3) Digg seng, der Fnate kan ligge og sprelle med bena til han sovner
Etter hvert har Fnate fløyet ganske mye AA og de passer på både han og Pappa. På beste måte.
Nå er det mellomlanding i MIA, av alle ting, og Pappa er helt i koma. Men ikke mer i koma enn at han husker at han har en overraskelse til Fnate.
Nemlig denne:
3A på British Airways Dumbojet… Fnate trenger noen sekunder på å la det synke inn, før han titter opp på Pappa
– “Det blir som i gamle dager, Pappa!!!!”
Gamle dager, i Fnate sitt univers er ikke akkurat førkrigstiden. Men han har et poeng. Det er fryktelig lenge siden sist. Og han har pysjamasen på seg allerede. Nå er det bare å gi gass.
…for circa første gang på en ukes tid. Avis-fadesen er glemt, og erstattet av en intens irritasjon over å måtte stå opp forferdelig tidlig i en hel uke. Fly økonomiklasse over hele Brasil. Bo i svært ymse hoteller og måtte være med Pappa ut på jobb hver eneste dag. Ikke noe hopping i seng. Ikke noe tømming av minibar… noe som disse Mercure hotellene faktisk hadde.
En ting var imidlertid positivt på Mercure. På et av dem var det et dyr på rommet. Det pleier jo ikke være så positivt, men akkurat dette dyret prompet sjokolader. Det trakk litt opp. Det sa ingenting, så han måtte bare sitte og vente. Duppet han av, var det plutselig en ny en der når han våknet.
En annen liten positiv ting var at han fikk være med på en nettverkslunch sammen med Pappa i går. Der traff han eieren av det største advokatbyrået i byen. Han fikk sjekket mulighetene for å saksøke Pappa om han ikke fikk feriepengene sine eller dra til Syden. Greit å ha fakta på bordet.
Pappa koste seg over å snakke med en havnearbeider som var med på samme nettverkslunch (sikkert tilfeldig, humret Pappa), og betalte regningen sin med et sort American Expresskort. Sikkert tilfeldig det også. Fnate skjønte ikke hva Pappa gnålet om. Fyren hadde sikkert bare vært flink til å pante tomflasker.
Resten har bare vært en elendighet for Fnate.
Så når han omsider stod opp (for siste gang i Fortaleza) kl 23:59, dro til flyplassen, gikk ombord i LATAM balja, fløy 3,5 timer, landet på Sao Paulo Gulrahos flyplass, fikk ruslet hele veien til terminal 3… da kjente han kriblingen av lys i tunellen…
Når han omsider ramlet inn i selveste Admiral Klubben var han så glad at han nesten begynte å gråte. Stor ren kantine. Enorme skap med Cola og kake. For en gangs skyld løp han ikke rett inn. Han bare ruslet stille. Med klump i halsen. Sugde inn luktene.
– “Fnate trygg havn åjåjåj” – mumlet han
Pappa løp og hentet et knippe sikringskost til han.
Selv var ikke Fnate med på bildet, siden han måtte rense hendene med alkogel. Han tok ingen sjanser etter at kollegaen her nede kastet opp i alle retninger i går kveld og natt etter en litt uheldig lunch. Pappa er veldig glad for at han sa nei takk til Ris i brun saus.
Men han gaflet i seg og sovnet trygt i Red Sox capsen sin etterpå
Nå skal han fly American Airlines til Miami og så skal han videre til London og Oslo.
Og Pappa har en liten overraskelse til han i Miami.
Han er sur på Pappa og mener at Pappa har stukket kjepper i hjulene for en helt utmerket forretningside Fnate hadde. Detaljer om ideen kommer på Finalcall.travel på fredag. Men han kan røpe så mye som at han mente å kunne tjene penger på å fly. Planen feilet episk, og nå som Fnate har fått tenkt seg om mener han at det må være Pappa som har skylden.
Hadde Pappa kjøpt billetter i første klasse og ikke i business klasse ville Fnates ide vært gull verd… mener Fnate.
– “Jeg kunne dratt inn 3… kanskje til og med 4 kroner per flight, Pappa. Det hadde vært en lisens til å trykke penger. Grunker i foret. Utgift til inntekts erværvelse. En myntpresse!” – han klager og veiver med hendene, men møter lite forståelse for at det ville være lurt å kjøpe førsteklasse billetter.
