Det er avreise om noen timer og Fnate gjør seg ferdig med dagens post, mens Pappa er nede i poolen og trener. Han sender reisebrev til venner og kjente fra hver by. Han sender ikke til alle fra hver eneste by, men han forsøker å få ut litt post over alt. Det er jo ikke alt som kommer frem heller.
Han liker egentlig godt å skrive brev og kort. Det han misliker er å kjøpe dem. Så denne gangen synes han at han var ekstra lur, og kjøpte kortene allerede på Gardermoen.
Selv syntes han det var særdeles elegant håndtert – “Om jeg får si det selv” – avslutter han. Men det er ikke den frasen han bruker mest her i byen. Det er nemlig:
Odd Fnaten Tveit – JAKARTA!
Nå bærer det straks videre til India. Pappa skal ha møte og Fnate skal observere feiringen av The Elephant God Festival.
Fnate sitter og titter fortvilt ut av vinduet på rommet sitt. Her hadde han planlagt å gå på shoppingsenteret på andre siden av gata, men så går det ikke. Hvorfor? Jo, fordi gatene fylles opp av fyrer som har tatt på seg hvite laken og er sure. Forferdelig sure er de.
Fnate var på vei ut sammen med Pappa da de på hotellet sa at det var enda finere å gå på kjøpesenteret senere. Fnate sa at han ville gå nå, men da sa de at kanskje Fnate allikevel skulle vurdere å gå senere. Da tok han hintet og tasset opp sammen med Pappa. Nå titter han heller ut av vinduet. Det kommer flere og flere lakengutter.
Det er jo forbaska også. – “Er det Ku Klux Klan?” – spør Fnate. Han har jo sett dem på film. De ser sånn ut. De er veldig sinte de også. – “Neeeeh” – sier Pappa. – “Det er nok bare noen som ikke vil at jenter skal ha stemmerett og at Pappabrus skal forbys og sånt”
– “Har mamma stemmerett?” – spør Fnate forundret. Forundringen går imidlertid fort over da han kommer på at de nettopp har fyllt opp minibaren. Han begynner å grynte og peke og humpe rundt i Sittisokken til Pappa henter en brus til han.
Det er alltid greit å ha litt brus tilgjengelig når man sitter og ser på folk demonstrere mot fred i verden og sånt. Litt spennende er det jo også.
I dag har vært en relativt intensiv dag for både Pappaer og velferdsoffiserer. Kl 05.45 sjekket de ut fra Manila Pen og ble kjørt til flyplassen. Fnate var nesten helt igjennom alle kontroller da han ble spurt om departure card. Han skulte stygt på Pappa, som trakk på skuldrene. Da bar det hele veien ut igjen for å få tak i det, før det bar tilbake i køene. Heldigvis hadde han god tid.
Deretter bar det avgårde med Singapore Airlines til… Jepp – Singapore. Der hadde Pappa masse møter, mens Fnate satt og tittet på Marina Bay Sands – favoritthotellet til Samsonitemannen. Så bar det videre igjen. Denne gangen til Fnatkarta. Mye styr der også. Omsider var han fremme på hotellet.
Pappa var oppesen etter å ha fått en gave fra Singapore Airlines. Hverken han eller Pappa har noensinne flydd dem før. Fnate kaller den for Sittosekk. Han hopper oppi, borrer seg godt til rette og begynner å peke og grynte. Han peker mot minibaren og mener at Pappa skal hente brus. – “Umulig å rusle når du er i Sittosekken” – sier han. Pappa henter brus.
Pappa får derimot ikke klemt ut et fornuftig ord. Han har sett den peneste jenta ever! Og det værste var at de hadde klonet henne og stensilert opp i ørten eksemplarer. Hun hette Singapore Girl. Det var hun som ga Fnate Sittosekken.
– “Fra nå skal vi bare fly Singapore Airlines” – sier Pappa. Blank i blikket.
– “??????” – Fnate retter seg opp. – “Eeeehhh, nei. Vi skal fly Cathay.” – retter han.
– “HÆÆ? De har ikke Singapore Girls på Cathay” – burer Pappa.
– “De har ikke skap på Singapore”
– “Du får ikke Sittosekk på Cathay”
– “Gjøkke no. Jeg har allerede sittosekk”
– “Pøh! Jeg vil ha Singapore Girl”
– “Jeg vil skap”
Stemningen surner raskt. Med store anstrengelser får fnate vridd Sittosekken og humpet avgårde. At brusen vælver får bare være akkurat nå. Singapore Girls du liksom.
Fnate fikk survet seg igjennom både sikkerhetskontroll og passkontroll, og lot ingen anledning til å bebreide Pappa passere. Det som irriterte han mest var at Pappa var så innmari munter i en sådan stund. Rett etter at han får passet tilbake bøyer Pappa seg ned og peker på et skilt. “The Wing”, står det der. Fnate er så nedfor at han bruker et par sekunder på å legge sammen 2 og 2. Så løfter han boardingkortet sitt. Der står det også “invitation to The Wing”. Smilet brer seg, som i sakte film, over ansiktet til Fnate. Han skjærer til venstre og bortover mot “The Wing”. Han har hørt om den. Det er en sagnomsust kantine. Ryktene har gått over de syv hav og dette er noe for Fnatingen. Han hadde bare hatt for mye jetlag til å koble det sammen.
