Like viktig som å se på solnedgangen er å se på soloppgangen. Fnate har for en gangs skyld alltid vært den første. Det kan skyldes at soloppgangen feires med Cola og sjokolade, og Fnate har som oftest begynt å mase om å stå opp allerede kl 05. En time før. Da har det vært greit å kunne sette på litt Fleksnes.
Men sånn i 6 tiden begynner ting å skje og da kommer også de to andre slepende ut. Trøtte i trynet men motivert for soloppgangsfest på verandaen.
Etterpå bestemmer Helge seg for at han skal skvise det siste mulige ut av room service, men begynner å ane at han kan ha dratt strikken litt langt da han titter i displayet. Det kan være vanskelig å lese, men det står altså; “Please hang up”
Tellef beroliger han imidlertid. – “Det betyr bare at du har fått det optimale utbytte av room service. Det er en måte for hotellet å si – godt jobba – på” – sier Tellef. Helge blir umiddelbart fyllt av en indre varme og stolthet. Han har lykkes. Håper Pappa’n til Fnate ser likedan på det når han, om 2 timer skal sjekke ut.
Idag skal gutta kjøre båt, propellfly og taxi. Det er alltid noe å glede seg til. Fnate tasser rundt og øver seg på Arnold Fnateneggers “I’ll be back”.
Det er siste kvelden på FNATHEIM for denne gang, men ingen utrykker ordene. Alle bare holder dem inni seg og later som om det ikke er sånn. Helge sitter ute og nyter solnedgangen slik han også har gjort de andre kveldene.
De to andre gutta går fremdeles på adrenalin. Fnate kaller det “sommerfugler i knollen”, men fakta er at de er så gira at de ikke klarer å la være å løpe rundt og rundt. I et “våkent” øyeblikk oppdaget de at Pappa stod og brettet skjorter og la i kofferten. De stoppet anpustne og svette og så perpleks på han. – “Jeg skal bare… eh… Jeg skal bare telle armer. Sjekker at alle har to armer.” – sier Pappa. Det syns de var lurt. Så spinner de videre.
De snakker Fransk her. Det var først et problem, men så kunne Helge avsløre at han allerede hadde lest om det på internet. Han hadde også øvd seg litt på de viktigste glosene, hvilket stort sett handlet om å bestille fra minibaren.
Helt først gikk det ikke så bra, da de lokale barbarene kom trekkene med en klase bananer istedenfor sjokolade. Men snart kom det seg og han fikk overtaket. Nå sitter han og Tellef mye i telefonen. Det er nemlig en speed-dial for room service, noe Pappa skal få angre ved utsjekk.
Tellef sitter med oversikten og så snakker Helge. “Neuf Coca Cola en tres Snickers, silvouplait… oui… oui… Sehr Quick silvouplait. Monsenioir Tellef dritsulten… Oui… Merci bocoup“. Han har blitt riktig flink og kanoene fosser inn med saker og ting.
Ellers har han fått veldig sans for blomsterkransene her. Han bestiller stadig nye og sitter i et av de små vinduene og kroer seg.
Eller så sitter han i andre enden av kåken der han har funnet skikkelig elg-krok. Her kan han sitte og titte ut eller han kan se i en bok. For de som trodde at Bora Bora ikke var noe for elger så er det bare å tenke om igjen.
Fnate er på sin side mest opptatt av at hytta er større enn kåken hjemme. Han løper rundt og rundt og det er en fin “bane” rundt hele, der han kan ha pit stop i minibaren. Han har omsider også funnet navn til hytta og det ble FNATHEIM. Alle hytter har nemlig navn, så også med Fnate sin.
– “Tipper dette ikke er siste gang vi er på FNATHEIM” – sier Pappa da han har en pause fra å plaske og gurgle med fiskene i elven.
Fnate står anpusten innenfor døra og ser bare dumt på Pappa. “Selvfølgelig skal vi tilbake. Det er jo FNATHEIM. Det ville vært bra teit å ikke komme tilbake da”. Så løper han ny runde mens han roper “AaAaaaaaaaaaaaaaaa…”
Det er en fryktelig sliten gjeng som omsider kommer seg frem til hytta. De vil bare rense minibaren og kaste seg i senga.
