Nei takk, ikke laks

Fnate holder på å le seg ihjel, der han sitter på SAS balja til Brussel. 



De kommer nemlig med maten og det er - som vanlig - LAKS. Ikke vanlig laks heller, men sånn røket stort laksestykke. Pappa holder på å brette seg på midten og sier med det samme at de kan få den tilbake. 

 

Pappa får virkelig ikke noen pause i elendigheten når det kommer til flymat om dagen.

 

Men når de kommer til Fnate er det enkelt. De spør hva han skal ha.

 

- "En sjokkis å en Fnatløsa." - sier han

- "Værsågod"

- "Kom med noe til Pappa også, så blir han i bedre humør." - følger han opp, og får noe som kan passe Pappa også



Fnate er uansett fornøyd, og siden han begynte å reise igjen har det virkelig gått Fnate sin vei. 

 

Pappa, derimot, blir mer og mer sjaber i formen. Det er ikke godt å si helt hva som skjer, men Fnate legger merke til at det henges med hodet og ikke sies stort. 

 

Han følger med



Stirrer, ville noen sagt, men Fnate er bare opptatt av hvordan Pappa har det. Det er en del av det å være velferdsoffiser. Ikke fordi han skal hjelpe Pappa, men fordi han må sørge for å være minst like dårlig... eller risikere å gå i minus på oppmerksomhet. 

 

I løpet av noen timer går Pappa fra å være frisk og rask til å være innmari forkjølet. Da er Fnate umiddelbart det samme, og må ligge med bena høyt og bli servert sjokolade.



Både Fnate og Pappa er imidlertid klare på at de må være friskere imorgen, for da skal Pappa konkurrere om å være den som har verdens beste lyd-dings, foran masse dommere. 

 

Det betyr ikke så innmari mye penger, men det betyr heder og ære for en liten fyr og hans større Pappa. 

 

Fnate forbereder seg med å spise sjokolade. Pappa forbereder seg med å gå ned for å ta en pappabrus med Sjonkel Coorg.

 

I morra er det imidlertid konkurranse og hanskene må av. Fnate gleder seg, for hans oppgave er å vokte sjokoladefatet mens Pappa sier ting og spiller en sang for dommerne. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits