Pappa hadde med mye håndbagasje hjem. Det vil si, det er alltid mye, men etter å ha fått en full bag med stæsj av Emirates Airlines var det 2 store bag’er og en trillekoffert som skulle ombord hos BA sin superjumbo.
Pappa beklaget veldig, men de sa bare – “slapp av. Her er det plass nok til en elefant“. Pussig de skulle nevne akkurat det, tenkte Fnate. Men det var uansett en lang og flott tur.
Nå er gutta hjemme, og de er ikke fornøyde med at Pappa har beordret de-bugging. Etter en hel uke i jungelen mener han det ikke er måte på hva slags rusk de kan ha i pelsen.
Det er både kaldt og nedverdigende, og de lover å klage til Bestemor.
Det er ikke ofte Fnate er på camping. Det er liksom ikke helt hans greie, men denne sommeren fikk han velge campingplass, og da blir det noe helt annet.
Fnat Seasons har nemlig en egen campingplass som er spesielt tilpasset fnater og elefnater. Der trenger man ikke engang ha med telt selv, og de har tenkt på alt. De vet jo nøyaktig hvordan fnater vil ha det og har tilrettelagt deretter. Det første og viktigste er selvfølgelig en skikkelig minibar med absolutt alle slag:
Og egen kakeboks:
Men så kommer det som gjør at akkurat Fnat Season sin campingplass skiller seg fra bermen, og det er at de har et eget dagsenter for pappaer. Mens Vingreiser har Bamse-klubben for barn, så har Fnat Seasons Mahout-klubben for voksne.
Dermed kan de voksne leke fra seg ute på dagsenteret istedenfor å mase og gnage på fnaten sin. Det var helt spesifikt derfor Fnate valgte akkurat dette stedet.
Så tidlig om morgenen når Pappa må stå opp og ta på seg mahout-dressen, så kan Fnate bare strekke seg liiiiiiitt lenger mens han slafser seg fornøyd rundt munnen i den fine senga.
Eller gutta kan sitte lenge i senga og diskutere og drikke brus, uten å bli forstyrret av håpløse voksne.
Fnate skal aldri campe noe annet sted enn her. Visst var det fint i Afrika, men det var ikke helt det samme.
I morgen skal imidlertid gutta hjem etter noen fine og late dager. Det eneste de egentlig har å bekymre seg for er at de skal fly i sånn lugar med minibar. Fnate har jo blitt bannlyst fra disse på livstid (etter at han i fjor fikk egen lugar og denne måtte totalrenoveres), og må derfor smugles inn.
Men man får bestige fjellet når man kommer til det
Siste dagen på øya har vært lang og treg. Pappa sleit seg ut på morgenen og har vært sløv. Gutta på sin side har dassa rundt og drukket brus og sett etter godt virke til en fiskestang. De er spent på hva som kan skjule seg i poolen.
Men en lang dag nærmer seg slutten. Fnate sitter og myser på Fnatusfeber og Flyfnat mens Pappa tar en Pappabrus. Det er akkurat passe kos.
Med unntak av maurene. Det er noen digre røde maur her, som løper som rakker’n og kommer ut om natta. Istad skulle pappa riste noen klær da han oppdaget dem i kofferten sin. Han vil IKKE ha med sånne hjem.
Resultatet var å riste løs i kofferten og finne en blå sprayboks som det var bilder av døde insekter på og spraye løs i koffert og bag, før han smalt dem igjen. Pappa håper det var rett taktikk, for bruksanvisningen var på Thai.
Desverre var Helge og Tellef oppi bagen da det foregikk, og nå er de stuck der. Sprayen har hatt en betydelig effekt for man kan se det gynger inni baggen mens det skråles i kor på gamle Elvis låter.
– “In the gekkoooo? And his mooma cries?” – synger Helge – “Tarratataaaaa” – korer Tellef. De har ihvertfall overlevd, tenker Fnate og titter opp på en av gekkoene på veggen.
