I dag var en rar dag, da Pappa kom opp og henta Fnate hos Bestemor. Fnate skulle egentlig vært der i flere dager, mens Pappa hadde med Mia på juleferie.
Men allikevel kom Pappa og henta Fnaten og tok han med på tur i skogen og fortalte at Mia ikke kom til å komme på besøk til Fnate mer. I hvert fall ikke som før. Fnate blir helt stum… han hadde forestilt seg at han skulle jublet og skreket i glede. Men han får det ikke til.
Han bare setter seg med ryggen til Pappa og blir tittende utover heiene. Helt stille, og med en liten klump i halsen.
Det var noe spesielt med Mia. Ikke at han var venn med henne. Overhodet ikke. Men hun var liksom del av familien så lenge at Fnate ikke husker helt hvordan det var uten.
Hun kom alltid dundrende inn i kåken, med LV bagen, øretelefoner, beige kåpe og irritert stemme. Alltid var det noe som var teit, som måtte fortelles, og Fnate har liksom blitt vant med det. Når hun kom, løp han alltid i full fart og gjemte seg i skuffen. Så vidt tittende over kanten. Og så var det alltid masse som foregikk.
Hun lærte han å leke gjemsel. Hun kjøpte han nok Toblerone til en hel måned. Hun snudde opp ned på huset og gjorde alle mulige skurkestreker. Skurkestreker Fnate ikke engang visst at eksisterte.
Nå skal hun ikke gjøre dem lenger. Det gjør han tankefull og lager et lite vått hjørne i øyet (som han ikke vil vise til Pappa).
Han tenker på en film han så sammen med Pappa og Mia for lenge siden.
“You are entirely bonkers. But I’ll tell you a secret. All the best ones are”
Nei og nei, dette var leit å høre. Har liksom blitt litt kjent med Mias gjøren og laden jeg også – og det er faktisk helt sant som du sier, selv om du ofte ønsker noen dit peppern gror, så er det ikke det man vil likevel.. Skjønner deg godt – håper både du og Pappa klarer brasene – det tror jeg dere gjør. Og som en eller annen poet sa: “Nærmest er du når du er borte” (akkurat nå har jeg litt av den følelsen selv – er i Santiago, og lengter plutselig helt forferdelig hjem.. dessuten var det ikke noe gøy å fly Aeromexico)
RobertH: Kloke ord, som alltid, fra Robert. I santiago føler man seg egentlig spesielt borte.