Det er ikke noe mer å si om det enn at del 2 av longhaul simulatoren ikke gikk bedre enn del 1. Det vil si, den gikk veldig bra, noe som jo ikke er særlig bra.
Fnate fikk nemlig sete rett foran en stor bolle med muffins, og en flaske brus… Han satt der hele tiden og gaflet i seg
Setet hans er til høyre der, så han kan ganske enkelt hoppe fra seteryggen.
Det er i det store og det hele svært få ting som kan brukes til å argumentere for økte bonussatser på grunn av rødsnute langtur.
Til slutt bestemmer han seg for å reise opp og klage sin nød til Bestemor, og å diskutere situasjonen med gutta der oppe. Han reiser opp med det samme og blir til imorra.
Fnate var veldig spent på denne turen, og hadde stålsatt seg på å gjøre det værste ut av det (så han kunne kreve desto høyere kompensasjon).
Pappa hadde kjøpt en Low Fare billett, uten +, så det var ikke setevalg før på flyplassen ved innsjekk. Men det gikk greit. Fnate og Pappa fikk sitte sammen.
Det første han la merke til ved boarding var at de hadde laget nødutgang for dem som syntes det var helt grusomt og ville ut med det samme
“Cut here in emergency” – står det. Det betyr at om de flyr tom for brus, så kan British Airways fly inn over dette flyet, slippe ut en fyr i tau og så kan kan sage et hull med Dremelen sin og hente ut Fnate.
Praktisk
Første nedtur er at det åpenbart er Pappaen til Sparkende Foting og Narvesen som ordner catering. Hverken Ramlösa, Bris eller Highland Springs er tilgjengelig. Bare denne gugga her. Funker ikke. Fnate noterer umiddelbart at det trengs minst en krone ekstra.
Så lander han i Stockholm. Det gikk gruelig fort. Pappa spilte musikk og leste bok. Fnate prøvde å presse i seg den isklare brusen.
På vei inn til Stockholm er det kjente farvann på Flytoget.
Selv om man flyr Low Fare, så tøyser man ikke med kollektivtransporten. Det trekker, desverre, opp.
Hotellet… Fnate hadde satset på at det skulle bli heeeeelt forferdelig, men det slår heller ikke til. Når han kommer opp på rommet er det en stor velkomstpakke der, med personlig kort, brus og sjokoladehjerter. MAKAN!!!
– “Dear Mr Ryan” – står det på kortet. Fnate tenker i 2 sekunder, før han hiver seg over det. Mr Ryan liker sikkert ikke sjokolade og brus uansett.
Fnate gomler mens Pappa labber ned og tipser dem om at en eller annen VIP ved navn Mr.Ryan muligens er småskuffet ved ankomst. Når Pappa kommer opp igjen har Fante tygget opp det meste. Unntatt frukten. Den er jo vond. Druer går an, så de har han spist.
Viktig å ikke ta noen sjanser. Om man venter gjester så spiser man opp, eller gjemmer, de beste sjokoladebitene før de kommer. Man er ikke dum. Nå viste det seg at Fnate fikk beholde velkomstpakken, men allikevel. Bedre føre var enn etter.
Før han legger seg får han allikevel et stikk av dårlig samvittighet og bestemmer seg for å hjelpe Mr Ryan med Sudokuen hans. Svaret er så klart 7. Det hadde neppe Ryan klekket ut så lett.
Saving Private Ryan… han har fikset dette nå. Ryan trenger ikke være flau. Fnate tenker å levere det inn igjen ved utsjekk så de kan notere seg hvor flink Ryan er i Sudoku.
Alt i alt har denne første delen av langtursimulatoren gått litt for bra. Fnate er derfor relativt misfornøyd når han subber rundt i formiddagstimene i Stockholm. Det nærmeste han kommer å kunne beskrive følelsen han sitter med i magen akkurat nå, er et bilde han og Pappa finner av Svenske Knugen.
#livetakkuratnå…
Nå satser han bare på en forferdelig togtur hjem. Med mus i skapet og motorstopp i Karlstad.
Fnate føler i det store og det hele at det er få ting som riktig lykkes om dagen. Dagen i dag skulle komme med flere – nokså konkrete – eksempler.
Det er jo den 29 Desember, og slutten av året. Fnate er nødt til å begynne forhandlingene om neste års bonusavtale med Pappa. Den har ligget stabilt på 1 promille, men i år mente Fnate å ha et ess i ermet.