Imorra bærer det videre opp til Heffalompene i Chiang Rai. Med eller uten maur.
Gutta er skråsikre på at om de bare får en stang og et fiskehode, så kommer krabbene strømmende. Tellef er ikke enig og ligger bare og dagger på solsenga.
Minibaren er fyllt opp igjen og det er fine dager på ferie.
Endelig var det guttas sommerferie. Pappa har vært på alskens turer. En av dem snek Fnate og Tellef seg med på, men andre ikke. Turen til Heffalompistan, derimot, den var 100% gutta sin tur. De hadde ordnet og planlagt selv, og her måtte Pappa pent følge de planene som de hadde lagt.
Det var en lang flytur, men omsider er gutta fremme. De blir hentet i Mercedes på flyplassen og kjørt rett til Fnat Seasons. Der blir de tatt imot av selveste hotellsjefinnen som sier at de har blitt oppgradert fra stor til diger hytte. Fnate hadde nemlig på forhånd skrevet brev om at han så innmari gjerne ville se sjøen. Det hadde hun fiksa, siden han var stamgjest i kjedjan. Oppgraderingen skuffet ikke. Bare verandaen var større enn kåken hjemme, og de hadde egen stor pool på terassen.
– “Det beste vet du Pappa, er at det bare koster sånne Bath. De kan ikke brukes hjemme allikevel. Det er akkurat som på Bora Bora der de har XPF. Bruker man de ikke der så blir de bare liggende og råtne. Så i praksis er dette gratis, Pappa. Er det ikke fint?” – Fnate er veldig entusiastisk
– “Jeg tror ikke det er heeelt sånn det funge. . .” – Pappa prøver å forklare, men gutta har allerede sprinta videre.
– “MINIBAAAAAAAAR” – brøler Helge. Han fant en hel minibar med nesten bare nedfallsfrukt. Han blir bare sittende og måpe
Men han finner fort den han vil ha, og det blir tendens til håndgemeng når Pappa setter foten ned.
Ved siden av er det heldigvis en annen minibar som har ting som passer reisekassa litt bedre.
Nølende tar Helge til takke med denne. Ihvertfall for denne gangen.
Gutta kan bare konkludere med at så langt kunne de ikke ha booket seg noe bedre.
I blant skjer det overraskende og fine ting. Som for eksempel når Fetter-Ku, Nephew og Tante S har vært på tur og har med pakke hjem til Fnatingen.
Pakker er noe av det beste Fnate vet, og når de i tillegg kommer overraskende på er de mildt sagt fenomenale. Og plutselig en dag stod de på døra med pakke. Fetter Ku hadde for øvrig kjøpt seg Niqab, så Nephew måtte ta seg av snakkingen
Det var en nokså stor pakke. Den var hard og flat. Et svært godt utgangspunkt.
Og for en fin pakke. Det er en nøtt, et skjell og en ekstremt flott notatbok som er lagd av elefantprutter. Fetter-Ku sier at Fnate kan bruke den til å loggføre når Pappa er umulig. Det er viktig at ingenting sånt går i glemmeboka. Sånt er jo normalt mammaen i huset sin jobb. Jenter har en egen del av hjernen til slikt. Men her i huset er det jo ingen mamma for tiden, og da er det bare Fnate som kan gjøre jobben enn så lenge.
Fnate ser frem til oppgaven. Dessuten skal det noteres at Tante S reddet en hest på Sri Lanka. Nemlig!
Etter den ekstreme nedturen på hotellet uten så mye som et kjøleskap, var det en gretten gjeng som ankom Westin hotellet i Fnat Fransisco. De hadde i og for seg et håp om bedring, men etter å ha sett hvor galt det gikk sist kunne de ikke være sikre. De var jo også fullstendig utsultet på digg og brus.
