Det var en sabla trøtt Fnat som lente haka på skuffen da Pappa kom fra jobb idag. Det var første dag med hjemmekontor etter ferien og Fnatingen var kjørt.
“Var det mye telefoner?” – spurte Pappa, som ser hvor trøtt han er.
“Mange mailer da, siden du er så sliten?” – spurte Pappa.
“Nei” svarte Fnate og gned seg i øynene.
“Bare generelt slitsom dag da altså?” – til dette nikker han trøtt.
Det kan også ha med å gjøre at Fnate skal ut på ekspedisjon imorgen. Denne gangen sin egen ekspedisjon.
Hvorfor det? – spør du deg kanskje. Vel, er det noen som husker den spesielle Japp’en han fandt i Sveriges dype skoger?
Den var ikke fra Freia, han fandt den i feil land og den smakte rart. Det var et mysterium og Fnate fikk til slutt søke Overekspedisjonsfondet om midler til å finne ut av dette. Han hadde en ekkel følelse av at den skumle onkelen hans lagde falske JAPP i Hong Kong eller i Kina.
Med nytt tøy, ny sekk og en referanse-Japp i sekken skal han derfor reise til det fjerne østen for å lete etter Japp fabrikker.
Reisen går derfor først via London til Hong Kong imorgen tidlig. Her sitter han trinn og fin i nye T-skjorta og med sekken pakket og klar.
“Den nye skjorta komplementerer formene mine ganske godt” – sier han. Pappa synes han ser sunn og frisk ut.
Mamma er den beste mammaen Fnate har hatt. Igår, når Fnate stod opp var det melding på Facebook’en hans. Mamma hadde skrevet at han burde gå ut i postkassa. Fnate skjønte ingenting, men dilta ut mens han gned søvnen ut av øya. Der hadde noen vært og kilt en konvolutt delvis inn i postkassa. På 1. Påskedag?
konvolutten er tykk og mangler frimerke. Pussige greier. Men det er bare å trekke pusten og rive den opp.
Det er litt mørke bilder ettersom Pappa hadde satt kameraet på litt underlig ISO. Men oppi konvolutten er det deeeee kule sommerklærne og en knallfin ryggsekk.
Det er også en konvolutt med et brev fra Mamma. “Mamma er litt av en mamma? Ikke sant, Pappa” – smiler han. Det er gilt å være Fnat i dag.
“Brev og greier” – Fnate er dagens konge. Han insisterer på å ta på seg klærne med det samme. Resten av dagen går han rundt med ryggsekk og det hele. I sekken har han plass til alt han trenger på en liten tur.
Og for de som lurer på hvorfor det står “D” og ikke “F” så har nok det med at Mamma kaller Fnate for “DUTTEN”.
Tusen takk Mamma. Fnate synes du er best. Pappa synes du er topp-5. Minst.
Morgenen etter er det en løen gjeng som vokner til liv. De er jo ikke akkurat morgenfugler noen av dem, men spesielt Helge var svært groggy.
Han hadde vært oppe om natta og drukket enda mer brus. Men når han først vokner er han veldig fornøyd og proklamerer stolt at drikkeprosjektet har virket. “Jeg har glemt alt sammen” – smiler han. “Nøyaktig hva har du glemt?” – spør Tellef skeptisk. “Jeg har glemt at Lørenskog tapte 2-1 mot Stavanger, og jeg har glemt hele planen om å raide Club kantina” – svarer Helge. Tellef puster lettet ut.
Så tar de en liten titt ut av vinduet for å psyke seg opp før iverksettelse.
Så legger de ut planen en siste gang. Nå får også Pappa se. Det er en meget avansert plantegning av de vesentlige delene av kantinene. I første etasje er First kantina (super kantina) og i etasjen over er Club kantina (business kantina) som skal raides. De har ikke tegnet alt, men det viktigste. De kritiske stedene er jo check points, der de bevokter inngangene. Det hender også det går en vakt i det åpne området utenfor check pointet ved First kantina. Men det blir først et problem på returen. “Om det blir noen retur” – tenker Fnate. Men sier det ikke høyt.
