– “Pappaaaaaa. (Raaap) Jeg vil se filmen TED. JEg vil, jeg vil, jeg vil. Hallo forresten.” – roper Fnate i det samme Pappa låser seg inn denne søndags kvelden. “HÆÆ?” – Mumler Pappa. Han skjønner ingenting.
Fnate har vært hjemme alene en helg for første gang på årevis. Pappa har nemlig vært på tur et sted der det er null interessante ting. Han har bodd på internatskole uten TV, mobildekning, internet, minibar eller kiosk. Da ser Fnate null grunn til å være med. Han er istedenfor hjemme alene.
Når Pappa kommer seg orntlig inn i leiligheten er det et kaos som møter. Skuffen til Fnate ser bomba ut, og selv halvt ligger han i stolen med skjorta bretta opp etter å ha slurpet i seg kollosalt mye brus. Pappa spør forferdet om han har sittet og drukket brus og sett TV hele helgen. Fnate svarer med å rape til 5.
Og nå vil han altså på kino og se “TED”. Etter å ha skrapt sammen Fnate og støvsugd han under armene tar Pappa en titt på traileren på nett og konklusjonen er umiddelbar. Fnate skal ikke se TED.
Det blir store protester, men til slutt er det bare å gi opp og tasse til skuffen sin. Heldigvis er det kun to dager til bursdag.
Fnate har jobbet iherdig med ønskelista si etter at han ble minnet på hvor kort tid det er til han har bursdag. Han vet jo at mange han kjenner har spart penger over lang tid for å ha råd til fine presanger, så han vil gjøre det orntlig. Det er også bare 6 dager igjen, og det er ofte kø i butikken på lørdager.
Problemet er bare at både han og Pappa har vært i særdeles dårlig form denne uka og i helgen skal Pappa bort. Fnate skal være hjemme ettersom stedet Pappa skal til hverken har kiosk, TV, minibar, club kitchen, internet eller noe annet.
Så nå kommer ønskelista i full fart. Han har ikke fått tid til å lage de sedvanlige flytdiagrammene sine for å sannsynlighetsberegne sukksessraten, men tar sjansen likevel.
ØNSKELISTE
1. Fred i verden + div ymse med mer (alltid lurt med et taktisk ønske først)
2. Japp
3. Flere Japp
4. Cola
5. Tur til Fnatheim litt brennkvikt.
6. Lommepeng til Yellowstone tur.
7. Mamma
8. Høstgenser
9. Bok om Fnater eller elefnater
10. At Pappa skjerper seg (lite sannsynlig, men han kaster det med)
11. Bilde av elefant
12. Ny bag eller koffert. Den han har er litt ødelagt.
Så er det bare å kaste seg tilbake i skuffen og strihåpe. Nå er det bare 4 dager til bursdag… Det er greit å vite når man ligger der og er småtufs i trynet og har surret seg inn i kosefille og vinterklær.
Fnate kommer fortvilt løpende bort til Pappa. – “Mamma’n til Sparkende Foting skreiv på bloggen at jeg har bursdag igjen. Jeg ønsker meg jo en dullion ting. Hvorfor har du ikke sagt noe?” – Han titter veldig bekymret opp på Pappa.
Pappa forklarer at det er mange dager til Fnate har bursdag og at han har vært så opptatt med tur og greier. Om tre dager er det 5 dager igjen. Siden Fnates maks tall er 5 må det brytes ned. Når Fnate har sovet tre ganger trenger han bare sove fem ganger før det er bursdag.
Han prøver å sortere denne relativt kritiske informasjonen. Det blir imidlertid fort i overkant og han må legge seg med bena høyt.
Etter litt kommer Pappa med papir og penn så han kan skrive ønskeliste. Fnate vet akkurat hva han ønsker seg.
– “Det er bra det er noen som tar ansvar når ikke du følger med, Pappa” – mumler han mens han begynner å få bomull tilbake mellom øra. Takk sendes til morra til Sparkende Foting.
Det er siste feriedag før Fnate skal begynne med hjemmekontor igjen på mandag. Han har fått med seg at mange bruker ferien til å pusse opp, og han ville ikke være dårligere. Fnate hadde shoppet i San Fransisco og nå som den værste survingen over savnet av Fnatheim hadde gitt seg var det på tide å pakke ut og starte oppussingen.
