Fnate liker å kjøre X2000 tog i Sverige. Eventuelt også hjem til Norge. Serveringen er fenomenal (sjokoladeboller og brus), og han føler seg jo fin og miljøvennlig.
Kanskje vanskelig å se på det først bildet, men når man zoomer inn ser man at benplassen faktisk er svært dårlig.
Under en hver kritikk, faktisk.
Det er ubehagelig. Nå har Fnate vært rundt i kabinen og testet samtlige (til enkeltes store protest, når han har lempet ut vinglassene deres), og de er alle sammen like.
Hva tenkte de på? Dette er første klasse og så må man skvise bena sammen.
Pappa har bytta til seg en ny sekk fra Onkel Utflyttet. Den ble solgt ganske heftig inn, da den til og med har luftutslipp nederst i Fnating-lommene på siden. Det betyr at ved luft i magen, er det plenty muligheter for ventilasjon.
Så nå skal Fnate teste dette på tur til Stockholm.
Innledningsvis kan det rapporteres at komforten er bra, utsikten fenomenal og at det meste av teknikken fungerer. Så Fnate er klar for tur.
Han kan heller ikke unngå å legge merke til at han ikke er alene om å bli med Pappaer på tur.
Det er tydeligvis også et internasjonalt akseptert faktum at det har positiv innvirkning på tiltrekning av mammaemner.
Så siden BMW har begynt å ringe og gnåle om at vi snart på bestille ny bil, mener Fnate at det er svært viktig å få en som også passer han på best mulig måte.
Men siden det ikke er noen Mamma her feirer han alternativt.
Fnate har drømt om en ny stillehavsekspedisjon for seg og Pappa lenge nå. Det er bare at det er så fryktelig dyrt. Fnate hadde regna med opp til 37 kroner for en sånn tur og har spart voldsomt. Han har solgt aviser, flydd rødsnuter og alt mulig.
Dit han vil er en plass der broren til Onkel EB, selveste Øyboeren, har vært… Mikronesia. Først ville han til Pohnpei, men fant så ut at Kosrae jo er enda lenger unna.
I dag våknet han og tenkte at den perfekte feiringen av morsdagen måtte være å bestille tur til seg og Pappa – langt unna en eventuell mamma. Da får jo en eventuell mamma fri, og kan gjøre som hun vil et par dager.
Så han bestemmer seg at NÅ!!! NÅ må han da ha nok penger. Så han søker og søker og søker. Men det er forferdelig dyrt. Helt ubeskrivelig dyrt, faktisk. Han har ikke sjanse til å klare å spare penger nok, innser han, og synker sammen foran dataen.
– “Ring Eurobonus da vel” – foreslår Pappa – “det er et skudd i blinde, men man vet jo aldri”
Fnate ringer. Han forklarer at han vil gå i Øyboerens fotspor, men at han ikke har råd. At han vil fly til Kosrae fra Guam. Det er det strekket som koster så forferdelig mye. Han har ikke særlig høye forhåpninger.
– “Jo, det är inga problem. Jag finner ledigt her. Med United”
– “……… eeeeeeeehhh…” – Fnate mister helt haka, men samler seg raskt – “jeg vil!!! Jeg vil på tur. Åjåjåj”
– “ok. bookad. Men vart är det nogonstans? FM, står det”
– “ikke tenk på det. Haddeeeee”
Minutter senere ligger han der. Storfornøyd og glisende foran billetten sin.
Og det kosta ikke mer enn en bonustur til Stockholm. Faktisk mindre, siden det nesten ikke var skatter.
Så nå har Fnate både tur, og nesten alle sparepengene sine intakt. Det er bare å begynne å myse på hotell.
Hotell er i og for seg nokså lett å velge på Kosrae, siden det bare er 2 hotell på hele øya.
Men han skal allikevel ta seg god tid. Dette leder, da de har minibar.
– “Tenk mamma ville blitt glad på våre vegne om hun var her nå?”
– “Dritglad, tenker jeg… Skikkelig, skikkelig inderlig glad” – mumler Pappa. Men Fnate hører ikke etter
I dag skulle vi sove lenge og så velge akkurat hva vi ville til frokost. Vi skrev opp det vi ville ha på en lapp, og så dro Pappa ut for å handle. Så langt, så greit.
Så sitter vi i skjul og tilbereder det vi vil, før vi inspiserer hverandres kreasjoner for å kåre en vinner.
