FnatPrat

Vel hjemme fra USA hadde Fnate invitert kompisen Tellef hjem. Det var riktig lenge siden de hadde vært sammen mer enn bare et par timer, og dessuten hadde Fnate en plan. 

En riktig plan. Han ville nemlig invitere med Tellef på sommerens stor-ekspedisjon til Micronesia i sommer. Fnate skal nemlig til Kosrae for å smake på brusen der. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tellef var jo svært entusiastisk til det hele. Problemet var bare at han ikke eide nåla i veggen. Han var blakk som ei kjerkerotte. 

Men også dette hadde Fnate tenkt på. 

– “Feriepenger, Tellef. Feriepenger!!!” – roper han og veiver villt med armene. 

Tellef mener imidlertid det er noen skjer i sjøen her, siden man sannsynligvis må arbeide før man kan få feriepenger. Fnate blir litt rådvill av denne skruballen av en innsigelse. Han hadde aldri hørt om en sånn tullete regel. At man må arbeide for å få feriepenger. 

– “Neeeeei… alle får da feriepenger. Man må bare gå til Pappa og si til han at du må ha feriepenger, og omtrent hvor mye” – mener Fnate. Tellef tviler.

Pappa… han skuffet, som vanlig, Fnate. Det var ikke tale om å drive å betale ut feriepenger til kreti og pleti som ikke hadde jobbet. Men om de ville jobbe, så skal de få feriepenger til å reise. 

– “MAKAN!!! Det er sååååååå urimelig!!!” – Fnate tar tre runder piruett på gulvet før han kaster seg ned og later som han er død. Men når han til slutt glipper med øyelokket er det ikke lenger noen der. Så gutta må pent jobbe. De skal jobbe en uke.

Før arbeid er det viktig med frokost. Gutta går for skolebrød og litt rød “salat”. 

Så bærer det inn på storkontoret. 

Dagens oppgave er å telle antall sjokolader i sjokoladeskålen. 

Fnate teller og Tellef noterer. 

Det blir en del svinn, og Pappa indikerer at det nok er siste gangen de får akkurat den oppgaven. 

Til store protester, så klart. 

Men akkurat nå tyder det på at gutta skal til Kosrae samme. 

Det har vært en opp og ned uke på jobb, dette her. Ikke helt over enda, men nesten. 

Fnate rigger seg derfor til på hjemmekontoret sitt på Fnat Hyatt i Fnat Fransisco.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Han har datamaskinen sin, litt snacks og har satt opp bildet av bestekompisen – Tellef. 

San Fransisco er litt rart denne gangen. For under et år siden hadde Fnate med både Bestemor, Fungerende, Tellef og Helge hit. De syntes det var en sjefstur, og når Fnate titter ut vinduet på rommet sitt, så ser han rett i inngangen på hotellet der han bodde på den ferieturen. Nemlig på TAJ. Det var en magisk tur. Men Bestemor var bittelitt skral i propellen på den turen, selv om ingen visste det enda da (nå er hun fin igjen). 

Nå er han bare på jobb. 

Eller… nesten. Han skulle møtt Overonkel Reidar her. Men Reidar ble skral i pedalen sin og måtte være hjemme. Pappa og Fnate skulle møtt Reidar på Lefty’s, men sånn ble det ikke. 

Fnat Fransisco har sånn sett noe litt mystisk over seg. I dag ble ingen syke, men deler av bagasjen ble soset bort på flyplassen, så det tok en time ekstra å komme derfra. Men så, til slutt, er han fremme. Men skal ikke på Lefty’s. 

Uka har vært voldsom. Rett og slett. Slitsomste turen på veldig lenge. 5 dager med full texas på dagene, så rett på fly. Lande kl 23. Hente bil. Kjøre til hotell. Sove og gjenta. 5 dager. For å sitere Madam President – “etter 3 dager er du ikke lenger gjest”. Alle har bjeffet i bilen og det har gått for seg. Men… den har ikke vært uten oppturer:

For eksempel når Fnate fant denne røveren. Ikke at han drikker tryllebrus selv. Men Hinano… det er det Pappa satt og drakk når familien var på hytta på Bora Bora. Det er så lenge siden og Fnate lengter så gruuuusomt tilbake. Pappa også, men det er jo dyrt. 