Men så er det Pappa da… Han synes hun jenta som møtte oss på flyplassen og loset oss til hytta var så grusomt pen at det tok all verdens tid. Pappa som aldri har vært spesielt interessert i drifting miljøvennlige luksusresorter hadde omtrent en million spørsmål. Det løste seg ikke før Fnate slapp en grusom promp, så uforstående ut og pekte på Pappa. Makan.
Endelig kunne de gafle innpå av alt det som hadde blitt satt frem. De sjokoladedekkede jorbærene går ned på høykant før de skal ta en liten middagslur.
Fin utsikt har de også, men de kommer nok mer tilbake på dette senere når de har kommet seg litt mer igang.
Hytta på Bora Bora blir fine saker så sant Pappa klarer å holde nogenlunde fokus på det som er viktig.
Det er en gretten Tellef som blir vekket “midt på natta” mens de flyr over fra London til Los Angeles på vei til hytta. Pappa’n til Fnate har akkurat dratt opp en rullegardin for å vise dem Hudson Bay. Tellef bråvokner av det skarpe lyset og er ikke blid.
Fnate var allerede våken. Han lå med vidåpne øyne og hadde vondt i magen av litt for mye brus og godteri.
Først ble gutta “stalket” av Jan Thomas og Kristoffer på kantina i Oslo. De ungikk såvidt å bli stylet rundt ørene. De var nærvøse før boarding, men så heldigvis at de satte seg på rad 3. Fnate og gutta satt på rad 1. Lenge så det ut til at de skulle få hele 3-seteren for seg selv. Men så ble de “stalket” igjen.
Denne gangen av ei jente som hette Mette Marit. Hun var hyggelig hun, og lagde ikke mye leven. Men da de fant ut at hun var Kronprinsesse ble de fort skremt. Pappa ga dem også fotoforbud. Det får være måte på. Den eneste som våget seg opp av vesken var Fnate. Han håpet hun skulle legge merke til tapperhetsmedaljen hans. Men hun kommenterte det overhodet ikke. Det var først da det gikk opp for Fnate at det måtte være en hemmelig orden som hun ikke ville røpe. Men han drakk opp brusen før han lettet hoppet ned i bag’en igjen.
Vel fremme i London etter første flight var det Helge som skulle få avsløre for Pappa hva de hadde brukt poengene de “tradet” til seg til. Når Pappa ville ned rulletrappa for å komme til Loungen stakk Helge glisende opp hodet og sa; “Neida… Bare rett frem“.
Det ser ikke ut som om det er noen dør der, og det er ingen skilt. Men Helge er sikker i sin sak og leder veien inn. “Her kan ingen B-kjendiser plage oss” – sier Tellef i det han bestiller; “One dugelig Cola, please” – i baren.
Kvelden før avreise til Bora Bora hytta var gutta veldig spent. Pappa var opptatt av at de skulle få i seg litt god mat kvelden før for å roe magene. Han kom hjem med en boks med noe forferdelig graps inni.
– “Det smaker ørevoks” – utbryter Helge fortvilt. Men de må pent rote litt rundt i noe av det. Så kan heller Pappa ta resten. Etter litt om og men var i det minste rundingene og firkantene på toppen borte. Pappa ble “kjempeglad” og de fikk sette seg i kofferten.
Men nå sitter de endelig i kantina på Gardermoen. Reisen til hytta har begynt. De er littegrann reserverte ettersom stylisten Jan Thomas og Kristoffer har satt seg ned på nabobordet. Helge vil slett ikke bli stylet.
Men diskusjonen går flittig. Hva skal de spise i kantina i London, hva skal de drikke på flyet, og blir Pappa sint når han ser de har blåst poengkontoen hans for å få sitte foran i dumboen. Spørsmålene er mange.
Men viktigst er; hva skal de kalle hytta si? Alle hytter har et navn. “Grevlingbo”, “larveheim”, “Pynten”, “Fnatheim”… Ett eller annet. Er det noen forslag? Den er passe stor og står på påler.
En sjekk online viser at det er litt av en dollar peng Helge hadde i lomma. Tellef konkluderer at de riktignok ikke sitter på en gullgruve, men i det minste en sølvgruve.
