Fnate begynner å komme inn i det nå. I Østen kan man mange ting som man ikke kan ta seg råd til i vesten. Men man må også være litt mer om seg og for seg. Nå er jo det litt tryggere i India enn i for eksempel Filipinene, men uansett.
Nå hadde Fnate vært nokså effektiv også. Han hadde gjort minibaren helt likvid før re-fill, og han hadde hoppet i senga så svetten silte. Da er de faste oppgavene som velferdsoffiser tross alt utført. Dessuten var han superlei av å bare sitte på hotellet. Her var ingen sinte muslimer på overflaten og tilsynelatende få gangstere. Så han tok saken i egne hender. Det er jo Fnat Seasons han er på og de kjenner han godt nok til at de ordner opp. Så når Fnate sa at han kjeda seg og hadde en pose full av husholdningspenger sa det at dette skulle de fikse.
Det er ikke værst med tanke på at Fnat Seasons i Mumbai tross alt ikke koster mer enn Thon Hotels på Trysilknuten.
5 minutter etterpå vrengte det en svart BMW opp foran døra og ut kom Rajesh. – “Hva vil du?” – spurte Rajesh. Fnate hoppet rett opp på midtarmlenet og begynte å gestikulere og vifte med Rupi.
Så bar det avgårde. Først til Gandhi’s hus, så til en park som het Hanging Gardens og mange rare steder. Gateway to India så han, og Taj hotellet som Pappa først hadde booket på. Han var kjempeglad for at det ble bytta til Fnat Seasons, for ved Taj var det kaos utenfor.
Det Fnate synes var finest var togstasjonen. De hadde plass til 28 tog der. Samtidig.
Og så var det handling da. Når han kom hjem hadde han shoppa julegaver til nesten alle, og pengeposen hans var sørgelig tom. De siste grunkene ga han sjåføren.
Endelig var det helg i Asia også, og Fnate skulle dure videre fra Fnatonesia. Han hadde sett seg ut en festival som begynner på mandag. Pappa hadde også booket noe møter, så det passet i det store og det hele bra. Pappa hadde booka Fnat Seasons, og da bryr ikke Fnate seg så mye. Da vet han at det må bli nogenlunde bra. Hvor galt kan det liksom gå, når Varun Sharma (en brun utgave av Pappa), har sagt på TV at det er bra?
Pappa hadde insistert på å reise med Singapore Airlines. Fnate skjønner at det blir drøyt å fly via hång kång, så han krangler ikke lenge på den. Første hoppet fra Indonesia til Singapore gikk helt fint. Fnate fikk samplet flere sittosekker og fikk brus. Han hadde 3 timer i Singapore og der var det jo kantine. Han har vært der før, men nå som han skulle til skikkelig spesialland ville han spise seg opp litt på forhånd. Han gikk så klart for bobler. Ikke de lokale som Pappa suller meg, men Franske Perrier bobler. Kun det beste er godt nok. Til det velger han litt lokale tapaser. – “Alle tapasene dine er jo helt like, jo” – erter Pappa. – “Prikk like. Det er en helt lokal tradisjon” – sier Fnate, og gafler i seg nachosen. – “Singalesisk nacho?” – Smiler Pappa. Fnate bare nikker, før han henter fler.
Det var en fin begynnelse, og strengt tatt en fin fortsettelse også. Pappa hadde sovet fryktelig dårlig i en hel uke, men når han kom opp i Singapore langturstolen sovnet han allerede før avgang. Det pleier Pappa IKKE gjøre. Det var den breieste stolen han noen gang hadde sett. Han, Pappa OG Bestemor kunne sittet ved siden av hverandre i stolen. Det var bare 4 totalt i bredden på en fransk dumbo.
Men Pappa sovnet altså med bena i vinduskarmen. Han voknet ikke før en av disse ekstremt irriterende Singapore Girls kom og rufset han i håret oppe i lufta. – “This one has your name on it” – smilte hun. Pappa var så i ørska at han knapt kunne si takk, men Fnate så det med det samme. Singapore Girl av beste sort. Hun satte imidlertid fra seg glasset med Pappas navn på. Fnate var irritert og sørget for en illeluktende “due”. Hun børstet seg på nesa og dro.
Desverre kom hun tilbake og spurte hvor Pappa skulle bo i Mumbai og sånt. – “I TELT!” – forsøkte Fnate å rope, men Pappa var i forkant og sa Four Seasons. – “Åååååh, det er jo der vi bor også” – utbrøt Singapore Gørlen. Tilfeldig? Neppe! – Tenkte Fnatingen. Han kjente han ble mektig irritert. Uansett sovnet både han og Pappa ganske fort, og derfra skulle det kun gå oppover.
