Den lange veien til Yellowstone

Det er en lang tur til Yellowstone, og denne gangen skulle de reise sammen med både Pappa og Onkel Prost. Helge, som både hadde gruet seg til economyklasse, OG var nærvøs for å reise sammen med en Prost røyk på en smell tidlig. 

 

Han skalv i beina og var ustø allerede på Gardermoen. Det bar opp i loungen, der Pappa ikke hadde lagt merke til at det nå fantes boblende nedfallsfrukt. Det hadde imidlertid Helge, og han bestemte seg for å smyge seg bort og ta en liten klunk for å komme til mots. En klunk ble til to… tre… 4… og snart fant Pappa Helge hengende over stolryggen. Han måtte ganske enkelt parkeres i bagen. Men motet, understreket han, det var nå tilbake på topp. 

 

Fnate derimot visste å kose seg. Han er ikke kompis med Prosten. Prosten mener nemlig at Fnate ikke har sjel, og han hører ikke hva Fnate sier. Dermed må Pappa viderefortelle alt Fnate har på hjertet, og det er svært irriterende. Men Fnate vil ikke la det ødelegge en fin flytur.

Han får plenty av brus… Han får sove i en nesten ny tøffel nede i skuffen sin…

Og ikke minst får han tatt “Selfie”

Alt til Onkel Prost’s store fortvilelse. Han mener at Fnate er en bamse, og at det er pinlig når han er ute i det fri. Fnate er derfor mest mulig ute av skuffen… Om ikke annet, så bare for å bekrefte at han har like stor rett til å være der som Prosten selv.

 

Pappa har på sin side fått med en liste med ting han skal krangle med prosten om. Da prosten mente man ikke skulle kunne ha vareprøver før ekteskap satte Pappas stilguide foten ned. Tross alt! – sa hun. Fnate aner ikke hva det snakkes om, men tenker det er lurest å støtte Pappa.

 

Morgenen etter er det siste flytur opp til Yellowstone. Helge har så smått begynt å komme til seg selv igjen og stikker det trøtte trynet sitt opp av bagen. 

Bare en halvannen times flytur til nå… Så er de fremme i Moose.

Kan passasjer Helge…

I morra reiser gutta på den årlige turen til Yellowstone. Det er jo selvfølgelig Helge sin måte å rømme fra elgjakta på.

 

Unikt av året er at de skal ha med onkelen sin. Onkel Prest!

 

Siden han er en prest og en plage hadde han liten forståelse for Fnate sine høylytte krav om sete med skuff. Faktisk er han så salig at han ikke hører hva Fnate sier. Det finnes noen slike mennesker. Ikke mange, men noen. Han er en av dem.

 

– “Han hører bare englene synge og sånt” – forklarer Pappa overbærende

– “Jeg vil ha skuff, pappa. Skuff!!!!” – Fnate gir seg ende over, men må pent finne seg i at det bookes billetter bak i balja. Det er ikke måte på hvilke prøvelser han må igjennom denne høsten. Det er som elefanten i ørkenen. 40 dager på snø og vann. Men innerst inne vet han at British Airways aldri vil finne på å sende en Fnat rundt uten skuff.

 

Mulig Pappa og onkel må sitte igjen bak der, men han tror at han selv vil komme foran gardina. Så han har egentlig vært rolig som skjæra på tunet.

 

Helge derimot… Ikke fullt så rolig. Han har sittet og spilt inn falske meldinger “fra kabinpersonalet” på kassetter. Så skal han løpe inn i Club Kitchen og si at han ble ropt opp. Om de ikke tror han skal han spille av kassetten og si – “jeg hørte denne. Her er beviset” – og rekke dem høretelefonene til Walkman’en. En skuddsikker plan.

video:20140930 17
Denne sier:
“Dette er kabinservice ansvarlig. Kan passasjer Helge Helgesen vennligst gjøre seg til kjenne i Club Kitchen for umiddelbar sjokoladepåfyll!”
Med beviset på kassett kan dette umulig feile, tenker han. Reise i økonomiklasse er straks mer fristende.
Men Fnate vet bedre. Han har allerede sett på appen sin. Det står ikke økonomiklasse lenger. Det står “skuff“… Er det rart han er lojal?

 

 

Nytt vekkesystem

 

Pappa er litt nørd. Ikke superduper meganørd, men litt nørd. Han er også ekstremt trøtt om morran, så for noen år siden satte han seg ned og skriblet på Boleansk.