Her er kartet, og de har kalt planen for “Plan – Cannot possibly fail”
Operasjonen begynner ved base camp i First kantina. Der sitter Pappa og de andre og slurper i seg voksenbrus. Deretter vil de følge den røde stripen. Begynnelsen blir enkel. Kritiske punkt er merket med tall og de går nøye igjennom disse.
1. På vei ut av check pointet ved First kantina bør de ikke møte noen problemer. De er tomhendte og det er lett å komme seg ut. Helge foreslår at de alle sammen skal ha hendene på ryggen, titte opp i taket og plystre høyt. Alle er enige i at dette vil få dem til å fremstå uskyldige og vil ikke vekke opsikt.
2. Deretter bør de kunne komme seg ganske enkelt opp rulletrappa til Club kantina. På toppen er det en liten vegg der de kan skjule seg og vente på det optimale tidspunktet. Så skal Tellef skape en avledning. Han skal sprinte igjennom check pointet helt til venstre mens han blåser i snabelen og løper mot brusbaren. Alle vil følge etter for å fange han.
3 og 4. Midt i oppstyret vil de andre smyge seg inn igjennom venstre kanal i check point. Bort til Gary Rhodes disken, og raske med seg så mye kake de kan bære ut igjen. når de er ute igjen skal Helge begynne å plystre “broen over Kwai”. Det er signalet til at Tellef kan overgi seg. De regner med at han bare blir kastet pent ut om han unnskylder seg.
På vei ned rulletrappa er de fortsatt i skjul. Det kritiske punktet kommer når de, med hendene fulle av kake, skal forsøke å komme seg inn igjen i First kantina. Da blir gode råd dyre. “Vi må bare improvisere” – sier Fnate.
Tellef er så spent at han banker innpå en glycerin bar før avreise.
Vel fremme på kantina går alt fort. De rekker ikke særlig bilder. De er som marinejegere. Blindt fokusert på målet. Pappa og de andre oppdager ikke engang at de er borte. Allt går helt fint frem til det kritiske punktet. Mye takket være god hjelp fra en liten og sjenert fyr de traff, som heter Lillebjørn. Han har et særegent kryssblikk som lett oppdager farer.
Heldigvis hadde Pappa og de andre oppdaget at de var borte når de kom til check point. Med litt godsnakking fikk de omsider komme inn med alle kakene. Operasjonen var gjennomført perfekt og det gjenstår bare å kose seg med kake.
Og det eneste som er bedre enn kake…. Det er enda mer kake.
Det endte altså godt til slutt. Men Fnate synes virkelig at BA ikke burde gjøre det så vanskelig neste gang. Det må være måter å løse dette på?
Ellers vil de sende en varm takk til Lillebjørn som var flink å hjelpe til. Trivelig å møtes var det også.
På vei over til London blir gutta gjort oppmerksom på noe ganske spesielt. De skal jo på toppmøte i Superkantina i London og spise kake som er laget av en stjernekokk.
Så er det imidlertide sånn at det på BA terminalen i London er flere lounger. Det er “kantina”, “superkantina” og “supderduperkantina”. Fnate liker Superkantina best. Der er det alt han trenger, og det er der toppmøtet skal foregå. Så langt er alt vel.
MEN, så finner de ut at BA har gjort den kjempebrøleren at de har bedt kokken plassere seg i den vanlige kantina i etasjen over. Fnate kjenner det går et søkk igjennom han ved nyheten. “Hva nå?” – spør Tellef med skjelvende stemme. “Vet ikke” – snufser Fnate. Verden har rast sammen og livet er ødelagt. Ikke det at de ikke slipper inn i den vanlige kantina (hos almuen, som Pappa erter), men de har stålsatt seg på Superkantina.
Stemningen er laber. Bare Helge sitter der med et lurt smil rundt munnen. “Vi må legge en plan” – sier han. De to andre snur seg ovverasket og titter forhåpningsfullt opp på Helge. Hva er det han mener? Helge pleier ikke være et oppkomme av strålende idéer akkurat. Men han ser selvsikker ut, og der oppe på flyet over til London rydder han selvsikkert midtsetet. Så drar han en krøllete papirlapp opp fra genseren. Og folder den ut. Gutta måper. Det er et kart.
“Jeg har ett for hver flytype” – forklarer Helge. Dette er for BA sine Boeing 777-200, og er et utlegg av planen for å raide brusskapet (club kitchen) med base i skuffen på sete 5A. For referanse kan dere her se helge ligge på lur ved skuffen og titte rundt kanten av sete 5B og mot galley.
Gutta er fremdeles litt usikre, selv om de merker at de står ved en løsning. “Vi må lage et kart med en plan for kantine raid.” – Sier Helge. “Et mye større prosjekt enn et lite kjøleskap på et fly, men like fullt gjennomførbart” – avslutter han. Tellef og Fnate lyser opp. De skjønner det. De må rett og slett raide Club kantina og ta med godsakene ned til First kantina. Uten å bli fanget.
Det trengs krefter for å legge en så utspekulert plan, så det første de gjør når de kommer til hotellet i London er å tømme minibaren og laste alt opp i senga.
Deretter går Helge ut på badet og spiser litt bomull fra q-tips og pads boksen. “Viktig med dugelig av bomull mellom øra om man skal legge en skikkelig plan” – sier han.
Så setter de seg ned og begynner på planen. Pappa blir jaget ned i baren og sitter der og leser et blad. Når han kommer opp igjen er de ferdige. Alt virker normalt.
Uansett hvor mye Pappa maser om hva de har holdt på med holder de helt tett. Helge som er løsmunnet av natur har blitt bedt om å drikke for å glemme. At Lørenskog tapte andre hockey finalen mot Stavanger gjør han lettere å overtale. Han sitter helt stiv etter å ha banket innpå Cola. Han er etterhvert helt sikker på å ha glemt alt av betydning så gutta kan gå og legge seg.
Imorgen skal planen settes ut i virkeligheten… Følg med.
“We will not go quietly into the night” – raller Helge, som har fått sukkersjokk. “Let’s make tomorrow our INDEPENDANCE DAY!!!”
I anledning toppmøte i kantineforeningen skulle Fnate til London. Der skulle han blant annet treffe FedEx-mannen, Overkvalitetskontrollmesteren og kona. Da British Airways hørte dette (regner Fnate med) besluttet de å hyre inn dessert kjendis-kokken Gary Rhodes også.
Dermed inviterte Fnate også med selveste A-laget på tur. For å være maksimalt forberedt dro de dagen før. Først med SAS til Stockholm. Det betyr at de kunne ta en bedre lunch på kantina. Den bestod av potetgull, og det er en optimistisk gjeng som sitter der.
I Stockhom bytter de til et digert fly. Det var det Pappa som på død og liv ville, ettersom han aldri hadde fløyet Boeing 767 for kortrutebruk før. Det brukes nemlig en gang om dagen fra Stockholm til London. For gutta er det ett fett siden de uansett bruker tiden på brus og fnateri.
Gutta er på tur… Og det er de flotteste ting som venter.
Hvordan er det egentlig å være Fnat alene på tur med Pappa? Ikke så værst egentlig. Noen ganger er jo Fnate bare på rommet og boller seg med minibar og TV. Andre ganger er han med Pappa ut på “people watching”. Pappa sier at det ikke er så kult å herje på byen når man bare er én. Fnate leer et øyenbryn og konkluderer at 1+1 tydeligvis er 1.
Denne kvelden dro de først på baren til Taj Boston. En skikkelig fin bar med både bord og stoler, registrer Fnate. Pappa sier det er akkurat den baren Four Seasons mangler. Fnate bestiller Cola. Pappa bestiller noe annet.
