bor, så er alt mulig. Men han tviler altså på at det er Jesus som er gjenfødt.
Heldigvis har Fetter-Ku Bestemor som kan hjelpe han med det aller nødvendigste til kalven. Fetter-Ku hadde fått med seg bra med penger hjemmefra, men han kan jo ikke så mye om barnestell.
Men Bestemor hjelper med bleier og smokk. Litt hampetau blir også viklet slik at Fetter-Ku kan holde styr på kalven.
Det hele er et himla styr…
Heldigvis fikk Fnate og Tellef litt “voksentid” senere. Fnate tar nemlig med alle sammen på en liten luksusferie med veranda
Alle får så klart være med, men Bestemor, fungrende og Fetter-Ku kan rigges til på verandaen…
Pappa holder tåta om han får en sånn:
Og når alt dette er ordnet… Når alle har fått sitt…
Da… DA, kan endelig Fnate ta med seg Tellef og subbe ned mot stranda. De kommer ikke helt ned, men de kan ligge og se på den.
Bare kose seg, slappe av og diskutere alle godsakene som sikkert finns i kiosken der nede. Fnate tror de har is. Tellef tipper de har en enorm busk med ferske blader.
Uansett drypper siklet fra munnvikene og ned på fjellet. Det er kos å være Fnat i syden.
Nå er det ikke lenge før Fnate skal til Syden og hilse på Bestemor. I morgen skal han første være med Pappa til bortekontoret, og så bærer det rett derfra til Gardermoen etter jobb. Det er unødvendig å si at han gleder seg STORT!
Men han er også en ansvarsfull fyr, og i lys av all snøen som har kommet i det siste insisterer han på at det må kjøres en tur opp til Bestemors hus for å se at alt står bra til. Spesielt er det viktig at det er nymåket og med HELT rette kanter.
Fnate kan fornøyd konkludere med at alt er i orden.
Han føler seg straks roligere, og kan gå løs på pakkingen.
Og pakkingen… Den er litt annerledes. Fnate har nemlig planlagt at dette skal bli en svært innbringende tur. Han har samlet på Dagens Næringsliv i flere uker, og har tenkt å selge dem til Fungerende. Han pleier å få 2 kr per stk, men vil forsøke å selge dem med 50% rabatt og få betalt i Euro. Altså 1 Euro istedenfor 2 kroner.
Som nettoeksportør av aviser vil Fnate, med den sterke Eurokursen, samle sammen en liten formue på dette prosjektet. Det er i hvert fall planen.
Han kan allerede kjenne smaken av sjokolade på tunga.
Også er det det esset i ermet da. Han skal fly rødsnute over til Gatwick først. Det vanker smusstillegg.
Om han bare kunne fått det i Britiske Pund når han først var i gang. Da altså… Daaaaa.
Fnate er skeptisk til United. Det skal nevnes at han liker iskremen deres veldig godt. Men det er på helt andre nivåer at de ganske enkelt ikke møter sånne som han med respekt.
Ta innsjekken. Det begynner der. Pappa taster og Fnate følger med. Så kommer spørsmålet:
– “Nei, jeg vil ha skuff” – hoiter Fnate. Men ingen tilbud om skuff kommer opp. Og Fnate nekter å sitte på fanget til Pappa som en annen dimling. Da kan det være det samme. Fnate blir i bag’en. Heldigvis ser det ikke ut som om det skal være mye mer av dette på en stund.
Men nå er Fnate altså hjemme. Det første han vil er å ut og kjøre bilen. Det er lenge siden han har duret rundt i den nå. Han er derfor veldig positiv når Pappa foreslår å kjøre ut og handle noen ting.
Fnate trør seg ned i koppholderen sin. Han har to, så det er gode muligheter for variasjon.
Vel fremme i butikken kan han romstere med ICE’en. Det er mye ulike valg man kan gjøre og en av de beste er å spille musikk med Spotify’en hans.
Og så kommer Pappa tilbake med dagens handel. Fnate stirrer målløs
– “Dette er en fleip, ikke sant? Du har en annen pose også?”
– “Nei. Vi har spist så mye godteri at nå er det havrelefse”
Fnate verdiger det ikke et svar en gang. Tenk deg noe så teit. Reise helt ut på matbutikken og så ikke ha med seg en eneste spiselig ting tilbake… Heldigvis er det bare 3 dager til han retter snuta mot Bestemor i Syden.
Og når du snakker om snute, så begynner det med rødsnute til Gatwick. Rødsnute dere…
