Fremme på hotellet i Stockholm skulle Fnate og Tellef ha absolutt maks ut av det nyervervede Fnatinum Elite kortet. De skulle på kantina på hotellet og stappe innpå maksimalt. De hadde planlagt til minste detalj hvordan alt skulle foregå. 

 

De måtte bare vente på at Pappa dro. Og før Pappa dro måtte han ringe Mamma og Bestemor. Det knep i magen på gutta. Er det ikke muuuuulig å bli ferdig. Pappa er treig

Men omsider dro han. 

 

Når han Omsider kom tilbake var kantineraidet over. Fnate var muggen i tromma og hadde vært på do 11 ganger. Tellef var bare utslitt. Han er jo noe ute av trening

– “Ble dere ikke kastet ut? Dere blir alltid kastet ut av hotellkantiner.” – spør Pappa forundret

 

De bare rister hemmelighetsfullt på hodet. 

 

De har utviklet en “ninja-plan”. Siden Tellef er såpass lur og analytisk hadde han på forhånd gjort opp en del statistikk. Statistikken talte tydelig om at det var selve Cola skapet og sjokoladefatet som var de “farlige” områdene. Når de hang der ble de alltid pælmet ut og bannlyst ut dagen. Men om de kunne minimere tiden der burde de redusere riskoen betydelig. 

 

Fnate hadde først vært skeptisk. For tenk om noen andre kom og tok kake mens de var borte. Når de er ved kakefatet kan de i det minste veive og skrike for å holde folk borte. Ihvertfall til de blir kastet ut av urimelige mennesker. 

 

Men han ser til slutt også at det kan være noe i dette. Så dette var første gang de istedenfor hadde gått i skytteltrafikk mellom kakefat, colaskap og et spisebord. De hadde byttet på å løpe frem og tilbake og tilbrakte kun et minimum av tid ved skapet og fatet. 

 

Fnate hadde til slutt nesten perfeksjonert en måte der han kunne løpe mot skapet. Skrense bortover på en fot mens han åpnet døra. Bruke momentet han får når han drar opp døra til å snurre rundt 180 grader på høyre fot mens han samtidig drar en Cola ut av skapet og gir gass tilbake. 

 

Derfor ble de aldri kastet ut og kan sitte fornøyde, mette og med dårlige mager i senga. 

Fnate vurderer å gå og kaste opp litt og så ta seg en svingom til. Men Pappa sier nei. 

 

Pappa er teit

 

Gutta har blitt jagd ut på søndagstur med Pappa. De hutrer og hater livet. Heldigvis er det en liten pause. 

– “Vi må dra til et varmere sted” – sier Fnate

– “Stockholm” – svarer Tellef

– “Stockholm” – bekrefter Fnate

 

– “PAPPAAAAAAAAA?”

Det nytter tydeligvis ikke å sove på jobb. Pappa var sur. Gutta var sure for at Pappa var sur. Heldigvis var de litt mindre trøtte, da de landet i Munchen. 

 

Men så kom smellen. Neste fly videre til Wroclaw var forsinket. 

 

– “Det var akkurat dette vi skulle unngå med å ha med 2 velferdsoffiserer, og så sover dere på jobb og så blir det forsinkelse allikevel!!!!” – Pappa er ikke blid, og både Fnate og Tellef må spakt innrømme at Pappa hadde rett. For en gangs skyld, men like fullt rett.

 

Det nytter ikke for en velferdsoffiser å sove i strid. Gutta skal sørge for velferd, god karma og lav moral. Da må man stå på

 

Når flyet videre omsider gikk var det en helt annen tone. Gutta satt seg raskt på plass. Leste blad, drakk brus og gaflet i seg sjokolade. Sånt som en velferdsoffiser skal gjøre. 

Og dette gir nokså raskt effekter. Først og fremst kommer de trygt frem, og selv om det blir en kort dag i Wroclaw kommer de tilbake på flyplassen og alt er i rute. Det vil si, flyet Fnate og Tellef skal med er i rute. Ikke de andre flyene. 

 

Det er da man virkelig skjønner nytten av en velferdsoffiser, eller 2 som i dette ekstreme tilfellet.