– “Godt verktøy er halve jobben” – sier Fnate. Han avviser Pappa som kommer med skrutrekker. Fnate går i skuffen og henter storverktøyet. Pappa lurer på om han er sikker på at han ikke vil skru fast skiltet sitt isteden, men Fnate er skråsikker. “Når jeg først gjør det vil jeg gjøre det skikkelig.” – sier han og henter frem tape dispenseren.
Han må også ha på skikkelig verneutstyr når storverktøyet skal til pers. Omsider har han fått utstyrt seg tilfredsstillende og setter igang med monteringen av ny dekor til skuffen sin. Fra før var det bare en liten papirlapp med “HBF VIA”. som betyr Her bor Fnate. Voksne ingen adgang.
Det nye skiltet har han plukket ut selv, og monteringen gikk som en drøm. Stolt kan han nyte verket sitt.
Det blei greit mye flottere på skuffen nå, ja. Nå gjenstår det bare å feire med brus.
Til slutt vil Fnate ønske Fru JcNorway gratulerer med dagen og lykke til videre med lille Sparkende Foting.
Det er stusselig å komme hjem. Først så var det gøy, for Bestemor møtte på flyplassen og det var stor ståhei. Men når ståheien var over… Tellef og Helge levert… Da var det bare Fnate og Pappa igjen. Og ingen Fnatheim. Begge er utrøstelige.
Morgenen etter prøver Pappa å organisere en liten soloppgangsfest for Fnate igjen. Sånn som man hadde på FNATHEIM. Han vekker Fnate som kommer tassende ut fra skuffen sin. Slepende på kosefilla og litt ør i øya. Men det blir ikke det samme hjemme. Heldigvis har Fnate noen videoer fra Fnatheim som han kan se på.
Det går imidlertid ikke lenge før Fnate vræler og trenger kos og trøst. Det hjelper litt å bli minnet på at han skal til Yellowstone igjen i Oktober. Det er jo favorittsted nr 2.
– “og hvis vi er flinke å spare og ikke surrer bort alt, så kan vi klare en ny tur i Januar tror jeg.” – Sier Pappa ” Men da må vi være fryktelig flinke. Pante flasker og være flinke på jobben“.
– “Sikker?” – Snufser Fnate. Pappa nikker.
– “Kan vi ha sånn solppgangsfest da? Med brus og sjokkis på verandaen?” Pappa nikker. Fnate tasser inn i skuffen sin og henter kalenderen.
Den siste delen av ekspedisjonen var en lang biltur fra trehytta til Helge og ned til Santa Monica. Det ble nesten 7 timer i bil ettersom gutta til stadighet ville ut og ta bilder. Fnate prøvde så hardt han kunne å ta bilder selv med selvutløseren, men det var jaggu ikke enkelt siden gresset var litt høyt. Her får han det imidlertid greit til. Se holmen i bakgrunnen.
Midtveis trengte de også en matpause. Det var tid for sikringskost. Man kan ikke bare spise Snickers og brus. Man må ha litt sjokoladekjeks og brus også. Underveis i pick nicken kom det en annen bil på naboplassen. De ble ganske overrasket over gjengen som satt og gomlet.
Her er forøvrig kjærra. En Kia. Den gikk fremover og bakover og hadde imponerende 4 koppholdere foran, konkluderte Tellef. Terningkast 5. Tellef la også merke til at mange andre hadde spart for mye på leiebilbudsjettet og fikk biler som ikke engang hadde tak. Ikke rart de raste forbi oss i oppoverbakkene. De ville sikkert fort frem så de ble ferdige med den grusomme bilen. Alle gutta er enige i at de har gjort et fenomenalt bilvalg.
Så nærmer det seg ubønnhørlig slutten for denne ekspedisjonen. De ber om et gruppebilde helt til slutt. Big Sur i bakgrunnen.
– “Synes du det var verd det å bruke hele bonusen din på denne turen da?” – spør Pappa når han har Fnate for seg selv et øyeblikk.
– “YESSSSSS!” – Sier Fnate som bare drømmer om å komme tilbake til FNATHEIM. – “Så du er fornøyd?”
