5-0… på første forsøk

Fnate har helt klart snudd hellet til Fnatarello på New York Rangers. De har ikke gjort det så skarpt i år, men så kom Fnate og da snudde alt. 

 

Det er første ekte håkkikampen Fnate har vært på i hele sitt liv

Det er også den beste. Han fikk brus. Han fikk sjokkis. Han fikk 5-0 og assist av Fnatarello. 

 

Det føltes ganske tøft å være liten Fnat fra Norge når nesten alle gikk rundt med “36 Fnatarello” skjorter. Og vær gang helten til Fnate fikk pucken holdt Fungerende på å få en liten hjerneblødning, mens resten av de 10.000 fansene ropte: “ZUUUUUUUUUUUUUUUUU”. 

 

Det er det tøffeste Fnate har sett. 

 

Men det er ikke det eneste han har gjort i dag. Han har kjørt Tbane til South Ferry

Det var en sånn lokal der som stirret litt, men til slutt smilte han. Da følte Fnate seg trygg. Han har også vært med på fottur helt fra Battery Park og opp til 35 gate. 

Og han har sittet på rommet og nytt utsikten.

Alt har vært fint. Men håkkikampen var bare best. Han mumler i søvne når han legger seg. 

 

– “Och titta… 36 Fnatarello skjuter den rakt upp i nättaket. Otagbart!!!! Fnatarello again. Shoots. And SCORES! What a player. What a gaaaaame.”

 

Fnate tviler på at han noensinne kommer til å være på en like fin tur igjen. 

 

– “Det tviler du alltid på, din gnom” – sier Pappa og rufser Fnaten sin i håret. Fnate spreller og skriker. Men livet er ikke så værst.

Skuffa…

Fnate skal på helgetur til Fnat York sammen med Pappa og Fungerende imorra. De skal på skikkelig guttetur for å se på Zuccarello. 

 

Både Fnate og Pappa har sittet foran skjermen de siste dagene. Litt som når Fleksnes ventet på telefon fra Bresnjev.

 

Hvorfor? Jo, 2 ting. Først ventet Pappa på mail fra SAS om at han hadde fått Gullkort for resten av livet. Men det var en epost som aldri kom allikevel. Pappa var bra skuffa siden det hadde blitt lansert og Pappa fyllte kravene som ble fortalt – men som de nå virker å ha endret og ikke lenger vil snakke om.

 

Så var det Fnate som ikke ville fly GO til USA. Fnate har ikke fløyet GO siden 2009, og med god grunn. Denne gangen hadde Pappa sveivet med sparekniven så Fnate måtte by bonuspoengene sine for å forsøke å komme seg vekk fra avgrunnen bak gardina.

 

Et sted der det ikke er skuff og Fnate må bruke alle ukepengene sine bare for å få seg en brus.

 

I går kveld kl 23 kom den endelige skuffelsen. “Oppgradering nektet”

Fnate ble bare sittende og stirre tomt på meldingen hele natta.

 

– “Det er nok fordi flyet på onsdag ble kansellert, Fnate. Så det var fullt” – forsøker Pappa å trøste.

– “Bla bla bla bla… jeg har en Pappa som ikke tar vare på Fnaten sin. Det er det som er greia!” – Fnate er ikke fornøyd. For en måte å starte en helgetur på.

 

Hva kan han forvente seg? Vil han være trygg baki der?  

Brått hjem…

Fnate har hatt det hektisk som velferdsoffiser noen dager nå. Ikke har han bodd på Buckingham Palace heller, og Agent Discus forsøkte å ta fra han jobben som Direktør for Ansvarsfraskrivelser. Vi snakker en av Fnates paradegrener, go slikt vil han ikke ha noe av

 

Han har vært på hotell med minibar

Han har vært på hotell uten minibar og hotell der han fikk sjokolade og kjeks i innsjekk

Han har tittet tomt ut av vinduer mot en stor by laaaaangt hjemmefra

Og han har sørget for at Pappa ringer hjem på avtalte tidspunkt. E T PHONE HOME

Men så i dag… bare midtveis i langturen i Juaniten og Canada fikk han og Pappa en følelse. Det var etter innsjekk på vei til Canada. 

 

Vi må hjem – sa Pappa og så på Pellefanten sin. Pellefanten nikka. Han kjente det samme. 

 

Tilbake til Air Canada desken bar det. 

 

– “Vi vil ikke til Canada allikevel. Vi vil hjem til Mamma og Bestemor!”

– “Med en eneste gang!!!” – skjøt Fnate inn

 

Sekunder senere var Fnate tatt av flyet til Canada og han hadde billett rett hjem. Nå er det bare å sitte og drikke brus og vente.