 

Hensikten med dette var å få til et sinnrikt system der en god miks av kvinnestemmer, blinkende lys, radio og ymse som skulle klare å få Pappa opp blant de levende. Det tar allikevel 5-7 sett med “slumre” på telefonen. Dette har fungert tilfredsstillende i alle disse årene.

 

Men i dag skjedde det noe underlig. Pappa løftet telefonen sin i halvsøvne for å aktivere ny slumre, og åpnet en melding. – “åh milde himmel. Takk gud for moderne teknologi” – utbrøt han.

 

– “Få se” – utbrøt Fnate.

– “Fullstendig uaktuelt!!!” – korrigerte Pappa. Pappa var med det samme svært våken.

 

Dette fikk Fnate og Helge til å tenke, og plutselig gikk det opp for dem. De kunne utbedre Pappas system. De kom nemlig på en annen situasjon der Pappa alltid våkner på første pling. En annen lyd. De hører den ikke hver dag, men Pappa våkner til den hver gang. Ikke like blid, kanskje. Men man lager ikke omelett uten å knuse noen egg.

 

Når Pappa kommer hjem er de allerede i riktig godt driv. De sitter på internet og jobber frem den helt rette lyden. Det er flere tjenester å teste og ingen tid å miste:

video:20140930 17

 

Det er ikke lett, og de prøver igjen og igjen med de ulike.

video:20140930 17

Men til slutt ender de opp med den litt Skotske varianten. Den kommer Pappa helt klart til å like

video:20140930 17

Dette blir fint, og de gleder seg stort til å se Pappa sprette opp i morgen.

Nord og ned

Fnate er på vei hjem fra Tokyo og forbereder seg til en lang, lang flytur til London. 12 timer skal det ta, og han har sett veldig frem til det hele. Han er litt rockestjerne om dagen og fikk egen personlig assistent til å bære seg helt til Narita Express flytoget. 

Han titter ikke opp fra bag’en en gang før han er ombord. Dette er helt perfekt for han. Pappa kaller han en bortskjemt tøydott, mens selv foretrekker han å kalles “opptatt av kvalitet”. Pappa innser at denne fyren snart må strammes grundig opp. Men ombord på flytoget begynner han å vokne til liv

Fremme på kantina går det allikevel litt galt. De hadde Club Soda…

Kort oppsummert, så er Fnate FORFERDELIG glad i Club soda. Kombinert med en liten forsinkelse på BA flyet var han forbi knestående før boarding. 

Det var nokså praktisk at Pappa var med og kunne slepe han ombord. Fnate var kvalm!

Når en kollaps bare blir bedre og bedre

Fnate sov helt til London. Han var så lettet og utslitt at han sov seg igjennom kantina også. Helt til det stod “go to gate” på flyet til Tokyo og han måtte begi seg mot B-terminalen. Fnate hang i trøya til Pappa, for det var slett ikke et tema å ikke rekke flyet. Han var tilbake. Enkelt og greit.

 

Faktisk kom han til B-terminalen alt for tidlig og foreslo for Pappa at de skulle ta en sving opp i kantina der og ta en brus. De de kom opp dit og sveipet billetten sa dama..

 

– “Hm….”

Pappa fikk hjertet i halsen. Han foran i køen hadde fått beskjed om at han desverre var nedgradert pga fullt fly. 

– “We have a new seat for you, sir… Let me see… Oh…” – Hun lot det henge i luften og ser strengt opp mot Fnate. – “4K, sir. Have a nice trip”

 

Fnate eksploderer i glede. – “JAAAAAAAAAAAA JAAAAAAAAA JAAAAAAAA. Jeg skal på firstnessclass! Jeg skal på Firstness class!” – han veiver det nye boardingkortet sitt og forsikrer seg om at absolutt alle får med seg hva som har skjedd. Er han i tvil om noen følger med, jogger han litt tilbake og gjentar prosessen foran sofaene deres. Bare så de ikke skal være i tvil. Fnate har blitt oppgradert til første klasse for første gang i sitt liv. 

 

Et par steder tok han en moonwalk med billetten. Bare for sikkerhets skyld. 

 

Det er bare så greit å være tilbake i sitt rette element etter alle disse turene med diverse tvilsomme selskap. Han får til slutt krabbet ombord og funnet plassen sin. Han bikker rett om i soveposen sin. 

Rett bak soveposen har han en helt genial detalj i sete 4K, nemlig en rutsjebane ned mot en butlerknapp. En perle av et opplegg. Han kan sette seg på rompa og ake ned. Om han får god nok fart, og strekker foten ut rekker han akkurat å trykke på butlerknappen

Når han trykker på den kommer de løpende med brus. En til han og en til Pappa. Pappa har den med staur i

Alternativt kommer de med kake. En skikkelig, skikkelig god kake. 