Så han sitter stor sett og stirrer ut av vinduet på hotellet.
Eller graver hodet dyyyypt ned i posen med Jelly Belly, som han fikk i kantina til American Airlines.
– “jeg synes det er en tankevekker at du ikke vil investere for å tjene mer… 4 kroner, Pappa. Jeg kunne lett dratt inn 4 kroner. Man investerer sedler og får klingende mynt tilbake. En no-brainer”
Han vil ikke snakke om det en gang. Pappa er rett og slett lite visjonær. Han mangler de store vyene.
Han klapper seg på magen, som har blitt litt større i ferien, og forbereder seg på alt som skal skje.
Han har fått brus, og Pappa har fått tryllebrus av den svært hyggelige “Onkel EB orienterte” mannen som tok dem imot etter at Fnate og Pappa ble vist inn den svarte døra til Superklubben.
Han tenker tilbake på siste uka. Det var stor gjensynsglede når Tellef og Fnate kom hjem til Helge. Helge fikk en stor kjeksboks, som var blitt kjøpt inn på turen, og han og Tellef var uadskillelige i bamseklemmen sin. Helge hadde virkelig vansmektet hjemme alene.
Nå er det altså på vei ut igjen. Fnate skulle fly BA til London og så American Airlines videre til Fnato Paulo, via New York.
Men alt var ikke som det pleide når Fnate kom ombord i BA balja…
Det var “dureknapper” i setet. Sånne som man trykker og dytter på, og så durer og bråker det og Pappa blir ilsint og Fnate må løpe å gjemme seg.
Sånne knapper. Det har det ikke vært før.
Og når han myser opp over kanten så er det definitivt mye annet som har skjedd også.
Alt er faktisk anderledes… Han kan hoppe i stolene og det er fin spenst.
De kommer og snakker med han før avgang og lurer på hva han vil ha å drikke…
Han blir litt overrasket og usikker. Men kan konkludere at dette var skikkelig bra.
Heretter blir det British Airways for alle penga. Han skulle bare likt å vite når alle flyene var ferdig pusset opp.
Man skulle ikke tro det var mulig, med tanke på hvor molefunkne gutta var, men det å dra på storguttetur har dratt dem ut av molefunkenheten. Ivaffal ganske mye. Og så kom de over noe som helt vippet pinnen.
først og fremst var det at Pappa hadde booka Mercedes med uendelig mange koppholdere til turen. Og siden gutta er råkkestjerner i Avis fikk de en skikkelig, skikkelig Mercedes også. En med bra baksete. Og så hadde Onkel T og Pappa booket overnattingsplasser som passet gutta. Masse trær og brus og sånt.
Også fikk de være med å sitte oppe og diskutere ting til etter at sola gikk ned og til tryllebrusbeholdningen nådde NULL. Gutta fikk sånn Farrisbrus, mens Pappa og Onkel T drakk tryllebrus. Det er sjelden Fnate og Tellef får være med på sånt og det var henimot optimalt.
De fikk til og med bli med på høylandet. Det Walisiske høylandet er ikke særlig høyt, men sånn passe høyt. Noen sier at det er det Waliserne liker med landet sitt. Fjellene er høye, men ikke så høye at du ikke kan rusle opp. Det er mange sjøer. Mange nok til at du ikke har vært ved samtlige, men samtidig få nok til at du husker navnet på alle.
Gutta fikk være med på topptur
Og sååååå… campingplass. Fnate har jo vært på camping før, i Thailand, men Tellef har aldri campet. Fnate hadde ingen anelse om at det fantes campingplasser så nærme hjemme. Det er supert. De har hester, brus, sklie, andre barn, sandkasse… ALT en fnat kan trenge.
….og egen seng til gutta
Men først og fremst så har de Bake-Off… Gutta missa å ta bilde av plakaten. Men folk skulle altså bake alt de orket av kaker, ta dem med til campingplassen og så skulle det velges den beste.
Fnate og Tellef kan forstå mange ting. Men hvorfor de ikke fikk være på campingplassen til de skulle ha Bake-Off er utenfor deres forståelses evne. Det er simpelthen ubegripelig.