Han skal fly bolaget hjem. I PLUS. Man kan si mye om de, men de er litt som BA. Når det virkelig kniper for Fnaten og Pappa og de ringer BA eller Bolaget så er det stort sett noen som svarer at – “så klart dere skal hjem“. Og så kommer man hjem. Så selv om man skriker og hyler mye over dem, så er det Bolaget og BA som får en hjem når det kniper. 

 

Fnate husker godt at Bestemor og Fungerende, for noen år siden, satt fast i Bodø. Røddysene var forsinket eller innstilt og alt var krise. De risikerte å måtte sove på en benk. Det var et fly som gikk, det var SAS. Det gikk om 60 minutter når Fnate ringte. En Danske svarte – “Jæææh, men det er klart vi skal få dem hjem.

 

Sånn er det liksom.

 

Nå er det Fnate som skal hjem. 

 

Fnat-evac. I morra er han hjemme hos Mammaen sin og hos Bestemor. 

Grisen

Hodet til grisen koker av stolthet og glede. Han er del av noe. Del av noe stort. 

 

Hjernen hans er på størrelse med en peanøtt, og han tar seg i å myse bort på en skål og pønsker på om de også har følelser sånn som han. Men det er ikke mulig. Ingen kan være så stolte som han. 

 

Han har jobbet som do-svin i godt over et år nå. Fast stilling. I internasjonalt konsern. Han smaker på ordet. Det smaker bedre enn de fleste ordene han har smakt på. Muligens fordi de andre har stått på papir som han uforvarende har gaflet i seg. Ukepresse smaker ikke bra. 

 

Han ser utover gjestene i hans herredømme igjen. Her er det han som er sjef. Ingen kan gå på do uten å bruke nettopp han som dørstopper. Og nå nyter han enda en av presentasjonene som foregår. Det bables og spilles musikk. Store ord gjaller i rommet. Han blir så varm innvendig. På et tidspunkt så varm og god at han ufrivillig besudler en tomflaske. Han synes ikke så synd på den. Han hadde lenge følt at den var litt uforskammet. 

Selv om det fremstår som bittelitt uklart for han hva de egentlig selger i denne bygningen, så vet han – han bare VET – at han må kjøpe dette når han får lønning. 

 

Lønning… han lurer på når man får lønning egentlig. han har bare hørt alle snakke om ting de skal når de får lønning. Selv har han aldri fått lønning, men det blir helt sikkert snart hans tur. Han blir varm igjen av tanken. 

 

Tar en rask titt på flaska igjen. Så nøttene. 

 

Han har hatt ferie. Det husker han. I fjor hadde han 4 uker fri. Han husker å ha rullet rundt i gjørma på noe som hette gressplen og åker. Han husker en elg og en elefant og en isbjørn. Han husker en irriterende liten fyr med store ører, som kom på besøk i blant. Han kalte seg den grå eminensen når ikke faren hans hørte på. Irriterende fyr. Men for en plass. 

 

Han vil ha ferie igjen. Han er sikker. 

 

Både lønn og ferie. Han skal til å tenke på å rulle rundt i gjørme igjen da han blir avbrutt

 

– “HVOR ER DASSGRISEN?” – roper noen

 

Grisen må på jobb igjen. 

 

Interiørfnat

Fnate var svært entusiastisk når han brukte ukepengene sine, for et par uker siden, på å kjøpe interiørartikler til den nye kåken. Pappa var mindre entusiastisk, for han vet hvordan Mamma reagerer Pappas forslag til hvordan man kan ha det hjemme. Han kunne se for se krigen som ville sette i gang når hun – mest sannsynlig – ville mislike Fnates interiørbidrag.

 

Fnate lot seg ikke affisere av Pappas skepsis og kjøpte noe av det fineste han hadde råd til. 

 

Litt etter hjemkomst skulle han imidlertid vise den til Bestemor. Han måtte jo la henne få vite hvilken samvittighetsfull fyr han er. Det er lenge til jul fortsatt, men man kan aldri vite når nissen følger med. 

 

Problemet var at dingsen ikke var å finne blant sakene til Fnate. 

 

Pappa var  nokså sikker på at den hadde blitt konfiskert og jobbet dermed for å roe ned elefanten sin på forhånd. Men det hadde han ikke behøvd. Saken var nemlig at Mamma likte dingsen Fnate hadde kjøpt. Man måtte bare lete på det stedet som var minst sannsynlig, nemlig der sånne ting hører hjemme. 

En nydelig brusåpner. Den kosta flesk, men det er ikke uvanlig når man kun er ute etter det aller beste. 

 

Fnate gleder seg allerede til å handle flere interiørartikler på neste Amerikatur, og det er bare en uke til. Åjåjåj