Det er Søndag. Fnate liker også people watching, og han trenger heller ikke si noe. Han kan bare følge med. Bartenderen som kommer med Cola er Fransk. “Cocca Colaaaaa?” – sier han. “Yessørrrr” – Svarer Fnate og stapper sugerøret i munnen.
Den første vi ser er selvfølgelig de gamle som kommer inn. En slank dame i 70-åra og en sliten og lubben fyr som må være noe yngre. Hun må hjelpe han av med skjerfet. Han bestiller isvann og hun bestiller coctail.
Så er det en Fransk/Fnatrabisk businessmann med frakk ved siden av. Han er veldig opptatt av at det må være Mahi Tuna han får. “oui, oui, oui, yessørrrrrriboooob” – Svarer kelneren. Fnate aner katastrofen komme og følger med. Businessmannen faker hjerteinfarkt når han kommer til siste biten av tunfisken da den “var altfor sterk”.
“Er Tuna kylling eller fisk?” – spør Fnate. Han har aldri sett på Newly Weds, men ser det står “Tuna, the chicken of the sea” på boksene i butikken.
Det neste vi ser er paret som går inn i baren for å dele ETT glass rødvin. Så ser vi han som prøver å skjule at han er full kl 19:03 ved å gå kjempestivt ut av baren. Fnate humrer i sugerøret. Han har sett Pappa og vennene vorse så han kjenner stilen.
Den neste som kommer inn er en fyr med oljet bakoversveis, flipskjegg (uvanlig i 2012) og sort skjorte. Han ber først om å bli tatt bilde av med menyen. Det trengs fire forsøk registrerer Fnate, som kan telle til fem, før han er fornøyd. Så får han brød før maten, som han krangler om å få sendt tilbake. Deretter ringer telefonen med HØY 90-talls lyd. Fnate og Pappa humrer. Senere oppdager de at han har brettet ut et avisoppslag av seg selv på bordet. Strategisk plassert.
Etterpå legger vi merke til han i baren. En eldre fyr med rutete skjorte som legger ut til den unge bartenderen om den fabelaktige kokken. Han spør om kokken vil være der i morgen også. For isåfall vil han komme tilbake da. “Jada” – Svarer bartenderen og gjesten går. Men iflg kelneren spør samme mannen om dette hver dag. Fnate og Pappa humrer videre og Fnate slurper i seg Cola. Pappa noe annet.
Deretter blir Pappa tatt på senga. “Are you a writer?” – smeller det fra hun eldre dama i horisontalt stripete knestrømper, som sitter med bena i kors oppe i stolen. “I saw you taking notes”. “Yes” – svarer Pappa. Fnate går fra å slurpe Cola til å blåse i sugerøret. Støtvis etter hikstemetoden. Han ser hvor det går.
“What kind of writer?”
“uh… Not the typical kind. More of an artist…” Forsøker Pappa seg.
“What kind of art?” – breker hun
“The loose kind?” – svarer Pappa etter å ha tenkt seg om, og hører samtidig Fnate knekke i latter, med sugerøret i munnen, så han får Colasprut i fjeset.
Pappa har aldri vært spes god til å juge på stående fot, tenker Fnate. Mamma var ganske god på å avsløre det.
Men de var et hyggelig par skulle det vise seg. Hadde vokst opp i Boston og hadde drukket en drink på baren til Taj hver Søndag i hele sitt voksne liv. En stund med andre ord.
Pappa sier at de aldri skal sette sin fot i den baren igjen. Fnate knegger seg i søvn.
Fnate titter lengselsfullt på Colaen i kantina i Boston.
Hvorfor må de på død og liv lage skapene så sinnsykt tunge å åpne? Selv ikke med spenntak klarer en vanlig bruker å få opp døra. Fnate synes dette er helt urimelig.
