Søvnløs i Seattle

Fnate hadde gledet seg VELDIG. Han var invitert på VIP-tur til Boeing fabrikken og kunne ha med seg en kompis. 

 

Pappa og Agent Discus organiserte turen. Agent Discus hadde ansvaret for det tekniske, mens Pappa var Food&Beverage manager. Så var det 8 andre deltakere, inkludert Fnate og Helge. 

 

Det var svært uvanlig for Fnate å ikke skulle ha ansvaret for alt selv. Dette var på mange måter en av Fnates første virkelige ferier på lenge. Og det går da også virkelig bra. Det begynte på kantina i Oslo. Vafler og jordbærsyltetøy funker for en Fnat. 

 

Helge følte seg litt i det Franske hjørnet og ville ha noe som passer med boblende nedfallsfrukt. Det smakte tarmslyng, men han presset det ned. Helge var i det kulturelle hjørnet. 

Pappa ordnet alt. De kunne bare si hva de ville ha, og så kom det som perler på en snor. 

 

Men Pappa gikk lenger enn dette. På første flyet over til London behøvde man ikke engang si hva man ville ha. Agent Discus insisterte faktisk på at dette kom til å bli en riktig lang dag, så han ville vente med ildvannet. 

– “så klart” – sa Pappa – “jeg skal bare på do“. Litt etter kom han tilbake, og på magisk vis hadde lommene fylt seg med ildvann som nå kunne konsumeres.

 

Fnate var faktisk litt imponert over denne elegante håndteringen av et pikant problem, og tok notater til eget fremtidig bruk. 

 

Neste stopp var Superkantina i London. Her var det Agent Discus som viste interessante takter. Alle vet at det kan gå litt heftig for seg når Helge får ‘los’ i avdelingen for boblende nedfallsfrukt, men Agent Discus hadde med egen merking slik at Helge enkelt kunne leveres på flyet, om det skulle gå helt galt. 

Men Fnate må selv fylle ut innreisepapirene til USA. Den slipper man ikke unna, selv på organiserte turer som denne.

Han svarer som vanlig “JA” på alt, og er også denne gangen heldig med immigrasjonsmyndighetene, da han møter på en elefantentusiast. Men det er en annen historie.

 

Alt bare glir så innmari lett denne turen. Ombord svinser han lett opp i andre etasje. Crewet kommer med kake. Brusen sitter løst og alt er egentlig bare kos.

Det er vanskelig å klage under sånne forhold. Fnate og Helge følger bare stille med når Pappa skal lære BA crewet å mikse SAS-drinker, og ellers kose seg hele veien over. 

 

Og vel fremme… Hotellet med “F” på alt. Oppgradert som stamgjest. Fnate vinker eplekjekt til Agent Discus som fikk rom i andre etasje, mens han selv, Helge og Pappa fikk hjørnerom i toppetasjen. 

Hva kan man si?

 

Jo, Fnate vil gå til et så ekstremt skritt at han vil gi Pappa en “godkjent”. Under tvil, så klart, men allikevel – Godkjent. 

 

Dagen etter ble han hentet av en Boeing buss og kjørt opp til fabrikkene i Renton og Everett der han fikk subbe rundt og se på at de bygde nye dumbojet’er og satte inn splitter nye 62K -seter. Den nye dumbjoet’en er svær altså… når man bare er en bitteliten Fnat og står på gulvet og myser opp.

 

Også så han at de bygde Kjoslinere og han fikk romstere med kabinveggen, som ikke var tykkere enn fingeren hans på det tynneste. Han fikk lære hvordan de lagde det også. Det var noe med at de la lag på lag med svart gaffatape og varmet med hårføner, før de stablet alt inn i steikeovnen. Fnate skal forsøke å lage et sånt fly selv en dag mens Pappa er på jobb. All gaffatapen i verktøykassa til Pappa i 18 minutter på 225 grader burde gjøre susen. Men det blir først når han kommer hjem.

 

Dessuten fikk han egentlig ikke lov å blogge om at han hadde vært på den turen hos Boeing, siden det ikke var noe de de offisielt gjorde. Så ikke si det til noen.

