Gutta!!!

Det var siste dagen i Boston, og Pappa stod og bablet og styret med de nye prosedyrene og om firmapolicy. Fnate har hørt alt før, og hadde kjedet seg om ikke det var for at kontorsjefinnen her borte visste at han likte brus. Hun hadde laget en kjølebag full av Cola og Perrier-brus som Fnate satt og romsterte med mens de andre bablet. 

 

Men stort sett brant det til slutt ned til dette – som har vært Pappa’s ledelsesteori i mange år. Alle hadde det veldig morro i går så de skjønte etter hvert konseptet, selv om det ikke så lett lar seg oversette til Amerikansk kultur. Men det er altså:

 

JOBBE HARDT

HA DET MORRO

TJENE PENGER

 

Fnate kan alt utenat, og raper det stille bak kjølebagen… Helt synkront med at Pappa sier det. 

Pappa skulle nok ønske at han hadde funnet det opp selv, men det har han ikke. Han som fant det opp og lærte det til Pappa er død for ganske mange år siden. 

 

Omsider var det heldigvis ferdig og man kunne dra. I dag bar ferden opp til Canada for å møte han som jobber her oppe. Turen gikk til det Franskeste av det Franske, nemlig byen Quebec. 

 

Istedenfor å være kartleser blir Fnate denne gangen utnevnt til DJ, og det er ikke vanskelig å velge låt. Det må bli “Gutta” med Jukka Palmen og Fnatentinerne. Live plata holder hele veien fra Long Meadow til Boston Logan. Det er sannelig ikke så værst med road trip allikevel. Det er ikke mange som har skrenset rundt i New England og hørt dette…

Omsider er han fremme på flyplassen og kan reise via Montreal til Quebec. Det som er spesielt her er at man kan merke når man nærmer seg Canada… I USA smiler alle som driver med service. Så Fnate tasser blid og fornøyd til Air Canada innsjekken. Der smiles det ikke. Der snerres det. Det krever en trent fyr å se forskjellen, men det åpenbarer seg når de åpner munnen. Det snerres faktisk helt fra innsjekk, via securtity, via flight, immigrasjon, ny sikkerhetskontroll… Hele veien til Quebec…

 

Muligens hjelper det ikke at Pappa har bestemt seg for, å på trass, sprade rundt i boots og long horn belte, med tommlene trødd ned i linningen og svarer alle “bonjour” med et “Howdy ma’m”. Fnate gjør de samme, men i snekkerbukse. 

 

Det er i det hele tatt vanskelig å si, men separatistgærninger skal man uansett være skeptisk til. Helst like skeptisk som de er til en selv. 

 

– “Samma det, så lenge de har brus” – mener Fnate. Han er mer praktisk orientert enn Pappa.

 

Så når han omsider kommer frem er Fnate solstrålen selv. – “par L’hotel Chateau Frontenac, silvouplait” – sier han verdensvant. Før han løper ut av taxien med sølvkortet sveivende over hodet. 

 

“Excusè, excusè… Le Sølvkort… Le Sølvkort… Tres Bòn… Silvouplait… Exactemènt… Le karte argent!!! Åj åj åj åj åjjjjj Je’mapelle Fnatstadbraathen. Ich habe silberkort” – roper han på vei inn i lobbyen, mens han løper sikksakk blant alle andre gjester. 

 

Han skal ikke komme til å angre, for han fikser et knallrom oppe i tårnet på borgen. 

Og minibaren… Den har ALT! Alle slag. Bare synd han må sjekke ut imorgen når separatisten kommer for å hente han. 

Feriedagen over

Det ble en kort feriedag. Fnate og Pappa ruslet hele to mil rundt om i Boston, og måtte faktisk kaste skoene etterpå. De var helt brukt opp og måtte erstattes. 

 

Men Mandagen kom, og det betød full arbeidsdag. Fnates jobb i leiebil er så klart å være kartleser. Det er en ekstremt lang biltur på over 1,5 time, men han klarer det. 

