Fnate prøver SAS på langtur

Det er mange år siden Fnatingen fløy SAS på langtur. Da han oppdaget skuff i 2008 var det en bryter som ble slått over. Han har forsøkt å fly med andre enn BA innimellom. Icelandair, Cathay, Air Tahiti, Lufthansa… Sånn en gang i blant. Men BA er favoritten. Akkurat som SAS var favoritten før. 

 

Nå skulle Fnate fly SAS til Amerika igjen. Fnate kaller det, i og for seg, bare “hjem”. Fnate føler seg hjemme to ganger. Den ene er når han lander på Gardermoen. Den andre er når han lander i USA. Begge stedene kan han liksom. Han vet hvordan klokka tikker, hvordan folk er og det bare er naturlig… 

 

Fnate hadde i forkant hatt avstemning på Facebook om hvilken SAS-pin han skulle ha på seg, og når selveste Viasats overkontrollavdeling meldte seg på var det fort avgjort. Her poserer han derfor fornøyd på kantina i Stockholm.

Men det er klart, dette er ikke Superkantina. På Superkantina får Pappa boblende druesmudi, og Fnate får kake. Her er det ingen av delene. Superkantina er den eneste Fnate kjenner, der han aldri har klart å spise fatene tomme. Han kunne ønsket seg litt sjokoladekake eller noe her. 

 

Men slutt på negativiteten. Vel ombord kommer det en veldig positiv overraskelse. BA har Club Kitchen, og Fnate digger å raide det. Men det hadde altså SAS også. Fnate er henrykt. De lar han til og med komme med sekken og fylle sekken full av godteri før han tasser tilbake. Den blå bollen er full av winegums og søte biler. Så er  det sjokoladekjeks og sjokolader. Faktisk er det ganske mye bedre enn Club Kitchen. Fnate har mange turer og kommer raskt på fornavn med alle, før han ender med å ligge rapende og gispende i stolen.

SAS var bra. Det eneste Fnate har å si er at det var veldig få steder Fnater kan “være”. Hos BA får han utdelt en egen skuff, hos Cathay har de bygd et skap og hos Emirates hender det at han får egen kupe og minibar. Her er det liksom ingen steder han kan være. Det trekker litt ned altså, så det blir nok BA på neste langtur.

 

Uansett, Fnate lander og er “hjemme” igjen. Han spinner avgårde i sikksakk ut av flyet. Han skal hilse på tollmannen og så skal han på delikatessebutikken Hudson News, og så og så og så og så… Pappa lar han løpe. Det er meningsløst å forsøke å stoppe han. Det stopper uansett seg selv hos passkontrollmannen.

 

– “You seem to come here very often?”

– “Yes, I love America. You make Coca Cola. You don’t kødder with that”

– “What is the purpose of your visit?”

– “It’s HOME. I go to Hudson News and buy Snickers!”

– “You live here?”

– “Jadda!!!! Yessør”

 

Akkurat da kommer Pappa løpende og får forklart. Til slutt slipper Fnate inn og etter litt kø på I90 er han på hotellet. 

Helge er “satt på bakken”av SAS, inntil videre.

– “Er kiosken i Kenya åpen nå?” – Spør Fnate entusiastisk

– “nei” – Svarer Pappa

– “Nå da?”

– “nei

– “Nå da?”

– “NEI!!!”

 

Fnate venter litt… Men ikke så lenge, før han dør av nysjerrighet igjen. – “NÅ daaaaa?” – Han holder for ørene mens han sier det. Innerst inne aner han svaret. Klokka er 5 om morgenen. Fnate er ligger bare og vrir seg og tenker på hva elefanten i Kenya vil kjøpe på kiosken for pengene Fnate sendte. Bare tanken på at den stakkars elefanten kan kjøpe brus for pengene Fnate har slitt og svetta for er veldig spennende.

 

– “Tror du han kjøper Cola eller Solo, Pappa???” – spør han. – “Fnate, kan du holde tåta?” – sier Pappa og gir Fnate en kokos. Fnate kan ikke holde tåta. Det ender med at han står opp og humper litt rundt i sokkisekken sin.

Fnate skal på tur igjen allerede på lørdag. Da skal han fly til Chicago med SAS. Derfra skal han videre til Fnat Angeles. Det er første gang på mange år at Fnate skal på langtur med SAS, så han er litt spent.

