Tåkefast

Hjemreisen til helge gikk ikke akkurat som planlagt. Pappa hadde gjort noen skikkelige ninja-bookinger for å rekke hjem til en fest hos Stinsen. Reisen gikk via Halifax. Om man er stor-reiser så vet man egentlig at å booket via mikroplasser er en dårlig plan. Feiler noe så er løpet kjørt. 

 

Så også her. Flyet inn fra Boston til HaliFnat var forsinket… MASSE, og det ble hotell på flyplassen. Uten minibar. Helge setter seg rett opp i senga og surmuler mens Pappa ringer Air Canada.

– “Vi har allerede booket deg om, så det er null problem” – høres det på høyttalertelefonen. 

– “Kan du si meg hvem routing du har booket, da?” – spør Pappa

– “Ja, det er til Ottawa i morgen tidlig. Så er det 8 timer der, før du reiser videre til London og så er det 5 timer der før du får SAS Plus hjem til Oslo” – fortelles det optimistisk. 

– “Ehm… jeg har en bedre plan. Det er seter på bla bla bla bla…”

 

Etter mye om og men har det blitt en 10 timer kortere reise, og landing i Frankfurt i steden. Ikke noe SAS Plus. 

 

Helge er derimot ikke i humør. Han vil ha overtidsbetalt. Pappa nekter. Det er været. Det blir krangling, og det ender til slutt med at Helge får et glass druesmudi. 

Så er det egentlig bare å vente. 

 

Været blir jo ikke akkurat bedre og bedre…

Hm… Det er en stor risiko å ikke ha med fnat på tur. 

Kort om Air Canada

Helge visste at det hverken kom til å bli skuff eller Club Kitchen over til Junaiten. Air Canada har ikke sånt. Ikke som han visst ihvertfall. Ingen i gjengen har nemlig fløyet så langt med Air Canada før. 

 

Det de hadde, var derimot kjekke 2-setere

 

Det var ganske kjekt. Helge måtte innrømme det. Det var også nogenlunde bra servering. Han gikk nok en gang for en salat med ekstra dressing. De hadde ikke agurksalat, men en lime-salat gjorde nytten. 

 

– “5 om dagen” – utropte Helge, tok en dugelig slurk, slo seg på brystkassa og ropte “BÅÅÅÅÅIIIIII”

 

Det hadde fungert utmerket så langt. Imidlertid var ikke alt perfekt. Når han senere skulle legge seg ble det pinlig klart at sengen var altfor liten for han.

Han måtte ligge i en slags bue, eller med bena opp over veggene. Det hele ble faktisk litt tustete. 

 

“Men greit nok når andre betaler” – mente Helge, og tenkte på de 2,50 som ventet hjemme og som bare var hans. 

 

I kveld skal han starte turen tilbake til Norge. Han må bare rekke å hoppe i ekstrasengen og drikke den siste posen potetgull. Han regner med å rekke det mens Pappa sitter i møter. 

Moose your daddyyyy?

Fnate var både sliten og lei etter en lang høst. Da det plutselig viste seg at det måtte taes en uventet svipptur til USA på jobb – rett før jul – kræsjet han. Det var nok. Fnate var utslitt. Ikke skulle det flyes BA heller, så det var liksom en dobbel ulykke. 

 

Etter en del tenking bestemte han seg for å legge turen ut på anbud. Primært til Helge. Siden det ikke var blitt noe Moskva-tur på Helge i år, regnet han med at Helge var sulten på action. Helge spilte kostbar… det var før jul og greier. Han hadde også sett juletreet bli kjøpt inn. 

 

Men når Fnate holdt opp 2,50 låste øynene hans seg på pengene, og Helge var solgt. Morran etter var han klar. 

Det rådet voldsom entusiasme, og han løp inn i kantina på Gardermoen. Hoppet opp ved kontrollpunktet og satte dyyypt nedslag på innsiden. 

 

“Hasjtaaaaag… BAM! Das elch hat gelandet!” – Han sprinter videre for å hente vafler og boblende nedfallsfrukt. Men blir bare stående og måpe. Det er feil lounge. Her er det ingenting av det Helge er vant med på lounge. Bare brødskiver, skinkepålegg og egg. Helge stirrer moleunkent utover, og koser seg med det de har mest av, nemlig “ingenting han liker”. 

