Helge så aldri for seg å komme hjem med masse kroner i lomma etter Moskva jobben. Tvert om planla han å bruke alt sammen på noe fornuftig til hjemmet. Det klarte han også til de grader. Han sjoppet opp alle husholdningspengene i Moskva, og hjemme på Lillestrøm poserer han stolt med posen. Han gleder seg veldig til å vise Matmor.
Heldigvis vanker det en ørliten ekstrajobb i Stavanger denne helgen også, så det er ikke umulig at han kommer hjem med en liten slant i lomma også. Han er allerede installert på Rica flyplasshotellet og har begynt å likvidere minibaren.
– “starter alltid med svartbrusen!” – sier Helge fornøyd og begynner å laste ut første porsjon.
– “Sawaadikaaaaaa, sawaadikaa, sawaadikaaaaaaaaaa….” – sa det sårt – igjen og igjen – når Pappa kom tilbake på hotellrommet etter møtene i Moskva. Pappa skjønte ikke mye, før han omsider tittet ned.
Der stod Thuang og forsøkte fortvilt å si “hallo” på morsmålet sitt. Han hadde sneket seg med, ettersom han vagt husket hvor fint det var med minibar. Nå var han skremt nord og ned av alt det nye og Russiske. Helge var ikke til mye hjelp – Helge er mange ting, men han er ikke akkurat en omsorgselg.
Så denne blindpassasjeren må Pappa ta seg av. – “Sawaadikaa!” – sier Pappa mens han klemmer håndflatene mot hverandre og bukker. Da blir Thuang mye lettere til sinns og sviever avgårde for å vise det fanstiske kammeret han har funnet. Kjølekammeret, med masse brus.
Det er åpenbart at Fnate må involveres mer i oppdragelsen av Thuang, så han blir mer trygg på seg selv, og ikke sniker seg med. Ihvertfall ikke til Russland.
– “Rapport!” – sier Pappa da han vaser inn på rommet sent på kvelden.
– “Helgskij rapporterer: Minibar var 100% likvid før påfyll, vaskedame skreket BØ til og promperommet lukter død ku. Alt er utført til promp og prikke.” – Rapporterer Helge selvsikkert fra rommet.
Han har så kontroll og har vært så proaktiv på arbeidsoppgavene sina at han er helt avslappa. Han trenger ikke snu seg og stå giv akt en gang. Han kan faktisk svare med øynene lukket og ryggen til, og er ikke flau for å gjøre Pappa oppmerksom på det.
Nå på kvelden bruker han bare resten av tiden til å lese seg opp på dagens nyheter.
– “Noe annet nytt?” – spør Pappa da.
– “Были и называется она продается кола в супермаркете.” – Svarer Helge. Pappa hever øynebrynene i forbauselse.
– “спасибо!” – svarer han bare. Imorgen er det ny dag. Men så langt er Skogenskonglojievskif helt klart “på ballen”.
Helge hadde jo tatt det som en mann altså. Når han signerte opp for Moskva tur hadde han trodd det skulle bli som sist, da han reiste i British Airways First Class og bare veltet seg i nedfallsfrukt. SAS Economy var litt anderledes. Det var det, men han sa ingenting. Det behøvde han heller ikke, skulle det vise seg.
Først var det mellomlanding i Stockholm, der Helge ordnet seg med litt potetgull og briefet med den nye notisblokka si.
Deretter bar det nokså raskt ombord, og der startet Hollywood treatment’en.
– “Är det du som heter Helge?” – spør crewet i det Helge romsterer seg på plass og borrer seg så godt som mulig ned i stolen. Helge bare nikker. – “Vi skal hilsa från över-SASadoren” – fortsetter hun da. Så blunker hun lurt og stikker til Helge en flaske nedfallsfrukt. Den han liker best – den som bobler.
Det stoppet imidlertid ikke der. Hun fyllte på med nedfallsfrukt og andre godsaker til Helge lå som et slakt i stolen. – “Jag er säker på att du orkar en til?” – sier hun bare. Og Helge orker.
Nå ligger Helge på senga i Moskva og bare gurgler. Det var tidenes flytur for hans det. Snakker om Hollywood treatment.
