Ooouf? The run is completely driven!

Etter at minibaren var fullstendig tom, prompet de kraftig i den og slang igjen døra. De var så fornøyd med hvordan de hadde rockestjærna i filler rommet at de tok en high five utenfor. Ikke en gang Bjørn Eidsvåg hadde gjort jobben bedre. Selv ikke i sine glansdager. Det ble sjekket ut, og gutta løp alt remmer og tøyler kunne holde ut til bilen. Livredde for at noen skulle sjekke lukten i minibaren. 

 

Men det var timesvis til avgang til London så Pappa foreslo å gå på shopping. Fnate var helt med, mens Helge valgte å bli igjen i bilen. 

De hadde et enormt kjøpesenter nede i Newport Beach. De hadde alle slag, og Fnate fant en butikk der han nesten besvimte. Simply Sugar (ganske enkelt sukker) – het den. Der røyk hele lønna for turen på en boks med godis som var like stor som han selv. 

 

Pappa prøvde seg på kinesisk fast-food buffet fra noe som hette Panda Express. Noe han senere skulle angre bittert på, for det føltes som om rompa skulle eksplodere i bilen til flyplassen. Det var like før det ble nødstopp på veiskuldra på I405, og tilhørende “warning” på WAZE-appen. Men nok om det. Fnate fikk shoppa og var fornøyd. 

 

Men hvorfor shoppet ikke Helge?

 

Vel? Helge var nemlig, etter litt funderinger og kløing i knollen, helt sikkert på at det var denne uken det var to torsdager, og var derfor helt 100 prosent sikker på at de skulle fly helt forrerst i balja på vei hjem fra Fnat Angeles. Han ville derfor lade opp til å fly første klasse.

 

– “Først klææs!” – sier han bare eplekjekt der han svinser i forveien bort til innsjekken. Han går rett til Første Klasse innsjekken. 

– “No, sir. I am sorry” – sier han bak disken. Helges gjeip faller rett ned på brystkassa. Dette hadde han ikke ventet. 

– “Is the run completely driven?” – spør han en gang til.

– “I am afraid so, sir” 

– “That was then as ONLY? ÅÅÅhhhh!” – han setter seg rett på rompa, og sitter der fremdeles når Pappa og Fnate kommer. 

 

Det var altså ingen doble torsdager denne uken. Han subber bakerst på vei igjennom sikkerhetskontrollen og opp til kantina. Han kjenner han lysner litt igjen. Kantine er fint. Når han blir vist inn i Superkantineavdelingen er det enda finere. 

 

Stamplassen er til og med ledig, og Pappa henter Club Soda. Når Fnate drar opp shoppingen og viser at han har kjøpt en godteriboks til hver er alle sorger glemt. 

Pappa har fått bok og alt er i orden. Nå er det bare å stappe innpå nedfallsfrukt og håpe at de klarer å gjennomføre serveringen og få av flombelysningen på flyet på under de sedvanlige 4 timene sånn at det går an å få litt søvn. 

 

Fnate vil forresten gjøre en bitteliten ekstra posering med godteriet han fant. Dette ser helt fenomenalt ut. Han kan knapt vente til han skal ligge i sofaen og trø innpå disse greiene her. 

Det er tross alt litt rockestjernete å “få seg en fix”, og nå skjønner Fnate hvorfor de er så gira på det. 

Når man er rockestjerne…

Må man gjøre som rockestjerner gjør. Gutta vet jo ikke alt om rockestjerner, men de har fått med seg at de gjør mange skurkeaktige ting, som for eksempel å kræsje hotellrom. Så trass i at de satt oppe sent og drakk brus, står de tidlig opp for å skride til verket. 

 

Det første de gjør er å slenge den ene puta midt utpå gulvet. Deretter tømmer de minibaren for ingefærøl, til tross for at det er tidlig på morran. 

 

Så setter de seg der da. Nokså blide og fornøyde med verket sitt. Det bobler i magen og rapes ingefær. 

Men alt i alt har det ikke tatt mer enn drøyt 20 minutter. Det er fortsatt tidlig på morran. Hva nå?

 

Etterhvert blir det jo litt kjedelig å sitte der midt på gulvet. Ingefærølen er tom og senga kan de ikke sette seg opp i igjen for der er det ingen pute. Livet som rockestjerne kan faktisk bli litt tomt. Sånn midt imellom de store høyepunktene. 

 

De ser ingen annen løsning enn å krabbe opp til Pappa som sitter ved pulten og jobber. Hva nå, liksom?

Pappa har ikke noen klare anbefalinger, men foreslår at det jo fortsatt er igjen noe i kjøleskapet. Om ikke de kanskje kan gafle i seg det?