Her skulle en hel bygd komme med de aller beste kakene sine, så skulle det spises til man kastet opp og så spises enda litt til…
Men Fnate skulle altså slepes vekk derfra FØR det hele engang begynte.
Noen ganger mister han bare troen på menneskeheten.
Noe har gått galt.
Fryktelig galt.
Åjåjåjåj
I morgen skal alle hjemover, og etter planen skal han og Pappa ut til Hong Kong igjen på lørdag. Han skal en liten tur til Bestemor på lørdag formiddag og Pappa håper veldig på tomatsuppe med egg.
Det er en rimelig betutta gjeng som sitter på United kantina på Guam.
Nå er det nemlig over. Den store ekspedisjonen. Nå venter bare en kjempelang tur “hjemover”. Det vil si, alle skal først ut på roadtrip i Wales med Onkel T. Men ekspedisjonen alle gledet seg til.
Hadde det ikke vært for at Pappa hadde lovet seg bort på så altfor mye hadde vi blitt igjen noen dager. Kasta flybilletten og blitt.
Fnate snufser og henger med huet. Tellef bare sitter i bag’en. Det var sååååå stas når de tittet ut av vinduet på flyet og kom inn over Kosrae første gangen. Fnate bare gapte.
Hotellet de hadde bestilt var ikke bare det beste på øya, det var circa det eneste. En Australsk fyr hentet på flyplassen og kjørte de på plass. Han hadde vunnet “hotellet” i et lotteri for 8 måneder siden. Han kunne ikke mye om hotelldrift, Joshua, men han visste å sette Cola i kjølern.
Alt annet de skulle måtte trenge kunne finnes i butikken i nærheten, mente han først. Så skulle det vise seg at det ikke var noen butikk i nærheten. Det hadde Joshua glemt. Det var en bensinstasjon da. Den hente det var oppe, men de hadde ikke noe annet enn bensin… og knapt nok bensin
Og så hadde de tafsafon på rommet. Tellef er ekspert på tafsafoner. Dog var det ikke så mange å ringe. Man kunne ringe rundt på øya, men ikke ut fra øya.
Også hadde de booka et greit rom. Rom 3.
Alle de andre rommene var booket av Amerikanske Marinen. 7th Fleet. Soldatene passa på Fnate og hadde grillfest utafor rommet. Siden Pappa var så gammel kalte de han hele tiden Sir. Pappa var bittelitt ubekvem med dette, men gutta digget det når de satt der med Pappa og drakk brus på kvelden og alle kom bort og sa:
– “Good evening, Sir. Everything good, sir?”
Da følte de seg trygge.
Men det var ikke alle disse endeløse facilitetene og tingene på øya som var så fint. Det var “Island time”… det å kunne kjede seg… daffe… bare rulle litt rundt og ikke gjøre noe. Ingen andre gjorde noe heller.
Ikke grisene i huset nedi gata
Ikke de som fikk pungtert dekket på bilen sin… det kan ikke ha vært lenger enn et par-tre år siden. De stresset ikke med å fikse den. Det skulle de gjøre litt senere, nemlig.
Hu dama på et annet hus borti høgget gjorde derimot noe. Hun skrapte litt på en kokosnøtt.
Men ikke så altfor mye
Noen hadde kræsja prammen sin for en ørliten stund siden. De tenkte nok å fikse den i morgen. Kanskje. Eller i overimorgen om det ikke passer imorgen.
Trenger bare et malingsstrøk, men det er også en utmerket hengekøye på andre siden…
Og en fin palme her og der som man kan sitte under. Fnate gjør en sånn Onkel Danielsen posering… Nesa litt opp og brøstkassa frem, mens han legger armen faderlig rundt Tellef
Selv når de var på Basecamp Guam var det litt Island life over det hele. Sitte på verandaen og høre på ståket fra “Porkys Liquor & Ping Pong” for eksempel. Allsang med hva hørtes ut som resten av 7th Fleet. Bare myse utover det hele uten noe mas.
Pappa sier at vi sikkert kan ta noen dager på Ritz Abama på Tenerife i løpet av høsten. Men i det samme han sier det skjønner han at det jo ikke er det samme. Gutta bare ser dumt på han. Kleine Skandinavere i seilersko og “Heisann-sveisann” stil er ikke det samme.