Men det skulle bli bedre. Allerede på flyet over til London, der han og Fnat-Pappa fikk en egen rad. Foran alle dressraringene fra finansbransjen. Helge koser seg med dagens første nedfallsfrukt, mens Pappa sitter og humrer over at samtlige på rad 2, 3 og 4 (ikke rad 1, for der sitter bare han og Helge) er helt like. Alle har vasskjemmet hår. Alle har lys blå skjorte. Alle har tilnærmet lik dress. Alle har tilnærmet like sko. Lik giftering. Og langrens / birkenkropp. 

 

“Det er en studie i kjedlige folk” – mumlet Pappa – “hvis jeg vil jobbe i finans en gang må noen bare legge meg i bakken og slå meg med flathånd”

– “MER BRENNVIN!!!” – ropte Helge og plinget i bjella. Han var ikke såååå interessert i det som ble sagt. Det var nemlig en kort tur, og han ville ha mest mulig ut av den. 

Nå er han fremme i London og venter på Air Canada flyet. Det blir en ny opplevelse. Pappa har måttet roe han litt ned etter den første flyturen, men han spør pent om han kan gå og be om en agurksalat. 

 

– “Ja, så klart” – sier Pappa. Opptatt av noe annet. 

– “Det var bra mye dressing?” – mumler Pappa tørt når Helge kommer subbende tilbake med denne. 3 fattige agurkbiter og resten “noe annet”. 

– “De hadde bare issalat...” – mumler Helge, og slurper i vei. 

 

Pappa er litt usikker på om Fnate skal få lov til å sette ut jobben sin på anbud så altfor ofte. 

5. Desember

Når Fnate var bitteliten fyr var det rene bokollektivet hjemme.

 

Det var alle slags galninger som bodde i en skuffeseksjon på Skjetten, og i ettertid kan man si at det er et under at Fnate vokste opp til å bli slik en reflektert og fornuftig fyr. Selv julepynten tok for seg av alt livet hadde å by på, på den tiden.

Fnate var ikke engang den første til å være med Pappa på tur. Den aller første var jo Tellef, men er jo 3 millioner år siden. Når Pappa var bitteliten fyr.

 

Den første i morderne tid, derimot – det var Oddbjørn.


Her sett på vei til hyttetur til Trysil i 2004, når Fnate kun var 2 år.

Allerede da drev Pappa med store stereoanlegg, og det ble organisert en betydelig biltransport for å få et stort stereoanlegg opp til utleiehytta.

Fnate husker ikke så mye fra denne tiden, utover at han fikk ALT for lite oppmerksomhet. Kanskje det er derfor han er såpass påpasselig med å få den omsorgen han mener å fortjene nå om dagen.

 

At han tidlig ble selvstendig og måtte ta ansvar for egen velferd.

 

For Fnates virkelige glansperiode begynte egentlig ikke før det nærmet seg 2006, 2007…

Men da fikk han for alvor ristet av seg åket, og pilene pekte sannelig rett i været

4. Desember

Pappa er så syyyyyykt lettlurt. Fnate holder på å le seg skrukkete.

 

Han sitter i sofaen sammen med Tellef, når Pappa pælmer en pose med valuta til dem. Pappa fikk restbeholdningen til Bestemor og Fungerende etter London turen.

– “Kan ikke du gå igjennom og ta de pengene du vil ha, og så tar jeg det som blir igjen” – sier Pappa.

 

Fnate smiler bredt og røsker opp posen. Heller det ut på sofaen.

Det er masse penger der, men det meste er jo helt verdiløse papirpenger. Fnate vet ikke helt hva han skal gjøre. Om han virkelig har hjerte til å ta all den klingende mynten eller ikke. Det er jo nesten for galt at Pappa forstår seg såååååå lite på investeringer og harde kontanter.

 

Tellef prøver å protestere litt og si at Fnate kanskje burde ta en bitteliten titt på de mørkeblå sedlene, men Fnate ler det bort som “gal manns ralling”. Fnate tenker heller at det er like greit å bare raske til seg alle myntene. Kanskje Pappa omsider lærer.

 

Han stapper sedlene pent tilbake i posen og gir dem til Pappa. Så ser han utover alle pengene.