 

Hyyyyssssssj 

 

Vi har vinni 4 VM-staffetter idag!!!

Fnate er fullstendig over seg, der han sitter i sofaen og ser på TV. Pappa sitter rundt hjørnet og har hjemmekontor.

 

Det kommer det ene jubelbrølet etter det andre fra sofaen, og Pappa skjønner lite.

 

– “VIIIII VINNER IGJEN!!!! JAAAAAAAAA!!!!!!!” – Fnate brøler av full hals

Pappa kommer rundt hjørnet og ser Thomas Alsgaard lede på oppløpet.

 

Fnate sitrer av spenning, og stuen lukter promp. På oppløpet blir det ulidelig spennende, før Thomas til slutt seiler først over streken. På ett ben og med stavene i været.

 

Fnate velter over ende i klukkende latter.

 

– “Vi vant igjen Pappa. IGJEN!!! Det er 4 stafettgull på en dag.” – Fnate vet knapt hvor han skal gjøre av seg, før han setter seg høytidelig opp igjen og ser Alsgaard strekke armene i været.

Dette blir en fin dag, tenker Fnate. Pappa tenker at det er like greit å ikke fortelle om konseptet med repriser.

Kl 05 er FOR tidlig

Fnate er IKKE klar for å stå opp. 

 

Pappa hadde stilt vekkeklokka på 05:02 (han stiller den aldri på runde tall- Det er dårlig karma). Kvelden før hadde Fnate og Pappa rigget ned en messestand alene og på rekordtid, for å rekke å komme seg til Heathrow med det siste toget. 

 

Det ble foretatt en såkalt “mad dash” for å nå det, og det gikk. De andre på messa lo av Pappa og sa at det aldri ville gå, og at han heller burde bli med dem på pub’en. Men… Fnate og Pappa prøver seg ikke på ting. Noen folk prøver så godt de kan på noe – Fnate og Pappa… de bare gjør det. Fnate var stolt når han satt på toget. 

 

Nå kan derimot stolt, glad, sliten, svett og alle andre følelser bare ta seg en bolle og krølle seg sammen oppi gamperompa. Kl 05:24 (han fikk sove mens Pappa ordna seg) er Fnate IKKE klar for å stå opp, der han ligger på flyplasshotellet på Heathrow.

At han fikk egen seng på Sofitel betyr nada når man er så morragretten som nå. Han legger seg opp ned for å unngå lampelyset og blir sinna som en terrier når Pappa kiler han under føttene. 

 

Men det er ingen bønn, for Fnate skal fly hjem til Norge. I rødbetklasse. 

 

Han kommer seg i litt bedre humør etterhvert. Pappa børner nemlig innom Harrods, på flyplassen, for å gjøre et siste forsøk på å kjøpe en kort, tynn, blå boblejakke. Det er visst det som gjelder. Han hadde nesten funnet en her om dagen, men den hadde visstnok feil farge på glidelåsen. 

 

På ett minutt så han jakke. Pappas beslutningsprosess er omtrent som Fnates:

 

– Se jakke

– Prøve jakke.

– Merke han aldri hadde hørt om.

– Hvor dyr kan jakke egentlig være?

– Jakke kan umulig være dyr

– “Jeg ha jakke”

 

Pappa holdt ut jakka til mannen i butikken og fulgte etter for å betale. Pappa fulgte egentlig ikke med før beløpet kom opp på bankterminalen. – “Åh, milde himmel” – utbrøt Pappa da. 

 

– “Excuse me, sir?”

– “Oh, nothing”

– “It’s geese from the west side, sir”

– “right”

 

Fnate humrer i barten sin. I bedre humør med det samme. Pappa har uansett fått jakke i henhold til spesifikasjoner. Det er bra det er gratis frokost på kantina, og det er en relativt glad fnat som setter seg ved frokostbordet. 

Pappa forsøker å narre i han litt pølse og bønner, men det er ikke snakk om. Ikke tale om, faktisk. Fnate vet de har sånn kake med sjokolade inni. Han venter på den.