Da er det tid for den årlige turen til Moskva. Det er IKKE noe for Fnate. Til en Moskva tur trengs det en spesialist for å sørge for velferd, og spesialisten er Helge. Han har gjort dette før og er helt sikker i gamet. Det betyr at Fnate midlertidig flytter opp til Bestemor.
Det er lenge siden Fnate ikke har vært hjemme hos Pappa, så Pappa bekymrer seg litt for å sende han avgårde sånn. Det hadde han ikke behøvd. Fnate oppdager raskt at det har kommet en ny vinkemann fra M&M og skjærer avgårde. Han har ikke engang tid til å vinke, men veiver “Hadde” med hånda.
Helge – han har forberedet seg nøye. Akkurat som forrige gang. En av de viktigste tingene er å fore innsiden av capsen med aluminiumsfolie, for at ikke KGB skal kunne scanne hodet hans. Pappa tenker i sitt stille sinn at KGB nok ville hatt sin fulle hyre med å tolke alt som skramlet rundt inni den knollen. Men Helge er skråsikker på at det er dette som må til.
Han er så oppesen over dette oppdraget at han prompte inviterer til Moskva foredrag for Thuang og Staut, straks han kommer ned til Pappa. Han har slept frem en graf som han peker på mens han veiver med hendene og forteller… Moskva jakka er på.
– “MOCKBA – PRIVJET – SPACIBA – DOSVEDANJA!!!” – Sier Helge med innlevelse og autoritet. Han har sett på sine forbilder i USA og mener det er viktig å ta “positiv kontroll over situasjonen“. En setning han har fra Gorg Busk.
Staut er målløs over å ha en sånn fagmann på besøk. Thuang ymter frempå med en liten “sawaadiikaa“, men det er helt feil forum. Helge på sin side er spent på om han får sånn SuperDuper flytur hjem på fredag. Pappa sier at han nok ikke får den samme som sist, da han fløy første klasse med BA, men at det skal bli bra. Det lover han.
Etter å, til personalets fortvilelse (de er jo ikke vant til Fnate), ha romstert rundt i alle skuffer og skap på KLM kantina i Amsterdam bar det ombord. Pappa hadde smilt unnskyldende til personalet og bedt dem ta en telefon til BA, der det sitter noen med større kompetanse på håndtering av Fnat. Fnate var virkelig i godlune. Dispensercola er tross alt den beste, ettersom man kan legge seg på rygg under den og justere spaken med bena.
Så kom han ombord. Han hadde hele rad 1. Maten kom. Det var noe sjøgrevling, men det brøy han seg ikke så mye om. Så var det hele 2 desserter – trodde Fnate OG Pappa.
Fnate kaster seg over den lyse først. Den var kjempegod, med sånne smule-ting i bunnen. Ha slipper en lystig rap før han hiver seg over den andre. – “Hva er det?” – spør Pappa, mens Fnate romsterer med lokket. – “sjokoladesmuler med krem og jordbær!” – smiler Fnate i det han får av lokket og heller innpå.
Så blir det helt stille. Boksen faller ned på bordet. Fnates øyne utvider seg i panikk. Han svelger med en forferdelig grimase før han setter i et vræææææææææææææææl. mens flyvertinna henter Cola å skylle med leser Pappa menykortet. Det så jo virkelig ut som det Fnate sa. Men i menykortet står det:
Rødbetsalat med rugbrødsmuler og dillkrem.
Pappa forsøker en liten smak, med samme reaksjon som Fnate. Horrible greier. Pappa bare håper at ikke Fnate får varige men av det hele. Og morgenen etter virker han fin igjen. Han skal opp til Bestemor nå. Bestemor har nemlig fått nok et olderbarn i dag, og da er det “viktig å vise ansikt, så man ikke blir glemt” – sier Fnate
Fnate var usedvanlig betutta etter at det gikk opp for han at han hadde misforstått søppelbrosjyren. Mat ble ikke plutselig miljøfarlig, og det var dermed unødvendig å kaste all maten i huset i full fart. Selv om Pappa forsøkte fortelle at han ikke var sint, ettersom Fnate hadde trodd han var flink, gikk det hardt inn på Fnate.
