– “Åj åj åj åj åj…” – Fnate har begynte å mumle spent for seg selv for timer siden

Han har ikke vært på Superkantina siden tidlig i April, og nå skal han endelig hit igjen. Det har medført at minuttene virkelig har sneglet seg avsted denne dagen. Virkelig. Men så sitter han der med sekken og venter på at Pappa henter boardingkort. 

Forventningene er til å ta og føle på. Terminalen er så stor og han er bare en liten Fnat.

Sikkerhetskontrollen går som en vind. Pappa skal shoppe bittelitt og Fnate står, ekstremt utålmodig, og venter på han. 

– “Kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå, kan vi gå????”

Men så står han i bunnen av trappa.

Pappa kommer med formanende ord. Råd om å oppføre seg greit. Bare ta ett stykke kake om gangen. Ikke jage vekk andre fra kakefatet. Det er mer der det kommer fra. 

Sånne ting. Og ting som å ta seg tid til å vise frem billetten sin på normalt vis, så ikke Pappa må stå en halvtime og forklare at fyren som løp inn ikke er en sikkerhetsrisiko.

– “jada jada jada… KAN VI GÅ NÅÅÅÅ?” 

Han er rolig opp trappa… nesten rundt hjørnet… Så ser han kantina… Da slipper armene sekken… Bena begynner å spinne…

Vips så er han borte. Litt senere kommer Pappa inn i kantina. 

– “Jeg skulle bare holde av stamplassen, Pappa” – sier Fnate troskyldig. Men han har smuler i munnvikene.

Så venter en liten prat og en påminnelse om at han skal tilbake om bare tre dager. Fnate trommer med fingrene til Pappa er ferdig.

Så spinner han avgårde med armene veivende over hodet. I sikksakk mellom dresskledde ben, og med tendenser til lei slædd når han vrenger til venstre etter kaffeautomatene og Chesterfield sofaen. 

– “Hello! I like Kake. I am Fnating. NÅRVEI best. Have you hørt om Northug?” – Pappa kan høre at han får venner ved kakedisken. Det er mye bedre enn når han blir territorial og jager dem bort.