Det er noe med Fnat Seasons. Fnate har testa noen av de hotteste hotellene i verden med Pappa nå, men på Fnat Seasons er det spesielt. Det er litt som å komme hjem. Slenge seg i senga, rygge ut en promp, fyre TV’en og så er man igang.
Denne gangen hadde de forberedt seg spesielt på Fnate og hadde lagd klar en sjokko-shotte-konk. Man ble ikke dratt opp parvis. Det var bare til Fnatingen.
Med en sånn komplimentary velkomst er det ikke mye sinne å spore. Med bulende munnviker tror egentlig Fnate han har løst verdensproblemene. – “Ingen går til krig om de har munnen full av sjokolade”
Det er avreise om noen timer og Fnate gjør seg ferdig med dagens post, mens Pappa er nede i poolen og trener. Han sender reisebrev til venner og kjente fra hver by. Han sender ikke til alle fra hver eneste by, men han forsøker å få ut litt post over alt. Det er jo ikke alt som kommer frem heller.
Han liker egentlig godt å skrive brev og kort. Det han misliker er å kjøpe dem. Så denne gangen synes han at han var ekstra lur, og kjøpte kortene allerede på Gardermoen.
Selv syntes han det var særdeles elegant håndtert – “Om jeg får si det selv” – avslutter han. Men det er ikke den frasen han bruker mest her i byen. Det er nemlig:
Odd Fnaten Tveit – JAKARTA!
Nå bærer det straks videre til India. Pappa skal ha møte og Fnate skal observere feiringen av The Elephant God Festival.
Fnate sitter og titter fortvilt ut av vinduet på rommet sitt. Her hadde han planlagt å gå på shoppingsenteret på andre siden av gata, men så går det ikke. Hvorfor? Jo, fordi gatene fylles opp av fyrer som har tatt på seg hvite laken og er sure. Forferdelig sure er de.
Fnate var på vei ut sammen med Pappa da de på hotellet sa at det var enda finere å gå på kjøpesenteret senere. Fnate sa at han ville gå nå, men da sa de at kanskje Fnate allikevel skulle vurdere å gå senere. Da tok han hintet og tasset opp sammen med Pappa. Nå titter han heller ut av vinduet. Det kommer flere og flere lakengutter.
Det er jo forbaska også. – “Er det Ku Klux Klan?” – spør Fnate. Han har jo sett dem på film. De ser sånn ut. De er veldig sinte de også. – “Neeeeh” – sier Pappa. – “Det er nok bare noen som ikke vil at jenter skal ha stemmerett og at Pappabrus skal forbys og sånt”
– “Har mamma stemmerett?” – spør Fnate forundret. Forundringen går imidlertid fort over da han kommer på at de nettopp har fyllt opp minibaren. Han begynner å grynte og peke og humpe rundt i Sittisokken til Pappa henter en brus til han.
Det er alltid greit å ha litt brus tilgjengelig når man sitter og ser på folk demonstrere mot fred i verden og sånt. Litt spennende er det jo også.
I dag har vært en relativt intensiv dag for både Pappaer og velferdsoffiserer. Kl 05.45 sjekket de ut fra Manila Pen og ble kjørt til flyplassen. Fnate var nesten helt igjennom alle kontroller da han ble spurt om departure card. Han skulte stygt på Pappa, som trakk på skuldrene. Da bar det hele veien ut igjen for å få tak i det, før det bar tilbake i køene. Heldigvis hadde han god tid.
Deretter bar det avgårde med Singapore Airlines til… Jepp – Singapore. Der hadde Pappa masse møter, mens Fnate satt og tittet på Marina Bay Sands – favoritthotellet til Samsonitemannen. Så bar det videre igjen. Denne gangen til Fnatkarta. Mye styr der også. Omsider var han fremme på hotellet.
Pappa var oppesen etter å ha fått en gave fra Singapore Airlines. Hverken han eller Pappa har noensinne flydd dem før. Fnate kaller den for Sittosekk. Han hopper oppi, borrer seg godt til rette og begynner å peke og grynte. Han peker mot minibaren og mener at Pappa skal hente brus. – “Umulig å rusle når du er i Sittosekken” – sier han. Pappa henter brus.
Pappa får derimot ikke klemt ut et fornuftig ord. Han har sett den peneste jenta ever! Og det værste var at de hadde klonet henne og stensilert opp i ørten eksemplarer. Hun hette Singapore Girl. Det var hun som ga Fnate Sittosekken.