– “TIPP TOPP TOMMEL OPP!!!!” – Fnate kunne ikke vært mer fornøyd
Nå venter bare flyturen hjem etter en begivenhetsløs natt i Santa Monica. Helge har ringt til Matmor og fortalt at han ruger på en skikkelig bamseklem når han kommer hjem.
… Selv om det begynte bra. Akkurat denne kvelden skulle nemlig gutta tilbringe i den hytta Helge valgte. Nemlig trehytta. En hytte bygget oppi et redwood tre. Perfekt for Helge! Den så fin ut utenfra, men enda bedre så Helge ut innenfra. En strålende utsikt hadde han.
På baksiden hadde han også en veranda der han kunne sitte og titte på trær som var vesentlig større enn hans eget.
La oss også legge til at minibaren var complimentary. Så langt var alt vel. Fnate og Tellef mener den stod til en flat 6-er. Og i tillegg var den altså helt gratis.
Men derfra var det nedoverbakke for Helge. Eplekjekk som han var fant han ut at de skulle spille Colaboksen peker på. Førstemann til tre tap måtte avsløre en hemmelighet. Helge veddet også likegodt på at han kom til å vinne første runde. Og hvis han ikke gjorde det skulle han fyre opp i peisen med promp.
Han tapte så det suste, og fikk den første steinen. “Åååååååh” – stønner Helge og slenger lua i gulvet. Men det er bare å holde veddemålet. Pappa-Fnate hjelper til med fyrstikk mens Helge lader rompa.
Helge avslørte en skjult egenskap som kanonpromper, og det ble god kok i peisen med det samme. Selv Tellef hever overrasket på øynebrynene.
Nedturen skulle bare fortsette. Helge tapte tre strake sett i Colaboksen peker på.
Dermed må han også ut med en hemmelighet. Lua går irritert i gulvet igjen og han kaster seg ned på ryggen og gruffer seg. Tellef og Fnate maser om at han værsågod får komme med hemmeligheten. Helge kvier seg veldig. Men så forteller han omsider.
– “Husker dere at jeg ikke var der da Pappa vekket dere over Hudson Bay på vei hit?” – spør han omsider. Begge gutta nikker. – “Det var fordi jeg listet meg til doen. Jeg hadde spist noe av den Heston Blummenthal maten på flyet og ruget på en grufull promp, som ikke tålte almenn oppmerksomhet.” – fortsetter Helge.
Tellef og Fnate titter på hverandre. – “Den må ha vært grusom?” – sier Fnate, som ikke er nervøs for å prompe i det offentlige rom. – “Den var av en annen verden. Og dere husker at Jan Thomas satt rett bak oss? Og dere leste i Dagladet at Jan Thomas har vært på sykehus og ikke kunnet holde på maten siden han landet i LA?“. Gutta bare nikker.
– “Vel, det er nemlig min skyld. Når jeg skulle passere Jan Thomas snublet jeg i en tøffel, gikk på trynet og prompen glapp med et brak rett foran han.” – sier Helge med senket nebb. “Saft suse” – sier Tellef. Men legger raskt armen rundt Helge. Det kunne tross alt skjedd den beste. “Og akkurat denne gangen gjorde det det” – fortsetter Fnate, og jekker brusen. “Dessuten er han på bedringens vei.” – Avslutter Tellef. Med det følte Helge seg straks litt lettere og de kan sette seg foran peisen og kose seg med Cola hele natta.
Morgenen etter lukter hele gjengen kraftig av bål, og Helge får tittet enda litt mer på det store redwood treet. Det hadde sannelig vært noe å hatt i hagen hos Matmor.
En hel dag i Fnat Fransisco betød full sightseeing. Fnate og Pappa har vært her en gang før, men da var det så kaldt og begge så slitne at de knapt var utenfor rommet. Men de hadde oppdaget en ting og det skulle finnes igjen. Det ble en lang tur med sightseeing buss før gutta kom frem til stedet. Pier 39! Her har de nemlig de mest utrolige godtebutikker.
Det meste av tiden ble selvfølgelig brukt her. Og selv om pengene stort sett var borte etter Bora Bora lirket Pappa frem noen grunker så de fikk shoppet litt ymse. Deretter bar det en liten tur videre for å se på en gammel båt som hadde frakta folk til Normandie. Helge er litt opptatt av sånt og vil ha fotoet sitt der.