 

Det er bare å kose seg hele veien hjem nå. Gutta godter seg i det stille over at Pappa fikk laks på samtlige flyvninger, mens de selv fikk diverse karamellpuddinger og på siste flighten stikker flyvertinna til dem hver sin pose med snacks

Og veteranen Tellef får til slutt også en ekte Fnatsteiner. 

Det er sånt man kan kose seg med når man er veteran, har vært i Graceland og er like gammel som Pappa

Fnate skal til Wroclaw i Polen. Mamma og Pappa var der i sommer, og da kom de to dager for sent hjem pga flykrøll, så Fnate tok ingen sjanser denne gangen. Det er bare dagstur, så det er viktig å komme hjem i kveld. Derfor ser han det nødvendig å ta med 2 velferdsoffiserer. 

 

Han inviterer veteranen Tellef. Så vidt Fnate kan huske har ingenting gått galt på turer der Tellef har vært med. Det er litt som å ha på lykkeunderbuksa. 

 

Tellef trenger uansett lommepenger til jul, så det var et enkelt valg å si ja. Første flight er til Munchen. Avgang 07:40. Gutta ber straks om dyne og inntar horisontalen umiddelbart. 

– “uhmmm… skal ikke dere jobbe? Hoppe i stolen og drikke brus?” – lurer Pappa

– “Særiøst????” – utbryter Fnate trøtt

– “Ingen seriøse arbeidsgivere tvinger ansatte til å jobbe når de er trøtte!” – fyller Tellef på, nokså surt. 

– “sosial dumping” – mumler Fnate under dyna

– “jammen…”

– “MAKAN!” – roper Fnate og drar dyna over hodet.

– “MAKAN” – stemmer Tellef i. Det blir en veldig god dobbelt-makan, føler han. 

 

Pappa kan en sjelden gang være akseptabel som Pappa, men som arbeidsgiver er han ubrukelig og har null evne til å forholde seg til normer og standarder i konkurranseutsatt næring. Tellef rister stille på hodet før han sovner. 

 

Fnate legger seg opp ned og spreller med bena en siste gang før han sovner. 

 

Makan

Det har vært en travel høst, og det ble liksom bare travlere og travlere. For Fnate betyr det at det er mye å tenke på.

 

Fredag for en uke siden:

Etter å først ha spist makroner i Fnatship kantina bærer det om bord i American Airlines. Fnate har stamsetet 3J på vei hjem fra Florida. Nå må han sitte og studere menyen. Det er liksom en uendelig mengde beslutninger som må taes, og det er mer slitsomt enn man kanskje tror

Egentlig har han en følelse av hva det er han skal ha, men man vet aldri. Plutselig dukker det opp noe nytt på menyen. Det gjorde det ikke denne gangen, så han gikk for slageren – is. 

 

Is med alt

Fnate var trøtt da han landet i Europa på lørdag og skulle hjem til Mamma en tur for å vaskes, sosialiseres og pakkes på nytt, til dagen etter.

 

Søndag:

Det er ikke rare hvilen han får. Allerede dagen etter bærer det av gårde igjen. Nå til Fnatkarta i Indonesia. Denne gangen er det andre ting å tenke på, nemlig at han flyr KLM. Han har aldri flydd KLM på langtur før og alt er nytt. Det er også stressende.

Hvor er for eksempel Club Kitchen så han kan få seg brus? Hvor er skuffen? Har de sjokolade? 

 

Alt er nytt.

 

Mandag:

Mandag er han i Fnatkarta. Etter å ha fylt ut krav om smusstillegg, menerstatning og økonomioffererstatning (han fløy Garuda økonomiklasse fra Singapore) er det tid for å sjekke ut minibaren. 

 

Her er det i det minste noe kjent og kjært. Han har vært på dette hotellet 2 ganger før. Først sammen med Pappa og så sammen med Mamma og Pappa. Sistnevnte var da Pappa fikk Roomservice regning på 36 millioner Rupi etter 2 netter. Da var han og Mamma i samme båt og måtte stirre litt ned i gulvet og sparke rundt i grusen. YaYa fra restauranten på hotellet husket fremdeles da Mamma, Pappa og Fnate var der for 2 år siden. Han ønsker entusiastisk velkommen tilbake og lurer på hvordan Mamma har det.