Men stamsjappa til Pappa og Fnate, når de er i Venice, har Hinano. OG masse sjokkis. Fnate går alltid smilende derfra. 

Og så var det bra å kunne sitte på samme hotellet i Venice, som han gjorde i fjor sommer, da Bestemor hadde knabba rundstykker på restauranten. De smøg hun ut i veska, og så ble de spist på natta. Fnate blir sittende litt i vinduet og tenke på det

Men så var det også NEDTURER:

1. Så klart at Lørenskog røk ut av NM i håkky. Fnate fulgte med på telefonen i bilen. 

2. Country Inn & Suites… Fnate hadde gledet seg i flere uker til å dra til et sånn superhotell som heter et suite-hotell. Bare suiter, liksom. Han kunne knapt forestille seg hva han kunne forvente seg der. Resultat: SKUFFA. Veldig skuffa. 

Det var imidlertid også OPPTURER:

American Airlines… åj åj åj… American Airlines. Det ble bråbooket med dem fra Los Angeles til Seattle. Fnate hadde først blitt skuffet over at det ikke var noen råkkestjerneservice på han. Han hadde på forhånd skrytt litt til Madam President om dette. Hun trodde ikke helt på han. 

Men så kom de til slutt til gaten og skulle gå ombord i economy. Når Fnate bippet kortet sitt spratt det frem en delegasjon fra Special Services. De ville hilse og spurte hvor Fnate, Pappa og MP hadde vært. De hadde styret rundt  i hele terminalen og lett da de ikke fikk tak i Fnate på telefon (null batteri). Så pekte de ut på en stor limousin, som de hadde planlagt å kjøre Fnate rundt i, siden Fnate var Concierge Key. CK-serice altså.

Men han fikk til gjengjeld alt han ville oppe i lufta. 

Fnate er klar på at han aldri skal fly noe annet enn American Airways igjen etter dette. 

– “her går vi igjen…” – mumler Pappa

Men i morgen bærer det altså hjem. Og da skal ikke Fnatingen på langtur igjen før i Juni. Det er syyyyyyykt lenge til.

Heldigvis har han 62K

– “Hva tenker de på????”

Fnate sitter måpende og stirrer på Pappa etter å ha kommet frem til Ritz Fnatsson i Marina del Rey. De har satt frem en velkomstgave, sa de når han sjekket inn. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fnate blir jo forferdelig entusiastisk av å høre sånt og løper avgårde til rommet, straks heisdøren går opp. Pappa kommer halsende etter og er nær nok til å høre et skuffet skrik. Når han kommer inn sitter Fnate der.

Han begriper ikke hva de tenker på. Folk blir jo surrete i hodet og blir svimle og kvalme av sånn brus. Kunne de ikke hostet opp en skikkelig Cola eller noe? 

Han skjønner at det kanskje må spares penger, men dette… Makan!!!

Heldigvis finner han et par sjokolader på nattbordet. Men det var liksom ikke denne opplevelsen han hadde sett for seg når han sjekket inn og fikk høre om gaven. 

Han gafler dem i seg. 

Heldigvis har de sånn kantine her på hotellet. Og han kjenner hun dama som er sjefen der. Hun heter Zonia, og har jobbet der i 26 år. Hun har tatt vare på Pappa og Fnate alle gangene han har vært her, og det begynne å bli mange etter at Onkel Danielsen introduserte Fnate for hotellet i 2013. 

Så han sitter tålmodig og hører igjennom Pappa sine formaninger om hvordan man oppfører seg på lounge, og at man ikke skal fylle tallerkenen med mer enn man kan spise. At man ikke skal prompe høylydt eller rape. Sånne ting. 

