Da har Fnate kommet seg til Lake Louise, og Pappa feirer at han slo GPS’ens tidsforslag med nesten en halv time. Det betød at man kom frem i dagslys, og siden Pappa hadde bestilt det aller, aller, aller, aller billigste rommet via hotells.com har Fnate blitt stappa inni et lite hjørnerom som har dårligere utsikt en heisen.
Men det gjør ikke så altfor mye. Han har ringt roomservice og fått en stakkar til å komme opp med sjokolader og potetgull og brus og? OG POSTKORT!
Fnate må jo nemlig skrive søknad til Bestemor for å be henne instruere Pappa til å utbetale jordskjelverstatning. Det er nå gjort, og han skal ringe på roomservice så de kan poste det i en fei.
Pappa lar han holde på. Pappa har nemlig gjort nok et av sine eksemplariske vinkjøp, og sitter i senga med en bok og vinglass.
Fnate skal sette seg i vinduet og nyte utsiken mot ventilasjonssjakt og inngangsparti. Livet smiler igjen nå.
Når Fnate våknet opp morgenen etter jordskjelvet følte han seg først som en overlever. Deretter kjente han et intenst behov for kompensasjon. Slikt skal da ikke skje en innehaver av sølvkort? Tross alt.
Dessuten har Fnate sett på TV at overlevende etter jordskjelv oftest blir overøst med kompensasjon. Og som overlevende etter en 6,7 føler han seg i høyeste grad kvalifisert til kompensasjon. Helst i kontanter som kan brukes på Hudson News. Den ansvarlige er så klart Pappa
Men er Pappa enig? Nei. Det ender med vræling og ringing til Bestemor. Bestemor mener på sin side at Fnate helt klart har et poeng. Pengene pleier å hagle i jordkjselvområder. Fnate kan tross alt være traumatisert. Men siden Pappa nekter utbetaling kan hun ikke gjøre annet enn å anbefale Fnate å sende skriftlig krav om utbetaling av harde kontanter til henne.
Fnate ser fortvilelsen i øynene. Det tar jo dagesvis før søknaden kommer frem.
– “Men?” – legger Bestemor til – “Han bør jo få noe midertidig. Han kan være traumatisert”.
– “Nemlig. Jeg er traumfnatispisert!!!” – korer Fnate.
Det hele ender med at Fnate får en midliertidig kompensasjon ved ankomst Calgary. Han får hente kjøleskapnøkkelen hos Sheraton
Inni der er det fullere en normalt. Ikke rart de hadde nøkkel
Men prinsippet er det samme. Han er et jordskjelvoffer. En overlever. Og da burde kontantene hagle fra Pappa. At han skal måtte søke til Bestemor blir litt pinlig ettersom han ikke engang rekker å få utbetalingen til å bruke på delikatessebutikken, Hudson News.
Pappaer burde helt enkelt ikke fått reservasjonsrett i slike saker.
Plutselig ble Fnate og Pappa kvalme der de satt på hotellrommet etter en lang dag. Ingen skjønte noen ting før Fnate tittet opp og så gardinene svaie på hotellrommet. Det var ingen tvil. Det var Fnates første skikkelige jordskjelv.
Fnate var fortsatt bekymret for Tellef når han gikk ombord i flyet til Vancouver. Men folkene i BA vet å ta vare på en Fnate og hvordan han trenger å underholdes.
Så kom damene med Fnates virkelige favoritt, nemlig konfektesken. Den tar de egentlig på rundgang sånn at alle skal få litt, men det har blitt en tradisjon at når Fnate spretter frem på bordet så setter de den litt hos han. Så får han romstere med den en stund før de tar den videre. Når han fikk den var den full. Når han sendte den videre var den nærmere halvfull. Pappa koste seg også, for han fikk noe som kalles myrvann. Det drikker ikke Fnate i det hele tatt. Faktisk syntes til og med Pappa det var litt vondt.
Men så altså. Nå pleier det jo begynne å bli bittelitt kjedelig, men da oppdaget Fnate BA-teltet han hadde fått. Det vil si, det var fullt av ting oppi, men de ble pælmet ut som fra en fontene. Deretter hadde Fnate et nydelig enkeltmannstelt. Han hoppet oppi og stakk bare hodet ut en gang iblant.
Det eneste som egentlig manglet var Donaldblad og lommelykt. Da hadde det vært perfekt.
Nå, morran etter sitter han på hotellet. Pappa skal snart ut i møter og sånt, mens Fnate skal passe på hotellrommet. Han har fått rom i 13 etasje med utsikt over flystripa. De har til og med lagt frem kikkert til han, så han virkelig kan følge med.
Også er han jo på hotellet der alt er merket med en stor “F”. Det betyr at alt i minibaren er hans.
Det var ikke bare smått dårlig Tellef ble i magen etter at han hadde gaflet i seg blomstene på rommet på Kempinski i Nairobi.
Man måtte rett og slett til med det de kaller Medivac – Medisinsk Evakuering. Fnate tok ansvaret og beordret at den ene boksen på flyet mellom Nairobi og London umiddelbart skulle bygges om til sykeseng. Som sagt så gjort. Det ble fyllt opp med dyner og puter, og så satt Fnate seg på kanten og fulgte med og ga trøstende ord.
Man kan si mye om Fnate, men så lenge omsorgen er kortvarig er han ekstremt god til å utøve den. Så han satt stolt oppe hele natta og passet på. Heldigvis hadde han telefonen sin med masse musikk. Favorittllåta er jo kjenningsmelodien til Fjernsynskjøkkenet.