 

Det spesielle er at Fnate har fått beskjed fra Overpropellmester PC om at Helge er nektet adgang på SAS frem til de har fått gjenoppbygd beholdningen av blåbærmuffins. Crew har rapportert direkte til Overpropelldireksjonen om en elg som støvsugde beholdningen på vei til Moskva. Helge benekter en hver kjennskap til hendelsen, sekundært at han ikke var tilregnelig etter først å ha støvsugd beholdningen av nedfallsfrukt.

 

Med andre ord blir det nok Fnate alene i USA denne gangen. – “Hva skal du pakke?” – spør Pappa. – “Jeg vil ha is” – svarer bare Fnate.

 

– “Men du må jo ha med deg noe?” – spør Pappa igjen.

– “Jeg vil på Venice Beach å spise iiiiiiiiiis” – Fnate lar ikke tvilen henge i lufta.

Fnate og Thuang har tømt sparebøssa og gitt til SHUJAA

I går tipset Bestemor om at det kom et innslag fra elefantcampen i Kenya på NRK. Fnate måtte se, og det gjorde voldsomt inntrykk.

 

De hadde akkurat reddet en ny – bitteliten – pellefant som hette SHUJAA. Han hadde mista moren sin og var så redd og ensom som Fnate aldri har sett noen elefant før. Fnate fikk ikke sove et sekund i natt. Han bare tenkte på det fortvilte blikket til SHUJAA.

 

Når Pappa kom hjem fra jobb satt han sammen med Thuang og tittet på nettsidene til David Sheldrick Wildlife Trust. Det er de som redda SHUJAA.


Når Pappa kommer inn drar Fnate fort frem spareegget sitt og sier at han vil gi pengene til SHUJAA. Han hadde jo akkurat gjort en ganske god veksledeal og visste at han hadde grunker.

– “Hvor mye?” – spør Pappa.

– “Alle” – sier Fnate – “Skal SHUJAA ha råd til brus og å reise på turer rundt om må han ha grunker.”

Fnate er skråsikker i sin sak, og titter oppi boksen. Der er det alle typer grunker, og nå skal alle overføres til SHUJAA.

Ikke så lenge etter har Pappa hjulpet dem igjennom prosessen. Alle pengene er presset igjennom USB trakta og lommeboka til SHUJAA fyllt opp littegrann.

 

Om du også vil være med å hjelpe kan du gå til denne nettsiden: http://www.sheldrickwildlifetrust.org/ og klikke at du vil “fostre” opp SHUJAA. Du behøver ikke bidra så mye. 50 Dollar er nok til masse brus der nede og alle monner drar.

 

Om noen år håper Fnate å Pappa å kunne starte opp et elefantfond som kan sende mer hjelp til sånne steder, men enn så lenge har de ikke riktig nok penger.

 

Men Fnate og Thuang – Akkurat nå er de blakke som kjerkerotter og glade som som få – Blakk og Blid

Jadda!

Da Fnate kom tilbake fra kakefest hos Bestemor var han ikke bare mett, men også rik. Han hadde fått refundert adopsjonspengene for Yuki, av Bestemor. – “Åh, så fint. Takk” – sa Pappa. Fnate bare stirret dumt på han. – “Nei?” – Spør Pappa – “Men det var jo jeg som la ut så du kunne adoptere en til…” – fortsetter han.

 

– “Mye mulig, men det er jeg som fikk dem tilbake” – sier Fnate, og vil gjerne veksle dem inn i mynt. Han har liten tro på sedler. Pappa må hjelpe han av med pengene.

To grønne lapper hadde han fått.

– “Hvor mye vil du ha for disse da?” – spør Pappa. Fnate tenker seg nøye om. – “3 stk penger. Bare de blankeste og største” – sier han. Pappa ser på han. Fnate svetter nervøst.

– “Nei, det har jeg ikke hjerte til, kompis. Men du kan få dette, om du lover å stappe dem i sparebøssa og bruke til noe fint” – sier Pappa, og legger en bunke mynt foran en målløs Fnat.

Der var 5 penger to ganger. Altså en hel haug med penger. – “Fytti katta, Pappa. Er ikke bare bare når du treffer på en forhandler som meg?” – utbryter Fnate stolt. Dette klarte han på mirakuløst vis å dra i land. Han lar dem regne litt over seg før han løper avgårde for å fortelle om bragdene sine til Staut og Thuang.