Så må Fnate holde hånda på brystkassa og love å oppføre seg, før han får ta med seg loungekortet og løpe avgårde til Zonia

Alle i kantina på dette hotellet har jobba der skikkelig lenge. Fnate kjenner igjen alle. 

De sier at de alle sammen har jobbet der så lenge fordi Ritz betaler dem godt og behandler dem med respekt. Fnate kunne ikke brydd seg mindre, så lenge Zonia hjelper å løfte på lokket til cookie boksen – de har sjokoladecookies med sjøsalt og peanøttsmørcookies. Fnate elsker dem. 

Men Pappa synes det er ok å bruke penger på noe som er bra for flere. Det er viktig å ta vare på alle i bolagene. Ikke bare sjefene.

– “bla bla bla…” – mumler Fnate mens kinnene buler av peanøttsmørcookies og tårene presser på av fornøydhet. 

På vei hit laget han også en avansert test. Det var av hvordan det er best å sove i British Airways sin Andre Klasse. Men den testen kommer på www.finalcall.travel først på fredag. 

Da er Fnate endelig installert på superkantina i London etter en rekordrask tur over fra Oslo. Kanskje var det fordi Richard Quest satt bak oss, men det er første gangen vi har landet før tiden i London OG det har vært gate klar. 

Det var ikke en eneste runde med sirkling over London. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fnate bestemmer seg raskt for å løpe bak og si til Richard at han måtte bli med på alle turene, men ble brånærvøs og feiget ut. 

Vel fremme på kantina var det en nokså spak Fnat som gikk inn. Det var ikke den sedvanlige løpingen. Han visste godt at han fortsatt var bannlyst fra kakeavdelingen. Han følte de strenge blikkene som en bør på skuldrene der han sluntret inn i hjørnet sitt med Pappa. Han tørte ikke helt utføre noen av planene sine

Men til slutt sa Pappa at – “det er klart du skal ha kake! Hvordan kake?”

– “sjokoladekake” – mumlet Fnate

Kort tid kom Pappa tilbake med masse kake og en diger brus til Fnaten sin

Fnate gafler innpå. 

Aldri om han skal la sånt stoppe seg igjen. Får man motgang må man bare snu lua bak-frem og prøve på nytt. 

Om han orker skal han marsjere stolt bort til kakefatet etterpå. Ikke noe sniking. Bare rett på. Hente seg et stykke kake og marsjere stolt tilbake. 

Forbud eller ikke. 

…og innser det selv.

Det er sjelden. Pappa er som regel bare teit, uten å forstå noe av det. Gårsdagen var et unntak.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da avbestilte han helgeturen til Cape Town i Mars, for isteden å dra til Kristiansand. KRISTIANSAND!!!! Smak på den.

Men for en gangs skyld innså han selv hvor uhyrlig en ide dette var, før Fnate rakk å åpne munnen og protestere. Han innrømmer med det samme at dette var håpløst og at Fnate skal få kompensasjon. Fnate tenker en liten stund på hva han vil ha, og ender på edle dråper.

Så i dag bar det til spesialbutikken for edle dråper og handle. Fnate krevde 3 flasker.

Han skal arkivere og spare på dem til en dag der han virkelig trenger en “vitamininnsprøytning”.

Det er irriterende å ha en sånn Pappa, men når han innser problemene sine selv, så gjør det i det minste livet litt lettere.

Fnate er i muggent humør.

Først var det noen som lagde et helt utrolig komplott slik at ikke Northug vant i går…

Den var tung for Fnate å svelge. Det er jo utrolig forbaska at noen skal stikke sånne kjepper i hjula for verdens beste idrettsutøver. Han er først trist, men så går det bare over i oppgitthet og sinne.

Det var i går. I dag feirer Fungerende 190-års dag eller noe sånt. Pappas gave er at Fnate ikke er med.

