Klokka var 07 og klokka ringte på nattbordet.
– “God morgen, Fnate. Er du våken?”
……
Pappa rister litt i Fnaten sin, som demonstrativt spenner seg ut over senga for å bli vanskeligere å løfte.
– “åj åj åj… Hvor best er du i dag da, Fnate?”
– “TREDJEBEST!!!” – Grynter Fnate surt, og sklir inn under dyna.
– “Det er ikke særlig best?” – mumler Pappa ertende. Men får ikke noe svar
Fnate mener nemlig at det å være best er en tilstand. En tilstand han alltid har. Det bare varierer hvilken grad av best han er. Tredjebest er jo ikke særlig best, men det er fremdeles best, sånn Fnate ser det.
Enkelte ganger kan man for eksempel være nestbest, som ikke er så værst. Eller rett og slett superbest, men det er det nesten bare han og Northug som er. Unntatt i sjakk da. Der er Fnate kontrabest. Han mener selv han ville tapt mot Magnus Karlsen over halvparten av gangene.
Ganske mye over halvparten av gangen, pleier Pappa og erte da. Men da blir Fnate dritsur. Så Pappa gjør ikke det i dag.
I dag har Fnate et “tredjebest-øyeblikk”, og da er det viktig at han får være i fred med seg selv og får sortert tankene.
Til slutt pleier han å komme på fine ting igjen. Som denne turen til Vancouver. Den har søren i meg vært bra altså. Selv om han og Pappa har vært skikkelig dårlige. “Manneinfluensa” har de hatt. Noe som egentlig betyr forkjølelse, men som altså rammer gutter svært mye hardere enn jenter. For gutter så er forkjølelse sammenlignbart med å føde. Sånn mer eller mindre.
Pappa slår opp telefonen ved siden av Fnate. Med bilde fra søndagskvelden på verandaen nedi Vancouver. Da han og Pappa kurerte seg selv med medisin fra superdelikatessebutikken.
Fnate sier ingenting, men det synes at humøret bedres. Det var en av de beste kveldene på lenge. Han og Pappa drømmer om en sånn skikkelig terrasse.
Han er på vei mot noksåbest-humør. Det blir nok ikke en så gal dag allikevel.
Neste stopp Kelowna.