 

Og i morra – da kommer Bestermor og Fungerende hjem. Det blir bra det.

Folk må (ikke) tenke seg om…

Fnate er tilbake på jobb. Denne gangen i Bristol. Det er så klart mye av det vanlige. Han må sloss for å få Pappa til å oppgradere til Fnatnessclass. Han må sloss for å få Pappa til å fylle opp minibaren på rommet. Han må sørge for en hel del ting for at det skal bli velferd. 

 

Det er bare få pauser. For eksempel når han tar toget, og kan sitte og myse stille ut i evigheten.

Det er da han tenker på alle raringene. Ta for eksempel en som heter RobertH, som fremdeles ikke har skjønt at grunker ikke skal spares, og at man ikke skal skjerpe seg (hvis det man skjerper seg fra er gøy). Om det er jentejuntaer på fære, så ser Fnate at det kan være vanskeligere. Men det er pent lite en liten veske ikke kan løse. 

 

Fnate ser nemlig logikken til en av Pappa’s veninner som sa til Pappa at “uansett hva du gjør med meg, så er det ingenting som ikke en veske kan fikse. Jeg blir alltid i godt humør av en veske“. Dette er argumenter som Fnate kan forstå seg på. Han blir nesten alltid glad av Japp. 

 

Pointet er at at, i henhold til Helge & Fnatiglianis økonomiske modeller for ukepenger med 1-ledds beskatning, så lønner det seg alltid å dra på tur. I værste fall kan man kjøpe med hjem en veske fra der man er på tur. Eventuelt en Japp. Litt avhengig av hvem som er sur. 

 

Penger er, i henhold til modellen, bare et problem dersom man ikke vet hvor de kommer fra. De kommer nemlig fra lommeboka til Pappa. Er det tomt må man løpe rundt på gulvet og skrike til det kommer mer. 

 

Så om man ikke gjør skade (som ikke kan reddes med en veske) eller gjør livet surt for løsbikkjer* (*hunder som er bundet hardt fast i en hundeparkering i Lillestrøm, men som man synes gruelig synd på og vil ha med hjem / redde – uansett), elefanter (store og små), ulvene til Nøffju eller eldre og uføre – så skal man kjøpe tur når man får lyst på tur. 

 

Eventuelt litt oftere. 

 

Fetter Ku har kalva…

Fnate har vært hos Bestemor og Fungerende i Syden. Det er han jo, i og for seg, hvert år. Men denne turen skulle bli spesiell. Ryktene hadde spredd seg på forhånd, så Fnate spiste bra med kake på flyturen nedover.

Nåde den som nærmet seg Fnate sin seterad før han var ferdig med kaka. Det vanket knurring og kjefting med det samme noen i nærheten reiste seg. Heldigvis varte det ikke så altfor lenge før kaka var inni Fnaten, og Pappa fikk omsider overtalt han til å slumre litt.

 

Uansett hvor oppskjørta Fnate var, så er det vanskelig å ikke bli litt gruggete etter å ha spist sin egen vekt i ostekake. Så en høneblund passet ganske fint.

Men omsider var han altså nede på Tenerife.

 

Der var det stor oppstandelse, for Fetter-Ku – sønnen til Nøffju – var nemlig med Bestemor på Sydentur. Og Fetter-Ku hadde kalvet… Fetter-Ku er strålende fornøyd med det hele, mens de andre er noe forundret.

 

Pappa er svært skeptisk og lurer på Fetter-Ku ikke er en fetter i det hele tatt, men en KUsine. Nøffju blir oppringt, men står hardt på at det er en fetter. Nøffju innrømmer, under press, at han ikke kan garantere HELT for hav Fetter-Ku har foretatt seg når han ikke har vært under oppsyn.

 

Tellef, på sin side begynner å lure på om dette kan være Jesus sin tilbakekomst. At Fetter-Ku rett og slett har jomfrufødt den nye frelseren.

 

Det går så langt at Bestemor må gå for alternativ 2 – ring en prost.