Det er jo ikke snilt å le høyt, og slå seg på lårene når andre har forsøkt gjøre sitt aller beste. Så Fnate klarte til nød å holde seg. Men han klarte ikke si noe meningsfullt om den. Det blir jo litt sånn at; her kan man velge hva man vil. Og så hoster man opp det der. Sjøgrevling av værste slag.
Fnate bare rister litt overbærende på hodet og tusler bort til sin rett.
Han har brukt litt tid på å anrette og vet så godt at han har ace’t denne konkurransen så inderlig. Så overlegent, faktisk, at han ikke føler han behøver vente på poengene engang.
Han bare trekker på skuldrene og ønsker Pappa lykke til neste gang. Så gafler han innpå.
Han synes litt synd på Pappa da. Men selv voksne må jo lære seg litt om handling og konsekvens.
Etter dagens nødvendige tur via El Teide er de fremme ved turens mål.
Altså… Teide er sikkert fint. Om man er ekstremt kjedelig av seg og aldri har sett en stein før. Fnate, Helge og Fetter Ku har sett stein mange ganger og er ikke nevneverdig interessert. De sitter bare utålmodige i veska til Bestemor hele turen og trommer med fingertuppene.
– “La la la la la la la la la la… trom trom trom trom trom… la la la la la…” – Det er som å se på gress tørke. Ulidelig.
Fetter Ku sitter, som alltid med tallerkenøyne og smiler av alt, da. Men Fnate og Helge tror kanskje det har å gjøre med en litt liten kapasitet på det rent mentale. “Inavl” – mumler Helge. Fnate kjenner jo i og for seg andre som bare smiler og alltid ser forundret ut, men han vet jo ikke detaljene rundt opphavet.
Uansett… målet for reisen er jo Ritz Carlson. Og når de kommer frem taes det bare hånd om alt. Bestemor og Fungerende får voksenbrus i hånda og vist til en sofa for å vente mens de sjekkes inn. En fyr tar jakka og bagasjen deres. En dame kommer og forteller om ting. Fnate og gutta bare sitter stivt og venter. De har drømt om minibarene såååå lenge. Når de omsider kommer på rommet er det himmelen.
De ser ut på de flotteste ting…
De har også registrert at det er hele 4 Cola i minibaren.
– “Kjennetegnet på et luksushotell” – mumler Fnate.
Og så lurer de på om de får bestille Ritz-sjokoladekake i morra. De vil sååååå veldig.
Selveste Syden… det er liksom ingenting som slår det. Fnate har vært over hele verden. Thailand, Australia, Hong Kong og California.
Men ingenting er som Syden. Syden er bare best. Han har avtalt så Bestemor henter han til sitt hotellrom straks han kommer til Playa de Fnat Americas. Han vet ikke hva Pappa gjør, og bryr seg heller ikke særlig. Bestemor står utenfor Mediteranian Palace hotel og tar Fnate rett med seg til Parque Santiago 3. Tre’ern er best. Særlig på El Hierro delen, så der bor Bestemor og Fungerende.
Første natta har Fnate så mye å prate med gutta om, at det er nesten umulig å gå dem opp om morran.
Men lukten av frokost får dem omsider ut av tørklet og ut på terassen.
Fnate er normalt vant med å sitte i førersetet når det er turer på gang. Men ikke her. Her er de i Bestemor sitt univers.
I alle år har det vært Tellef som har styrt skuta, i forhold til fyrer. Men nå har Tellef blitt så gammel at han blir hjemme. Det er litt vemodig og rart. Fnate har jo aldri vært her uten Tellef. Første gangen han besøkte Bestemor og Fungerende i Syden – da Fnate var bitteliten og Pappa var blakk – var Tellef der og tok imot han. Det er mange år siden og Fnate var bitteliten fyr.
Nå er ikke Tellef i Syden lenger. Helge har tatt over. Helge elsker det. Han er i sitt ess når han får vise gutta universet sitt.
– “Mitt kongerike!!!” – sier Helge og peker utover.
Første delen av turen er unnagjort, og Fnate har akkurat landet på vei fra Stockholm. Han skal – nok en gang – fly rødsnute, og denne gangen ned til Bestemor i Tenerife.
Med 3 timer på flyplassen var det, til slutt, bare en ting å gjøre: Kjøpe inngang i kantina på Gardermoen.
Problemet er jo at den delen av kantina som han pleier å sitte på – den slipper han ikke inn i. Det er delen for BA og spesielt lure fyrer. Som f.eks han… normalt sett. Men på røddyse-tur er det den delen som nå er Røddyse-kantina.
Rett og slett røddyse-kantina.
Det er en ganske annen gjeng med folk der. Litt fulle fiskere fra Nord Norge og sånt. Han er skeptisk, og finner seg bare plass innerst i et hjørne.
