Det er ikke småtterier for en liten fnat å skulle på sin første langtur igjen “etter Covid”. Han har vært oppskjørta lenge. Han skulle egentlig vært i Junaiten i desember, men så ble det kansellert på grunn av omikron. Nå var det nesten 2 år siden sist.
Fnate hadde vært klar i månedsvis. Men så akkurat når han skulle dra føltes det ikke like bra lenger. Han hadde jo blitt vant med å være hjemme. Hverdagen var ikke så værst. Han hadde begynt å like å våkne til lyden av mamma som kjefter på pappa for noe han ikke forstår. Han strekker seg i skuffen mens mamma legger ut om alt hun har bestilt på Oda og som hun skal lage til Fnate og Pappa i kveld.
Når han sitter der i kantina i Paris, og enda værre på veien til Paris, så slår det virkelig inn. Er det ikke bare fint å være hjemme? Det er jo best der. Mamma er der. Brus har han der. Det er familien hans liksom. Fnate vil at alt alltid skal være som det er akkurat nå.
Det er forferdelig irriterende, faktisk. For han vil liksom “gunne på” med menyen på flyet.
Det er faktisk veldig irr. Han bestiller “alt” på menyen. Både Badoit, Perrier å Cola. Men selv da blir litt av brusen stående i skapet.
Til å med Pappa drikker kaffe istedenfor tryllesmudi til maten. Det er bare ikke det samme lenger.
Så Fnate sitter der da. Med 3 desserter og et skap fullt av brus.
Han kommer frem til Seattle. Pappa forteller at de skal gå til hotellet. Fnate går. Fremme på hotellet ringer han til Mamma. Fnate savner mamma. Pappa enda mer. Mamma er ekstrem umulius, men tross alt hans umulius.
Fnate og Pappa tar en slumring. Kl 19 er det jobbmiddag på hotellet. Pappa dusjer til og med først. Fnate føner seg under armene og litt ned i buksa.
Tar heisen ned til lobbyen.
Åsså sitter bare alle der. Akkurat som før. “Bad B**d” har drukket Margheritas med “D**” siden lunch å “Ei****n” har bakt poteter i loungen og deler ut klemmer til alle i lobbyen. Det var som å gå tilbake i tid.
Plutselig så er ting fint igjen. Det er som om ingenting har skjedd. Bortsett fra han som har mistet 11 venner og de som bare har mistet noen få. Men også da tar vi en liten bånski på tryllebrusen og så er det sånn.
Fnate tror det er en fair sjans for at livet er tilbake.
Makan