Eller kanskje de bare rer opp senga. I Firstness class får man det akkurat som man vil

Fnate vet akkurat hva han vil ha, og han vil ha det helt med det samme. 

 

Han kan rett og slett ikke begripe at Pappa lefler med alt mulig annet vas når man kan ha det sånn som dette. Fnate trives på tur når ting blir gjort orntlig. Han klager bare når tign blir gjort “halvveis”, og det blir det jo som oftest med Pappa.

 

Men Pappa har glemt alt allerede. Han har oppdaget verdens vakreste (igjen) og vært ute og grillet grisemage med henne. Fnate kan ikke annet enn å kaste seg irritert og ensom på senga. Ok – minibaren er tom for Cola, så han er egentlig bare ensom. Ikke irritert.

På’n igjen imorra.

Full kollaps. Men god kollaps

Etter en lang periode der Pappa har testet ut alle slags mystiske flyselskap og tull er Fnate endelig hjemme. 

 

Nå er det siste turen på et par uker, og den går til Tokyo. Flyet har det kuleste flightnummeret i verden – BA007. Men det er ikke det som er greia, at det er litt James Bond. Det er bare den emstreme lettelsen over at han endelig er tilbake på BA. 

 

Han er tilbake med skuff og Club Kitchen og folk som vet hva han trenger. Lettelsen er så voldsom at han rett og slett går rett i kjelleren. Han sovner på vei til flyplassen og ligger bare og snorker og luller. Som om hele verdens bører har lettet seg fra skuldrene. Han kan endelig sove trygt.

Ekstra kos er det at Pappa må styre også. I det siste er det Fnate som hele tiden har måttet ta ansvar. Nå er det Pappa som maser rundt og spør etter Ganni Teddy Coat. Lys grå. Ekstra smål! Det er helt umulig å få tak i, og det går mot at concierge i Tokyo skal få tidenes oppdrag.

 

Fnate humrer i barten. Passe straff til Pappa dette. Så sovner han igjen. Pappa har lovet å vekke han på kantina i London. 

Ingenting er tilfeldig…

Fnat er hjemme fra Russland. Som regel har det jo vært Helge sin jobb, og Helge har bært seg voldsomt over hvor grusomt det har vært. Men nå regner Fnate med at Helge sitter og er nokså klam i snekkerbuksene sine.

 

Det er nemlig mange ting Helge tilfeldigvis har glemt å fortelle om. Som for eksempel minibarene… Som for eksempel de enorme brusskapene i Aeroflot kantina… Dette er ting som aldri har blitt kommunisert, og hadde det blitt sagt er det slett ikke sikkert Helge hadde fått beholdt sitt monopol på ruten såpass lenge.

 

Uansett er Fnate hjemme. Aeroflot var veldig bestemte på at han måtte veies og få halsbånd med “Approved kabinFnat” på. Han liker den ikke, for den føles begrensende og han får ikke slengt seg rundt slik han pleier. Men de visste nok hva de gjorde, tenker Pappa. Han lar den sitte på litt ekstra for å få litt fred selv. Fnate er ikke blid.

I dag er det bare avslapning for Fnate sin del. I morgen tidlig bærer det ut på tur igjen. Denne gangen til Tokyo.

 

Mens Pappa pakker leser Fnate videre i British Airways boka si. Og der kommer han over noe spennende

Det viser seg at British Airways var det første i verden til å frakte elefanter med fly…

 

Noen ganger ser man virkelig at verden ikke er satt sammen av tilfeldigheter. Det er ikke rart at det er nettopp hos BA Fnate trives best.

Fnate har fått bok

Imorra tidlig bærer det til Russland for Fnate. Normalt er det Helge som tar seg av dette, men denne gangen skal Pappa ha med så mye stæsj at Helge rett og slett ikke får plass. Så nå er det Fnate som skal sjonglere rubler, fly Aeroflot og bo på Iris.

 

Han gledet seg ikke.

 

Men mens han sitter der og gruer seg som et barn som skal til tannlegen, og Pappa forbereder presentasjoner og ting, kommer Pappa med en overraskelse.

 

– “Se her din surveknott!” – sier Pappa og slenger en bok på pulten. Fnate har sitti delvis inni favorittlua si (han fikk den når Pappa åpna kontor ved Boston), men skyver den raskt opp.

Han kan ikke annet enn å slippe et gedigent gisp. En hel bok om British Airways. Tjukk som Odin selv og full av bilder.

