Inni den store kjærra gjør Helge store øyne. Fnatpappa har fikset plass på den nye førsteklassen til BA. Det var første gangen for begge, og Fnate kommer til å bli eitrande sur når han finner det ut. Kabinen er helt full av rare folk, men Helge er ikke sen om å teste ut setet.

Det var bra. Men han lander bare såvidt idet før det bærer videre opp i vinduskarmen. Han trykker på en knapp og så kommer det en overrasket purser løpende med boblevann. Helge får lov til å få litt siden han har vært så flink. Helge er mildt sagt ganske fornøyd nå.

Det som imidlertid er det aller beste her er hvor ergonomisk det er utformet og hvor utrolig bra det er tilpasset elger. Helge kan nesten ikke tro det. Her er en nesten perfekt chaiselounge med TV ved fotenden. Det er første gang Helge har opplevd noe sånt. Først boblevannet og deretter kunne kule’n skikkelig foran TV’en.

Det ender med at Helge dupper av litt uti en film og får sove en god time før landing i London. I London er det kaos og endringer i sikkerhetskontrollen. Fnatpappa oppdager det heldigvis tidlig og begynner å prate med ei jente i fin uniform. Etter litt prat om løst og fast løfter hun på købåndet og viser Helge en heis bak i et hjørne. Både han og Fnatpappa takker. Plutselig kommer vi ut av heisen og er forrerst i køen. Helge kroer seg over hvor ekstremt sur Fnate kommer til å bli når han hører dette.

Så er det på tide med superduperkantina. Imidlertid skal det vise seg at Fnatpappa hadde to separate bookinger og dermed ikke lov til å komme inn. Nok en gang måtte det blunkes og smiles. Helge hadde lært han også, og satte på sjarmen. Til slutt blunket jenta og sa at det gikk iorden allikevel. Helge er storveis fornøyd og deler en av de sagnomsuste hurrabrusene deres med Fnatpappa.

– “Tipp topp tommel opp” – sier Helge fornøyd.

Så er det dags for siste ruta hjem. Helge satt seg glad opp i setet og fikk en øl. Elger liker visstnok dette. Dette er en av forskjellene på elger og Fnater. Helge får riktignok ikke mye øl. Han må dele med Fnatpappa, men han får altså smake litt på denne turen.

Det er da reisens eneste nedtur kommer. – “Is it yours?” – spør plutselig flyvertinna. – “Den??? DEN?????” – spør Helge sjokkert. Fnatpappa må inn og redde situasjonen. – “Neida, HAN er ikke min. Han er Matmor sin” – forklarer Fnatpappa. – “Are you sure about that” – fortsetter hun og mase. “Yes” – sier Fnatpappa. “But I take full responsibility for his actions“. Da var det visstnok greit. Men Helge var snurt i mer enn 4 minutter.

Det var to slitne karer som kom hjem. Slitne med glade. Helge synes det har vært en fenomenal tur. Nå gjenstår bare å fylle ut resten av skjemaene før lønning og retur til Matmor på lørdag. Han har en million ting å fortelle.