Helge danser rundt på bordet og jubler over å være den første “elgen med sølvbuksene” og elgen som reddet turen. Men de roer seg raskt. De må få byttet den i litt mer hendige dollar før turen. På kort varsel er eneste løsning å selge til Pappa. Tellef sier at det beste er en skriftlig budprosess. De passer på å kalle inn Pappa til budrunde før han har fått morrakaffien. “Et ninjatriks” – forklarer Fnate. Han har prøvd det før med stort hell.
Fnate insisterer på å skrive første budet. Det er hans Pappa. Tross alt.
Han sier han er inspirert av Arne Johansen og har et tall i hodet. De andre to lar det stå til og lar Fnate presentere budet sitt til Pappa.
Men som den ekstremt uryddige Pappaen han er stryker han bare over det og skriver “glem det”. Fnate “Johannesen” går helt amok og mener det er et grovt brudd på… på… på… ALT. Han vræler og snur seg med rompa til. Det blir dermed opp til Tellef å fortsette. Tellef legger frem et noe mer edruelig bud.
Fnate veier mynten i hånda og tenker. Men det er nok fremdeles litt over markedskurs. Så han sender til slutt Tellef tilbake uten aksept. Tellef ber om “time-out” for rådslagning med gutta. Fnates forslag blir å promplegge hele stua så det lukter grusomt. Helge sitt forslag er å kjøpe litt rødvin.
Tellef, derimot, sier de bare må gjøre tilbudet sitt litt mer spiselig for Pappa. Han har lagt merke til at Pappa skuler mot kaffetrakteren, og han er nok derfor klar for en løsning.
Det hviskes og tiskes før en ganske bestemt gjeng snur seg med et siste tilbud. Fnate svetter på snabelen og Helge klør seg nervøst i nakken.
Pappa ser at de har hevet budet sitt 3 ganger selv. 13 Dollar + “noen bonuspoeng” lyder budet. Pappa tenker, og spør hvor mange bonuspoeng og hva de er til. Men da sier Tellef at det har han ingenting med. De trenger bare log-in kode på BA kontoen til Pappa så ordner det seg.
Pappa tenker og tenker. Skuler mot kaffetrakteren og så slår han til. Det er vill jubel blandt gutta. Helge er i ekstase over at alt har løst seg. Pappa begynner å bla opp.
-“Kan dere gi igjen på 16 dollar?” – spør han. “NEI!” – lyder det kontant fra alle tre. Så dermed endte de opp med 3 bonus dollar. Med den til Helge blir det totalt 17.
Pappa gir så fra seg log-in koden til British Airways kontoen og går for å lage seg kaffe. Uvitende om poengkontoens triste skjebne. Gutta hiver seg over iPad’en for å “justere litt”.
Det flires og bables ved iPad’en og det er merkbart at den noe trykkede stemningen som har preget Casa Fnate brått er forsvunnet og erstattet av vill forventning.
Da Pappa stod opp idag fikk han sjokk. Han hadde voknet av litt lurveleven i stua. Da han kom tuslende ut så det slik ut.
– “Nei, nå har dere gått for lang Fnate og Tellef. Det er synd på Helge” – Sier Pappa sint. Det er Helge som bryter inn og sier at det er hans eget forslag. Men så ber han Tellef utdype ettersom han selv har så mye bomull i hodet av å henge opp ned. Tankene blir til og med mer utydelige enn til vanlig, sier han. Det kunne alle forstå, der han hang opp ned i et tau og ble ristet.
“Vi ringte både HaudeFnat og Fnat Spetalen igår. HaudeFnat var mest opptatt av å løpe fra sin yngre kone opp bakkene. Fnat Spetalen sa at det var bedre å spise pengene enn å sette dem i oljefond.” – Sier Tellef. “Det var ingen muligheter til å øke formuen på bare to dager” – fortsetter han.
– “Totalkapitalmetoden!” – utbryter Fnate, som også vil være med og si lure ting.
– “Men Helge er jo en ganske rotete fyr og de nye dype lommene hans er umulige å vrenge. Han aner ikke hva som skjuler seg der og tilbød oss å riste han. Så det holder vi på med nå” – Avslutter Tellef. Pappa tar seg en kaffe og svelger 4 slurker i et jafs. Gutta rister og Helge bærer seg.
Men sannelig detter det ikke ting ut også…
“Penhaglion Lip Balm??” – Spør Fnate. “Åååh, den ja. Den er for å bestikke flyvertinner om jeg blir ferske i å raide Club Kitchen. Den hadde jeg glemt” – forklarer Helge.