– “Durutturuttdudurrutuuuu durutturuttduturrutuuuu” – nynnet det i vinduskarmen i 8 timer. Kun avbrutt av at Fnate løp i Club Kitchen og hentet mer brus til Tellef.
Fnate kom akkurat på det, her han sitter. Han er allerede ute på ny tur, og bladde igjennom bilder. Han striprøver å komme igjennom på telefon til Bestemor, for å høre hvordan Tellef har det. Men Bestemor er vel ute en tur.
Fnate sitter på Concorde Rommet, der de har servitører som løper rundt og synes Fnate er søt. Så han bestiller og drikker brus til den store medaljen. Han vet hva Pappa vil ha også, så han får en PGGL og en tallerken med noe Italiensk grufsemat.
Men all brusen det hjelper bare nesten på humøret hans. Han skulle gjerne visst hvordan kompisen har det. Tross alt praktiserer både Fnate og Pappa litt spesialstyrkekode. Nobody gets left behind.
Etter morgenkvisten på Intercontinental skulle Fnate ut til Masai Mara. Han skulle fly fra den lokale flyplassen, Wilson, og gledet seg. Flyplasser pleier å bety lounger, og der kan Fnate velte seg i Cola og kaker.
Humøret var derfor på topp når han seilet ut mot flyplassen. Når han så flyene som var der ble han litt mer skeptisk. Når Tellef fikk boardingkortet ble han enda mer skeptisk. Det var godt brukt og laget i plast.
Lounge hadde de riktignok, men det var godt over middels inoperativ. Humøret er nedadgående, og uttrykket “opp som en ulv, ned som en skinnfell”, har sjelden passet bedre. Fnate er fortvilet. Snack Bar – står det over disken, men Fnate tør ikke engang tasse bort for å sjekke. Dette er katastrofe.
Når det til slutt er boarding, er flyet så lite at selv Fnate må dukke for å finne plass. Fungerende er så skeptisk at han vurderer å trekke seg, og løpe tilbake til hotellet.
Men etter 45 minutters humping lander flyet på en slette full av kuer. Så langt, så godt.
Fnate har hatt en intens tur til Afrika. Det har vært flere opplevelser enn man nesten kan forestille seg, og de få tingene han gruet seg mest til gikk altså mye bedre enn ventet. Det begynte med at gutta ble oppgradert av British Airways på vei ned til Fnatfrika. Det er ikke mye de skal si om selve den turen, men de skal si dette – Når de landet i Nairobi var det ikke så mye som en smule igjen i i Club Kitchen i galley på dumbojet’en.
De vil også hilse til Elgen Helge og alle andre Te-Fest aktivister der ute, at de tittet ned på Benghasi og det så relativt rolig ut der nå. Det nærmeste man kom en skandale over Benghasi var en liflig promp som Tellef lagde, men det var neppe hverken “Barry” eller “Killary Clinton” sin feil.
Vel fremme hadde Pappa booket noe som het Intercontinental Nairobi. Fnate og Tellef var først nokså fornøyd med valget. Det var en helt akseptabel minibar:
Desverre fant de raskt store biller på badet, og dermed var det slutt på glamouren. Gutta rasket med seg brusen bort til bagen, dro igjen glidelåsen og vekslet på å holde billevakt. Det ble en intens natt, og med all brusen de drakk når de var “off duty” måtte de noe fryktelig tisse ut på morran og det ble en tidlig frokost.
Sammen med Pappa satt de i frokostsalen og fulgte med på ei Japansk jente som virkelig hadde lest seg opp på “Tips & Triks for en lystig reise”. Hun hadde lesset opp tallerkenen sin med store fine salatblader og løskokte egg. Alle sammen var glade for ikke å skulle være flue på veggen på hennes toalett noen timer senere.
alt i alt var det et kultursjokk for gutta å komme til Nairobi. Men heldigvis skulle de videre til campingplassen samme morgen.
Fin utsikt var det også fra rommet. Det skal Pappa ha. Men de satte ned foten mot å bo her igjen.
Fnate har vært ganske frakoblet i Afrika, med liten tid til å blogge. Men siste natta bor han på Fnatpinski hotellet der alt er under “kontroll” og han har internet. Han reiser hjem i kveld, men først er det altså besøk hos alle babypellefantene.
Fnate ble invitert av Madam Sheldrick til å hilse på dem utenfor kontortid siden han hadde sponset dem med ukepengene sine helt siden 2010, og han fikk ta med Tellef, Pappa og Fungerende.
For Tellef ble ikke dagen helt som forventet. Han må bli på hotellet etter å ha prøvd seg på rommets rike fauna. Han visste at han ikke skulle spise plantene som står på rommet når han er i Afrika, men han kunne bare ikke begrense seg når han så denne til venstre for TV’en.
Resultatet er at han blir liggende med magen i været og tyggende på Imodium istedenfor å hilse på elefantene. Heldigvis hadde Pappa ordnet med sen utsjekk.
Men selv det klarer ikke begrense Fnates humør. Han gleder seg intenst!!! Dilter rundt på rommet og synger og svinser.
De skjønte at også Fnater har rett til egen skuff. Kort tid senere sitter han og Tellef fornøyde i skuffen og kan planlegge Club Kitchen raid istedenfor sultkatastrofe.
Nå gjenstår bare en løpetur i kabinen for å veive med sølvkortet. Nairobi neste.
To veldig trøtte tryner titter opp fra bagen i kantina på Gardermoen. De hadde forsovet seg grundig, men når man har VIF-service og våkner i kantina er det ikke krise.
