Game over

Bestemor sa at “gutta må jo få penger så de kan kjøpe seg det de mener de trenger når de er på tur”. 

 

Pappa sa ok. Gutta hentet penger. Gutta kjøpte. 

 

Resultatet dagen etter er ikke like bra

Men neste kveld er de på’n igjen. Helge med sine to beste venner: Fnate og “Professor Humlesnurr’s tryllesmudi”. 

Fnate nøyer seg med sjokolade og TV. Men begge kan ha godt av å komme seg hjemover snart. 

Nytt på tur

Det å være på tur er litt annerledes enn før. Det er en del praktiske ting Fnate må være med på, og som trumfer alt. 

 

Den mest tidkrevende tingen Fnate må gjøre nå er å sitte i fanget til Pappa hver morgen og ringe til Mamma. Hvis ikke man er flink med sånt vanker det åndelig grusomhet og mangel på sjokolade når man kommer hjem. Samtidig er det litt ålreit å ringe inn og rapportere hva han har gjort. Hvor mange brus han har drukket (minus 2), hvor langt han har kjørt (+3), hvor travelt han har hatt det (+4) og sånne ting. Mamma er også flink til å minne Pappa på at han er håpløs, sånn at Fnate får litt fri. 

 

Før var det alltid hans ansvar å holde Pappa litt på plass. Nå har det på en måte blitt litt delt ansvar. Det er både praktisk og koselig. 

Etterpå er det Fnate sin tur til å jobbe med egne ting, mens Pappa gjør unødvendige ting. 

 

Helge sitter febrilsk og forsøker å varme opp en Cola som har fryst i kjøleskapet. Det er ganske kritisk når han våkner opp rød i øynene og fyllesjuk, subber til kjøleskapet, henter Colaen han vet står der, åpner den…. og det ikke kommer en dråpe ut. Da kommer elgebrølet og Helge rister boksen, ruller den under armen til han kjenner huden stivne, hopper på den og bruker alle verdens triks for å forsøke å få livets vann til å renne ut og inn i ørkenen av en munn. 

 

Skrikingen og ståket til Helge plager ikke Fnate nevneverdig. Han studerer kunsten på rommet. 

“Tiden man kaster bort på å kose seg er ikke bortkastet.” 

 

Svenske tilstander…

Fnate fryktet Svenske Tilstander med tanke på Helges voldsomme entusiasme for Rømmedressing. 

 

Frykten skulle – som så ofte når det gjelder den type frykt – vise seg å være noe overdreven. Helge lot det bli med den ene rømmedressingen og sverget deretter til tørrfor frem til de skulle reise. Han ville ikke ødelegge reisetørsten med å drikke på forhånd. 

 

Han ble bra tørr i munnen og utover søndagskvelden ble tunga så tørr at han bare kunne nikke og veive med armene. Snakking fikk han spare til avreise. 

 

Det var derfor en usedvanlig fart på Helge opp trappa på Gardermoen (han kunne ikke vente på heisen), før han beinet inn i kantina og rømmedressing dispenseren. 

Fnate setter seg bare stille med Pappa og spiser vaffel. 

Det er liksom aldri noe halvveis med Helge. Det er enten ingenting eller HELT over styr. 

 

Det gjelder også taleevnen, som kom tilbake med et smell etter det første glasset. Toronto neste

Rømmedressing!!!!

Hvert år får Helge lov til å bli med på en tur i starten av elgjakta hjemme. Det er viktig å komme seg bort litt da. 

 

Eller rett og slett å rømme fra alle jegerne. 

 

Normalt rømmer han og gutta til Yellowstone, men for første gang på flere år ble det ikke tid til dette i år. Isteden rømmer de til Toronto. I Canada er de også veldig glade i elger. 

 

Før ble Helge betutta og trist av å måtte rømme. Men i år er han veldig entusiastisk. Han vinker til Matmor og tripper blid ut i bilen. Fnate synes han virker umåtelig blid, til flyktning å være. 

 

Men straks inne i bilen ser man Helge fomle under jakka, etterfulgt av det velkjente klikket når en boks åpnes. Alle sitter og ser skeptisk på Helge. Han bare titter oppgitt opp…

– “Rømmedressing!!!!” – sier han

– “Rømmedressing?”

 

Før synes altså Helge det var kjipt å være flyktning, men etter å ha hørt om rømmedressing og lagt 2-og-2 sammen fant han ut hva det var. Nå forstår han hvorfor folk flykter hele tiden. 

 

Fnate frykter Svenske tilstander