Bilen er en ganske stor Chrysler 200, så han sitter godt, og motoren bråker voldsomt, og det liker Fnate (selv om det ikke går så fort).

 

Vel fremme i Springfield er det full arbeidsdag som venter. Det er første dagen på dette kontoret, og både Fnate og Pappa trekker omtrent samme konklusjon. Det er rosa. Helt utrolig rosa. 

Hverken han eller Pappa har noen gang sett et så rosa kontor. Men Pappa finner seg ganske fort til rette. 

 

– “Kontor er kontor” – sier Pappa og inntar kontor-stillingen.

 

Han har de nye bootsene på. Mia hadde klaget på skoene hans, og så tenkte han at “greit det, jeg skal kjøpe meg sko, jeg“. Så han kjøpte disse og sendte bilde med tanken at hun kom til å hate dem. Men neida, hun likte dem. Dessuten føles det bare helt “hjemme” å gå med dette.

 

Pappa og Fnate skulle hatt den hestefarmen i Wyoming. Det er liten tvil om det. 

Men selv om han og Pappa ikke har en hestefarm (enda), så er det jo noe. Vi sitter her i et kontor. For 5 år siden var kontoret et bord på nærmeste Starbucks. 

 

Verden går fremover, så en dag sitter både Fnate og Pappa på en ATV i heia. Mens Mamma roper – “dinner’s readyyyyyyy. Bacon, ‘taters & beans, baby”

Home!!!!!

For en fin tur som Råkkefnating!!! Fnate har hatt en fenomenal tur med BA over pytten idag. Crewet var tipp topp, så han satt fremme hele tiden. Fra avgang til landing. Noen synes kanskje dette høres rart ut, men saken er at Fnate i blant må sitte i bagen ettersom noen mennesker synes det er rart med elefanter i kabinen. Forstå det den som vil. 

 

Men i dag var det ikke snakk om noe sånt. Ikke et skjevt blikk. Ikke en fleipete kommentar. Fnate var bare en naturlig del av familien på flyet. 

 

Noen ganger lurer Fnate, i det store og det hele, på hvorfor folk egentlig klager på å reise langt. Noen mener det er slitsomt og trangt og vond mat og alle mulige grusomme ting. Fnate er ikke enig. Det får være måte på hvor fisefine man kan være. Fnate klarer helt fint en 7-10-13-timers tur uten å klage. Han tar en for laget. Såååååå trangt er det da heller ikke på et fly?

Og OM man skulle kjede seg, så kan man gjøre som Bizflyer og sitte og titte ut av vinduet. 

 

Ihvertfall frem til Pappa eller Onkel Danielsen går amok og sier “Harstad-gloser” for å få han til å lukke vindusskyggen.


 
Som vanlig har Pappa Air Mixology kurs for BA crewet, og denne gangen tar de han skikkelig på alvor. Så på alvor at Pappa rett og slett ikke kan drikke den opp og må returnere halvparten. Han får skikkelig tyn i galley (for ikke å klare å drikke opp) og Fnate koser seg. 

Pappa prøver desperat å forklare at et stappfullt glass med “The Sweet Traveller” ganske enkelt er mer enn en mann kan tåle. Fnate bare koser seg i kroken sin, og trykker på knappen for at de skal komme med mer brus. 

 

Så er det stambula da… Det er ganske langt i fra Scandic på Sola til Stambula i Boston

Dette er en minibar Fnate kan forholde seg til. Riktignok Pepsi, men han kan leve med det også.

 

Det er rett og slett bare å strekke seg ut og si – HJEMME!!!!!

Fnate er i sitt andre hjemland – Junaiten.

 

Det er fint, og Taj er fenomenal stambule hvis Fnat Seasons er for dyrt. OG det er det som oftest.

Vi drar nå, vi!

I morgen skal Fnate til USA igjen… Trodde han. Han hadde så smått subbet ut av senga og gned søvnen ut av øya før han begynte å feste de nye bagasjemerkene på sekken sin. Pappa hadde sagt at det egentlig ser litt teit ut med sånne merker på håndbagasjen, men Fnate er ekstremt uenig. Han har lært av Kompe-Cici at det er HELT innafor.