 

Fnate har ikke tenkt å forsøke å toppe den, men han konstaterer at det han trenger er der. 

Tirsdag:

Pappa er så frekk å dra 14 timer på jobb på Pacific Place mens Fnate blir overlatt til seg selv på rommet. 

 

Det bare legger til såååå mye stress på alt sammen. Heldigvis kommer de med sjokolade utpå eftan. 2 stykker, faktisk. Siden Pappa er teit spiser Fnate begge.

Det roer stresset bittelitt. 

 

Pappa får høre det når han kommer tilbake, og Fnate må masseres litt etter å ha hoppet i senga og drukket brus en hel dag. Det tar også på å ringe room service. 

 

Onsdag:

Hjemreise. Denne gangen i noe kjent. Air France. 

 

Fnate liker Air France. Det er best med Air France. De har snurrekjeks, skap og en enorm Club Kitchen med de rareste ting. Det aller beste er imidlertid at de har en egen 3-retters A-la-Fnat meny:

Det er spesielt fine ting og Fnate gafler i seg alt sammen. Tross alt er det satt opp til 13,5 timers flytid.

 

Torsdag:

Lander i Paris. Nok en gang viser Air France seg fra sin beste side. Fnate får med seg en egen håndveske med det viktigste i. Sånn så han klarer seg igjennom resten av dagen. 

 

Noen ganger blir han bare rørt. At noen kan forstå så innmari godt hva fyrer trenger. Han får seg ikke til å åpne den en gang, og Pappa må kjøre rett innom Bestemor på vei fra flyplassen så han kan vise den frem.

Så var den uka over. Nå er det litt roligere, men allerede imorra skal han på dagstur til Essen.

 

Fnate og Pappa er på vei hjem til Mamma. På veien skal de innom en av de “nye” superkantinene, nemlig Fnatship Kantina i Miami. Fnate har vært der flere ganger. Den er ved gate 30 og han vet hvor alt er der inne. Det er en av favorittkantinene. 

 

En av tingene som er veldig viktig der inne er å gafle i seg en Macron av hver farge. 

– “Å spise en av hver farge, i tillegg til å ha reiseforsikring, gir god reisekarma i circa 42 dager.” – mener Fnate

– “Ikke i 40 dager?” – lurer Pappa

– “Nei. 42“

 

Fnate er skråsikker i macronberegningene sine. Men han blir bare sikker om konsistensen er perfekt. Det er den her. 

 

Skiltet utenfor vinduet minner han på hvor viktig jobben hans som velferdsoffiser faktisk er

DUTY

 

Det er Fnates plikt å spise opp godteriet, tømme minibarer og å kreve orden i uorden. Det er ikke en lek. Det er en plikt. 

 

Han blir varm innvendig. Det er noe Amerikanerne er gode på. Å minne de som gjør plikten sin om at resten er takknemlig. Og det er sånn Fnate føler det nå. Han gafler i seg macroner og Smarties og Pappa er takknemlig.

 

Det er sånn det må være. 

Etter noen dager sånn som dette begynner Fnate å komme tilbake i rutinen. Han er på tur. Det er ikke minibar. Pappa jages ut for å kjøpe kjøleskapfyll. Fnate er på jobb. Fnate blir med ut på middag. De har is. Pappa sier ting og spiller en sang. Fnate skaper velferd. Fnate hopper i senga… Og sitter uendelig lenge i bil mellom hver gang det er møte

 

 

Fnate savner Helge og Tellef. Alt er morsommere når han er på tur med Helge og Tellef. Han må snart finne en ny tur med gutta.

 

Men ellers er det bra. Nå bor han på Courtyard by Marriott, og selv om det heller ikke akkurat er Buckingham Palace, så er det noe med disse stedene. De er hyggelige. Alle vet hvem Fnate er… han kan bare tasse ut i lobbyen og hente ting i skapet og så sier de – “I remember. 114, darlin’. Have a good niiiiight”. Det gjør de ikke på Fnat Seasons. Der sier de – “good morning sir. Thank you for still being alive. Sir, thank you, sir”

 

Det er litt koselig. Også er han ringeansvarlig. 

 

Fnate tafser alltid inn koden og trykker for å ringe til Mamma og Bestemor. 

