Det er noen ganger vanskelig å merke det. Det sniker seg liksom på. Det er rare greier. 

 

Fnate tenkte ikke så hardt på det. Han hadde gledet seg umåtelig til å fly i skuff til Junaiten igjen. Han hadde ikke gjort det siden verdensrekordforsøket på “elefanter i skuff” i September. Han var utsultet på Club Kitchen. Så der stod han forventningsfull og tittet ut på gigantbalja han og Pappa skulle fly til Fnat Angeles. 

Pappa er mindre entusiastisk. Den balja er alt for stor. Alt tar en evighet ombord. Fnate lar seg ikke hefte ved det, men det siger litt på når han er ombord. Umerkelig. 

 

Det er ikke noe råkkestjernebehandling. Ikke noe – “velkommen ombord, Fnate. Vi har savna deg. Her har du kake”. Han fikk kake altså. Det er ikke det, men det var ikke som det skulle være. Ikke fikk han tre runder med Cola før kaka heller, og Pappa surmulet over flombelysning i vindussetet i over 4 timer etter avgang. 

 

Men han merket fremdeles ikke at noen umerkelig hadde forandret seg. 

 

Dagen etter ble, for det meste, tilbrakt i Fnata Monica.

Både Pappa og Fnate elsker Fnata Monica og Venice. Begge har masse stamsteder og ting å gjøre. Dagen går raskt frem til det skal flyes videre til Fnat Vegas. 

 

Vel fremme i Vegas løper Fnate ut mot taxiene mens Pappa halser etter med koffertene. 

 

– “Fnat Seasons… Fnat Seasons…. jeg skal til Fnat Seasons!!!” – roper han fornøyd til taxiene. 

– “Nei, nei, nei… Vi skal ikke det, Fnate. Husker du ikke?” – spør Pappa, og holder Fnate på skuldrene for at han ikke skal gå amok. 

– “Vi skal på Fnatarin Sporidental?” – mumler Fnate skuffet. Pappa nikker.

 

Og På Fnatarin skal han. Det er stort… Det går minst 233 Fnater under taket i 23 etasje. Og en glad jente kommer han i møte og tar han imot. Lurer på om han er Fnate. Han nikker. Så viser hun han til rommet. 

 

Med tjåkfull minibar…

…en tjukkere sjokoladeskuff enn Fnat Seasons…

… og utsikt…

– “De har sånne butikker som Mia liker” – mumler Fnate

– “NEI!” – svarer Pappa

– “Jo… Seeeeee” – fortsetter Fnate. Løper bort til neste vindu og peker

– “Neeeeeeeeeeeeeeiiiiii… neeeeeeiiiiiiii….” – mumler Pappa når han ser det. 

 

Men det er egentlig en notfote. Pointet er at Fnate og Pappa sitter og bestiller neste USA tur. Allerede i slutten av Januar. Etter vesentlig om og men kommer det opp to alternativer til en akseptabel pris. 

 

1) Med British Airways

2) Med American Airlines

 

– “Er den sånn 777-300ER med råkkestjernestol og iskrem?” – spør Fnate. Han tenker på American Airlines flyet. Pappa nikker. 

 

Det er da det går opp for Fnate at verden han endret seg litt. Ikke mye, men litt. 

 

Han skal på nok en tur i råkkestjernesete (ikke klasse, bare sete) hos American. For de er best. De har stor is med sjokoladesaus og boks til elefanter. Sånn er det med den saken. 

 

Og imens han venter, sitter han på Fnatarin Sporidental. Det ringer på døra. 

 

– “vil du ha turn-down service?” – spør en søt jente

– “Nei takk, det går bra” – sier Pappa

– “Er det noe annet du vil ha, da?” – spør hun

 

Pappa blir bare stående uten å si noe. Det er på tide å spise litt middag.