Fra utkikksposten bak en lampe skuler han ut og kommanderer Pappa til å gå og handle ting.
Hadde Mamma-på-prøve fortsatt vært her hadde det blitt andre boller. Sammen er de faktisk enige om masse. Som at det kun er Ritz og Fnat Seasons som er godt nok, og at det ikke nytter å fly Rødsnute og SAS Go og sånt.
Den siste uka har vært fryktelig travel for Fnatingen. Eller… kanskje ikke så travel, men begivenhetsrik. I helga var han masse på tur i skogen og fikk kake. Sånn innmari god kake fra Garcon.
Og så på tirsdag var han på tur i Polen. Det ble en hektisk dag, og det var en del debatter om hvordan det hele skulle foregå, men det kommer mer om det på Finalcall.travel i morra.
Det så uansett ikke bra ut på morran, når han satt der på morran og ventet på Rødsnute til Szczecin. Alt var liksom feil med det konseptet.
Men det hører likevel med å påpeke hvordan verden smilte til akkurat Fnate på denne tirsdagen. Alt gikk hans vei. For eksempel på siste fligthen hjem fra Frankfurt. Både Fnate og Pappa var sultne. Pappa fikk grevling (de tre rettene nærmest Pappa), mens Fnate fikk en enkel 2-retter som var helt perfekt balansert med Cola
Og så fortsatte det egentlig bare å gå oppover…
Dagen etter fikk han plutselig brev i posten. Fra selveste KLM og Air Fransk. Det var et brev han kunne like.
Og så… våknet Pappa om morgenen og hadde drømt om biffen hos Restaurang AG i Stockholm.
– “Vi må dra dit å spise med det samme!” – var det første Pappa sa. Både Mamma (ja det bor en Mamma på prøve her) og Fnate har forstått at når Pappa får sånn delirium er det bare å nikke, smile og stappe det aller nødvendigste ned i en sekk.
Og så er han klar… Om en times tid drar han mot Stockholm. Så reiser han rett derfra videre ned for å besøke Bestemor.
For å si det enkelt… det BLIR IKKE BEDRE enn akkurat nå.
“A True story” – eller – “Based upon a true story”… Fnate får dilerium når Pappa på død og liv vil se sånne filmer. Dileriumet er, normalt, kun avløst av enkelte hjerneblødninger.
– “Jammen, det er om kongen vår, Fnate. Om hvordan ekte helter er.” – forsøker Pappa, men Fnate er lite entusiastisk…
i ca 12 minutter. Før han sitter som klistret foran skjermen og ser KONGENS NEI.
– “Fytti katta… det må være overdrevet?” – Fnate siterer det han hører andre sier
– “Nei” – sier Pappa – “Er du sjef så er det akkurat sånn du må være. Verken mer eller mindre”.
Fnate bare stirrer. Det er voldsomme greier.
– “Men det kan jo ikke bli krig i Norge? Det er jo i Uggabuggastan og sånn?”
– “Amerikanerne har bestemt at det beste for dem er å ha en galning med mindreverdighetskomplekser som president. Det er de i sin fulle rett til, og det er ikke vår jobb å mene noe om det. Så ingenting er umulig, men jeg tror så klart ikke det blir det” – svarer Pappa.
– “Jammen er han sprø? Hvorfor valgte de han da?”
– “Fordi mange av Amerikanerne har det kjempemye kjipere enn oss. Og så har det kommet en galning og sagt at han filleriste bedreviterne og de som har høy utdanning og sånt. Hive ut alle innvandrerne og gi jobbene til de fattige. Vi hadde sikkert gjort det samme hvis vi var dem, og ikke hadde råd til verken brus eller kake. Det er trist”.
– “Men hva skal vi gjøre da?” – lurer Fnate
– “Da skal vi være som Fredrik Wilhelm Seeberg, Kronprins Olav og Kong Haakon. Ikke som en politiker!” – svarer Pappa – “Da er det null problem. Vi skal bare være litt lurere i bakholdet vårt“- mener Pappa og rufser Fnate i knollen.
Fnate blir veldig patriotisk av filmen.
– “Sånn, Pappa. Det er deg å meg når vinden blåser!” – Fnate storkoser seg.
– “Alt for Norge!!!! To infinity and beyoooooooooond!” – roper han fornøyd… og bittelitt alvorlig.
Haakon oppførte seg akkurat sånn som en sjef må. Verken mer eller mindre. Det har ikke så mye så si om du er sjef for et land, en skuff eller en hel buss.