Personalet, som i motsetning til BA crewet, ikke er så kjent med Fnate ble tatt litt på senga. De så bare en liten elefant komme løpende mot kantina, med et boarding kort veivende over hodet, mens den ropte “SJOOOKOOOOLAAAAADEEEEEEE“. Pappa måtte trå til før han slapp inn.
På The Wing har de Al a Carte restaurangutang med konfektbuffét. Det visste Fnate. Han hadde hørt jungeltrommene hviske og nå var det hans tur. Som om ikke det var nok, så har de noen praktiske stoler der det både er plass til Pappaer og Fnater, uten at noens comfort ofres. Snakk om praktisk tiltak.
Da kunne Fnate leve med å sitte på fanget til Pappa på sete 49D i et par timer over til Manila. Fnate har aldri vært i Manila før, og etter å ha vært der noen timer frykter han at han ikke skal dit igjen med det første heller.
Ikke det, altså. Pappa har bestilt et fint hotell. Så fint at det står fyrer med Fnatlashnikov maskingeværer utenfor inngangen. De løper rundt bilen med speil og sjekker bilen. Så, når man slipper ut av bilen kommer de med hunder som skal lukte på bagasjen og folk. Det går fint helt til de kommer til Fnate sin bag, da trekker hunden pusten en gang før den rygger klynkende tilbake og børster seg på snuten med poten sin. Det hjelper lite å være bombehund hvis Fnate har forspist seg på konfekt og er vrang i tromma.
Pappa har booka på en hotellkjede der sjefen er Norsk. Fnate har selv vært med og drukket brus og diskutert løst og fast med han i Hång Kång. Så det skulle bare mangel at han ikke testet ett av hotellene hans snart. De hadde en veldig praktisk bruksanvisning her også. Der kan man lese seg opp litt.
Han pløyer raskt igjennom mens Pappa er ute og spiser. Om Onkel F eller Kaptein Spendinsula leser, så mener Fnate at det gjerne kunne stått en innholdsfortegnelse over minibaren i denne katalogen. Likeledes kunne Fnate gjerne sett for seg en “elephants guide to the Peninsula”, så han lettere kunne funnet veien til The Club alene.
Men det er bra det som er også, altså. Fnate har absolutt sans for Pappas hotellvalg når han er i Asia. Dette er noe annet enn Holiday Inn Express i Walnut Creek (Valnøttsprekken) det.
Fnate vræla og bar seg i innsjekkingen i Hong Kong. Pappa prøvde å be han roe seg, og jenta som sjekket han inn forsøkte fortvilt forklare. – “Greit at vi reiser på økonomiklasse, pappa. Vi kan ikke alltid fly i fnatness class. Men jeg vil ikke sitte på vingen. Ikke tale om.” – han tramper og protesterer. Men tilbake til dette senere.
Fnate hadde et strålende opphold på Fnat Seasons i Hong Kong. Det var en skikkelig digg seng der, minibar med både Pepsi og Cola og fin utsikt. Fnate gjorde sitt beste for å gjøre minibaren helt likvid før han dro, uten helt å klare det. Før Pappa begynte slankingen fikk han litt hjelp fra den kanten. Nå står alt og faller på han selv, og som dere ser var det ganske mye å ta av.
Han fant også denne røvern av en boks. Pappa pleier å gjemme sånt for at ikke Fnate skal strimle opp hele rommet, men han var ikke helt snar nok denne gangen. Fnate titter forbløffet på denne boksen av remedier, og Pappa kan nesten se hvordan idéene utformes oppi den lille knollen.
Men som sagt… Vingen. Fnate sjekket til slutt ut av Fnat Seasons. Riktignok ikke før Pappa hadde engasjert hele concierge staben til å skrive ut ting, og til å sitte i uendelige telefonkøer hos Singapore Airlines for å bestille og avbestille og omrokkere billetter. Da det gikk opp for Pappa at man kan bruke concierge til alle de greiene var han omtrent like entusiastisk som Fnate ville vært foran en lastebil med Cola.
Det var fremme ved innsjekk hos Cathay Pacific i Hong Kong at jenta først ga Pappa et boardingkort som det stod 49D ECONOMY på. Så bøyde hun seg ned til Fnate, smilte og ga han et likedan et. Bare at der stod det “Invitation to the Wing” (invitasjon til vingen). Fnate brast sammen. Skråsikker på at Pappa mente han skulle sitte ute på vingen og fryse på flyturen.
Det krevde betydelig overtalelse for å få Fnate med seg etter dette. Han tasset mutt og misfornøyd bak Pappa, mens han slepte vingeinvitasjonen etter seg på gulvet.
– “Opp med humøret, di padde!” – erter Pappa og skumper til Fnaten på vei mot sikkerhetskontrollen.