 

Kan hun ha 5 Diamond kort på sin koffert kan han ha 1 krone-kort på sin sekk.

 

Men han får ikke romstert lenge før han hører Pappa ringe Råkkestjernetelefonnummeret til BA i England. Pappa har åpenbart fått raptus igjen. Fnate spisser ørene. Det er det sedvanlige høflighetsfraset først.

 

– “Vi har en booking til Boston i morgen” – begynner Pappa. Fnate kjenner det synker inni han. Skal han ikke på tur allikevel?

 

Det bekreftes i andre enden.

 

– “Vi vil gjerne dra nå istedenfor. Kan vi dra nå? Sånn circa akkurat nå?” – Fortsetter Pappa.

 

Det blir en pause. Fnate blir bare sittende og måpe mot Pappa.

 

– “Om 5 timer er brillefint! Da rekker vi å pakke” – hører han Pappa si, før han takker og legger på.

 

Fnate måper videre i et par sekunder. Så får han et boardingkort slengt i fanget. Han måper enda litt til, før det går opp for han at han skal på tur. NÅ med det samme. Han får omsider kastet seg rundt og pakket ferdig.

Han aner ikke hvor han skal bo i Boston eller noe. Men han kjenner forventningene boble og han skjelver av å tenke på det. Han ELSKER sånne overraskelser. Det er de aller, aller beste.

 

“Hvor skal vi bo da, Pappa? Vi har ikke hotell…” – Fnate er stressa i knollen

– “Stamsjappa!”

 

For en dag dette skulle bli.

 

Man fjerner ikke minibaren…

Fnate kan finne seg i mye, men ikke alt. 

 

Altså, han skulle på jobbtur til Stavanger. Pappa skulle både si masse rør og vås, spille sanger for noen folk og drikke vin med dem. En ganske vanlig prosedyre. Fnate skulle holde fortet på hotellet. Fnate bor alltid på samme hotell i Stavanger, nemlig Rica på flyplassen. Da kan det slumres til like før hjemreise. 

 

Men når han kom igår het det ikke Rica. Det het Scandic. Fnate fikk en dårlig følelse med det samme. 

 

Normalt ville han vært førstemann inn i heisen, og stått og hoppet utålmodig på Pappa. Han ville spunnet ut igjen og avgårde til rommet. Nå er han litt mer forsiktig avventende. 

 

Han rusler nærvøs inn på rommet, sammen med Pappa, og bort til minibaren. Han husker jo hvor den står.

Han åpner døren og ser bare det tomme skallet. 

Hva er det med folk??? En ting er om man vet at man skal bo primitivt, men når man ikke vet så er det jo rimelig nitrist. Særlig når manhar blitt vant med at det skal være en minibar der og man har gledet seg skikkelig… Også er det bare tull. 

 

Ja… Da blir man lei seg. Det er ingenting som er værre enn å tro at man skal få sjokoladekake, og så får man det ikke allikevel.

 

Pappa tok med Fnate ned og klaget, så de skulle se hvor trist han var. Men det hjalp så klart ikke. De bare sa at: “Tenk så lurt for det koster halvparten om man kjøper det i kiosken”. 

 

– “Faktisk koster det ingenting lenger, for man har det ikke i det hele tatt” – svarte Pappa. Pappa var ikke blid han heller.

 

Fra nå er Scandic flyttet til samme kategori som Norwegian. Det kreves betydelige smusstillegg på minst 1 krone natta om man skal bo der. 

Pappa kommer hjem fra voksentur

– “Har Mia lært deg å klatre i jukkapalmer?” – Roper Fnate.

 

Han og Staut har rigget seg opp rett innenfor døren hjemme, og venter på Pappa. De visste jo at han kom hjem i dag, og har diskutert heftig hva som skal spørres om først. Pappa kan ikke annet enn å si at hun ikke egentlig har det. Det var faktisk ganske tynt med jukkapalmer på stedet. Dette slår de seg sånn nogenlunde til ro med, for det er et annet spørsmål som venter som nr 2. Et vesentlig viktigere spørsmål.

