Gutta var veldig entusiastiske idag, da Pappa skulle komme hjem med en Amerikansk lønningspose etter en lang uke.
De hadde gått det meste av dagen og diskutert hvor stor den kom til å bli. De hadde jo vært borte en stund, faktisk. Blakke var de også. Det klirret ikke lenger i lommene når de hoppet i senga. Det er et usedvanlig dårlig tegn.
Men nå kom det lønning, og når det regner på presten etc…
Så kom han med den og slang den til dem på senga til dem. De blir bare sittende å stirre, men innser raskt at forventningene var noe høye.
– “eeeeeeeh…” – Fnate prøver å riste på den. Den klirrer ikke.
Tellef har, på forhånd, laget en mal som de kan bruke å måle lønningsposer med. Ikke at de lenger føler de trenger den, med det skuffende resultatet. Men han tar den frem allikevel, for å studere resultatet.
Det sier seg jo litt selv, dette her. Kommentarer blir overflødig. Den lander like under null. Enkelt og greit.
Men det er Helge som først bryter stillheten.
– “Du kan ikke jobbe her lenger. Vi kan ikke ha det sånn. Her ville vi ha 6-pack og brus, og så er dette alt du klarer? PÅ EN UKE???? Det klirrer ikke engang. Ikke engang bittelitt.” – Han bare rister på hodet
Gutta hadde sett for seg Fnat Seasons til høsten. Is i Kosrae. Alt mulig, også er dette alt?
– “Vi har hoppet i senga fra morra til kveld. Vi har drukket brus til vi har blitt båret ut av kantina… det er fortsatt kloremerker på døra. Det er ikke en dråpe brus igjen i minibaren. Vi har gjort alt vi skal. ALT!!!!” – Tellef klarer ikke holde tårene tilbake.
Dette er første – og foreløpig værste – lønningsdag i USA så langt. Pappa mener det ikke er så galt, men hvem er vel en Pappa som tar til takke med papirlapper istedenfor klingende mynt.
Gutta hadde sett for seg en skikkelig skinnpose som hang tungt i beltet når Pappa kom hjem. Isteden er det bare skuffelse.
Nå vil de egentlig bare hjem til Bestemor.