På denne båten var det også noen rare tubaer som kom opp fra dekk. Det ble diskutert heftig hva dette var. Var det for at alle skulle høre musikk fra kjelleren eller hva. Tellef var til sist den som vant diskusjonen og kan fortelle at soldatene kastet opp i disse når de hadde spsit for mye sjokolade.
Men nå skal det hentes leiebil og kjøres videre til neste holdeplass: Big Sur.
Gutta har en solid høne og plukke med Pappa’n til Fnate. Da de hadde sjekket inn og skulle igjennom sikkerhetskontrollen i Papeete ba sikkerhetskontrolinnen om å få inspisere bag’en til Pappa. Den bulet, noe som ikke var så rart, siden den rommet både PC, kamera, elg og to elefanter.
Sikkerhetskontrolinnen løftet først forbløffet ut en ganske stor elg. Tittet på Pappa-Fnat med spørrende øyne. Så spurte hun om denne hadde boarding pass. Pappa-Fnat kunne bare riste på hodet. Hun tittet oppi bagen på nytt og trakk ut Tellef. – “Han her da?”. Pappa kunne bare riste på hodet.
Da gjorde hun det utenkelige, nemlig å løfte begge gutta over hodet og rope ut til alle at “DISSE TO HAR IKKE BOARDING PASS. ALLE MÅ HA BOARDING PASS“. Der ble de ristet rundt til spott og spe. Pappa gjorde ingenting, han til og med smilte og lo. Til slutt så hun strengt på Pappa og sa at denne gangen skulle de få slippe ombord allikevel. Dermed løste det seg på sett og vis. Men det er en gretten elg som setter seg rett i vinduet med ryggen til.
– “Neste gang fikser du boarding pass til oss også, kanskje?” – mumler Tellef. “Og sjekker ikke inn passet, kanskje?” – gneldrer Helge. Fnate, som klarte å gjemme seg bak fotoapparatet er litt mer happy go lucky og er allerede i kantina og henter et stort fang brus i kjøleskapet. Brusen letter stemningen noe.
Nå bar det mot Los Angeles og videre derfra til Fnat Fransisco. Til å være økonomi extra klasse var det veldig bra service på Air France. Gutta fikk sjokoladekake og ubegrenset brus. De kunne også skimte FNATHEIM fra vinduet. Det er lov å spare litt penger når man er på dag-flight. Selv Fnate krever ikke smusstillegg da.
Med en gang de landet skulle de videre med United i F-klasse (den eneste rette, mener Fnate) til Fnat Fransisco. Der ble Pappa sittende og bable og drikke noe de kaller GT med en eller annen kjendis. Kjendisen ble fryktelig paff da det var åpenbart at Pappa ikke kjente han igjen. Han hadde vært i “LA på en gig” sa han. “Skål” – sa Pappa. Så var begge glade igjen.
Vel fremme i Fnat Fransisco ble Pappa fullt og helt tilgitt. Spesielt av Tellef. Sjekk denne minibar menyen da.
Helge fant også en fin utkikkspost.
Men som Helge sier – “Du kan være rimelig sikker på at Bestemor/Matmor skal få høre om dette når vi kommer hjem“.
Pappa var så sur over å reisefra Bora Bora til “danskebåten” på Papeete at han bare kjøpte en flaske vin og la seg i senga med puta over hodet og sturet. Heldigvis skulle de bare være på det stedet en natt ettersom flyet dagen etter gikk så tidlig. (Noe som skulle by på store utfordringer for gutta, men det kommer vi tilbake til).
Fnate og gutta hadde det egentlig helt ok. Det var ompaorkester, Polynesisk aften og kiosk. Ikke noe å si på det. De visste jo også at de etterhvert skulle tilbake til Fnatheim. De hadde til og med laged hemmelig melding.
Den hadde de så brettet fint sammen og kilt inn i en sprekk oppunder taket på Fnatheim. De skal ta den ned igjen neste gang de kommer.
Fine, fine Fnatheim. I går kom til og med en av de som jobbet der bort og snakket Norsk til oss. Han hadde nemlig hatt kjæreste i Sandefjor. Han kunne si “Hallo”.