Og noen ganger går Fnate over stokk og stein for å gjøre ting bra igjen.
– “Vi har blitt spoppgradulert!” – jubler plutselig Fnate kvelden før avreise hjem til Oslo. – “Hm?” – kvekker Pappa til – “Hva mener du?“
– “Vi har blitt spoppgradert med KLM hjem fra Fnatserdam” – Sier Fnate og hopper ved siden av dataen.
Pappa blir veldig glad, ihvertfall på utsiden, og Fnate kjenner lettelsen senke seg og skuldrene. Han er virkelig tilgitt, tenker han. Han har gjort det godt igjen. Det er en god følelse det.
Etter han har lagt seg spør Pappa om han tilfeldigvis hadde sett lommeboka til Pappa tidligere på dagen. – “Ja, den ligger til venstre nederst i høyre lomma på kofferten”.
Med det får Fnate en kokos i knollen før han sovner. Det var nok ikke tilfeldig at Fnate visste nøyaktig hvor kortet til Pappa var. Men hva gjør vel det. Det er lenge til regningen kommer, og nå sitter Fnate på kantina.
– “Trallarallarallaraaaaa trallbombibombobomm…” – Fnate nynner liflig på kjøkkenet når Pappa kommer hjem fra kontoret. Det er en nokså uvanlig lyd, ettersom Fnate som regel pleier å ligge og dra seg i skuffen på det tidspunktet. Det pleier å bli stille når Pappa kommer inn. Så ligger Fnate der i skuffen og strilytter mens Pappa åpner kjøleskapet og setter inn dagens handel.
Fnate har blitt ekspert i å høre hva Pappa setter inn. Legges det inn en sjokolade er Fnate ute av skuffen som et olja lyn. Han har til og med lært seg å høre forskjell på ulike typer sjokolade. Troika har litt aluminiumsaktig knitring og et lett dunk. Japp er mer papiraktig i knitringen og har en dump klang mot hylla.
Men nå kom det altså nynning fra kjøleskapet når Pappa kom hjem, og Pappa fatter mistanke om at noe ikke er som det pleier. Da han runder hjørnet er Fnate i full gang med å tømme kjøleskapet.
Han snur seg stolt mot Pappa, som bare står og måper. – “Men i himmelska fridens namn…” – er alt Pappa får ut. Fnate forstår med en gang at Pappa er umåtelig fornøyd, så han setter opp sitt bredeste glis.
– “Da er det nesten klart til du kom hjem Pappa. Har bare litt pappabrus igjen.” – Sier Fnate. Stolt som en hane.
– “… men…” – begynner Pappa.
– “Det stemmer Pappa. Jeg har pælma alt sammen for deg. Er ikke et salatblad igjen.”
Fnate bare simulerer en trommesolo – “ba-dam-diiissshhh. Jepsi pepsi. Rubb og rake. Jeg er miljøfyrtårn”.
Pappa vet ikke helt hva han skal si, så Fnate løper og henter ROAF brosjyren han har hentet i posten. – “Se, her står det at det kommer nye grønne poser som man må kaste maten i nå og at man må det for atte mat er livsfarlig for miljøet. Miljøet Pappa. Det er dødsviktig. Etc etc også da!” – forteller Fnate – “Så da pælma jeg alt sammen nå, før det blir farlig for miljøet”. Fnate er blid som ei lerke.
– “Mangler bare pappabrusen nå. Om du hjelper til er vi ferdige før barne-TV“
Som de VIP’ene de er ble avslutningen av turen plutselig utrolig mye bedre enn antatt. Fnate lå og snorket og ante fred og ingen fare, da det tikket inn en melding.
“VIP invitasjon til House of Miles (poenghuset). Gjelder Fnate, Tellef og Helge”
Gutta måpet. House of Miles er hjem til en superkjendis i reisemiljøet. Sjefen for de største bladene og nettsidene om flyturer som finnes. – “De nettsidene er så store…” – begynner Tellef – “at de må publiseres i 1026*769 pixler“. Alle måper av dette. Tellef har kontroll på alt.
