Fnate har ofte blogget om frustrasjonen sin over tomme minibarer når han kommer til hotellet. Når han har reist lenge og skal kose seg så vil han sitte i sengen, se på TV og gafle i seg godsaker. Isteden må han sitte og vansmekte til pappa finner det for godt å dra ut å kjøpe noe til han.
Vel fremme i Tokyo var begeret fullt, og derfor må det blogges om en gang til. 11 timer flytur, og så dette triste synet:
Hva tenker de på, de som har sånne hotell? Tenker de overhodet ikke på små elefanter? Denne gangen var skuffelsen så enorm at både Fante og Tellef gikk rett til pappa og krevde en løsning. NÅ. De fikk omsider gjøre et dypdykk i pappas lommebok og strenet ut av rommet med et solid knippe harde kontanter. Ikke lenge etter kommer de pesende tilbake:
Så må det fylles opp
Til slutt synker de svette og pesende sammen foran kjøleskapet. Oppdrag utført, og kvelden er reddet.
Nå ordnet det seg altså til slutt, men som Tellef sier “vi kan jo ikke ha det sånn? Noen må ta ansvar…”
