De snakker Fransk her. Det var først et problem, men så kunne Helge avsløre at han allerede hadde lest om det på internet. Han hadde også øvd seg litt på de viktigste glosene, hvilket stort sett handlet om å bestille fra minibaren.

Helt først gikk det ikke så bra, da de lokale barbarene kom trekkene med en klase bananer istedenfor sjokolade. Men snart kom det seg og han fikk overtaket. Nå sitter han og Tellef mye i telefonen. Det er nemlig en speed-dial for room service, noe Pappa skal få angre ved utsjekk. 

Tellef sitter med oversikten og så snakker Helge. “Neuf Coca Cola en tres Snickers, silvouplait… oui… oui… Sehr Quick silvouplait. Monsenioir Tellef dritsulten… Oui… Merci bocoup“. Han har blitt riktig flink og kanoene fosser inn med saker og ting. 

Ellers har han fått veldig sans for blomsterkransene her. Han bestiller stadig nye og sitter i et av de små vinduene og kroer seg.

Eller så sitter han i andre enden av kåken der han har funnet skikkelig elg-krok. Her kan han sitte og titte ut eller han kan se i en bok. For de som trodde at Bora Bora ikke var noe for elger så er det bare å tenke om igjen.

Fnate er på sin side mest opptatt av at hytta er større enn kåken hjemme. Han løper rundt og rundt og det er en fin “bane” rundt hele, der han kan ha pit stop i minibaren. Han har omsider også funnet navn til hytta og det ble FNATHEIM. Alle hytter har nemlig navn, så også med Fnate sin.

– “Tipper dette ikke er siste gang vi er på FNATHEIM” – sier Pappa da han har en pause fra å plaske og gurgle med fiskene i elven. 

Fnate står anpusten innenfor døra og ser bare dumt på Pappa. “Selvfølgelig skal vi tilbake. Det er jo FNATHEIM. Det ville vært bra teit å ikke komme tilbake da”. Så løper han ny runde mens han roper “AaAaaaaaaaaaaaaaaa…” 

Sånn går dagene, og vi skal ikke hjem enda.