– “Fra nå skal vi bare fly Singapore Airlines” – sier Pappa. Blank i blikket.
– “??????” – Fnate retter seg opp. – “Eeeehhh, nei. Vi skal fly Cathay.” – retter han.
– “HÆÆ? De har ikke Singapore Girls på Cathay” – burer Pappa.
– “De har ikke skap på Singapore”
– “Du får ikke Sittosekk på Cathay”
– “Gjøkke no. Jeg har allerede sittosekk”
– “Pøh! Jeg vil ha Singapore Girl”
– “Jeg vil skap”
Stemningen surner raskt. Med store anstrengelser får fnate vridd Sittosekken og humpet avgårde. At brusen vælver får bare være akkurat nå. Singapore Girls du liksom.
Fnate fikk survet seg igjennom både sikkerhetskontroll og passkontroll, og lot ingen anledning til å bebreide Pappa passere. Det som irriterte han mest var at Pappa var så innmari munter i en sådan stund. Rett etter at han får passet tilbake bøyer Pappa seg ned og peker på et skilt. “The Wing”, står det der. Fnate er så nedfor at han bruker et par sekunder på å legge sammen 2 og 2. Så løfter han boardingkortet sitt. Der står det også “invitation to The Wing”. Smilet brer seg, som i sakte film, over ansiktet til Fnate. Han skjærer til venstre og bortover mot “The Wing”. Han har hørt om den. Det er en sagnomsust kantine. Ryktene har gått over de syv hav og dette er noe for Fnatingen. Han hadde bare hatt for mye jetlag til å koble det sammen.
Personalet, som i motsetning til BA crewet, ikke er så kjent med Fnate ble tatt litt på senga. De så bare en liten elefant komme løpende mot kantina, med et boarding kort veivende over hodet, mens den ropte “SJOOOKOOOOLAAAAADEEEEEEE“. Pappa måtte trå til før han slapp inn.
På The Wing har de Al a Carte restaurangutang med konfektbuffét. Det visste Fnate. Han hadde hørt jungeltrommene hviske og nå var det hans tur. Som om ikke det var nok, så har de noen praktiske stoler der det både er plass til Pappaer og Fnater, uten at noens comfort ofres. Snakk om praktisk tiltak.
Da kunne Fnate leve med å sitte på fanget til Pappa på sete 49D i et par timer over til Manila. Fnate har aldri vært i Manila før, og etter å ha vært der noen timer frykter han at han ikke skal dit igjen med det første heller.
Ikke det, altså. Pappa har bestilt et fint hotell. Så fint at det står fyrer med Fnatlashnikov maskingeværer utenfor inngangen. De løper rundt bilen med speil og sjekker bilen. Så, når man slipper ut av bilen kommer de med hunder som skal lukte på bagasjen og folk. Det går fint helt til de kommer til Fnate sin bag, da trekker hunden pusten en gang før den rygger klynkende tilbake og børster seg på snuten med poten sin. Det hjelper lite å være bombehund hvis Fnate har forspist seg på konfekt og er vrang i tromma.
Pappa har booka på en hotellkjede der sjefen er Norsk. Fnate har selv vært med og drukket brus og diskutert løst og fast med han i Hång Kång. Så det skulle bare mangel at han ikke testet ett av hotellene hans snart. De hadde en veldig praktisk bruksanvisning her også. Der kan man lese seg opp litt.
Han pløyer raskt igjennom mens Pappa er ute og spiser. Om Onkel F eller Kaptein Spendinsula leser, så mener Fnate at det gjerne kunne stått en innholdsfortegnelse over minibaren i denne katalogen. Likeledes kunne Fnate gjerne sett for seg en “elephants guide to the Peninsula”, så han lettere kunne funnet veien til The Club alene.
Men det er bra det som er også, altså. Fnate har absolutt sans for Pappas hotellvalg når han er i Asia. Dette er noe annet enn Holiday Inn Express i Walnut Creek (Valnøttsprekken) det.
Fnate vræla og bar seg i innsjekkingen i Hong Kong. Pappa prøvde å be han roe seg, og jenta som sjekket han inn forsøkte fortvilt forklare. – “Greit at vi reiser på økonomiklasse, pappa. Vi kan ikke alltid fly i fnatness class. Men jeg vil ikke sitte på vingen. Ikke tale om.” – han tramper og protesterer. Men tilbake til dette senere.