Ei heller har de skikkelig Island time på Canariøyene eller i Italia eller i Hellas eller noe som helst sted.
Det er bare i Stillehavet de har det.
Og ingen som ikke har vært der kan forstå helt hva det dreier seg om. Det er ikke alltid man forstår det mens man er der engang. Det er når man skjønner man skal vekk at det går opp for en. Bare tanken på et stort fly, en stor by, flyplass, tog, telefon, kjøpesenter… Det virker grusomt. Bare tanken på det får det til å vrenge seg.
Man har ikke lyst til noe annet enn å spille død og bli der man er.
Som en Pappa og gutta snakket med – “jeg skulle bare til Guam en uke. Det er 3 år siden. Det er ikke så uvanlig”. Nå er ikke Guam verdens største paradis, men paradis ligger like utenfor. Gutta skulle ønske de kunne vist dette til Bestemor og Fungerende, men er ikke 100% sikker på at de ville like det like mye.
– “Kanskje vi må dra til Tahiti igjen snart da?” – mumler Pappa
– “JA!” – stemmer gutta i.
– “Eller hit?”
– “DET ÅSSÅ!”
Men nå er det altså ubønnhørlig tid for sivilisajonen igjen. Biltur med Onkel T… og etter det skal de til Hong Kong og 3 voldsomme dager med selveste Kaptein Coorg. Han er ikke trygg en plass.
Fremme på Guam blir gutta tatt imot som helter. De er Råkkestjerner hos Hilton og ble fulgt opp til rommet som Fnate hadde booket. Det var med veranda og sånt.
– “Er dere her pga jobb?” – spør han som følger gutta til rommet
– “Åh, sier du det. De fleste som kommer hit kommer på grunn av jobb”
– “Vi jobber masse. Hele tia. Masse tall og sånt. 1,2, 4 og 7. Særlig 7” – skyter Tellef inn, for å ikke virke som en vanlig turist.
Det viste seg å være en del arbeid å gjøre med minibaren. Siden Fnate hadde ordnet bookingen, sørget han også for å bare fikse problemet uten å lage noe nummer ut av det.
Det var relativt fort gjort å gjøre den nogenlunde likvid.
Deretter er det bare å kose seg og slappe av. Tellef mener han fortsatt sliter med en viss utbrenthet etter våren. Han jobbet jo en hel uke for å opparbeide seg rett til feriepenger, og mener han nå kjenner på effekten av dette. Palmesus og brus hjelper visstnok.
På hotellet her er det mest militære.
Når alle skal ned i lobbyen eller noe går gutta en meter bak Pappa og ser på alle de tøffe folkene. Det er kritthvite uniformer med stjerner og spraglete striper over alt. “Navy” – står det og så står de der høye og strunke. Eller så går de rundt i det noen kaller “onepiece”, men den er tynn og grønn. De er helt klart mye tøffere enn Pappa.
– “Dette er det siste stedet jeg ville tatt med et mammaemne” – sier Pappa.
Gutta bare later som om de ikke kjenner han. Circa det samme som hvilket som helst mammaemne ville gjort, i samme situasjon.
På hotellet har de også lounge. Første dagen de kom inn sa de:
– “Velkommen. Har ikke sett dere før. Når kom dere inn?”
– “I går”
– “Aaaaaah… så dere skal bli her en måned?”
– “Nei, because daddy litt stupid” – svarte Fnate og gjør en snurrebevegelse mot knollen.
– “Brain upside down. Same as Onkel F. Not good, but bad” – legger Tellef til.
Uansett skal de snart legge sin store elsk på Hilton kantina her. De bare sitter med Club Sodaen sin og nilytter til alt de hører rundt seg. Så mye tøft. Fnate blir, for en gangs skyld, ord fattig.
– “He was shooting the 20 caliber”
– “Isn’t that a 50?”
– “Noooo, an old F16… anyway… he was at… and then bla bla bla shooting the flares. Obvious rookie. But anyway… Then…bla bla bla”
De bare hører. Det er som å være på Top Gun… dog med en halvtjukk pappa som håper det snart kommer “You’ve lost that looooving feeling…” på popanlegget.
Det er vaffal det tøffeste stedet (om ikke det fineste) gutta noensinne har vært med på. De jobber bare inn sjargongen nå, så de kan imponere dem der hjemme når de er tilbake.