Fnate ser poenget, skyver til side og kommanderer om å riste videre.
– “Et batteri?”
-“Bose QC15” – sier Helge. “Jeg hadde ikke råd til selve høretelefonene, men de bruker sånt batteri.”
-“Ååååååh” – utbryter Helge glad. “Jeg vet jeg har en skrue løs. Kanskje det er den?”
– “Tipper den er ganske mye større” – Fnate rister flirende på hodet, og lurer på om tannpirkerne er UV-behandlet. Det er de. Helge peser og forteller at de forøvrig også er laget av bambus.
Tellef lar de ikke få lange pausen men rister videre. Helge høres ut som om han er i en tørketrommel. Flere ting ramler ut med et klirr, og forventningen stiger. Men…
– “Er du sprø?” – utbryter Fnate forferdet. “Denne må til Mount Doom øyeblikkelig. Jeg ringer Bring.”
– “Ja, den ja. Trodde det var Dønna den skulle til jeg” – sier Helge.
“Den der husker jeg ikke helt” – peser Helge da et Duff-Beer jakkemerke ramler ut.
Tellef begynner å bli grådig sliten og orker snart ikke riste mer. Helge er tross alt stor og tung. Han puster og peser da et tung KLONK, bryter stillheten. Det blir helt stille i stua.
“Oj” – er det eneste Fnate kan si. Den er så tung at han trenger begge hender for å løfte den. Tellef senker Helge ned til gulvet og så går de til bordet for å sjekke.
– “Stemmer det. Jeg pakket først en dollar mynt. Og så kom jeg på at de bruker sedler der borte, så jeg pakket en til og glemte denne. Men det er jo bare en dollar da. Husker ikke hvor jeg fant den.” – sier Helge.
– “Ser litt rar ut den dollaren der” – Sier Fnate. “Kan jeg få is?” – spør Helge. Fnate slipper en promp.
– “Skrotinger!” – utbryter Tellef. “Det der er ikke noen vanlig dollar. Vi må få tak i noen med peiling.”
Helge begynner å få en følelse av han kan være helten som reddet ferien allikevel, men tør fortsatt ikke være helt sikker.
Siden Bestemor og Fungerende skulle på tur til Setesdal måtte Helge og Tellef komme til Fnate noen dager før Bora Bora avreise. Sånn sett synes de det bare er en bonus. Turen begynner liksom litt tidligere. De hadde pakket, ordnet pass og Helge skulle ha kontroll på reisekassa. Det var en fornøyd gjeng som ringte på.
Det bar rett bort til Fnates stol for å sjekke hva de hadde pakket. Det var sånn sett ikke stort. Pass og tannbørste. Tellef sa at siden de skulle til et varmt sted så trengte de jo ikke så mye. Fnate måtte nesten si seg enig i det.
Men det han gledet seg mest til var å se den enorme reisekassa. Fnate røyk jo, som kjent, blakk etter kjøp av tur. Så Helge og Tellef hadde samlet inn en enorm reisekasse. Helge skulle pakke det, siden han hadde de største lommene. Han legger stolt frem alt sammen foran to måpende elefanter
-“En dollar og to euro?” – nøler Fnate. Tellef har ikke ord.
-“YESSIR!!” – smiler Helge stolt
-“Bare en dollar?” – Tellef kjenner sinnet boble. “Vi hadde jo så masse???? Dette holder jo ikke til alle tre. Og Euro? Hva skal vi med det?”.
– “I tilfelle nødlanding???” – Helge skjelver i stemmen. Det begynner å demre for han at han har gjort i skuffen.
Fnate ser spørrende opp på Pappa som kommer til unsetning. Helge er på gråten og trenger litt hjelp.
Helge har gjort en ærlig tabbe, sier Pappa. Det kunne skjedd den beste. “Men som regel allikevel med Helge” – mumler Tellef tørt.
Etter mye om og men må de tilgi Helge. De hadde bedt han ta med dollar, noe han vitterlig hadde gjort. De hadde ikke sagt hvor mye og var derfor medskyldige. Nå er det bare en ting å gjøre. Sette seg foran dataen og søke opp måter å få formuen til å vokse på.
Pappa har kjøpt inn en is de kan dele mens de jobber.