Fnate hadde et strålende opphold på Fnat Seasons i Hong Kong. Det var en skikkelig digg seng der, minibar med både Pepsi og Cola og fin utsikt. Fnate gjorde sitt beste for å gjøre minibaren helt likvid før han dro, uten helt å klare det. Før Pappa begynte slankingen fikk han litt hjelp fra den kanten. Nå står alt og faller på han selv, og som dere ser var det ganske mye å ta av.
Han fant også denne røvern av en boks. Pappa pleier å gjemme sånt for at ikke Fnate skal strimle opp hele rommet, men han var ikke helt snar nok denne gangen. Fnate titter forbløffet på denne boksen av remedier, og Pappa kan nesten se hvordan idéene utformes oppi den lille knollen.
Men som sagt… Vingen. Fnate sjekket til slutt ut av Fnat Seasons. Riktignok ikke før Pappa hadde engasjert hele concierge staben til å skrive ut ting, og til å sitte i uendelige telefonkøer hos Singapore Airlines for å bestille og avbestille og omrokkere billetter. Da det gikk opp for Pappa at man kan bruke concierge til alle de greiene var han omtrent like entusiastisk som Fnate ville vært foran en lastebil med Cola.
Det var fremme ved innsjekk hos Cathay Pacific i Hong Kong at jenta først ga Pappa et boardingkort som det stod 49D ECONOMY på. Så bøyde hun seg ned til Fnate, smilte og ga han et likedan et. Bare at der stod det “Invitation to the Wing” (invitasjon til vingen). Fnate brast sammen. Skråsikker på at Pappa mente han skulle sitte ute på vingen og fryse på flyturen.
Det krevde betydelig overtalelse for å få Fnate med seg etter dette. Han tasset mutt og misfornøyd bak Pappa, mens han slepte vingeinvitasjonen etter seg på gulvet.
– “Opp med humøret, di padde!” – erter Pappa og skumper til Fnaten på vei mot sikkerhetskontrollen.
– “BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆH” – grynter Fnate. Det er ikke godt og si hvordan denne dagen ender.
Velferdsoffiseren har bare vært hjemme i 5 dager når plikten kaller på nytt. Det er ny langtur, og denne gangen bærer det østover. Det vil si, først skal han jo til London. Det er med British Airways og alt er som det skal være. Fnate får brusen sin, Purser’n slår av en prat før Fnate kan sulle med sitt i B-setet. En fin dag på jobben.
Men så blir det komplisert. Vel fremme i London durer Fnate avgårde mot Fnat-tracken da Pappa, i siste liten, får grabbet tak i han. – “Vi skal til Terminal 3” – sier Pappa til en forvirret Fnat. Fnate skjønner ingenting, men blir jo med på bussen til Terminal 3. Når han kommer ut av bussen kjenner han seg jo igjen. Her har han vært før. Spesielt i gamle dager da han fløy mye med SAS. Så Fnate spinner avgårde. Pappa klarer ikke holde følge, men har en anelse om hvor han har løpt. Til slutt finner Pappa en muggen Fnat utenfor SAS kantina. – “Jeg slipper ikke inn????” – burer han. – “Så så… Det er ikke så rart, for du skal fly Cathay” – sier Pappa og tar Fnate i hånda.
Cathay meg her og Cathay meg der, tenker Fnate. Han vil på kantine. Det blir ingen velferd uten kantine. Pappa leter og leter etter Cathay kantina, men finner den ikke. Fnate blir surere og surere. Til slutt sier Pappa at vi bare må skjære igjennom. BA har også kantine på Terminal 3, og dit bærer det.
Der ser de med det samme hvordan underleppa til Fnate stikker unormalt langt frem og hvor sluke ørene hans er. – “Kom inn Fnate. Få i deg litt kake og brus” – sier de uten å blunke. Så dermed er Fnate plutselig på BA sin Superkantine igjen. Men i feil terminal, og Pappa påstår fremdeles at det ikke skal flyes BA. Akkurat nå bryr ikke Fnate seg så mye heller, for han er på kantina.
Etter litt kake bærer det mot flyet. Pappa er som vanlig en skroting og lager masse kø i boardingen, skaller hodet i bagasjehyllene og spenner bein på en kineser. Men Fnate tenker ikke så mye over det, for han er spent på dette Fnatay Spasific eller hva det nå var…
Og han blir IKKE skuffet. Det viser seg at de har forberedt seg godt på å imponere Fnater. De har til og med bygd et eget skap. De har riktignok ikke skuff, men de har boks og skap. Skapet passer perfekt for Fnate. Om Pappa blir vrien kan han bare lukke døra. Så enkelt som det.