 

– “Har du med pakke? Du kan ikke komme hjem uten pakke” – spør Fnate spent. Han får en stor pose Bamse Mums som svar.

Da er det i orden. Pappa er godkjent og kan omsider slippe inn. Staut løper i vei for å grave ned posen til neste regnværsdag.

 

Så hva er det egentlig de har drevet med i påsken? Vel, de har primært sett på TV, spist påskehare og sendt køddemeldinger til Bestemor.

“Det er en giraff på verandaen”, “Jeg står utenfor”, “Det sitter en elg i bagasjerommet”…

 

Det har ikke manglet avanserte triks for å lure Bestemor, og gutta har hatt mye moro med Fnate sitt kontantkort.

 

Mer Hollywood-treatment i vente

I dag kom det plutselig et nytt brev fra British Airways til Fnate og Pappa. Fnate hadde ikke ventet noe sånt helt enda, så dette måtte være noe ganske spesielt

Han røsker den opp og det er et fint brev fra en som heter Hillier som forteller at Fnate og Pappa har fått noe helt spesielt…

…nemlig en liten G og en liten L og en liten krone på BA kortet sitt. Akkurat sånn som noen SAS kunder kan få en liten ørn

Fnate får vann i munnen bare han tenker på all den Hollywoodbehandlingen han tror han kommer til å få nå. Åj åj åj…

Søndagskos i regn

Når Fnate vokna i dag regnet det. For mange er det en negativ ting, men ikke for Fnate. Bikkja hans er jo gal etter å grave ned ting til regnværsdager. Alt den kommer over graver den ned mellom sofaputene.

 

I dag regnet det og da begynte Staut å romstere i putene for å grave ting opp. Resultatet var en Lohengrin sjokkis, som de kan dele.

Pappa får ikke nærme seg, for Staut lukter annen hund og blir ilsint. Det lukter beksvart pointer og Staut liker det ikke.

 

Fnate er i bedre humør, for Mia har vært der å lært han å klatre i trær. Fnate har aldri klatra i trær før, men nå klarer han å klatre helt opp i toppen av jukkapalmen.

 

Det er fint å lære nye ting.

Operasjon påskegodt

Selv om “Mia” mener at Fnate må få bli med på påsketur til Syden, så setter Pappa foten ned. Det er voksentur og der hører ikke Fnater hjemme. Fnate surmuler ganske mye over dette, helt til Bestemor forteller at hun har organisert påskeproviant til han og Staut og nyfyren og Thuang.

 

Da er det bare å begynne tidlig og mase på Pappa om å kjøre opp til Bestemor og hente.

 

Fnate vil også ha med Staut. Staut har nemlig aldri kjørt nybilen og det er viktig å trene litt med korte turer. Staut finner seg lett til rette i stolen. Fnate følger nøye med.

Det er bra, for det tar ikke lang tid før Staut blir veldig urolig og vil opp og se. Fnate må både rope og veive med armene for å holde kontroll på bikkja si. Det er bra det er en kort tur.

Men vel fremme er det fantastiske ting på gang. Fnate hadde ventet et påskeegg, men makan til rart påskeegg. Bestemor må hjelpe til med å pakke det ut.

Det tar litt tid før Fnate helt forstår hva det er han faktisk får…

Det er… det er…

 

Det er en helt enorm sjokolade. En større sjokolade enn Fnate noen gang har sett. Synsfeltet hans innsnevres. Han hyperventilerer. Så ser han stjerner og må bare legges ned med bena høyt.

Nå kan Pappa bare dra. Gjerne så fort som mulig.

#DagensOutfit

Dagens outfit…

 

I dag var jeg skikkelig usikker på hva jeg skulle ha på meg. Jeg romsterte i skuffen og kom over dette antrekket:

Snekkerbukse fra Build-a-bear (den har fått et ørlite bremsespor, men er ellers helt fin)

Tømrerskjorte fra Build-a-bear

 

Føler meg skikkelig vel i dette.