 

Prosten mener at i den veien Nøffju bor, så er alt mulig. Men han tviler altså på at det er Jesus som er gjenfødt.  

Heldigvis har Fetter-Ku Bestemor som kan hjelpe han med det aller nødvendigste til kalven. Fetter-Ku hadde fått med seg bra med penger hjemmefra, men han kan jo ikke så mye om barnestell.

 

Men Bestemor hjelper med bleier og smokk. Litt hampetau blir også viklet slik at Fetter-Ku kan holde styr på kalven.

Det hele er et himla styr…

 

Heldigvis fikk Fnate og Tellef litt “voksentid” senere. Fnate tar nemlig med alle sammen på en liten luksusferie med veranda

Alle får så klart være med, men Bestemor, fungrende og Fetter-Ku kan rigges til på verandaen…

 

Pappa holder tåta om han får en sånn:

Og når alt dette er ordnet… Når alle har fått sitt…

 

Da… DA, kan endelig Fnate ta med seg Tellef og subbe ned mot stranda. De kommer ikke helt ned, men de kan ligge og se på den.

Bare kose seg, slappe av og diskutere alle godsakene som sikkert finns i kiosken der nede. Fnate tror de har is. Tellef tipper de har en enorm busk med ferske blader.

 

Uansett drypper siklet fra munnvikene og ned på fjellet. Det er kos å være Fnat i syden.

Syden neste

Nå er det ikke lenge før Fnate skal til Syden og hilse på Bestemor. I morgen skal han første være med Pappa til bortekontoret, og så bærer det rett derfra til Gardermoen etter jobb. Det er unødvendig å si at han gleder seg STORT!

 

Men han er også en ansvarsfull fyr, og i lys av all snøen som har kommet i det siste insisterer han på at det må kjøres en tur opp til Bestemors hus for å se at alt står bra til. Spesielt er det viktig at det er nymåket og med HELT rette kanter.

 

Fnate kan fornøyd konkludere med at alt er i orden.

Han føler seg straks roligere, og kan gå løs på pakkingen.

 

Og pakkingen… Den er litt annerledes. Fnate har nemlig planlagt at dette skal bli en svært innbringende tur. Han har samlet på Dagens Næringsliv i flere uker, og har tenkt å selge dem til Fungerende. Han pleier å få 2 kr per stk, men vil forsøke å selge dem med 50% rabatt og få betalt i Euro. Altså 1 Euro istedenfor 2 kroner.

 

Som nettoeksportør av aviser vil Fnate, med den sterke Eurokursen, samle sammen en liten formue på dette prosjektet. Det er i hvert fall planen.

 

Han kan allerede kjenne smaken av sjokolade på tunga.

Også er det det esset i ermet da. Han skal fly rødsnute over til Gatwick først. Det vanker smusstillegg.

 

Om han bare kunne fått det i Britiske Pund når han først var i gang. Da altså… Daaaaa.

HJEMME!!!

Fnate er skeptisk til United. Det skal nevnes at han liker iskremen deres veldig godt. Men det er på helt andre nivåer at de ganske enkelt ikke møter sånne som han med respekt.

 

Ta innsjekken. Det begynner der. Pappa taster og Fnate følger med. Så kommer spørsmålet:

Reise med inFnaten sin i fanget?

 

– “Nei, jeg vil ha skuff” – hoiter Fnate. Men ingen tilbud om skuff kommer opp. Og Fnate nekter å sitte på fanget til Pappa som en annen dimling. Da kan det være det samme. Fnate blir i bag’en. Heldigvis ser det ikke ut som om det skal være mye mer av dette på en stund.

 

Men nå er Fnate altså hjemme. Det første han vil er å ut og kjøre bilen. Det er lenge siden han har duret rundt i den nå. Han er derfor veldig positiv når Pappa foreslår å kjøre ut og handle noen ting.

 

Fnate trør seg ned i koppholderen sin. Han har to, så det er gode muligheter for variasjon.

Vel fremme i butikken kan han romstere med ICE’en. Det er mye ulike valg man kan gjøre og en av de beste er å spille musikk med Spotify’en hans.