– “BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆH” – grynter Fnate. Det er ikke godt og si hvordan denne dagen ender.
Velferdsoffiseren har bare vært hjemme i 5 dager når plikten kaller på nytt. Det er ny langtur, og denne gangen bærer det østover. Det vil si, først skal han jo til London. Det er med British Airways og alt er som det skal være. Fnate får brusen sin, Purser’n slår av en prat før Fnate kan sulle med sitt i B-setet. En fin dag på jobben.
Men så blir det komplisert. Vel fremme i London durer Fnate avgårde mot Fnat-tracken da Pappa, i siste liten, får grabbet tak i han. – “Vi skal til Terminal 3” – sier Pappa til en forvirret Fnat. Fnate skjønner ingenting, men blir jo med på bussen til Terminal 3. Når han kommer ut av bussen kjenner han seg jo igjen. Her har han vært før. Spesielt i gamle dager da han fløy mye med SAS. Så Fnate spinner avgårde. Pappa klarer ikke holde følge, men har en anelse om hvor han har løpt. Til slutt finner Pappa en muggen Fnat utenfor SAS kantina. – “Jeg slipper ikke inn????” – burer han. – “Så så… Det er ikke så rart, for du skal fly Cathay” – sier Pappa og tar Fnate i hånda.
Cathay meg her og Cathay meg der, tenker Fnate. Han vil på kantine. Det blir ingen velferd uten kantine. Pappa leter og leter etter Cathay kantina, men finner den ikke. Fnate blir surere og surere. Til slutt sier Pappa at vi bare må skjære igjennom. BA har også kantine på Terminal 3, og dit bærer det.
Der ser de med det samme hvordan underleppa til Fnate stikker unormalt langt frem og hvor sluke ørene hans er. – “Kom inn Fnate. Få i deg litt kake og brus” – sier de uten å blunke. Så dermed er Fnate plutselig på BA sin Superkantine igjen. Men i feil terminal, og Pappa påstår fremdeles at det ikke skal flyes BA. Akkurat nå bryr ikke Fnate seg så mye heller, for han er på kantina.
Etter litt kake bærer det mot flyet. Pappa er som vanlig en skroting og lager masse kø i boardingen, skaller hodet i bagasjehyllene og spenner bein på en kineser. Men Fnate tenker ikke så mye over det, for han er spent på dette Fnatay Spasific eller hva det nå var…
Og han blir IKKE skuffet. Det viser seg at de har forberedt seg godt på å imponere Fnater. De har til og med bygd et eget skap. De har riktignok ikke skuff, men de har boks og skap. Skapet passer perfekt for Fnate. Om Pappa blir vrien kan han bare lukke døra. Så enkelt som det.
Det blir litt av en flytur, og Cathay kommer nok til å angre på den skapoppfinnelsen. Gang på gang er Fnate ute på raid. Pappa vokner først av at Fnate løper over han med en brus på slep, raskt etterfulgt av at skapdøra smelles igjen. Like etter kommer det en svett Hongkongneser flyende forbi på jakt.
Litt etter smyges skapdøra opp på glipp.
– “Er’n borte?” – hvisker Fnate, før han får kokos av Pappa. Senere gjentar det seg flere ganger, og man kan høre høylytt raping fra skapet. Raping er godkjent i Kina, så det er ingen fare med det heller. Men crewet er relativt lettet når Fnate omsider kræsjer i søvn. Det er digg dyne og både Fnate og Pappa sover som bare det.
Om morran kommer de og vekker Fnate med en sånn Fransk røverbrus. Fnate er sliten og faktisk litt støl etter all raidingen så det passer bra å sløve’n med den brusen i vinduskarmen.
Til slutt er han fremme i Hong Kong. Pappa har gått helt av hengslene og booka på selveste Fnat Seasons Hong Kong. Dermed røyk samtlige ukepenger på første dagen, denne turen også. Det nytter nok neppe å komme slepende med akkurat den hotellregningen til Pappas oppdragsgiver. Så den må han nok ta selv. Men før den sure svie, kan man alltids nyte den søte utsikten fra rommet.
Det er gulv til tak vinduer på rommet, og Fnate sitter i vinduet og titter hele tiden. Kun avbrutt av raske turer til minibaren.
Fnate har aldri vært borte fra Staut så lenge som han skal nå. 12 dager skal Fnate være borte, og han synes det er skikkelig kontrabest å ikke kunne ta med Staut. Men han skjønner at det ville blitt vanskelig.
Han har forberedt Staut så godt han kan og sørget for at alt skal være klart. Det er ved til peisen, teppe på gulvet og masse mat i vinkemanndispenseren. Alt er på stell, og Fnate kan vinke til en logrende Staut.
Staut skjønner ikke et plukk av alt styret. Han vet at Fnate i blant drar sin kos, for så plutselig å komme tilbake. Sånn er det å være bikkje. Uproblematisk, tenker Staut mens han synger på en sang inni hodet sitt. “OoooOooooOooo… Vil du ha krabbeklo i undikkeeennn? OooooOoooooO En krabbekrabbeklo i undiken…”