Altså… HALLO? Fnate ikke være med??? Han bare hiver seg gretten ned i puta

– “De hadde kake der, ikke sant? Jeg kan lukte at du har spist kake” – roper han surt når Pappa kommer hjem.

– “Nei, det var ikke spor av kake der” – mumler Pappa

– “Jeg fant AmEx kortet ditt” – svarer Fnate

– “Og du…?” – spør Pappa skeptisk.

– “Bestilte litt flybillett”

– “Hvor da…?”

Men Fnate svarer ikke. Bare trekker på skuldrene og subber inn i stua. Selv om Mia er ute av huset husker han en del av triksene.

– “Nei, Fnate… det har vi ikke tid til… det går ikke…” – maser Pappa.

Fnate bryr seg ikke. Han har oppdaget en konkurranse om tur til Svolvær. Helt uten Wifi og med Norges beste frokost. Da bør det være bra mye sjokoladekake på den frokosten. Han får vann i munnen mens han fyller ut deltakerinfo for harde livet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så er det bare å lene seg tilbake og håpe

Den maten som er på bildene ser ikke sååååå god ut. Men han regner med at de har tatt bort det beste, så ikke alle skal melde seg på for å få kake.

– “Men Fnate… vi kan jo ikke dette. Selv om vi vinner” – gnager Pappa

– “Fint! Da drar jeg alene hvis jeg vinner!”

Makan

PLEASE LOOK AFTER THIS ELEPHANT

Fnate har vært et par dager og kjedet gørra av seg i Bristol. På vei hjem skal han endelig få være litt Fnating. Sent, sent om natta sjekkes det inn på Hilton Paddington. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Der forstår de seg på Fnater, og har lagt frem et fat med ting han helt klart kan stappe i seg. Sånne “complimentary”. Fnate digger complimentary. Da kan han banke innpå alt sammen, uten at Pappa blir sur. Det er fint å kunne sitte der med bulende kinne og smuler trillende fra munnvikene uten at noen er sinte. 

Og så har de til og med skrevet historien om hotellet på fatet hans.

Dette er et hotell spesiallaget for fyrer.

Fnate leser:

“Første gang Herr og Fru Brown møtte Paddington var på en togplattform. Faktisk var det sånn han fikk navnet sitt. Et uvanlig navn for en bjørn, men stasjonen de møtte han hette Paddington. Og med det begynte de første historiene om En bjørn ved navn Paddington. Michael Bond skrev dem, helt tilbake i 1958. Men det var så klart Paddington som opplevde det hele. 

Paddington ankom England fra det mørkeste Peru, etter å ha gjemt seg i en av livbåtene på et stort skip. Han hadde blitt sendt ut i verden av sin tante Lucy, som selv hadde måtte ta inn på et hjem for eldre bjørner der hjemme i Lima, Peru.”

Fnate har vært i Lima, og kan forestille seg alt dette. Men det fortsetter:

“Da Herr og Fru Brown først oppdaget Paddington satt han på en gammel og slitt skinnkoffert med et klistremerke hvor det stod – Nødvendig på reise. Han hadde også en lapp rundt halsen: VÆR SÅ SNILL OG PASS PÅ DENNE BJØRNEN. TUSEN TAKK.

Det var umulig for Herr og Fru Brown å si nei til et så greit ønske, så de tok med Paddington hjem så han kunne bo hos dem i 32 Windsor Gardens sammen med deres to barn, Jonathan og Judy, og hushjelpen Frøken Bird.”

Noen ganger føler Fnate seg bare så velkommen. At det er et sted for sånne som han. Det er så klart ekstra enkelt å føle seg velkommen når man nettopp har satt personlig rekord med å ha stappet 5 kjeks i munnen samtidig OG heller innpå eplesaft for å fylle ut hullene.

Men noen steder står det historier og fyrer som han. Pionerene. Dem som trampet ut de første stiene. Generasjoner før Fnate selv. Hilton Paddington er et slikt sted, og de gjør ære på han når han kommer. 