Fnate pleier å trives best på hotellrommet. Ihvertfall når han er på et skikkelig sted sånn som nå, på four Seasons i Boston. Der er han omgitt av myke møbler, deilig seng og han har stor TV og minibar. Fnate krever egentlig ikke mer enn det.
Men så er det denne Canarifanten som maser om India. Fnate har ikke kart og argumentering som styrke. Selv om han prøver alle triksene sine med å rope, skrike, løpe i ring og veive med armene eller prompe så vil ikke Canarifanten gi seg. Den er sikker på at den har funnet luftveien til India.
Så Fnate må ut med kameraet sitt og finne fotobevis på at de er i Amerika og ikke India. Det første han finner er en liten hage med et flagg han kjenner godt i bakgrunnen. Det veiver han med i Holmenkollen blandt annet.
Men Canarifanten mente at det godt kunne hende de hadde likt flagg i India. Det hadde ikke Fnate noe godt argument imot. Så han lette videre.
Da fant han en ganske kjent bar der en av Fnates forbilder, Norm, pleide å gå. Nemlig Cheers.
Men var det nok til å overbevise Canarifanten? Neida, han mente nemlig at det var helt vanlig å outsource til India. Så det kunne godt hende at Norm egentlig var Indisk.
Fnate må slukøret tasse videre. Hah, tenker han. Murstein har de sikkert ikke i India.
Dette beviset ble ikke engang Pappa særlig imponert over. Canarifanten begynner å bli høy på pæra og tipper nok den har vunnet diskusjonen. Såpass sikker at den insisterer på å sende kartet sitt i brevform hjem til broren sin, som bor hos Bestemorra til Fnate.
Men så begynner det å svinge i Fnates favør. Først ser de en politihest. “Hah, politihest har de neppe i India” – hvisker Fnate. Hesten er frytkelig stor så han vil ikke trekke til seg unødig oppmerksomhet.
“I den grad det er mulig å få særlig mer oppmerksomhet enn når man reiser rundt i en storby med en elefant som tar bilder fra bakken” – tenker Pappa i sitt stille sinn
Nå begynner selv Canarifanten å bli usikker. Politihester i India har han ikke hørt om.
Like etter finner omsider Fnate det uomtvistelige beviset, nemlig George Washington.
“Ta den du” – jubler Fnate. Canarifanten prøver seg litt med at Washington var konge i India i 1900-og-pil-og-bue, men det blir raskt avfeid som pølsevev.
Gutta er i Amerika. Det er ingen tvil. Når de kommer tilbake til hotellet er det full ståhei med 40 fotografer utenfor inngangen. Fnate hadde ikke trodd at oppdagelsen hans skulle skape sånt oppstyr. Han snur seg for å bli tatt fint bilde av, men akkurat da kommer det to jenter med kjempestore solbriller imellom han og fotografene. “Meget uheldig” – mumler Fnate.
Canarifanten ser ut til å mene det. Den har bablet og herjet om India hele tiden, uten at noen har skjønt helt hva den mener.
“Cristobal Fnatlumbus, India!!!! Bongo Bongo!!” – Har den irritert messet overfor Fnate. Fnate har stort sett bedt den ta seg en Cola og slappe av. Til slutt renner det over og Canarifanten tar for seg Fnate og en blokk på “kontoret” på hotellet. Han tegner et meget overbevisende kart.
“Din dust, du har tegna kartet opp ned!” – Grynter Fnate, men begynner å ane konturene av noe her.
Canarifanten mener altså at vi har funnet luftveien til India. At vi har flydd i Columbus fotspor, og at de dermed kan kalle seg Fnatlumbuser. Det demrer for Fnate og han lyser opp.
Fnate blir rådvill. Det er Cola i skapet og Snickers i kiosken. Og han mener å være på Four Seasons Boston.
“Bombay!!! Nada Boston” – retter Canarifanten. Fnate, som ikke er så rå på kart og sånt, blir svar skyldig og de beslutter seg for å spørre om hjelp.