 

Dette er den fineste boka Fnate noensinne har sett, og han kaster seg over den. Det er reklamer og bilder av selveste Dronningen

Dermed er Fnate fortapt for kvelden. Borte er all frykt for morgendagens ferd. Mer er det ikke å si om den saken.

Så var ikke 81H så langt bak allikevel

Gutta hadde vært skikkelig sure på Pappa når han slang til dem et boardingkort med sete 81H hos Lufthansa. Pappa hadde en gretten morgen selv og hadde ikke kommentert det en gang. Bare slengt det til dem, og så satt de der med det og tygde på underleppa. 

 

Det var ikke før de kom på flyplassen at de fikk mannet seg opp til å være ekstremt vrange. Det skjedde når de skulle inn i kantina. United og Lufthansa kantina, må vite. Fnate satte ut fingrene og kloret seg fast i inngangen.

 

–  “Vi skal på BA kantina!” – krevde han

– “Jammen vi flyr jo ikke med de” – forsøker Pappa å forklare

– “Vi skal på BA kantina!“

 

Fnate gir seg ikke, og setter til å vræle. Først har han fått rad 81 på flyet, og så skal han på feil kantine også. Det er mer enn han kan leve med. Pappa må bent luske bort til BA kantina, vise frem fnaten sin og si det som det er. Han vil hit. Det løser seg til slutt og etter en del forklaring. 

 

Etter dette er Fnate helt utmattet, mens Helge får ferten av elgedosis og spretter opp på bardisken. Han legger ut i det vide og det brede om alt som har skjedd og er “kongen i baren”

Når de til slutt skal ombord er de svært nærvøse for hvordan dette skal gå. 81H…

 

Men ei Tysk dundre peker bare på trappa opp i dumboen.

 

– “Up the stairs” – sier hun

 

Gutta skjønner ingenting. Der oppe er jo 62K og han har bestemt ikke bedt noen flytte stolen hans hit. Men tvilende tasser de opp. Det viser seg at Tyskerne ikke er så gode med tall. De ser ikke forskjell på 6-tall og 8-tall. De har rett og slett feilnummerert setene. Gutta merker smilene lirke seg frem. De har fått en 2-seter rett bak piloten. Pappa har den ene. Gutta den andre. Helge hopper rett oppi. Fornøyd som en SAS-konsulent i faktureringsøyeblikket. 

Fnate er derimot sint igjen. Det var ekstremt unødvendig av Pappa å ikke forklare at de ikke skulle sitte bakerst i balja, der kloakklukten er sterk og sjokoladetilgangen elendig. Etter litt krangling gir han helt opp. 

 

Det er bare å snurre setet bakover. Dra opp dyna og begynne prosjekt – “åndelig grusomhet”

Men han klarer ikke helt skjule det brede fliret sitt, selv om han forsøker dra dyna helt opp til snabelen. De har det ikke så værst. Sånn helt innerst inne. 

 

Pappa sover så mye som mulig, for han skal treffe mamma-emne igjen i kveld. 

 

– “Hvor mange mammaer skal vi egentlig ha, Pappa?” – lurer Fnate

– “Kjempemange!” – erter Pappa, og gir Fnate en dugelig kokos.

 

Tøffe gutter ordner seg sjæl!

“Det ordner seg for greie gutter. Tøffe gutter fikser driten sjæl” – pleier en av Pappas mer lugubre kompiser å si. Sjelden kunne det passet bedre. 

 

Frukttrikset til Helge fungerte nemlig ikke helt som planlagt. Han fikk aldri helt den varme, duse følelsen i knollen. Ei heller fikk se han jesus og stjernene, slik han pleier. 

 

Dermed måtte de innse at det var opp til dem selv å sørge for nødvendig velferd. Det kom ikke til å gå noe automatikk i dette, så de stilte seg greit opp og ba om sjokolade. De har lyktes med dette før, men aldri på Fnat Seasons.

– “Vi vil heller ha sjokolade vær så snill” – står det på lappen.

 

Når Pappa kom hjem hadde trikset fungert over all forventning.

Ikke bare hadde de fått en stor boks med skikkelige sjokkiser, men de hadde også fått fjernet all den fæle frukten som bare minnet Helge på mislykkede prosjekter. 

Nå som Pappa har sett, og gitt dem kredit for å ha fått det, til kan de endelig gafle i seg. 

 

Pappa var riktignok ikke så glad for at fruktfatet var borte også… Han liker nemlig skikkelige “fruktfat”. Men sånn måtte det, i flg Fnate, bare bli. Øye for øye, sjokkis for frukt.

 

Pappa får ikke smake så mye som en eneste en!