Fnate ruller seg inn i dyna og sovner mens han tenker på hvordan det må ha vært for Paddington å dra fra tante i Peru, helt tilbake i 1958. Helt alene og uten gullkort. 

Det var visst ikke så mye som hadde foregått av festivitas de siste to ukene i Syden. Så mens Helge var stålklar for å hjem og fortelle alle om det han hadde gjort… pluss noe han ikke hadde gjort… var Ku rastløs. 

Fnate sa han kunne få bli med til England. Der skal jo også faren til Ku, Nøffju være med. Ku var klar som et egg

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Problemene kom imidlertid raskt. Ku fikk en mappe med lønning og husholdningspenger som han så skulle dele med Nøffju. Ku løp rett i kjøleskapet og hentet øl for å feire. 

Ku tåler ikke øl, og gikk rett på trynet i kofferten etter en halv boks. 

Fnate blir bare oppgitt, men reagerer ikke helt enda…

Men i dag, når det omsider skulle reises, og Nøffju skulle samles opp løp Ku avgårde igjen straks han kom inn på flyplassen. Han sveivet lommepengene over hodet og ropte – “Tax-freeeeeeeeee…. TAX FREEEEEE”. 

Så var det fullt baluba før han hadde fått svidd av en betydelig del av husholdningspengene på bamsemums og hval sjokolade.

Fnate blir bare matt, der han sitter og myser ut over vaflene sine. Han er endelig (!!!) inne i den skikkelige kantina i Oslo igjen. 

– “Når vi møter Nøffju på Paddington, så ryker Ku rett til han. Den kua trenger en farsfigur i livet sitt. Basta”

– “Velkommen til Bongos Tryllereiser. Du snakker med Fnate. Hva har vi stelt til nå?”

Fnate svarer blidt og er, som vanlig, klar til å hive på røret igjen og gjemme seg bak sofaputa om det kommer vanskelige spørsmål. Men det behøver han ikke. Det er nemlig Bestemor.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De er nærvøse for morgendagens hjemreise fra Tenerife etter å ha hørt om andre som har blitt forsinket og opplevd masse snag. Da er det bare å hive seg rundt og sjekke.

Fnate sjekker og sjekker. Det er faktisk uvanlig vanskelig å finne ut hvordan det ligger an, før han og Pappa benytter ninja-triksene. Eller “bakdøra”, som det heter på film. Det er uhyre avansert, syns Fnate, der han sitter og skribler ned registreringsnummer på flyflåten til Thomas Cook Scandinavia. Så skribler han så tastene spruter for å finne ut hvor de ulike flyene befinner seg.

Til slutt finner han to fly som er på vei fra Fnat Palmas på Gran Canaria til Tenerife Sur. Det ene har kommet fra Helsinki og det andre fra Turku. I morgen skal de tilbake til henholdsvis Turku og Oslo. Det ene skal ha Bestemor med seg. Det er ikke så nøye hvilket. De er helt like og begge er 2 år gamle.

Pappa har vært i kjøleskapet og hentet kjeks til Fnate mens han jobber.

Bestemor og Fungerende skal altså fly hjem med enten OY-TCD eller OY-TCH i morgen, kan det se ut til.

– “Hallo, ja. Dette er Fnate som ringer deg opp igjen fra Bongos Tryllereiser. Det kan merkelig nok virke som vi har funnet ut av det og reisen de har bestilt igjennom oss er utrolig nok helt i orden… Ja, det er ganske uvanlig… Takk… Ja, takk for at du booket med Bongos Tryllereiser. Spesialisten på småproblemer og de helt store skandalene”

Så kan han legge på og puste ut.

Det er en tradisjon i Bongos Tryllereiser, at man spiser kake når noe går bra. Eller dårlig. Eller sånn passe.

Da er det bare å passe på Viking 1553 i morra, og så møte opp og hente dem når de lander.