Så på morgenen kom han tuslende til møtet med direksjonen (Pappa) med en utskrift i labben.
– “Jeg veit hva du har drevet med!” – sier han bare, og slenger utskriften av en Rødsnute langtur billett på bordet. – “Har visst det en stund. Her er det bare å punge ut. Jeg vil ha 1,2 promille og så vil jeg til Pohnpei!”
Pappa myser ned på billetten, han har forsøkt å holde skjult, og opp igjen på Fnate. Billetten er til Las Vegas. Allerede nå på tirsdag. Rødsnute hele veien.
– “Hm…” – sier Pappa. – “Du kan få alle kæsj-påintsene. Det er mange, og et kæsjpåint er en krone”.
– “YESSSSS!” – roper Fnate, og slår til med det samme. Masse kroner er en god ting. I utgangspunktet har han jo bare en enkelt krone i smusstillegg for å fly Norwegian. Så løper han til dataen for å forsøke å finne ut hva han kan bruke dem til. Skuffelsen er nokså stor når det går opp for han at det eneste han kan bruke dem til er å kjøpe enda flere rødsnutebilletter.
MAKAN!!! At Pappaer kan lure fnatingene sine sånn. Det er sannelig ikke rart Fnate er mammaløs, når han har en sånn pappa. Sånn som dette er det jo Fnate har sett for seg at ting skulle være.
Stor glad familie på rømmen i en Porsche med knust frontlykt… det er mer Fnate sin stil. Han og Pappa foran. En sporty mamma bak.
Å sitte 12 timer og sture i et rødsnute fly og samle kæsj-påints… det er ikke Fnate sin stil.
Det er bare så vidt han blir med på dagens tur i skogen. Det eneste som driver han er at han har dødslyst til å bygge demning…
Det feiler også… episk. Prøv å bygge demning her, liksom:
Nå setter han for alvor til å vræle. Så grusomt skal ikke en liten Fnat behøve å ha det. Nå er alt bare gugge, og livet ødelagt og alt bare dust.
Pappa foreslår til slutt å sette en strek over avtalen om kæsj-påints, og heller ta med Fnate på en Rødsnute-langtur-simulator. Nå med det samme. I kveld. Så kan Fnate vurdere hvor grusomt det er, og så komme med krav deretter.
SIMULERING:
Det ble, i all hast, booket en LowFare- billett med Rødsnutene til Stockholm, så han får føle rødsnutefølelsen.
Så brukte Pappa 157,- kroner på hotell i Stockholm
Og så skal Fnate kjøre tog hjem i morgen, for å føle hvordan almuen har det når de sitter sammen i mange timer i strekk.
Etter denne opplevelsen bør Fnate ha en god ide om hva han skal kreve i kompensasjon.
– “Pohnpei, kanskje?” – snufser han, der han sitter på Gardermoen og slafser på en brus. Humøret stiger, selv om boarding med Rødsnuta kun er minutter unna.
I dag var en rar dag, da Pappa kom opp og henta Fnate hos Bestemor. Fnate skulle egentlig vært der i flere dager, mens Pappa hadde med Mia på juleferie.
Men allikevel kom Pappa og henta Fnaten og tok han med på tur i skogen og fortalte at Mia ikke kom til å komme på besøk til Fnate mer. I hvert fall ikke som før. Fnate blir helt stum… han hadde forestilt seg at han skulle jublet og skreket i glede. Men han får det ikke til.
Han bare setter seg med ryggen til Pappa og blir tittende utover heiene. Helt stille, og med en liten klump i halsen.
Det var noe spesielt med Mia. Ikke at han var venn med henne. Overhodet ikke. Men hun var liksom del av familien så lenge at Fnate ikke husker helt hvordan det var uten.
Hun kom alltid dundrende inn i kåken, med LV bagen, øretelefoner, beige kåpe og irritert stemme. Alltid var det noe som var teit, som måtte fortelles, og Fnate har liksom blitt vant med det. Når hun kom, løp han alltid i full fart og gjemte seg i skuffen. Så vidt tittende over kanten. Og så var det alltid masse som foregikk.
Hun lærte han å leke gjemsel. Hun kjøpte han nok Toblerone til en hel måned. Hun snudde opp ned på huset og gjorde alle mulige skurkestreker. Skurkestreker Fnate ikke engang visst at eksisterte.
Nå skal hun ikke gjøre dem lenger. Det gjør han tankefull og lager et lite vått hjørne i øyet (som han ikke vil vise til Pappa).