De kom godt med, for han måtte låne 2,50 på Selfridges i går. Han hadde rasket til seg masse sjokkis, og så kom han til kassa og hadde akkurat 2,5 for lite. Dama sa han måtte legge noe tilbake. Det er jo veldig surt og flaut, men heldigvis fikk han låne 2,50 av Pappa.

 

Nå kan han betale tilbake, og fremdeles ha penger igjen.

 

Vinn vinn…. VINN!

2. Desember

Det er tid for at Fnate kan åpne sjokoladeboksen og ta bit nummer 2. Det tar ikke lang tid å velge. Han har hatt opp lokket flere ganger igjennom dagen, for å vurdere.

 

Men Fnate serverer også sin egen julekalender, med favoritt-tilbakeblikk fra sitt lange liv. Her kommer den første.

 

I 2011 var første gangen Fnate fikk skikkelig bonus. Etter drøftinger med Pappa valgte han å slå sammen bonusen med Pappa sin, og bruke hver bidige sure cent på å kjøpe en billett på første klasse til Fnatstralia. Han øvde i ukevis på å være opp ned, ved å henge etter bena i jukkapalmen hjemme. Det var så verd pengene.

Gutta dro til og med på safari…

… og satt ved poolen

Unntaket var når de var ute og fløy. Bonusen var ikke enormt stor, så det ble ikke så mange dagene borte. Fnate hadde samme fly-crew ned som hjem, og de husket han godt. Fnate har møtt noen av dem igjen senere, og de har fortsatt husket han.

Det var en fenomenal tur, og selv om både han og Pappa nok hadde brukt hver eneste krone de fikk i bonus… og strengt tatt forskuttert litt fremtidig bonus… så var det verd hver eneste cent.

 

Det er andre Desember, og første luke i Fnates julekalender.

 

Det betyr at det bare er 22 dager igjen til jul!

1. Desember

Fnate har vært travel i det siste, og det har vært mye som har foregått. Så det har vært lite blogging, og desto mer aktivitet på Facebook. Men i dag er en ganske spesiell dag. det er 1 Desember…

 

Julekalenderdagen.

 

Fnate var skråsikker på at han fikk den til morran. Det gjorde han ikke, men han bet seg hardt i underleppa og ga Pappa en ekstra sjanse. Når Pappa kom hjem fra kontoret var det andre boller. Som alltid hadde Fnate tatt seg en pause fra hjemmekontoret akkurat når Pappa kom hjem, så Pappa fant han sovende i skuffen.

Fnate hørte pakkens liflige klunk og spratt opp.

 

– “Pussig sammentreff. Jeg tok meg akkurat en blund” – sier han og gnir seg i øya før han river opp lokket og ser utover pakka.

– “Det er sånn BA-sjokkis!” – sier han fornøyd og begynner å romstere med pailabbene sine.

– “Du kan ta en hver dag frem til lille julaften. På julaften kan du pakke opp pakka”

 

Fnate gafler i seg.

Deretter er det tid for å gå igjennom dagens korrespondanse.

 

Fnate og Pappa har fått et sånt grusomt godt tilbud om å få ekstra god presentasjon på bedriftsinformasjon dått com. Man skal bare signere lappen som bekreftelse på at infomasjonen er korrekt. Og så får man tilfeldigvis et krav på 10.000,- for 2 år etterpå.

 

Et glitrende tilbud, og Fnate er sikker på at det er utrolig mange som besøker denne nettsiden. Dessverre har ikke Fnate så mange penger.

 

Men han ser det følger med en konvolutt der mottaker betaler porto. Man skulle lagt den signerte lappen oppi der, men det kan jo ikke Fnate. Så han synes litt synd på dem og lurer på hva han kan ofre dem.

 

Valget faller på en brødskalk. Den kan han avse. Den er uansett nokså tørr.

Han håper de blir glade

Nå skal Pappa gå og poste.

 

Fnate er så glad over å ha gjort en god gjerning.

Shopping shopping shopping

Helge hadde godt med penger i lomma denne turen, og selv om han og de to andre hadde vært på “Candy Store” hadde han penger igjen. 

 

Bra var det, for de siste dagene av USA turen var Pappa’n til Fnate bare på jobb hele tiden. De hadde risikert brakkesyke, om det ikke var for at de var på reine Las Vegas hotellet. 