 

Det synes de var en strålende ide, og spinner avgårde til neste høydepunkt – å gjøre minibare 100% likvid før avreise. 

– “ingen rockestjerner drar fra en full minibar” – konkluderer Helge.

– “Niks, også må vi fly første klasse hjem.” – Sier Fnate litt ekstra høyt, så Pappa skal høre. Men Pappa svarer ikke. Fnate venter i 5 sekunder. Så:

– “NIKS, OGSÅ MÅ VI FLY PÅ FØRSTE KLASSE HJEM!” – brøler han. Alle rockestjerner gjør jo det.

 

– “Helt enig” – sier Pappa omsider – “vi gjør det når det blir to torsdager i en uke”

– “YESS, YESS, YESS!!!!” – Gutta er storfornøyde. Nå er det bare å glede seg.

 

Helge mener at neste gang det er to torsdager i en uke er når det er røde halvmåne. Men de må få seg en skikkelig almanakk for å være sikre.  

 

 

Livet som Superkjendis

– “Vi lever jo satme som rockestjærner, ik?” – sa Pappas bransjekollega fra Danmark under middagen igår – “I Hong Kong den ene uge og Los Angeles den neste” – Han satt under palmene og sippet Mai Tai  og ventet på en riktig bøf. Fnate satt bare og så forundret på og drakk Cola. 

 

Lite visste han da at det skulle gå troll i ord. Men morgenen etter ble han og Helge vekket av en altfor munter Pappa. De sov virkelig som rockestjerner etter å ha sittet og supa Cola halve natta. 

De var ikke blide over å bli vekket, men da de oppdaget at de fikk servert brus på senga snudde de seg til etterhvert. 

Brus er tross alt godt. 

 

– “Rockestjerne behandling” – sa Pappa – “Fnate har nemlig blitt superkjendis” – fortsatte han. Fnate sperret opp øynene. Så bar Pappa frem dataen og lot gutta se PDF av dagens avis. 

På forsiden!!! Fnate er på forsiden av papiravisa og har en 2 siders reportasje om seg inni. Fnate må rett og slett legges med bena høyt. Han kan ikke begripe hvilken umåtelig superstjerne han har blitt. Det første han gjør er å ringe Bestemor. Hun kan bare bekrefte at Fnate er å se i alle Romerikes kiosker. 

 

En skikkelig opptur for en liten fyr. Hva er liksom sjansen for noe sånt? 

 

Helge er den som blir sittende med en Fnate som prater fullstendig ustoppelig om alt dette, mens Pappa er på messe. Fnate lurer på om han er verdens største kjendis nå, eller om det er enda større kjendiser i utlandet. Det er ikke godt å si. Men Fnate føler seg rimelig sikker på at han er topp 3, og ihvertfall foran Per Mathias Høgmo. 

 

 

Chiller’n på verandaen

Gutta hadde forberedt seg på litt mer kummerslige forhold når de skulle ned til messeplassen. Ikke at de noen gang behøver å bo under tvilsomme forhold. Det er ikke alltid luksus, men det er orntlig. Det er det alltid. Fnate har veldig sjelden behøvd å sette ned foten for sånne ting. Ja, det har manglet minibar, men det er stort sett det værste (med et har uhederlige unntak).

 

Nå skulle de bo på et loslitt eks-luksushotell rett ved siden av messehotellet. Det er den kjeden Fnate liker, fordi alt er stemplet med en stor F, og han føler seg derfor litt ekstra velkommen.

 

I dag var han imidlertid ekstra velkommen. Han fikk kongelig velkomst som stamgjest og oppgradert til veranda i toppetasjen. Stor veranda. Fnate elsker veranda!!!

Og når Pappa hoster opp potetgull og brus elsker de det enda mer. Der sitter de og gomler og babler hele tiden mens Pappa rigger opp messe sammen med noen Danske bransjekollegaer. 

 

Pappa kommer ikke så altfor sent hjem for Danskene gjorde seg fort ferdig, hev innpå masse øl og måtte gå rett i senga kl 18:00. Når de heller ikke orket komme på middag utpå kvelden, kunne hele gjengen sitte og nyte vårkvelden på verandaen. 

 

Det er ikke så lett å se, men det er en Fnat, en elg, en brus og et glass vin der. 

Og rett frem er flystripa til flyplassen med verdens kuleste navn – John Wayne Airport. 

 

Det ser ut som om velferden stiger med antall velferdsoffiserer. Det gjør faktisk det. 