Han tenker på en film han så sammen med Pappa og Mia for lenge siden.
“You are entirely bonkers. But I’ll tell you a secret. All the best ones are”
Da er det endelig julaften, og Fnate sitter for det meste og nyter den helt enorme pakkehaugen på kjøkkenbordet. Dessverre er de FRA han og ikke TIL han. Men allikevel er det fenomenalt å klemme og dytte og kjenne på dem.
Han vet jo hva som er inni hver eneste en, men allikevel liksom… allikevel…
Fnate er ikke så stødig i Tysk, men i løpet av dagen her i Essen har det blitt klart at det bare er å lære seg med det samme. Det blir ikke siste gangen dette her, så han begynner å øve seg med det samme.
P R O B I E R E N – leser han, før han konkluderer med at det unektelig betyr at han skal prøve. Så slafser han i seg.
Hm… han må nok prøve litt til…
EINMAL MEHR!!!
Hmmm…. usikker…
NOCH EIN MAAAAAAAAL!!!!
Åj åj åj… han kan like Tyskland. Snart sitter han på flyet hjem. Lufthansa, så klart. Både han og Pappa er i et svært godt humør, så dette blir fint.
Det er en ting at BA har forbedret bort sjokoladesausen fra iskremen om bord. Men når man HAR is og så atpåtil skal fjerne det lille man har. Hva er det da man driver med? Det er jo fullstendig på jordet.
Hver gang Fnate tenker på dette blir han så ilsint… både på egen og på klodens vegne.
Iblant, derimot, hadde det vært fint med de-icing. Fnate går på denne “aprilspøken” til Pappa hvert eneste år. Pappa synes det er like gøy hver gang, og Fnate blir like avsindig irritert hver gang.
– “Fnate skal du bli med til Mønevann?” – spør Pappa
– “JAAAAAAAAAAA…. Baaaaaaadeeeeeeee… kan jeg få bade?” – Fnate blir hysterisk glad
– “Du kan gjøre hva du vil” – svarer Pappa
Pappa har kanskje ikke jugd, men Fnate blir jo BRA SKUFFA når han kommer frem og ikke kommer igjennom vannflaten engang.
Ikke lett å lage sandslott, plaske og kose seg da? Pappa er så grusomt sjofel iblant.
Dette kommer på toppen av en hard uke. Mia har vært her 7 dager i strekk. Fnate og Mia er ikke venner!!!
Dessuten kommer det i etterkant av det årsmøtet hvor Fnate for første gang skulle bruke stemmeretten sin, og komme med benkeforslag…
Men så blir han så oppskjørta av spenningen at han hyperventilerer og besvimer under avstemningene.
Og som om ikke det er nok blir han etterpå kidnappet av en fyr som bor på Ris, men som har ytterst tvilsomt opphav.
Det har vært en hard uke.
En hard, hard uke. I morgen skal han tilbake i jobb, i Tyskland. Han kjenner det blir deilig å komme seg litt vekk.
I dag fikk Fnate ekstra godt betalt for Avisa si. Han klarte nemlig å selge inn at det var spesielt gode nyheter i den, og at den var utsolgt alle plasser. Han mente derfor at den hadde noe ekstra verdi.
Innsatsen ble kronet med ekstra godt betalt. Med hele 3 kroner glødende i lomma på vei hjem var valget lett. Garcon!
Stor dag for liten Fnat. I dag leste jeg og Pappa nøye igjennom vedtektene og fant ut at siden jeg har betalt årsavgift har jeg stemmerett i et årsmøte.
Pappa har ofte stemmerett i ting. Jeg har aldri hatt offisiell stemmerett før, og gleder meg forferdelig mye. Det er årsmøte allerede neste torsdag, så jeg har begynt å arbeide med alle benkeforslagene mine.
Jeg tror også jeg har mulighet til å kunne protestere på en del ting, og foreslå endringer i referater.
Heldigvis har vi en lang flytur hjem i dag, så jeg kan jobbe med detaljene.
Jeg skal vaffal forsøke å få så mye som mulig ut av dette, da det kan være siste gangen. Begriper ikke hvorfor, isåfall, men livet har lært meg at skuffelser oftest kommer i flokk. Evt. bare i form av Pappa (mitt konstante irritasjonsmoment)
Åj åj åj… Hvor mange benkeforslag kan man ha, mon tro?
Og er det lov å nominere seg selv til kasserer. Det ville blitt perfekt.