Det var ikke så langt unna og gutta rakk det før BA flyet skulle hjem på Mandagen. Det var ikke en sjanse i havet at Pappa kunne snike seg unna den. Gutta skulle dit, åkke som. Pappa prøvde å åpne munnen, men før han fikk sagt noe avbrøt Fnate han. – “AH… De har ordna henting med bil også, Pappa. Og vi blir levert til British Airways på flyplassen etterpå” – sier Fnate. Dermed er det avgjort.
Mandag morgen kom og gutta ble hentet. Ikke bare det, men de ble hentet på hotellet i drømmekjærra til Tellef. En bil Pappa ikke har klart å fikse som leiebil før – nemlig en Ford F-150. – “Det er ikke en ting som ikke er perfekt med denne kjærra” – utbryter Tellef før han hopper opp på dashbordet.
Det er en solid kjøretur, men siden de har bråkebøtta fra Chicago til å underholde flyr (www.trommelyd.no) tiden unna. Etter hvert kommer de frem. De begynner å forstå omfanget allerede når de nærmer seg og titter på skiltene. Spenningen er til å ta og føle på, og Fnate får sin sedvanlige luftige mage. – “Heldigvis kan man åpne vinduene på Ford F150” – sier Tellef. Ingenting kan ødelegge stemningen nå.
Ikke lenge etter ankommer de House of Miles, der mange arbeidere sitter med huet trødd inn i dataskjermer for å finne ut av hvordan folk og fnater skal kunne få det absolutt beste ut av skuffen eller stolen sin. Eller kanskje hvilket hotell som er det beste i verden? – “De har ansatt en som heter Freddie til å finne ut av det” – sier Tellef stolt. Han har alltid full kontroll på situasjonen.
Fnate og Helge bare myser rundt om. Det er mye å titte på.
Det er litt ventetid, og gutta blir vist rett inn i et kjøkken som er stupfullt av Cola før det bærer inn i konferanserommet der de blir spurt ut om hva de mener er viktigst på tur. De har plenty av ideer. Det meste handler om mengden brus tilgjengelig og fordelen av å ha 20 centimeter brede B-seter for elefanter og elger.
Så kommer omsider sjefen sjøl for å hilse på Fnate. Alle gutta var invitert, men det var Fnate han ville hilse på. Fnate har ett av sine stoltere øyeblikk når han stilles opp for posering med selveste Randy Petersen. Mannen med de svarteste kortene av alle. De er så svarte at lyset ikke slipper ut, og ingen kan så mye om hvor man får mest brus og den fineste skuffen enn Randy. Dessuten digger både han og Fnate Jackson Hole.
Etter litt småprat og ferdigslurping av brusen må imidlertid gutta til flyplassen. De skal reise hjem med British Airways og det er en svært opprømt gjeng som sitter i bilen.
Men VIP-dagen slutter ikke der. På Admiral Klubben på flyplassen i Denver sitter Helge og mumler og ser i kartet. Nedfallsfrukten (den gode, som Helge vil ha) koster 12 dollar glasset. Han grunner og titter på det som er igjen av reisebudsjettet. Vil det holde? Han tviler. Reisekassa har blitt et sørgelig skue. Mens han sitter der kommer damene imdlertid og rufser han i håret. – “Ikke noe å tenke på, siden du reiser med British Airways er alt gratis“.
Da Pappa kom inn etter 9 timer DJ-ing og påfølgende middag med journalister satt alle gutta rundt dataen.
– “Jeg trodde dere streika?” – Sa Pappa forundret. De svarer ikke engang. De har nemlig fått ny melding fra Agent Discus – han som fant Ur-Elefnaten – om at han har oppdaget et gigantisk sjokoladedeponi. Bildebevis har de også fått.
Visstnok er det under en bro i en blåbuk-destinasjon nær deg. Gutta slikker seg om munnen der de sitter og ni-stirrer på all dokumentasjonen de har fått. Alle unntatt Fnate, som er så oppslukt at han glemmer å slikke seg om munnen, så det bare drypper små dråper av sikkel ned på tafsaturet.
Her behøver de ikke være veldig nærvøse for sjokoladekrise.