 

Det eneste som trekker ned er jo at Pappa ser ut som kommunist-Batman der han er rød i hele knollen med en kritthvit maske rundt øynene. Ble ikke noen “selfie” til sweetie-back-home i dag. 

 

Åj åj åj? Der letter en ny Southwest Airlines med gratis brus ombord. 

 

Fin katastrofedag

I går ble en riktig fin dag. Mest for gutta, men også for Pappa. Men til å begynne med, når alle voknet grytidlig så det ikke like lyst ut. Det var overskyet og fælt ute. Ikke særlig varmt var det heller. Gutta var skeptisk. Det kunne se ut som Los Angeles ikke virket slik det skulle. Egentlig skulle det ha vært jobb i dag også, men det ble ikke helt noe av.

Men man kunne jo ikke sitte på rommet hele dagen. Ut måtte man, og Pappa foreslo å rusle opp til Santa Monica. De er 6-7 kilometer å gå hver vei, så det er litt av en tur. Men i det overskyede været ville det ikke bli så galt. 

 

Pappa ga gutta penger og så at det skulle kjøpes inn en bok, litt vann til rommet og sko til Pappa. – “Den er god!!!”

 

Så la gutta i vei. først ned til Venice Beach, og så bortover stranda helt til Santa Monica. Like etter de kom ut begynte sola å titte frem. På dette tidspunktet burde Pappa tenkt på at han ikke hadde smurt seg med solkrem. Men det ble det ikke reflektert over. 

 

Fremme i Santa Monica fant gutta sportsbutikken der de selger sko? Men det er bare det at gutta ikke kom helt frem til skohylla. De hadde nemlig originale NFL fobbaldrakter. Og med Fnates helt – nr 18 Peyton Fnating. Denver Broncos? Fnate har vært nede på matta og Pappa har vært på barbecue med cheer leader jentene. 

 

Gutta måtte ha sånn trøye, så denne gangen ble det ikke sko. Trøya kostet nøyaktig alle pengene de hadde. Ferdig pruta. 

Den er litt stor, men da har de noe og vokse i. Kanskje Pappa får låne den iblant også. Men akkurat nå er Pappa så solbrent at han går i ett med trøya. Fnate synes Pappa ligner litt på Batman også, siden han gikk hele turen frem og tilbake med solbriller. Fnate synes det er veldig stilig. Pappa er ikke helt enig.

 

Men det var en fin dag, som ble avrunda med litt filmtitting på rommet. Gutta savner hytta si altså og nå er de over halvveis der.

Men nå er det jobbing igjen. Rigging av messe står for døra.

Viet Moose – snikjegeren

Helge var i et strålende humør når han omsider klatret ombord i den kjempedigre balja som skulle fly gutta til Fnat Angeles. Han fant raskt en optimal posisjon. Normalt ligger de i skuffen, alle sammen, men på Superdumboen, fant Helge seg svært godt til rette i vinduskarmboksen. Herfra har han full oversikt.

Han har også en annen fordel der. Han kan operere med Viet Cong strategi og hjemme seg under lokket til Pappa aner fred og ingen fare? før han smyger knollen opp og rasker til seg nedfallsfrukt-smudi.

Som vanlig med Helges store planer fungerer det aldeles utmerket en stund, før det ender i totalhavari. Helge blir veldig dårlig, som alltid av nedfallsfrukt, og ender opp med rompa i været. Han kan ikke begripe hva som har gått galt. 

Fnate, derimot, driver jo ikke med sånt. Han er storforbruker av brus og sjokkis. Det blir man jo også dårlig av hvis man spiser for mye. Men ikke på langt nær i samme grad som av Helge sine ting. 

 

BA hadde denne gangen en helt ny sjokkis. Den var veldig god.

Til slutt er de fremme på hotellet. Gutta blir først slept til side og undersøkt i tollen. En pinlig affære, men raskt overstått. 

 

Deretter bærer det til hotellet. Det er et riktig fint hotell og så er de på Club Floor. Det betyr kantine. En strålende kantine faktisk. Pappa sier som vanlig at det er strengt forbudt å dra dit uten følge. Gutta nikker og smiler, for Fnate er nemlig noe på lur i sekken. Et adgangskort han fikk av Onkel Danielsen i vinter, og som han ikke har fortalt Pappa at han har tatt vare på.

Dette kan bli bra. Nå kan Pappa bare jobbe så masse han vil.

Urøddig av BA…

Det er tydelig at British Airways følger med i timen. Denne gangen hadde de åpenbart fått med seg at Skogens Kongle skulle være med som velferdsoffiser, og at den boblende nedfallsfrukten dermed stod svært utsatt til.