 

 

Fnate begynner å komme litt inn i “gangen” som velferdsoffiser igjen. Meeeeeen… han savner den årlige turen med Helge og Tellef til Jackson Hole. For neste år skal han og gutta sende inn søknad til Mamma og Pappa. Gutta vil på tur. 

Dagene i Florida har vært bittelitt tunge for Fnate. Siden det har vært så mye reising rundt har han stort sett vært med på alle møtene til Pappa. Og all kjøringen sammen med selgerne som kjører bilen. Han har ofte tittet rundt seg i bilen etter brus, men det har vært lite brus. 

 

Når han kommer til kunder og Pappa rigger opp opplegget sitt har Fnate som regel løpt rundt og tittet etter brus og kaker. Nedsmeltingen kom i Boca Raton. Det fjerde møtet på 2 dager og han fant ingen brus eller kake. Han stod og dro Pappa i buksebenet. – “De har ikke kake, Pappa. Hvorfor har de ikke brus og kake? Det er jo kundemøte” – hvisker han. 

 

– “Men det er de som er kundene” – mener Pappa

– “Kundemøte er kundemøte. De må ha brus! Det er alltid brus og kake på kundemøte…” – Fnate mener det er helt urimelig at vi skal måtte komme og forsøke å selge dem ting, og så serverer de ikke brus. Hva tenker de på? Fnate liker brus. Veldig godt faktisk. 

 

Det ble litt bedre i går kve… nei, vent. Det ble veldig mye bedre i går kveld. Han sjekket inn på Hampton Inn langs motorveien I95, nær Vero Beach. Det så ikke særlig bra ut til å begynne med, men så takket de veldig for at Fnate var diamantmedlem og sa at da kunne man få gratis snacks. 

 

– “Hva vil du ha?”

– “Cola!!” – Fnate kliner til, og legger til en “please”

– “Værsågod. Noe mer?”

– “eeeeh, Snickers”

– “Værsågod. Noe mer?”

– “Mer Cola?”

– “Værsågod. Noe mer?”

– “???? åh… ehm… Mer Cola?”

“Værsågod. Noe mer?”

 

På dette tidspunktet visste ikke Fnate hva han skulle si. Han fikk pusteproblemer og skar avgårde mot rommet sammen med Pappa. Han sliter med å balansere tårnet med Colabokser. Så enkelt kan det faktisk være å gjøre en fyr fornøyd. Fnate skal aldri bo på noe annet enn Hamptons Inn igjen. 

 

Men altså… den store åpenbaringen kom ikke før han satt og trommet med fingrene og myste ut av vinduetmens bilen kjørte fra Melbourne og videre til nok et brusløst møte i Daytona. Ikke bare var det brusløst, men han og Pappa ble mer eller mindre kastet ut. 

 

Men langs veien så han dette skiltet

VOTE FOR FANT

 

Fnate skjønte med det samme at hans fremtid lå i politikken. Han skal bli guvernør hjemme. De har ingen andre guvernører der, så det burde bli en smal sak. Han begynner straks å jobbe med slogans. 

 

VOTE FOR FNATE – GUVERNØR FOR DALSTRØKA DEROMKRING

 

MAKE DALSTRØKA BORTIMOT BEST IGJEN

 

FNATE FIRST

 

DALSTRØKA ER INNAFOR

 

Det er ett som raskt skiller seg ut: FNATE FIRST

 

– “men du må ha en politikk også da?” – mener Pappa

– “Politikken er jo slagordet og slagordet er politikken” – sier Fnate

– “Men det holder ikke. Du må jo mene noe om ting utover at Fnate skal være først”

 

Fnate bare rister på hodet. Pappa har ikke forstått noen ting. En skikkelig suksessfull politiker mener jo ikke noe om ting. Egentlig. Det er bare å bytte første ordet i sloganet til Fnate og så har man circa enhver politikers politiske overbevisning. 

 

Dette kommer til å bli en dundrende suksess. Det første han skal gå inn for er gratis brus og deretter daglige rutefly fra Kjeller til Tahiti. 

 

– “Går ikke an å tape dette, Pappa” – Mamma er sånn markedsting og kan sikkert hjelpe med å lage postere om han stemmer for sånn gul brus med, eller uten, bobler til alle mammaer også.