– “HAI!!!” – Brøler Fnate bestemt når han kommer inn på United kantina på Narita. Han er overbevist om at det betyr – hallo – på Japansk. Bestemte er de også, Japaneserne, med mindre de har dårlige nyheter.
Japaneserne skvetter ivhertfall så det kan ha kommet en teskje brunt i kalsongene, der Fnate og Tellef spurter videre mot Cola-skapet.
– “Coca Cola San Harimas!!!” – Tellef svinger begeret fornøyd. Nå er de virkelig på tur.
Gutta er nemlig på vei mot første plassen i Nord Stillehavet (de har bare vært sør tidligere), nemlig Guam.
Det beste er at de (og Pappa) oppdaget at Guam er i Amerika. Det var gårsdagens store overraskelse, og det ble travelt med å fylle inn ESTA og andre ting.
Gutta digger Amerika. På mange måter blir det ikke bedre enn det. Nordhavsøy og Amerika på samme tid.
Den første delen av turen var laaaang. Kjempelang. Først til Amsterdam, så til Qatar og deretter til Tokyo. Til alt overmål hadde Pappa booket med nesten 8 timer venting i Qatar fordi han ville fly Airbus A350 fly.
Gutta var bare sure og lei der nede, og Fnate spurte i lobbyen i kantina i Doha om det ikke var noe sted de bare kunne legge seg å sove. Og det var det så klart. Det var hotell inni terminalen og de hadde ledig rom.
Han kom løpende tilbake til Pappa med lappen om hotellrom de neste 5 timene. Pappa får et mindre hjerneslag, da det koster 10 kroner per minutt soving. Men noe annet er ikke tale om. Det er guttas tur og de vil på hotell. Ferdig snakka. Så da ble det 4-5 timer slumring før neste fly. Også det en lang flytur på nesten 10 timer. Det er trygt å si at det var 2 møkkleie fyrer som satt og sturet foran skjermen mot slutten. Flyet kjørte i sikksakk og rundt omkring.
Det er hyggelig med masse brus og sånt, men de på Qatar Airways ser ikke helt hvor store råkkestjerner de er og de får ikke HELT den sørvisen de er vant med.
Så da er det fennomenalt å komme frem til hotellet i Tokyo. Pappa hadde så klart også her booket så de landet på feil flyplass i Tokyo (siden han ville fly sånn balje) men etter en times biltur var de fremme på Hilton Narita Airport.
– “Nå tar vi kontrollen. Nå er det vår tur!” – sier Tellef, og sammen spurter de avgårde for å tømme minibaren før de legger seg.
Så er det bare å sette seg i senga og se på TV
I morra tidlig bærer det avgårde videre med United Airlines til Guam. United skjønner seg bittelitt mer på små fyrer.
Fnate bare trekker på skuldrene. Dette er jo sånn det er å bo hos Pappa på en hverdag. Dessuten skal jo Fnate på ny tur imorra, sammen med Tellef. Mens Helge skal være hjemme sammen med Staut.
Ikke at det er så innmari synd på Helge heller. Han var på tur tidligere i uken. Guttetur med Bongos Tryllereiser til Madrid, nemlig. Han fikk til og med handle på taxfree så han skulle ha i tilfelle mangel på minibar.
Vel vitende at han hadde alt han skulle kunne trenge, trygt forseglet, i en mulepose i kofferten var han helt 100% avslappet på Dreamlineren ned til Madrid. Ingenting kunne få han ut av roen. Selv ikke Fnates evinnelige mas
Pappa skulle ønske han hadde samme evne til å ignorere gnål. Til slutt må Fnate gi opp og forsøke å sette seg kjosfast for egen maskin. Det gikk bare sånn nogenlunde.
Det ble travle dager i Madrid og så en brillefin hjemreise i skuff.
Plenty med brennvin var det også, så alle var egentlig fornøyd
Men man er jo ikke fornøyd lenger når ting begynner å gå i utforbakke. Så Helge opprettholder bønnen sin om at noen må komme å redde han.
Fnate og Tellef, på sin side er altfor opptatt med siste planlegging av morgendagens tur i retning av selveste Kosrae.
Den turen har de til og med jobbet for, og samtlige av Tellef’s feriepenger gikk med