 

Så dagene gikk med på å rusle rundt på hotellet, drikke brus i baren og shoppe. Helge prøvde gjentatte ganger å bestille nedfallsfrukt… i samtlige av barene… men til ingen nytte. Hver gang måtte han snu forsmådd rundt, slenge capsen sint i gulvet og ta “walk-of-shame” ut fra baren. Tomhendt og sur.

 

Fnate og Tellef pleide å plukke og capsen og trøste han. 

 

Men det var som sagt shopping også. Masse shopping. Det første Helge fant var klistremerker. De kalte det “bumper-stickers” og det betød at de skulle festes på støtfangerene. Helge kjøpte flere. Til seg, til Fungerende… alle skulle få. 

Neste dag gikk han til klesbutikken og fant en strålende hettejakke. Han kjøpte den også

Han er bare litt sur over at han ikke prøvde den før han kjøpte. De spurte jo om han ville prøve den i prøverommet, men Helge er jo litt blyg. Da de ikke kunne garantere 100% at prøverommet ikke var overvåket av CIA, turte han ikke.

 

Han trodde han hadde rimelig godt øyemål, men så feil kan man ta.

Han tipper han gir den i gave til Pappan til Fnate. Han kan trenge en god og varm genser, og kan kommer jo ofte på besøk så Helge kan se genseren mange ganger selv om han ikke har den på selv. 

Tidenes korteste Yellowstone tur

På grunn av masse jobb, og før det en tur til Helsinki, ble det en veldig kort tur til Yellowstone i år. 

 

Fnate var råkkestjerne på Fnat Seasons der oppe, så servicen er det liksom ikke noe å si på. Men 2 dager er for kort tid til å gjøre seg nytte av den. Man vil jo rekke alt, og så vil man drikke brus og utforske. For eksempel å myse på låven som Pappa har på tapeten bak sofaen sin

Men han og Pappa dro også på bjørnejakt. 

 

Fnate var skråsikker på å finne en bjørn. De to andre brånektet å være med ut i bjørneland, men Fnate følte seg sikker på at han kunne skremme en liten bjørn eller to. 

 

Det er sånne fine turer der man virkelig kan få diskutert de dype tingene i livet. Ha sånne skikkelige far & sønn – samtaler. Fnate ser tankefullt ut i evigheten. 

– Hva synes du egentlig er best av Japp, Gullbrød og Troika, Pappa?

 

– Oj… det er et stort spørsmål. Ikke noe man kan svare på sånn helt uten videre. Det er så mange fasetter. 

 

– Ikke sant? Det er helt umulig å si. Jeg har lyst på alle tre… ALLTID. 

 

Fnate elsker tunge filosofiske diskusjoner under åpen himmel. 

Han kjenner også en helt ustoppelig lyst på godterilyst bygge seg opp… som en tsunami inni seg. Ikke lenge etter må han bare dra. Det er bare en ting å gjøre i slike tilfeller:

Godtebutikken…

 

Takk gud for godtebutikken. 

Når Helge tar kontroll

Helge var voldsomt oppesen foran denne turen. Det var lenge siden han hadde vært med på langtur og han hadde kjent det krible i nedfalls-foten i et stykke tid. Når det om sider var dags, var det full gass fra første sekund på OSL-loungen. 

Siden det var så mange kompiser med, og til og med Nøffju var tilstede fulgte ikke Pappa like godt med på Helge som han pleier. Det kunne blitt fatalt, men heldigvis napper en oppmerksom, og nærvøs, fnat han i bukseleggen. Pappa tar en liten svipptur bort i nedfallsavdelingen… og det var et krater etter at Helge og Frode-fra-Trøndelag hadde vært der

Helge ble raskt satt under administrasjon, noe som nok er eneste årsak til at han faktisk kan bevege seg og snakke i dag. Det var en tung natt for Helgingen. 

 

Men altså… gutta er på vei til Yellowstone…

 

Fnate gjorde anskrik og fikk sjokk av denne plakaten i Helsinki i dag tidlig. Er det et tegn?

Pappa skrek ikke, men han snublet litt i skolissa og klarte ikke helt treffe flydøra. 

 

Den det er jo timer siden nå. Gutta er på vei mot Yellowstone og Helge har fått los

Alle skjønner at han kommer til å få en tung dag i morgen. En tung, tung dag.