Og så kommer Pappa tilbake med dagens handel. Fnate stirrer målløs

– “Dette er en fleip, ikke sant? Du har en annen pose også?”

– “Nei. Vi har spist så mye godteri at nå er det havrelefse”

 

Fnate verdiger det ikke et svar en gang. Tenk deg noe så teit. Reise helt ut på matbutikken og så ikke ha med seg en eneste spiselig ting tilbake… Heldigvis er det bare 3 dager til han retter snuta mot Bestemor i Syden.

 

Og når du snakker om snute, så begynner det med rødsnute til Gatwick. Rødsnute dere…

30.01.2015

Omsider er det tid for å boarde flyet til New York. Pappa er veldig spent på denne billetten Fnate har ordnet for 43 kroner. Han blir ikke skuffet. Det gjør heller ikke Fnate, der han spretter elegant opp i vinduskarmen…

 

Pappa kan nesten ikke tro det er sant. Det er bare to seter i bredden på hele flyet. 

 

Fnate lar seg ikke affisere av det, men bestiller både brus og en pappabrus til Pappa straks det er oppe i lufta. 

– “Dette er nesten for godt til å være sant?” – sier Pappa spørrende. 

 

Fnate kan desverre ikke svare, da han er opptatt med å gafle i seg iskrem. 

Pappa bare tenker at dette virkelig kunne vært noe å tenke på for SAS også. Type SAS PLUS på de lengste innlandsrutene. Akkurat sånn som American har gjort her. SAS kunne jo gjort dette til f.eks Alta og Kirkenes, kanskje. 

 

Det er slett ikke værst for en innenriksrute.

– “Fnate… Er du sikker på at dette kostet 43 kroner?” – spør Pappa skeptisk

– “Ellårno!” – Svarer Fnate avskjærende

 

– “Hva?”

– “SER DU IKKE AT JEG SOVER???? VI SNAKKER OM DET PÅ MANDAG!” – bjeffer Fnate. Han har blitt svært mye bedre i argumenteringen, bare på et par dager. 

Pappa er litt rådvill, men så kommer flyvertinna og spør om han skal ha mer vin. 

 

– “nææææææhhh… I don’t know. I have had quite a lot already”

– “But it’s over two hours ’til we land?”

– “Æææææh, you pretty much had me at ‘hello’ anyway”

 

Fnate bare overhører og kroer seg nede i hybelen sin. Han tror ikke han får kjeft selv når Pappa finner ut hva han har gjort. 

Overbookingansvarlig

“tra la laaaaaa… trallalalalalaaaaaa… tra la laaaaaa… tralalalalalallalaaaaaa” – Det er godstemning på Venice. Fnate og Pappa har akkurat sjekket inn på sjefsbohemplassen sin på Venice. The Inn at Venice Beach. Pappa har vært ut og shoppet til minibaren, og Fnate nynner fornøyd mens han sorterer godsakene inn i skapet. 

 

Når det virkelig er go’-stæmning er det Flåklypa melodien som nynnes. Du vet, når gutta står opp første dagen. Tusler ut. Henter posten og lager blomsterstaver til Statens Planteskole. 

 

– “La la laaaaaaaaa… tralalalalalallalalalaaaaaaa” – før det plystres liflig videre. Det er så fint her. Fnate skulle gjærne vært værfast litt oftere.

Deretter tasses det bort for å romstere med den fjær-dingsen de har her. Fnate styrer alltid med den og blir aldri helt klok på den. Pappa liker den fordi den kan holde Fnate okkupert i timesvis. 

Etterhvert setter Pappa seg ned ved siden av for å romstere litt med dataen. 

 

– “Jeg bare sjekker når flyet du bestilte imorgen går, jeg. Om det er noen forsinkelser” – Sier Pappa.