 

Helge hadde psyket seg opp VELDIG på vei fra Oslo. Pappa satt i 1F, gutta satt i 1E og så satt det en kjempehyggelig eldre fyr i 1D. Han var litt pratsom, og på typen var han ikke så vanskelig å plassere. 

 

– “Hi I’m *****” – Sa han.

– “Nice to meet you. Texas?” – spurte Pappa

– “Yup”

– “Houston or Dallas?” 

– “You’re gosh darn right. Houston. How did you…????”

– “Vill gjetting” – konkluderte Pappa. 

 

Han fyren og Helge traff hverandre på et høyere plan med det samme. De var helt på bølgelengde rent politisk. De snakket om Benghazi og Killary og Barry og skatter og sosiale goder som ingen andre. Spesielt var Herr 1D veldig opptatt av hvor lite “Barry” hadde gjort for at USA skulle bli selvforsynt med olje. Om Pappa kremtet så høyt at han ble sår i strupen, så nådde det ikke igjennom muren. Men alle fire på raden hadde en veldig morsom tur til London.

 

Så, fremme i London. Helge kommer lett joggende mot kantina. Gliset brer seg sakte rundt munnen. Når han kommer opp rulletrappa går joggingen over i lange elegante stev. Det er som han svever på skyer. 

 

– “NORSK!!!” – roper han bare i det han tar et elegant hopp forbi kantinavakta. Pappa rister overbærende på hodet og viser boarding kortet hans, til vakta. Helge er i den Syvende Him? Eh…

Når Pappa kommer inn står Helge og titter rådløs over sofakanten på stamhjørnet. Det er rett foran buffeten med boblende nedfallsfrukt. Helge har lua på snei og geipen henger. De har visst at han kom og satt opp en barriære. Krise!!!!

 

Men Pappa sier at lykken bistår den ivrige. Helge skjønner poenget. Han må bryte barrierene. Ta en for laget. Stå opp for alt som er rett. 

 

– “Riders of Rohan!!!!” – roper han ut og hoper ned fra sofaen og sklir under barriæren. Det er ikke så vanskelig ettersom Helge ikke kunne rukket opp om han så hadde hoppet. Men akkurat nå er han i en annen sfære.

 

Ikke lenge etter er han tilbake. Livet er perfekt. 

– “Hvordan trives du i jobben så langt?” – spør Pappa.

– “Ikke så værst” – sier Helge. 

Planlegningsdag

I morgen bærer det til Los Angeles og Helge kom derfor over i dag. Når de første gang skal teste ut ordningen med to velferdsoffiserer så er det viktig å få lagt planer. Det er jo også en stund siden de har vært på tomannshånd så det har plenty å snakke om.

 

De løser mange verdensproblemer ved kjøkkenbordet de to gutta der. Helge fikk velge seg litt snop i butikken, og av alle ting valgte han blåbær. Fnate er svært skeptisk, men blåbær var godt det.

– “Det irriterer meg så innmari hver gang folk snakker om andre folk som er så flinke med penger” – begynner Fnate mens han tygger på et bær.

Helge myser bort på han. Men bare med det ene øyet. Det andre holder han naglet til blåbærene. Slipper han dem med blikket så mye som et sekund er han redd for å komme dårligst ut i fordelingen.

 

– “Ikke sant…” – fortsetter Fnate – “Hver gang noen ikke engang klarer å bruke opp ukelønna si får de skryt. Og om det gjentar seg begynner de voksne å si at de er flinke meg penger.”

– “Ååååååh, han Gudbrand er så flink med penger han. Se han har bingen full” – hermer Helge. Tennene han er blå av blåbær.

– “Men de er jo ikke det. Hvor flink er du med penger om du ikke engang klarer å bruke opp en ukelønn????” – Vræler Fnate irritert.

– “Skandale!!!” – stemmer Helge i.

 

Fnate er jo helt super med penger. Han bruker alle pengene hele tiden. Pappa er ikke helt bortreist han heller. Det skal Fnate innrømme. Selv om Pappa kjiper’n noen ganger.

– “Tæring etter næring” – snøfter Helge og legger seg ned på siden for å se om han klarer å nible til seg bær med munnviken. Det går utmerket.

– “Hvorfor heter egentlig blåbær blåbær?” – lurer han på. Fnate blir bare sittende og stirre på Helge og på blåbærene.

 

– “Men det aller værste er hva disse tullingene har gjort med Øyern. En eller annen dimling har tømt ut alt lavvannet”

– “Håpløst!” – Fnate tar seg til panna.

– “Så har de fyllt på med høyvann. Hva er det de tenker på? Det står jo om hus og hjem!!!” – Helge er i harnisk.