Det blir litt av en flytur, og Cathay kommer nok til å angre på den skapoppfinnelsen. Gang på gang er Fnate ute på raid. Pappa vokner først av at Fnate løper over han med en brus på slep, raskt etterfulgt av at skapdøra smelles igjen. Like etter kommer det en svett Hongkongneser flyende forbi på jakt.
Litt etter smyges skapdøra opp på glipp.
– “Er’n borte?” – hvisker Fnate, før han får kokos av Pappa. Senere gjentar det seg flere ganger, og man kan høre høylytt raping fra skapet. Raping er godkjent i Kina, så det er ingen fare med det heller. Men crewet er relativt lettet når Fnate omsider kræsjer i søvn. Det er digg dyne og både Fnate og Pappa sover som bare det.
Om morran kommer de og vekker Fnate med en sånn Fransk røverbrus. Fnate er sliten og faktisk litt støl etter all raidingen så det passer bra å sløve’n med den brusen i vinduskarmen.
Til slutt er han fremme i Hong Kong. Pappa har gått helt av hengslene og booka på selveste Fnat Seasons Hong Kong. Dermed røyk samtlige ukepenger på første dagen, denne turen også. Det nytter nok neppe å komme slepende med akkurat den hotellregningen til Pappas oppdragsgiver. Så den må han nok ta selv. Men før den sure svie, kan man alltids nyte den søte utsikten fra rommet.
Det er gulv til tak vinduer på rommet, og Fnate sitter i vinduet og titter hele tiden. Kun avbrutt av raske turer til minibaren.
Fnate har aldri vært borte fra Staut så lenge som han skal nå. 12 dager skal Fnate være borte, og han synes det er skikkelig kontrabest å ikke kunne ta med Staut. Men han skjønner at det ville blitt vanskelig.
Han har forberedt Staut så godt han kan og sørget for at alt skal være klart. Det er ved til peisen, teppe på gulvet og masse mat i vinkemanndispenseren. Alt er på stell, og Fnate kan vinke til en logrende Staut.
Staut skjønner ikke et plukk av alt styret. Han vet at Fnate i blant drar sin kos, for så plutselig å komme tilbake. Sånn er det å være bikkje. Uproblematisk, tenker Staut mens han synger på en sang inni hodet sitt. “OoooOooooOooo… Vil du ha krabbeklo i undikkeeennn? OooooOoooooO En krabbekrabbeklo i undiken…”
De som har fulgt med har fått med seg røret som Fnate og Pappa slepte med seg over hele vestkysten av USA og hjem til Norge. Fnate brukte alle Pappas ukepenger og vel så det på dette innkjøpet.
Nå, denne lørdagen skal det endelig pakkes ut for første gang. Fnate har gleda seg voldsomt. Staut har diltet rundt og rundt røret hele uka. Han elsker å pakke ut ting.
Det er et himla rør. Nesten like langt som stuebordet til Fnatingen. Staut må hjelpe til med å slepe det opp på bordet.
Vel oppe må endestykket av. Det er teipet veldig godt fast. Heldigvis har Pappa kniv og hjelper med å få det av. Inni er det grått papir, bobleplast og Staut får for første gang kjenne lukten av Seattle.
Etter litt lukting og mysing får de slept ut det som er inni røret. Inni røret er det en lang pakke. Normalt ville Staut kastet seg over det og revet papiret i fillebiter, men han holder seg i skinnet som best han kan.
Men begge to begynner å få smått harahjerte og er relativt utålmodige. Den blå tapen på pakka får en noe røffere behandling og folder seg til slutt ut. Inni er det en stooooooor rull…
Det rulles og rulles og rulles og rulles. Det blir tyngre og tyngre. Staut må stå som vekt i den ene enden. I den andre bruker de en stol.
TAHITI… Fnatheims mor… Plakaten er skikkelig gammel. Eldre enn Pappa til og med, og Pappa er jo helt forferdelig gammel.
Fytti katta, Fnate er stolt av den. Nå må den selvfølgelig rammes inn, og Pappa er litt usikker på hvor man kan få ordnet sånt. Rammesjappa i byen der Fnate bor har stengt.
Men den er så fin, og Fnate inspiserer og inspiserer. Det er ingen tvil. Neste år når han skal tilbake til Fnatheim, da skal de flyes PAN AM. Sånn er det med den saken. At Pappa prøver å protestere er nytteløst. Nå er det PAN AM som gjelder.