 

– “Det er ikke nødvendig” – Fnate kjenner en vag panikk spre svetteperler i panna, og kan merke den litt ubehagelige følelse av en illeluktende og fuktig flekk i kalsongene. Fnate skulle nemlig booke ny billett fra Fnat Angeles til New York mens Pappa satt i telefon med United og avbestilte billetten til snøværet i Boston. Det gjorde han også…

 

– “Hva er det du har gjort Fnate????” – Roper Pappa. Fnate skvetter til og aner det værste. Men han forsøker intenst å bare stirre intetanende på prosjektet sitt og lyde uinteressert

– “Er du klar over hva billetten du har bestilt koster???????” – spør Pappa ekstremt strengt og stirrer på han.

 

Fnate tenker seg om et par sekunder… Så griper han en taktikk han har lært av Stankelbein. Stankelbein bruker den når hun har gjort røverstreker og skjønner selv at hun ikke har et eneste fornuftig argument på lager. 

 

Takikken: Fullt angrep. Rett i strupen. 

 

– “JA! MEN DET VAR DET ENESTE SOM FANTES DA!”  Skriker Fnate av full hals, og retter seg opp. (Tvinner tommeltottene og håper det virker.)

 

– “Er du heeeeeeelt sikker på det?” – spør Pappa. Fnate skjønner at taktikken feilet. Han bytter. 

 

Han prøver å stirre Pappa i senk, men øynene flakker raskt fra side til side.

 

– “ELLÅR NO'” – Fortsetter Fnate. Litt spakere nå.

– “Den har du lært av Nøffju. Holder ikke den heller” – sier Pappa. Fnate gir seg ende over. 

– Du…” – begynner Pappa – “…din lille dimling av en langnesa tøydott…” – Pappa drar det ut mens Fnate vrir seg i pine – “… har booka billett for 43 kroner!”

 

– “Er det bra?” – lurer Fnate. Det er definitivt bra. Veldig, veldig bra. Fnate har bare ikke noen særlige begrep om tall som overstiger 5. 

Da kommer godfølelsen igjen hos Fnate. Og etter at Pappa har tatt den lange tusleturen på stranda kan han sette seg i fanget igjen og høre på fortellinger. 

 

– “Vi vøttu, Fnate. Vi er vikinger. Odins blod i årene.”

 

Han og Pappa er helt klart vikinger. Rygger ikke for noen ting.

 

– “En mann blir ikke husket for å ha valgt den tryggeste veien…” – begynner Fnate med et smil rundt munnen.

– “…nei… han blir nemlig bare gammel!!!” avslutter Pappa. 

 

Det er en god leveregel.

Restaurantfrokost

I går var det en del jobb som ventet på Fnatstadbraathen. Siden Pappa vanlige assistent satt værfast på østkysten skulle Fnate bli med i bilen rundt til butikker. Han skulle til Tacoma, han skulle til Everett og til Bellevue… Før det skulle rundes av rett nord for sentrum. 

 

På sånne lange dager trengs det mat, og Fnate og Pappa blir ALDRI enige om hvor det skal spises. Fnate ser uendelig mange steder han kunne tenke seg, men Pappa setter seg på bakbeina. Etter mye krangling og en Fnate som pælmer seg tilbake i setet og vræler blir det enighet om at Pappa får velge først, og så skulle Fnate få velge neste. 

 

Pappa velger et grusomt sted som heter Panera Bread. Pappa digger denne plassen, mens Fnate innser at han hater den omtrent med det samme. Det lukter kneip og salatblader. Fnate er IKKE fornøyd. Han får en pose potetgull, men kan ikke annet enn å myse skeptisk på hele greia.

 

– “Det er da virkelig ingen som spiser disse greiene her?”

Men Pappa spiser.

 

I dag tidlig var det imidlertid Fnate sin tur. Etter å ha myst rundt samtlige steder på flyplassen faller han ned på Fnat Donalds. 

Fnate er strålende fornøyd med den enorme Club Sodaen han har fått. Om det finnes et eneste problem så er det at den nesten er for stor. Det er et svare strev å rekke opp til den. 

 

– “First world problem” – jubler Fnatingen. 

Og det skal sies… det er ikke hverdagskost at Fnate jubler for noe klokka 08 om morran.

 

Neste stopp er Virgin America og Venice Beach.