– “Makan”


– “Man kan jo lure på hva boligskatten går til.”

 

Diskusjonen gjør at bærene virkelig får ben å gå på. Faktisk er det ikke så mange igjen. Men det er også bra for, spesielt Fnate, begynner å bli orntlig sur i tromma.

– “Tror du man får blå bremsespor i buksa nå?” – lurer Fnate på.

 

Helge heller i seg resten

Nå skal de bare sitte og vente og se hvilken farge det blir. Det bobler godt i magen etter så mye blåbær, så det går nok fint.

Bryllup

Fnate kom seg til slutt ut av den mentale skrutvinga og opp for å dra i bryllupet. Han gikk og slepte litt først, men når han kom frem og så alle folkene foran kirken var humøret på topp igjen. Fnate liker når det foregår ting. Helst grusomt masse ting og aller helst samtidig. Først traff han Bestemor og satt på krakken hos henne en stund for å lette seg for tanker om hvor urettferdig Pappa var.

Deretter bar det inn i kirken, noe som normalt er grusomt kjedelig, men Pappa hadde kjøpt en brus og så lenge Fnate lovet å ikke rape fikk han stort sett stulle for seg selv. Det var ikke så galt.

Så begynte actionen. fnate kjørte båt ut til øya der en mesterkokk stod og kokkelerte alle former for grevling. I tillegg møtte han Tellef og Fetter Ku der ute. Fetter Ku skal for øvrig snart til Sri Lanka på sommerjobb. Han skal vikariere som hellig ku der i ca en uke, mens en annen ku har seg en etterlengtet ferie.

 

Men altså… Mat ja. Det ekte mesterkokker kan er å lage som for en hver Fnat. Mens Pappa fikk laks med prikker på, så hadde han laget til småretter til gutta. De syntes det var noen helt utrolige smakskombinasjoner han fikk til. Fnate likte best de hvite.

Morgenen etter er det bare å konkludere med at de hadde vært på tidenes bryllup.

Det er smeigevær og Fnatingen må bare slappe av for til uke smeller det til med jobbing igjen. Da bærer det til Fnat Angeles med Helge som visevelferdsoffiser.

Club floor i 1 etasje på hotellet

Fnate og Pappa bor nesten alltid på hotell i utlandet og sjelden i Norge. Det får noen litt rare effekter, sånn som at Pappa ofte introduserer seg på Engelsk eller prater Svensk med de i restauranten. Pinlige greier. Men Fnate har andre ting. Han har for eksempel oppdaget at enkelte hoteller har lounge, eller Club Floor, som det heter i Utlandet (som forøvrig er verdens største land). Nå er det regelen at han ikke får gå dit alene. Han har lett for å bli litt overopphetet i topplokket når andre også skal forsyne seg av kakefatet og sånt. Men han har det med å smyge seg avgårde når Pappa er ute.

 

Nå er Fnate på Sørlandet, noe som ikke er så grusomt stort land. Mens Pappa var nede for å få seg frokost utforsket Fnate litt på egen hånd. 

 

Han fant en helt strålende lounge til høyre for resepsjonen på Scandic hotellet. Der hadde de alle slag og han forsynte seg stødig av alle sakene. Han ante nok ugler i mosen da han måtte signere FNATE på en lapp i resepsjonen, men tenkte at han fikk bestige fjellene når han kom dit. 

 

Han kom dit ganske fort når Pappa kom opp til en Fnat som satt og gaflet i seg sjokkis i sofaen på rommet. 

 

– “Fnaaaaaateeeee!!!” – Pappa har strenge-tonen. Fnate kjenner det krympe seg litt i tromma og han titter så uskyldig som mulig opp på Pappa. Han har munnen full, så sjokoladebrune kinn buler av Troika. 

– “MMhmmgmmfmfmmmhhmhm?” – Han prøver å si noe, men munnen var for full. Det må tygges i en fei. Det skjønner han

– “Hva har du gjort, din dimling?”

– “De hadde lounge her?” – prøver han

– “Shop, Fnate. Shop!” – korrigerer Pappa

– “Tomato tomato?” – prøver Fnate seg. Litt spakere nå.

– “Nei, ikke tomato tomato”

– “Potato potato?”

– “Nei. Mer tomato potato”

 

Så begynner Pappa med gnålet sitt igjen om at han ikke må ditt og ikke må datt. ALDRI KAN LIKSOM HAN NOE. ALDRI? Det er bare en ting å gjøre

Holde for ørene, vræle og stappe hodet inn mellom putene i sofaen. Litt senere føles det bedre.