Westin hadde imidlertid minibar. Den første forhåndsutfyllte minibaren på hele turen, faktisk. Det er ingen overdrivelse å si at gutta gikk fullstendig amok, og da de reiste var den 100% likvid, utover noe det stod “vitamin” på. Det vet de er vondt. Men de har knekt absolutt all brusen, og er nokså fornøyde.
Men de er ikke snauere enn at de er klare for mer. Så på vei hjem bærer det rett til kantina og Club Soda skapet…
?før de setter seg i vinduskarmen og titter på balja de skal fly hjem med.
Alt oppsummert så har det ikke vært en katastrofe. De har tross alt vært blindpassasjerer. De vet jo det, sånn innerst inne.
I tillegg fikk de erstatning av Pappa etter misæren med det minibarfrie hotellet. For erstatningen har de handlet sitt første kunstverk, men det kan de ikke pakke ut før de er hjemme.
En ting skulle reisekompisen til Pappa ordne. En eneste liten ting. Han skulle booke en stakkars natt på et hotell. Det var alt han skulle. Ikke noe tryllekunst det, skulle man tro.
Men? Det er tydeligvis vanskelig nok. Pappa har iblant gjort dumme ting og sendt Fnate til rom med tom minibar. Men denne fyren? Fnate vet ikke helt hva han skal si. Han og Tellef spurtet rett inn på rommet og bort til det som måtte skulle være døra til minibaren?
En vannlås! Ikke bare er det en tom minibar, det er ikke minibar i det hele tatt. Det er null og niks. NADA.
Hotellet lå midt i ingenting. Det fikk faktisk den gamle skrekkhistorien, Walnut Creek, til å fremstå som en metropol. Gode råd var dermed dyre. Fnate måtte til slutt gripe til ett av sine sikre triks, nemlig å løpe rundt og rundt på gulvet mens han veivet med armene over hodet og vrælet. Høyt.
Det var Tellef som til slutt skar igjennom og tok ansvar. – “Det man ikke har, det lager man!” – sa han. Så gikk han resolutt ut og fylte bøtte på bøtte med isbiter og bar inn. En kaffeampulle gjorde nytte som propp i vasken.
Ikke lenge etter hadde gutta kjøleskapet sitt, og Pappa ordnet litt fyll. Men sånn kan man ikke ha det. Her har man sneket seg med på tur, og så blir man avspist med tull og vås. Fnate er ikke blid.
Det andre hotellet Pappa hadde booket på turen var Ritz Carlson utenfor Fnat Angeles. Fnate har jo vært der en del før og har alltid likt seg. Særlig etter at Onkel Danielsen viste han kantina.
Imidlertid visste også hotellet at Fnate var der ofte, så han fikk først skikkelig oppgradering til toppetasjen. Utenfor rommet hans er det egen hemmelig dør og trapp rett ned i kantina. Et gullefint opplegg.
Mens Pappa og kompisen var ute for å utforske Venice Beach satt gutta seg ned for å lese menyer. Fnate begynte på en lapp der han skrev at “I like chocolate very much” (jeg liker sjokolade veldig). Han er nesten ferdig når rengjøringsdama kommer.
Hun forstår seg på Fnate, og legger igjen enorme stabler med sjokolade hos han, og kvitterer med “ok, good!”. Snakker om Hollywood treatment. Sånt har aldri skjedd på Four Seasons.
Tellef teller, og Fnate har fått hele 22 sjokkiser. Gutta blir bare sittende og flire før Tellef begynner å myse i room service menyen for passende drikke til all sjokoladen.
De blir mer fornøyde med at de klarte å snike seg med.
Circa utenfor Amsterdam følte to fyrer seg trygge. De var blindpassasjerer til London.
De var over halvveis, og det ville derfor være lite produktivt å snu. Pappa og kompisen ble mildt sagt overrasket, men guttetur er guttetur mente Fnate. Han og Tellef er da også gutter, og har ingen planer om å utelates fra tur til selveste Amerika.
