Det er en fryktelig sliten gjeng som omsider kommer seg frem til hytta. De vil bare rense minibaren og kaste seg i senga. 

Men så er det Pappa da… Han synes hun jenta som møtte oss på flyplassen og loset oss til hytta var så grusomt pen at det tok all verdens tid. Pappa som aldri har vært spesielt interessert i drifting miljøvennlige luksusresorter hadde omtrent en million spørsmål. Det løste seg ikke før Fnate slapp en grusom promp, så uforstående ut og pekte på Pappa. Makan. 

Endelig kunne de gafle innpå av alt det som hadde blitt satt frem. De sjokoladedekkede jorbærene går ned på høykant før de skal ta en liten middagslur.

Fin utsikt har de også, men de kommer nok mer tilbake på dette senere når de har kommet seg litt mer igang. 

Hytta på Bora Bora blir fine saker så sant Pappa klarer å holde nogenlunde fokus på det som er viktig.